hits

Når saksfremlegget er så farget at det eneste som gir mening er at Ordføreren selv skrev det.

På forrige kommunestyremøte fikk kommunestyret i Lenvik for første gang si hva de mente om etableringen til SalMar på Klubben. Før det har vi fått all informasjonen vår på samme måte som dere, gjennom pressen. Nok en gang fikk vi et saksfremlegg som ikke gav oss et reelt valg. For saken var i realiteten allerede bestemt. Jeg opplever ofte, som lokalpolitiker, at saker er forhåndsbestemt og at det er for sent å snu når kommunestyret får noe de skulle sagt.

Saksfremlegget var mildt sagt uprofesjonelt og unøytralt. Saken hauses opp og formuleringer som "kommunen er den heldige vinneren" og "det må bejubles i høyeste grad" viser at Ordførerens overbegeistring også har nådd administrasjonen. I innstillinga var forslaget at kommunestyret skal stille seg "meget positiv" til etableringen. Det er første gang i mine år som politiker at jeg opplever et så til de grader ledende saksfremlegg i kommunestyret i Lenvik.

Jeg har også lest i media at lokalavisa Folkebladet synes dette er det største Ordfører Sivertsen har fått til i sin tid som Ordfører. For meg forteller det mer om hvor lite Ordføreren faktisk har gjort enn det forteller hvor stor og flott denne etableringen er.
For det er all grunn til å reagere på prosessen i Klubben-etableringen. En laksegigant lager en konkurranse og får kommunene til å kjempe for å få de til seg, også skal vi alle sammen sitte i lykkerus for å være så "heldige" å få de hit.

Dere må for all del ikke misforstå meg. Det er gledelig at næringsaktører ønsker å etablere seg i Lenvik, snart Senja kommune. Næringsutvikling skaper folkeutvikling, og det ønsker jeg hjertelig velkommen. Og at man viser at man klarer å samarbeide på tvers av kommunene er også positivt i denne prosessen. Det er også bra at vi skal få på plass et renseanlegg der borte sånn at avføringa blir borte fra fjæra. Det er også godt å høre at vi har en god administrasjon som har jobbet hardt. Men det er også det jeg synes er positivt.

Jeg er klar over at dette handler om et lakseslakteri, og ikke et oppdrettsanlegg. Likevel føler jeg at jeg må påpeke at oppdrettsnæringa (eller sjømatnæringen som det så fint kalles, ja, for det heter jo ikke fisk og laks lengre, det skal hete sjømat) står for alvorlige utslipp i havet vårt som går ut over miljøet og den fisken som ferdes i fjordene våre. Det er jeg ikke glad for. Hadde oppdrettsnæringa gått foran som gode eksempler, blitt litt tøffere og satsa på lukkede merder, så skulle dere sett meg mer entusiastisk enn når de tar over fjordene våre og flytter oppi fjærsteinene våre.

Det er nesten sånn at det er farlig å ytre seg kritisk til dette prosjektet, for da blir man stemplet som både næringsfiendtlig og negativ. Det prøver jeg hardt å ikke være.
Men det er noe med prosessen som jeg kjenner meg igjen av og som jeg er lei av. Vi får et saksfremlegg smelt i fanget der det allerede er bestemt masse greier som vi aldri har fått ta del i. Det er ingen reell mulighet til å si "NEI, dette er jeg imot", og sånn skal det ikke være. Vi er folkevalgte i et demokrati, og vi har en rett til å få et saksfremlegg som er nøytralt lagt frem og man skal få mulighet til å stemme for et annet alternativ. Vi skal få lagt frem det positive OG det negative, men i følge Ordføreren finnes det ingenting negativt med denne etableringen. Det tror jeg ingenting på. Folk ute i periferien er het sjokkert over at dette ikke har blitt behandlet i kommunestyret før i September, fordi det fremstilles som om spaden er satt i jorda og at alle er enige i det.

Det er blitt mer vanlig i Lenvik at vi får pakker levert i fanget som vi bare MÅ si ja til. Det er allerede bestemt. Og det er mangel på demokratiske prosesser, det er en svekkelse av demokratiet og av det øverste politiske organet i kommunen.

Vi fikk en grovskisse på økonomien lagt frem på kommunestyremøtet. Jeg har sett noen sånne grovskisser de siste 7 årene. Jeg vet allerede nå at den rammen kommer til å storsprenges, og jeg er redd for at vi blir sittende med ei stor regning uten den helt store gevinsten det hauses opp til. Kall meg gjerne pessimist, eller vent noen år og se hvordan det gikk. For det er ikke til å legge under en stol at hver gang det er halleluja-stemning i kommunestyret så er ofte ettersmaken sur.

Jeg stilte en del kritiske spørsmål på kommunestyremøtet, og spørsmålene blir hele tiden flere. Jeg kan ikke tro at noe kan være så fantastisk og flott at det ikke finnes en eneste hake med en sånn etablering. Og jeg ble ikke betrygget av at det plutselig var Ordføreren selv som skulle svare på spørsmålet, og ikke administrasjonen sånn som det bruker å være.

Jeg mener at det må være mulig å stille krav til Salmar, og at det ikke skal være sånn at det bare er de som skal stille krav til oss. Vi skal investere mye penger for dem, og vi vet at de har mulighet til å spytte mer inn i prosjektet enn de gjør. SalMar er en milliardbedrift, og vi er en kommune som kjemper mot Robek hvert eneste år. Vi har milliardgjeld og Salmar omsetter for milliarder. Det er paradoksalt at VI skal betale for en prosjektleder og bruke millioner for å få dette på plass når vi sliter med å holde bemanningen god nok på sykehjemmene. Har vi råd til det? Vi har nettopp sagt at vi ikke har råd til å bygge ny Finnsnes Barneskole, og alle vet om den anstrengte økonomien til kommunen. Det fremkom ikke godt nok i saksfremlegget hvor mye vi må presse inn i det allerede pressede budsjettet vårt. Det stod også i saksfremlegget at vi kunne forvente oss at det blir 300-400 arbeidsplasser, og i presentasjonen fikk vi høre at "det var blitt signalisert at det kom mellom 300-400 arbeidsplasser". Hvem er det som sier og signaliserer det? Og mener vi at vi skal bruke enorme ressurser på en næringsetablering i ei tid der kommunen legger ned barnehager og kutter i bemanningen på sykehjemmene?

Jeg synes det er vanskelig å forsvare at man hopper etter oppdrettsnæringa med en gang de sier hopp. Det burde vært motsatt. Og jeg lar meg ikke imponere over hvor mye de skryter av regionrådet og deler ut en halv million til en gjeng med ordførere og en sekretær. SalMar må få gjøre akkurat hva de vil med sine penger, men hvis de har råd til å kaste cash etter ordførerne våre, ja så har de vel råd til å spytte inn litt mer på Klubben enn denne skrapa kommunen har mulighet til. Det ville vært trasig hvis vi må ta ei stor regning som vi strengt tatt ikke har økonomi til å ta. Det hjelper lite med en stor lakseslakterietablering hvis vi ikke kan gi innbyggerne i kommunen gode nok tjenester.


#Klubben #Lakseslakteri #Oppdrett #Miljø #Politikk #Samfunn #Økonomi

Sirkus Solberg

Vi lever i et land uten lederskap.

Det har gjennom tidene vært mange ministre som har måttet gå av for den minste lille ting. Det er ikke mange år siden det å sitte i regjering innebar ansvar, anstendighet, integritet, selvrespekt og ydmykhet. Det er LITT andre tider nå.
Det vi har sett (og enda ser) i dagens regjering er at ministrene slipper unna med alt, og at det ikke stilles krav til hva slags egnethet, egenskaper eller utdanning man skal ha for å bli verken Statsråd eller Statssekretær. Erna Solbergs slappe holdning og store lyst på makt har skapt en kaossituasjon i landet, og som engasjert politiker vet jeg ikke om jeg skal gråte eller le. For det er like latterlig som det er alvorlig.

Sandberg-saken burde handlet om rikets sikkerhet og om hvordan en Statsråd tar alt for lett på reglementene han er pålagt å følge. Så fikk det handle om at Fiskeriministeren/FrP-nestlederen hadde fått seg en kjæreste fra Iran som er tidligere asylsøker. Ironien og dobbeltmoralen er stor. Så klarer altså Sandberg å vikle seg inn i et kaos uten like på grunn av måten han håndterer media på. Med full offerrolletaktikk- i kjent FrP-stil. "Det er alle andres feil, dere er ute etter å ta meg". Det fungerer ikke like godt lengre, noe den nylig avgåtte Justisministeren Sylvi Listhaug kan skrive under på. Så hele den regla om at "Iran er et misforstått land" som vi andre blir anbefalt å reise til. Få dager senere når taktikken ikke fungerer legger han seg flat og stiller opp på koseintervju på dagsnytt18 sammen med den nye kjæresten for å rette opp i situasjonen. Så viser det seg at kona hans har meldt bekymring til Statsministeren i mai om at "fremmede makter" har tatt bolig i statsrådens hjem. (PS! "Fremmede makter" er bare et annet ord å kalle den yngre kjæresten til eksen din for). FrP har selv skapt kaoset sitt da de valgte å la et ektepar få fremskutte posisjoner i en og samme regjering. Man kan ikke forvente annet av det uprofesjonelle partiet FrP, men at Erna Solberg har godtatt det er helt utrolig og forteller mer om hennes vurderingsevner enn noe annet. Og kaoset har bare økt siden vi først fikk vite om Iran-turen til ministeren, og det er lite som tyder på at det tar slutt med det første. Stortinget har enda ikke åpnet, det er sendt inn utallige spørsmål og en dag må Statsministeren våkne opp og se hva slags situasjon hun har satt landet vårt i. I dag har vi fått ny fiskeriminister. Jeg tror ikke løsningen er å bytte ut en person, jeg tror løsningen er å skifte ut hele regjeringen.

Privatliv er viktig og det skal man verne om. Men når man går inn i regjering som ektepar, skilles og får konflikter som er så alvorlige at det går ut over landets sikkerhet, så må man akseptere at det blir en offentlig sak. Det er forferdelig synd for de involverte, men det kunne lett vært unngått dersom man selv hadde skilt politikk og privatliv på en bedre måte.

Erna Solberg kommer til å bli husket. Ikke for å være landets andre kvinnelige Statsminister, men for å være en Statsminister uten lederegenskaper. "Jeg ville ikke ordlagt meg sånn" er blitt den frasen vi husker henne best for. Det er lite som viser at hun noen gang har blitt kalt for Jern-Erna i det hun har vist oss de siste årene som statsleder. Det må være grenser for hvor mye kaos en regjering skal skape. Når skal Erna innse at det har gått for langt? Jeg har de siste ukene hørt mange si "Stakkars Erna som må deale med de tullingene fra FrP". Men det er ikke synd i Erna. Det var hun som gav de makt, og det er det hun selv som må ta ansvar for.


#Ikkeminregjering #Regjeringskaos #Politikk #Samfunn #Drama #Privatliv #Offentlig #Sirkus #Hotelcæsar

Norsk skole svekkes med Høyre/FrP-regjeringen

Denne regjeringen har ikke bare vedtatt nye kompetansekrav for lærerutdanningen og avskiltet over 30 000 erfarne og utdannede lærere, de har også sørget for at kvaliteten i norsk skole har blitt dårligere. Skolene i Norge er overfylte av ukvalifisert personell, og flere klasser har lærere uten pedagogisk utdanning.

"Vi ønsker på sikt at de aller beste og motiverte studentene skal bli lærere. Derfor vil vi øke karakterkravet i matte. Etter hvert vil vi gjøre det samme i andre fag" sa tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da det mye omtalte mattekravet ble innført. Ambisjonen var at lærerutdanningen og yrket skal bli mer prestisjefylt og at flere unge skal søke seg til yrket. Kort tid etter er dette situasjonen: Toppmotiverte unge med over 5 i snittkarakter fra videregående kommer ikke gjennom nåløyet på lærerutdanningen samtidig som flere og flere skoler fylles med ukvalifiserte personer som stadig får mer ansvar for barna våre. Færre blir lærere, og flere lærere velger andre yrker.

Mattekravet fra de blå er helt meningsløst og sørger for at vi mister mange dyktige og motiverte personer i norsk skole. Du kan være en fantastisk god mattelærer på barneskolen selv om du ikke fikk 5 i matte på videregående. Ironisk nok har det blitt sånn at de som ikke kommer inn på lærerstudiet på grunn av mattekravet ofte ender opp med å være vikarlærer i matte i barneskolene uten utdanning.

Det er forferdelig å være vitne til at de harde kravene til regjeringen knuser lærerdrømmen til toppmotiverte studenter. I tillegg har de nye kravene hatt tilbakevirkende kraft noe som gjør at flere lærere har forsvunnet ut av norsk skole og heller jobber på andre områder enn i skoleverket. Det er ikke bare respektløst, det virker helt ufornuftig og ulogisk. Og de største konsekvensene har vi enda ikke sett virkningene av. For hva skjer egentlig med de elevene som går videre med store mangler i opplæringa? Bruken av "lærere" uten lærerutdanning gjør at kvaliteten på opplæringen blir dårligere og sørger for at det skapes hull i opplæringen til elevene.

Læreren er det viktigste og beste med norsk skole. Vi har mye og mange å være stolte over. Lærerne fortjener ikke den behandlingen de får av regjeringen og elevene fortjener bedre enn at nivået på skolene i landet blir dårligere. Vi har en kunnskapsminister som holder ungdom med over 5 i snittkarakter utenfor lærerutdanningene. Vi har en situasjon der barna våre ender opp med å få vikarlærere uten pedagogisk bakgrunn til å lære fra seg viktige element i opplæringen. Det virker helt meningsløst å lukke dørene for studenter som har gode karakterer og en lærerdrøm i magen for å være vanskelig. Og det virker helt mot sin hensikt.

Det er helt uansvarlig politikk. Vi har en regjering som har ansvar for å sørge for at det er nok kvalifiserte lærere i landet, men som er mer opptatt av å kaste gode lærere ut av skolen enn å skape enn bedre opplæring for elevene. Vi trenger høy kompetanse og faglighet blant lærerne og vi trenger lærere som brenner for det de gjør. Det er ikke mattekarakteren din som avgjør hvor god lærer du blir. Vi må få tilbake de lærerne som var mer enn kvalifiserte nok og sørge for at elevene får den opplæringen de fortjener. Alle elever fortjener undervisning med et høyt nivå. Det er på tide at de borgerlige dropper mattekravet og får tilbake lærerne som vet hva de gjør. Tiltaket som visstnok skulle skape en bedre skole har gjort den dårligere. Regjeringen burde skjerpe seg og innse når de har gjort vondt verre.



#Politikk #Samfunn #Skole #Skolestart #Elever #Lærere #Avskilting #Dårligpolitikk

"Denne gangen" godtar vi ikke et kompromiss!

Det var en glede å åpne lokalavisa i går og lese at Troms AP endelig skal stå på fisken, havet og nord-Norges side i kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Det var ikke et sekund for tidlig.

Men har vi ikke lest det før? Jeg mener å huske at fylkesårsmøtet til Troms Arbeiderparti i fjor vedtok det samme. Men når det kom til stykket og det skulle stemmes over på Arbeiderpartiets landsmøte var det mange av Troms sine delegater som hadde "glemt" hva årsmøtet i fylkespartiet hadde sagt. Hvordan kan vi stole på at Troms AP denne gangen skal ta det standpunktet de sier de skal ta når de ikke gjorde det i forrige runde?

Det er ikke bare Per Sandberg som har kommet med gode nyheter denne sommeren, det har også flere politikere i Nordland AP gjort. Flere sentrale politikere i Bodø arbeiderparti har snudd i saken om Lofoten, Vesterålen og Senja, og ønsker nå at det ikke skal bli konsekvensutredning for oljeboring i de sårbare områdene i nord. Det er jeg utrolig glad for, og det viser at det hjelper å kjempe. At Nordland AP i mange år har vært for konsekvensutredning har vært en verkebyll som det nå endelig ser ut til at det har gått hull på. Når et stort parti som Arbeiderpartiet snur i en så viktig sak så har det store ringvirkninger.
Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt vernet for oljeboring de siste 4 regjeringene takket være tøffe støtteparti som ikke har gitt seg. Endelig ser det ut som at oljetørsten begynner å gi seg, og kanskje slipper vi å oppleve at det bores etter olje midt i matfatet vårt.

Arbeiderpartiet vedtok som kjent i fjor på landsmøtet sitt et kompromiss i saken. Det skulle bare bores etter olje der man visste at det var olje. Logisk nok, men samtidig rart å kalle det for et kompromiss. Nå sier fylkesleder i Troms AP at et kompromiss er uaktuelt. I fjor var kompromisset greit, og "så langt vi klarte å komme i partiet". Betyr det at dersom AP ikke "kommer lengre" i partiet til neste landsmøte, så er et kompromiss likevel aktuelt?

Uansett så er det fantastisk at flere sentrale skikkelser i Norges største politiske parti endelig snur. Det gir motivasjon, håp og bedre framtidsutsikter for miljøet vårt og landsdelen vår. Selv med tidligere vinglinger er nyheten hjertelig velkommen og jeg gleder meg til å følge saken videre!



#LoVeSe #Miljø #Politikk #Olje #Fisk #Troms #Kompromiss

Sommeren er på hell!

Å for en nydelig sommer det har vært! Selv om været var dårlig i begynnelsen, så fikk vi mange gode dager i juli. Jeg har for det aller meste vært på arbeid, men det har ikke gjort denne sommeren noe dårligere. Tvert i mot har det vært et av sommerens høydepunkt å få tilbringe så mye tid sammen med de flotte ungdommene jeg arbeider med. Jeg har også hatt mange flotte helger når jeg har hatt fri, og vi har vært gode til å skape masse flotte ferieminner i nærmiljøet.

Vi er så heldige å være omringet av nydelig natur rett utenfor døra hjemme, og vi har blitt flinkere og flinkere hvert år til å nyte det. Ungene setter stor pris på små turer i skog, fjæra eller fjell. Jeg hadde egentlig tenkt å ta skikkelig lang ferie i år for første gang, men det gikk ikke i år heller. Arbeidsplassen min skal legges ned snart og jeg ville ikke ta ut maks ferie da. Planen var å ta tre uker på sommeren og to til høsten, men siden jeg ikke visste hvor kjapt jeg fikk ny jobb, så tok jeg ikke sjansen. Og det er jeg egentlig veldig glad for. Det er noe helt spesielt med å jobbe på asylmottak, og jeg trives så utrolig godt. Det er veldig synd at mottaket skal legges ned, det er et stort tap for lokalmiljøet vårt. Mest av alt er det forferdelig for barna å måtte flytte nok en gang, men jeg håper at vi har klart å gi de en sommer full av gode minner de kan ta med seg i bagasjen. For min del ordnet det seg veldig kjapt, og jeg skal starte i ny jobb allerede i September. Det gleder jeg meg veldig til, men det er bittert å tenke på at mottakskarrieren min skulle bli så kort. Det har likevel vært en utrolig flott arbeidsplass som jeg er veldig glad i, og jeg har likt jobben fra dag 1. Det ble en verdifull erfaring!

Forrige uke var jeg og minstejenta på ferie i Østfold. En god sommertradisjon for meg, og en stor opplevelse for henne som var der for aller første gang. Der finnes det ikke en kjedelig dag. Vi koste oss så masse og hadde bare flotte øyeblikk. Vi er heldige som har så mange gode folk rundt oss og så varm og raus familie. I år valgte vi å gjøre noe utradisjonelt hjemme hos oss, Kay reiste på ferie med den eldste og jeg med den yngste i ei uke. Sommeren er lang nok, og barn som har 8 uker ferie sammen har ikke vondt av ei uke med individuelle opplevelser og litt tid fra hverandre. Alle 4 er enige om at det var stor suksess, og så lenge barna er fornøyde så er vi voksne også det.

I dag er jeg tilbake på jobb og klar for siste innspurt før en ny arbeidsplass venter allerede i neste måned. Når ei dør lukkes åpnes en ny. Ha ei fin uke!

#Sommer2018

Nok nå.

Etter to perioder i kommunestyret i Lenvik er jeg forsynt. Jeg har ikke den motivasjonen jeg en gang hadde.

Jeg husker så godt da jeg fikk vite at jeg skulle inn i kommunestyret for 6,5 år siden. Jeg var den yngste folkevalgte i kommunen, helt alene for mitt parti. Det var skummelt, men det gikk fint. Jeg har lært veldig masse. Nå er jeg lei. Skikkelig drittlei. Jeg er lei av de evige omkampene. Av prosjekter som alltid koster mer enn vi har råd til. Av å være i opposisjon. Av politiske prioriteringer som er helt bak mål. Av å være en del av et organ som ikke tar ansvaret sitt på alvor. Jeg er skikkelig demotivert.

For å sitte i det øverste politiske organet i en kommune burde man være motivert. Velgerne og innbyggerne fortjener toppmotiverte politikere som tar i et tak når det trengs! Det er jeg ikke lengre. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg skal være en passiv politiker som sitter på en stol i 1,5 år og holder stilt. Det er ikke meg. Men det betyr at jeg ikke orker det politiske spillet sånn som før.

Det går mot slutten av denne kommunen, og mot slutten av mine to perioder i kommunestyret. Jeg har i alle årene vært i opposisjon, og det har vært krevende. Selv om det periodevis har vært spennende fordi de borgerlige ikke har klart å holde det knappe flertallet sitt samlet, så har det vært tungt. Jeg har det siste året kjent at jeg ikke har hatt motivasjonen som man bør ha for å kunne gjøre en best mulig jobb. Og da bør man takke for seg og heller håpe på at motivasjonen kommer tilbake en gang, og at man er heldig å få tilliten til partiet og folket ved en senere anledning.

Jeg sitter i kontrollutvalget i denne fireårsperioden. Det har gitt meg en mulighet til å se kommunen på en helt annen måte, innenfra. Vi står foran mange store utfordringer i kommunen, utfordringer som jeg ikke føler at jeg har energi til å ta lengre. Jeg har mange ganger tenkt at vervet i kontrollutvalget har gjort utslaget på den ekstremt lave motivasjonen min i kommunepolitikken, men jeg tror det er mye mer sammensatt enn det. Jeg har kjørt meg selv knallhardt de siste årene, både politisk og privat. Det har ført til at jeg har måttet prioritert beinhardt.

Erfaringen jeg har gjort meg i kontrollutvalget ville jeg ikke vært foruten. Jeg har lært enormt masse gjennom å sitte i kontrollutvalget, og jeg anbefaler det til andre sultne ivrige politikere med litt færre baller i lufta enn det jeg har hatt. Det har vært kjempekrevende og tungt, men det har også vært spennende. Jeg skal selvfølgelig sitte i mine verv til den nye kommunen er stiftet 1.1.2020, men etter det kaster jeg inn håndkledet og fokuserer på noe annet.

Jeg er veldig stolt og glad for tilliten velgerne har gitt meg og partiet disse årene, og jeg takker så mye for det. Når det snart blir en ny kommune tror jeg at SV kan gjøre en enda bedre jobb fordi menneskene som stiller til valg skal være motiverte og innstilt på å gjøre det bra. Jeg er valgt som leder av nominasjonskomiteen i Senja SV og skal være med på å utforme listen til kommunevalget 2019. Det er et spennende arbeid og jeg gleder meg til å legge frem resultatet for nominasjonsmøtet i høst. SV har fått ny giv, og jeg tror partiet kan gjøre det veldig bra i den nye kommunen. Jeg kommer til å fortsette å stå på for partiet mitt, for medlemmene og for alle som har stemt på oss.


#Politikk #Framtid #Senja2020 #LenKom #Samfunn #Politikk #SV #Umotivert

Norge svikter asylbarna

Vi er enda i sjokk over budskapet vi fikk fra UDI forrige uke om at Gibostad Asylmottak skal legges ned. En god arbeidsplass for oss, og et hjem for mange barn og unge. Våre tanker går instinktivt til barna vi har omsorg for, som nå må flytte igjen.

Mange av våre barn har flyttet fra mottak til mottak de siste årene i forbindelse med Norges nedbygging av asylmottak. En praksis som skaper mer uro, usikkerhet og store utfordringer for mange av barna. Vi kan bare prøve å forestille oss hvordan det føles å bli sendt rundt fra plass til plass når man allerede har mange tunge erfaringer i bagasjen. I praksis påfører Norge asylbarna unødvendige bekymringer når vi river de løs fra det de kjenner og sender de videre. Ny skole, ny plass, nye regler og nye mennesker. Ingen voksne hadde godtatt at dette var praksisen for norske barn.

Ingen av våre barn er lykkejegere. De kom hit fordi de ikke hadde noen andre valg. Mange skulle ønske de aldri kom til Norge, og de forteller at de føler seg behandlet som en byrde av systemet her. Vi har opplevd at mange av våre barn har forlatt Norge fordi de har vært redde for å bli hentet om natten og sendt ut av landet. Vi fører en så streng asylpolitikk i Norge at vi ødelegger livene og framtiden til mange barn. Det skremmer oss, og vi skulle så gjerne sett at barn på flukt ble behandlet med mer verdighet.

De siste årene har vi vært vitne til at asylpolitikken i Norge har forandret seg. De som får avslag på en asylsøknad i dag er barn med samme utgangspunkt som de barna som fikk opphold for få år siden. Asylpolitikken har blitt strengere og har skremt barn på flukt fra å komme hit. Det er ikke noe å være stolt av. I ei tid der det er flere mennesker på flukt enn under 2. verdenskrig, mener vi at Norge ikke gjør nok.

Tvert imot så mener vi at Norge bryter viktige prinsipper i barnekonvensjonen med den asylpolitikken som føres i dag. Det er ikke til barns beste å flytte asylmottak 10 ganger. Det er ikke til barns beste å miste viktige voksenpersoner og bare måtte forholde seg til korte relasjoner. Og det er ikke til barns beste å bytte skole for åttende gang på to år. Barn som allerede er utsatt for store traumer traumatiseres igjen av systemet i Norge. Det må ta slutt.

Det er mange som har engasjert seg den siste uka når vi har sett den forferdelige behandlingen av barn på grensen mellom Mexico og USA. Vi skulle gjerne sett det samme engasjementet for de mest sårbare barna vi har i Norge i dag, som i praksis opplever nesten akkurat det samme som disse barna.

Det har aldri vært så mange mennesker på flukt i verden som det er nå, men de kommer ikke til Norge. Vi er fortvilet over at et av verdens rikeste land ikke tar ansvar for å hjelpe mennesker på flukt på en god måte. Vi skal fortsette å gjøre det beste vi kan for våre barn, men det blir tungt å ta farvel med de på slutten av sommeren. Å jobbe på asylmottak er helt unikt, og det er med tungt hjerte vi skal lukke dørene 1. Oktober. Dessverre har de fleste av barna opplevd at døra har vært slengt i ansiktene deres gjentatte ganger siden de kom til Norge. Vi hadde håpet at de skulle slippe å oppleve det igjen.

Av ansatte på Gibostad mottak


#Asylpolitikk #Samfunn #Barn #Politikk #Omsorg #Omsorgssvikt #UDI #Norge #Ikkeminregjering

Ingen barn i magen, men mange i hjertet.

31. Mai var jeg ferdig og kunne endelig endelig smykke meg med tittelen barnevernpedagog.

Så lenge jeg kan huske har jeg visst at jeg skal ta vare på barn som ikke har det så bra, men at jeg aldri skal få mine egne. Engasjementet for barn har jeg alltid hatt, men det har blitt veldig forsterket de siste årene. Jeg ser og hører ofte om barn som ikke får den omsorgen de fortjener. Barn som må bli voksen alt for fort. Barn som blir utsatt for vold av sine aller nærmeste. Barn som blir mobbet ut av samfunnet. Barn som vokser opp uten å bli sett. Barn som dør fordi de ikke får den hjelpen de trenger. Barn som må legge på flukt fra alt de kjenner på grunn av krig, konflikter eller fattigdom.

Jeg skjønte at jeg hadde valgt rett yrke da jeg var i praksis i Grønland i 2016. De månedene forandret meg og måten jeg så på barn. Jeg lærte meg å respektere de på en ny måte. Jeg lærte meg å se alt de kunne hvis de bare fikk mulighet til å lære. Jeg lærte meg å jobbe med hjertet. Jeg tok med meg det beste fra praksisen hjem hit, og jeg merker veldig godt at den erfaringa jeg gjorde meg der er viktig for meg i den jobben jeg gjør nå.

Politikken har vekket mitt engasjement for sårbare barn. Helt siden Høyre gav FrP styringsrett over hva slags politikk dette landet skal føre når det kommer til enslig mindreårige asylsøkere i 2013 har disse barna fått det verre. Barn som søker asyl her fordi de kommer fra forferdelige forhold i andre land kan risikere å bli sendt ut herfra så snart de fyller 18 år. Tilbake til krigsherjede land som bare Norge synes er trygt. Disse barna får ikke lov til å være barn. For dem kan hverdagene være preget av usikkerhet, traumer og avslag. De kommer allerede hit med mye i bagasjen, men Norge gjør det verre. Vi har skapt et slags samfunn som ikke har plass lengre. Som ikke tar i mot. Som stenger dørene i stedet for å åpne de. Nedbyggingen av asylmottakene i Norge har gjort at mange av disse barna har måttet flytte fra mottak til mottak. Midlertidighet og usikkerhet preger livene deres her. Vi fører en så streng asylpolitikk i dette landet at det går ut over uskyldige barn som burde fått beskyttelse i stedet for å bli kastet fra det ene mottaket til det andre, som om de var et kolli på en lavbudsjetts chartertur. Det er skammelig, og jeg skjemmes. Norge er ikke et av verdens beste land å bo i for alle.

Jeg er så glad for at jeg er medlem av et parti som tar barn på alvor. Som jobber for at barnetrygden skal økes sånn at ingen barn skal måtte vokse opp i fattige familier i verdens rikeste land. Som jobber for at ressursene i barnevernet skal økes sånn at barnevernssaker blir behandlet tidlig nok og ikke blir feilaktig henlagt fordi det ikke er tid. Som vil at alle barn skal få like muligheter, uansett hvor de kommer fra og hvor de vokser opp. Som arbeider for at alle barn skal ha gode kulturtilbud der de bor. Som jobber for leksefri skole og obligatorisk barnehage for alle barn. Som ikke vil privatisere barnevernsbarn som om de var en vare som kan kjøpes og selges.
Gjennom studiet har jeg mer enn en gang vært stolt av å være i samme parti som Inga Marte Thorkildsen. Boka "du ser det ikke før du tror det" burde vært pensum for alle som jobber med barn, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste. Barns rettigheter må bli tatt på større alvor. Vi har lengre vei å gå enn mange kanskje tror.

Etter lettelsen, tomheten, utmattelsen og "now what"-følelsen sitter jeg igjen med en stolthet over yrkesvalget mitt og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg har plass til tusenvis av barn i hjertet mitt.



#Bvped18 #Nybarnevernpedagog #Samfunn #Politikk #Barn #Framtid #Asylbarn #Barnevern #Norge

Ta kampen mot plasten!

Hval med søppelsekker i magen. Plastavfall inni fugler. Fisk med brusflasker i magen. Søppel i fjæra. Nedgang i sjøfuglbestanden. Aldri før har det vært så mye plastforurensning som det er nå, og dersom det får fortsette vil det snart være mer plast enn fisk i havet vårt. Det er alvorlig.

Det er ingen tvil om at plast er praktisk og derfor ofte blir benyttet. Problemet er at plast ikke brytes ned av seg selv i naturen, samtidig som mange ikke sorterer plastavfall. Når man kaster brusflasker ut vinduet i bilen eller plastposer i fjæra er det kanskje ikke så rart at det skaper store utfordringer i naturen vår.

Det gleder meg å se at så mange engasjerer seg i kampen mot plast. Barnehager og skoler som lærer barn å plukke søppel. Lag og foreninger som deltar på dugnader. Kommuner som legger til rette for opprydding i kommunene sine. Det sikreste sommertegnet på Finnsnes når Bakkely-gjengen rydder byen vår. Nylig fulgte jeg Oda fra Trollvika i NRK Troms sitt forsøk på å leve plastfritt. Det var nesten umulig. Likevel er det mye vi alle sammen kan gjøre. Sortere søppel, plukke opp, delta på dugnad, lære barna våre, og ikke minst bli mer bevisste på vårt eget plastforbruk.

SV ønsker å ta kampen mot plastforurensningen. Hver dag dras det mengder med mikroplast fra fotballbanene og videre ut i naturen. Vi vil ha bort mikroplast på kunstgressbaner. Det finnes andre alternativer. Vi vil styrke innsamlingen av farlig avfall som skader mennesker og naturen. Vi ønsker å øke kommunenes mulighet til å sikre opprydning på offentlig og privat grunn gjennom kommunale avgifter og bøter. Da vil kommunene få flere ressurser som kan sørge for at kommunene holdes ren pluss at det straffer seg for den enkelte å forsøple. Det trengs et nasjonalt løft for miljøet, og det skulle vi helst hatt i går.

Det er mange år siden pantesystemet på flasker og bokser ble innført. Vi mener det er på tide å øke panten som har stått stille i så mange år. På den måten vil kanskje flere se verdien av å pante alt-alltid.

Vi vil helst at det skal være trygt å spise norsk sjømat. Fisk uten plast smaker best. Derfor vil vi sikre innsatsen for å rydde opp forurenset sjøbunn i norske fjorder. Vi vil lage en nasjonal plan for opprydding av søppel på norske strender og i norske fjorder. Vi vil også belønne fiskere som tar med søppel fra havet. De som allerede utfører den jobben er fantastiske, og det bør belønnes. Arbeidet mot marin forsøpling må styrkes.

Vi har bare ei jord, og den må vi ta vare på. Vi har alle et ansvar for at de som kommer etter oss skal få bo på en god klode.



#Miljø #Klima #Plast #Fisk #Hav #Samfunn #Politikk #Fremtid

Øvre Hamna barnehage må bestå

I mange år har Øvre Hamna barnehage vært en utsatt barnehage. Den har blitt truet med nedleggelser og privatiseringer i flere runder og har vunnet hver gang. Helt til i fjor da flertallet i kommunestyret vedtok å legge barnehagen ned. Jeg mener at det ikke kan forsvares.

Argumentene som har kommet for å legge ned barnehagen har vært lavmål på høyt nivå. Det har ikke vært mulig å ha en god debatt om barnehagen. Denne runden har argumentasjonen båret preg av at noe ikke er riktig. Jeg har registrert at det nå er de økonomiske utfordringene som er hovedargumentet til de borgerlige, men jeg forstår det ikke. For det har vært mye rot med tallene i denne saken. Det ble lagt frem som om denne barnehagen var i så ELENDIG stand at det krevde flere millioner for å få den på stell. Det stemmer ikke. Jeg har selv vært i barnehagen, og jeg velger å tro på de som er der hver dag når de sier at det er minimalt med vedlikeholdsarbeid som trengs for å få barnehagen i tipp topp stand. Det har blitt operert med tall helt oppe i 6 millioner kroner, samtidig som barnehagen selv har uttalt at en halv million skulle holdt til å dekke det meste. Da ble tallene korrigerte, og det var plutselig bare snakk om 1,5 millioner.

Debatten om barnehagen har ikke vært god. De som har vært ivrigst på å legge ned Øvre Hamna har operert med udokumenterte påstander og faktafeil. Det synes jeg er utrolig trist, både på vegne av barna, de ansatte og foreldrene, men også på vegne av innbyggerne forøvrig. Man må kunne forvente at argumentene politikerne kommer med i det minste bærer preg av sannhet. Tilliten vi som politikere har ute i befolkninga er vi helt avhengig av. Og jeg skjønner at den ikke er stor akkurat nå. Det er fælt å se at de som lyver skaper et dårlig rykte på vegne av oss andre som er ærlige.

Den 4.januar i år skrev Folkebladet en sak om nedleggelsen av Øvre Hamna barnehage. I saken uttalte Ida Gårseth Hov fra FrP at vi politikere var valgt inn for å ta tøffe avgjørelser. Det er mulig vi må tøffe oss opp av og til, men vi skal ikke bli så tøff at vi lyver befolkninga opp i øynene.
Basert på hennes uttalelse om at det "I flere tiår har vært snakk om for mange ledige plasser i barnehagesektoren både innad i kommunen og hos Fylkesmannen" tok jeg kontakt med Fylkesmannen i Troms. Jeg hadde aldri hørt at Fylkesmannen skal ha uttalt noe sånt. Jeg vet ikke hvor mye Lenvik FrP, Høyre, Senterpartiet og KrF henger på Fylkesmannens kontor i Tromsø, men jeg fikk et ganske godt svar fra Fylkesmannens kontor som bekreftet det jeg trodde; påstanden var uriktig.
Det Fylkesmannen derimot sier er at de har uttalt seg om barnehagekapasiteten til Lenvik ved to tilfeller. Det ene var når de gjorde en vurdering av alle kommunene i Troms i forbindelse med den nye kommunestrukturen i 2016, og det andre var en undersøkelse om kommunene i Troms innfrir rett til plass i barnehage. Ingen av disse undersøkelsene bekrefter påstanden representanten Hov fra FrP sine utsagn i avisa om barnehagesaken. Snarere tvert i mot. Fylkesmannen skriver:

"Kapasitet: Antall barn i aldersgruppen 0-5 år er økende med omtrent 70 barn fram mot 2040. Kommunen har per i dag tilstrekkelig kapasitet når det gjelder å innfri retten til barnehageplass for barn i aldersgruppen 0-5 år, men må planlegge utbygging av sektoren slik at retten til barnehageplass kan oppfylles for alle barn i kommunen framover mot 2014. Dette krever at kommunen dimmensjonerer sektoren for framtiden med flere barnehageplasser, areal for nye barnehager og rekruttering av barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter".

Altså det stikk motsatte av argumentasjonen til de borgerlige i Lenvik. Som SV hele tiden har vært opptatt av, så er det viktig å ruste opp barnehagene, ikke legge de ned. Det er skremmende at noen prøver å få frem et inntrykk av at situasjonen er så totalt annerledes enn det den er. Vi i SV setter barna først og prøver alltid å se sakene i et langtidsperspektiv når vi tar avgjørelsene våre i kommunestyret. En gang skal våre barn ta over kommunen, og da vil jeg gjerne at de skal ha de beste utgangspunktene. Dere kan stole på SV når det kommer til denne saken. Vi har alltid stemt mot nedleggelse av Øvre Hamna barnehage, og det kommer vi til å fortsette med. Vi er også mektig imponerte over foreldregruppa i barnehagen. De har ikke gitt opp, og det gir også oss mot til å fortsette kampen.


Avgjørelsen som ble tatt om å legge ned barnehagen har basert seg på en dårlig debatt. Tall og fakta har ikke vært riktige, og de som argumenterer mest for å legge barnehagen ned kommer med udokumenterte påstander som ikke holder mål. På torsdag får kommunestyrets flertall en ny mulighet til å rette opp feilen de har gjort. Så til det knappe flertallet i kommunestyret bestående av Høyre, FrP, KrF og Senterpartiet; det er aldri for sent å snu.

#LenKom #Lenvik #Lokalpolitikk #Samfunn #Framtid #Barn

Snart barnevernspedagog!

Bacheloren ble levert for to uker siden, og er forklaringen på hvorfor jeg ikke har blogget. Jeg har rett og slett måttet prioritere å skrive det jeg MÅ før jeg skriver det jeg KAN.

Den siste måneden har vært lang. Vi jobbet med bacheloren stort sett hver dag frem til vi leverte. Det har vært tungt, men det har gått veldig bra. Og selv om ikke man skriver så mye hver eneste dag, så kverner det i hodet 24 timer i døgnet. Jeg er veldig glad for at det er over! Kay har måttet bære den tyngste børa i hjemmet, det meste har vært på halv 8, og jeg har arbeidet 120% samtidig som jeg har jobbet med bacheloroppgaven. Jeg og ei venninne har skrevet sammen, og hun jobber også turnus. Så det har vært litt av en praktisk utfordring å få dagene til å gå opp.
Når vi hadde levert var jeg helt tom. Jeg var så sliten at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Derfor har jeg heller ikke blogget. Ord er makt, men ord har jeg også vært rimelig lei av den siste tida. Nå begynner hverdagen å stabilisere seg igjen, og jeg går inn i ei hektisk uke med kommunestyremøte og fult arbeid. Heldigvis har jeg nå bare den ene jobben å ta hensyn til, og der trives jeg veldig godt! Dagene er kjempefine, og jeg føler at jeg på mange måter har kommet hjem.

Jeg er ei sånn jente som trives der jeg er. Og jeg har bestandig vært så stolt og glad for å være hjelpepleier. Jeg trodde ikke det gikk an å trives så godt som jeg har gjort i pleien, men jeg trives minst like godt der jeg er nå. Å jobbe som barnevernspedagog trives jeg godt med. Jeg er ikke i tvil om at jeg har valgt riktig yrke, og det føles veldig deilig akkurat nå.

I det siste har det også vært nydelig vær, og jeg føler på mange måter at jeg har mer tid i år enn jeg hadde i fjor. Sikkert fordi det ikke er valgår, men det betyr selvfølgelig ikke at politikken på noe som helst måte blir lagt på hylla. Jeg er fortsatt gruppeleder for SV i Lenvik kommunestyre, og det er alltid veldig spennende. Jeg er også valgt inn i prinsipprogramkomiteen for SV, og skal være med å forme prinsipprogrammet til partiet frem mot neste landsmøte. Det er en stor ære, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet! Det er også spennende å se om folkeavstemminga i Finnmark vil ha noe innvirkning på det videre arbeidet i sammenslåingen av de to nordligste fylkene. Folket har talt, og det bør lyttes til. Hvis det finnes noe fornuft igjen der nede, så bør fylkessammenslåingen i nord stoppes. Det er lite som gir mening i den sammenslåingen akkurat nå, så det må være lov å håpe enda litt til.

Nå har jeg to små uker igjen på Norges Arktiske Universitet, og jeg gleder meg veldig til det er over. 4 lange år går mot slutten, men jeg ville aldri vært de foruten. Vi er heldige som lever i et fritt land der vi for det meste kan bestemme selv hva vi vil bli. Det må vi ta vare på.

#Latest #Sistenytt #Livet #Hverdag #Evigstudent #Stemning #Snartferdig #Barnevernspedagog

Det er for dårlig

En eneste kvinne skal være med å bygge nye Senja kommune. Det er bare å gratulere. Jeg forventer stor-resultat når mennene har samlet seg rundt bordet og diskutert.

Denne uka ble delprosjektledelsen i Senja2020 lagt frem, og den var mildt sagt skuffende. I 4 kommuner fantes det altså bare vilje til å plassere en kvinne til å lede en av 12 delprosjekter. Rimelig fantastisk at ingen har sett hvor hull i hodet det egentlig er. I 2018. I et land som liksom skal være likestilt. Jeg tar av meg hatten.

Jeg mener at prosjektet har fått en elendig start med det gubbeveldet som er satt til å styre delprosjektene, og jeg håper at fellesnemnda (som også dessverre består av flest menn) tar grep og ordner opp i fadesen. For sånn her kan vi bare ikke ha det. Det er allerede en forgubbing av politikken, og jeg hadde håpet at den nye kommunen skulle bli litt bedre og skape litt mer framtidstro enn det den har gjort så langt.

Prosjektlederen legger seg flat og skjønner kritikken som kommer når det kommer til alder og kjønnssammensetning av delprosjektledelsen. Det er veldig bra, og det eneste riktige å gjøre. Han sier også at han skal ha mer fokus på kjønnssammensetning fremover i prosjektet. Likevel holder det ikke mål. For det hjelper lite å si at man skal ha kvinneperspektivene godt plassert i frontallappen når man tar avgjørelsene for Senja2020, dersom det ikke vises at kvinnene er med. Det er heller ikke prosjektlederen som har bestemt hvem som skal sitte i delprosjektledelsen. Sånn som jeg forstår det har fellesnemnda vedtatt hvem som skal være med også har delprosjektene konstituert seg selv. Dette viser vel at det var mindre klokt. For når man samles i et rom med ei gruppe som skal samarbeide og man skal bestemme hvem som skal være leder for gruppa, så skjer det klassiske; menn blir valgt. Vi får ingen helhet eller balanse blant lederne. Og mange sitter igjen med en følelse av at menn nok en gang har bestemt at kvinner ikke er gode nok til å være ledere.

En annen ting som bør diskuteres er eierskapsfølelsen vi innbyggere får til prosjektet. Jeg føler ikke at delprosjektledelsen representerer meg på noe måte. Men det er jo sånt som jeg som kvinne er så flink til, å føle ting.
 
Når Lenvik er så overrepresentert i delprosjektledelsen så føler jeg, som Lenvik-innbygger, at myten om at "Lenvik vil spise opp Senja-kommunene" bare opprettholdes og forsterkes. For det kan vel ikke være sånn at det ikke finnes dyktige folk som har kunnskap å bidra med fra distriktet. Ingenting vondt mot de som er valgt, men noen ganger kan det kanskje være greit å vike litt, sånn for syns skyld. Jeg tror ikke resultatene hadde blitt dårligere av den grunn, også tror jeg at mange kanskje hadde følt at det ble litt mer demokratisk på den måten. Lenvik må være ekstra forsiktig i Senja2020-prosjektet. Vi bør bidra med det vi kan, men vi bør også gi plass til de som kommer fra de mindre kommunene. Det skulle ellers bare mangle. Det er mange der ute som føler seg overkjørt av denne prosessen, og jeg tror ikke dette var med på å gjøre noen ting bedre, snarere tvert imot. De som aldri ble lyttet til i sammenslåingsprosessen har fortsatt en stemme, og den bør lyttes til.

Og jeg skjønner ikke hvor ungdommene er blitt av. Jeg vet at det finnes engasjerte ungdommer i alle 4 kommunene. Det hadde vært så kult dersom noen av de kunne lede et delprosjekt! Da hadde jeg smilt fra øre til øre og følt at prosjektene hadde ivaretatt deres stemme også. Men nytenking har jeg foreløpig sett lite til i Senja2020. Vi trenger noen som kan gå ut av boksen og være litt kontroversiell. En ungdom med guts og store framtidsvisjoner.

En god kommune kan ikke bygges hvis over halve befolkninga ikke er representert. En god kommune blir ikke til med bare godt voksne menn. Den kan ikke bygges av hvite menn som pusher 50, den bør bygges av unge, av eldre, av framtida, av kvinner, av menn, av minoriteter og av folk som har andre perspektiver. En god delprosjektledelse hadde vært representativ for hva slags befolkning vi har i framtidige Senja. Den burde ikke blitt brukt som et slags utstillingsvindu for det vi allerede har nok av, og med folk som jeg bare regner med har nok å arbeide med i sine vanlige jobber.

Det er fortsatt ikke for sent å snu. Fellesnemnda bør ta lærdom av denne ukas debatt om delprosjektledelsen. Det legges merke til av folk også utenfor våre fire kommuner, og det ser ikke bra ut.

Den lille kvinnehjernen min ønsker alle en fortsatt fin søndag!

#Politikk #Kommunesammenslåing #Senja2020 #Framtid #Gubbevelde #Nykommune #Lenvik #Lenkom #Samfunn #Likestilling

Påskekylling

Jeg synes påsken er så mye bedre enn jula. All den kosen uten alt det stresset!
 
Jeg kom hjem fra Tromsø på fredag, Kay tok meg med på middag og hadde kjøpt meg en oppmerksomhet siden jeg har vært så flink student de siste fire årene. Han har vært så god denne helga. Jeg har stortsett bare arbeidet og sovet, mens han har bakt brød, laget vaffler, ordnet middag og stelt her hjemme. Det har vært så godt. Jeg burde kanskje klart å pakke ut av kofferten min, men jeg har bare tatt livet helt med ro.
I helga har jeg jobbet på gamlejobben, jeg har enda ca en måned igjen av oppsigelsestida, så jeg skal jobbe "mine" helger til jeg er ferdig. Til uka skal jeg jobbe på nyjobben og i påskehelga har jeg fri. Det er lenge siden jeg har hatt fri en påske, så at jeg har hele to dager uten forpliktelser i påska ser jeg på som en påskeferie. Da håper jeg at det blir godt vær sånn at jeg kan gå på ski, spise appelsin og kvikk lunsj i sneen. Jeg skal også på jentekveld med søstrene mine i tillegg til at bestevenninna mi kommer hjem fra Afghanistan på permisjon nå i påska. Hun og mannen hennes skal være hos oss, og det gleder jeg meg så masse til. Det skal bli så godt å se henne igjen og få vært litt sammen med dem og de andre vennene våre.
Det er så godt å vite at jeg snart skal forholde meg til bare en 100% jobb, sånn at jeg faktisk har fri noen helger. Det siste året jobbet jeg over 40 helger, så jeg har følt at jeg alltid har vært på jobb når alle andre har hatt fri.

Vi holder også på å skal pusse opp her hjemme, så det går mye tid til å organisere det. Vi har startet oppussinga på kjellerleiligheten nede, og det har også vært håndverkere her og målt opp kjøkkenet både oppe og nede. Det er godt å være i gang, og jeg gleder meg veldig til resultatet er klart. Jeg sliter litt med å bestemme meg for hvordan det skal se ut og hva jeg vil ha, for det er så utrolig mye å velge mellom! Luksusproblem. Kay har den "happy wife-happy life"-holdninga, så jeg får bestemme litt for mye selv. Han stoler bare på at jeg velger det som ser fint ut, så får vi håpe at det blir praktisk og fint nok. Det kan iallefall ikke gjøre noenting noe verre, så jeg regner med det blir bra nok uansett. Heldigvis har jeg en venninne som er over gjennomsnittet opptatt av interiør, så jeg regner med at hun trår til når jeg trenger tips til hva som passer inn.
Jeg har kanskje vært litt for lite opptatt av sånne overfladiske ting. Jeg har alltid likt å ha det på stell, men interiør har langt ifra vært en stor prioritet i livet mitt. Sålenge det er rent og fint, så er jeg fornøyd. Og det er helt greit. Men nå måtte vi bare ta tak. Og det føles godt å investere i vårt felles hjem. Vi er heldige som har muligheten til det.

Påska er den flotteste høytida, og den viktigste kristne feiringen vi har. Uansett hva du tror på eller om du ikke tror på noe, så håper jeg at påska blir fin.<3


#Påskekylling #Påskeegg #Påskestemning #Kvikklunsj #Ski #Appelsin #Solo #Familie #Fri #Gulterkult

Milepæl!

Jeg er nå på slutten av siste uke på Universitetet! Helt utrolig at det snart er 4 år siden vi startet på Bachelor i Barnevern. Tida har gått veldig fort, heldigvis!

Hovedlæreren vår fortalte oss på vår første dag at det kom til å skje mye i løpet av studietida. Vi kom til å oppleve at noen giftet seg, noen skilte seg, noen fikk barn, noen droppet ut og noen fant lykken på ny. Hun hadde helt rett.
Læreren vår var en klok dame som dessverre forlot oss da vi var midtveis i studiet, etter lang tids sykdom. Hennes måte å lære bort på var unik. Vi har mange ganger snakket om at målet vårt er å bli like gode barnevernspedagoger som det hun var. Hun var varm, raus og imøtekommende. Hun var en typisk sosialarbeider, veldig stereotypisk. Hun hadde oransje genser, grønt skjerf, rødt hår og verdens største hjerte. Hun brant for at barn skulle ha det bra. Vi har vært heldige som fikk bli kjent med henne og lære av henne. Hun var glad i et glass vin, og hennes respons da jeg fortalte at jeg skulle gifte meg var "Åh, så gøy! Det er så flott å være gift. Jeg har vært gift 3 ganger!". My kind of woman.

Nå er vi i full gang med bachelorskriving og siste innspurt. Tida har fløyet avgårde, men det er jeg veldig glad for. Jeg føler at jeg har hatt det travelt med å utdanne meg mer, men at jeg samtidig har hatt det veldig gøy på veien! Minnene fra disse årene er mange, og det er mest fordi jeg har vært heldig med å være i ei flott gruppe og har blitt kjent med masse fine folk. Nå skal det bli godt å lande litt. Det er tungt og krevende å studere samtidig med full jobb, politikk og familie. Det er mange som har hatt det på samme måte som meg, med mange baller i lufta samtidig. Jeg føler på mange måter at jeg har dratt meg selv mellom det ene til det andre, og at jeg hele tiden har måttet prioritere beinhardt for å få hjulene til å gå rundt. Jeg gleder meg til å slippe å pakke kofferten å reise til Tromsø for full studieuke. Det har vært vanskelig å hele tiden komme rett fra arbeidshelg til skoleuke og rett på arbeidshelg. De siste ukene har jeg bare vært hjemme for å snu, og jeg har knapt møtt mannen min i døra hjemme. Bagen har stått i gangen, det har ikke vært vits å rydde den bort. Det skal bli fint med ei påske der vi har tid til hverandre, tid til vennene våre, til familien og til nyjobben.
Jeg har litt den samme følelsen nå som jeg hadde den siste uka i Grønland; hadde det vært ei samlingsuke til nå, så hadde det vært vanskelig å mobilisere motivasjon til det.

Denne uka var en milepæl, og jeg er så glad for at den snart er over! Nå er jeg klar til å skrive mye, bli lei av pensum, gråte litt, le mye, ha muntlig eksamen som jeg skal eie, og fullføre. Bli ferdig. Starte på noe helt nytt.


#Utdanning #UIT #Snartferdig #Bachelor #Barnevern #Samfunn 

Troms + Finnmark = Sant?

Jeg er redd for at Troms Fylkesting har gjort en kjempetabbe i forbindelse med at de vedtok en samarbeidsavtale med Finnmark mot Finnmarks vilje. Jeg vet ikke hvorvidt man kan kalle det for en samarbeidsavtale når det fører til et enda dårligere samarbeid. Jeg tror at samarbeidet med Finnmark bare blir verre når Troms ønsker en ting og Finnmark ønsker noe annet. Det siste jeg vil er at de skal føle seg overkjørt fra nabofylket, spesielt når de allerede er overkjørt av de borgerlige på Stortinget.

Jeg frykter at prosessen fylkene står i nå gjør at vi ender opp enda lengre fra hverandre enn nærmere. Finnmark har hele tiden vært tydelig på hva de ønsker, og de ønsker IKKE å bli sammenslått med oss. Det går ikke an å bygge et godt samarbeid når premissene for samarbeidet er så ulikt, og det går iallefall ikke an å skape gode relasjoner på tvers av fylkesgrensa og ei god framtid sammen når man tvinges. At Troms gikk for avtalen er med å styre oss mot en konflikt som kan komme til å vare i mange år.

Det er vel ingen av oss som egentlig vil det her. Selv for Høyre, FrP, Venstre og Krf, så må jo resultatet av regionreformen være et stort nederlag. Når det ble sånn som det ble, og hele nord-Norge ble splittet i to så ender vi opp med en elendig kompromissløsning som bare gjør vondt verre. Vi blir ikke noe "robust" og "slagkraftig" region når det ene fylket får fortsette som før, og de to andre går inn i et samarbeid som akkurat nå virker helt umulig. Derfor kan jeg ikke forstå hvorfor AP og SP i Troms føler at de må være så lojale mot det borgerlige flertallet på Stortinget.

Jeg kommer fra Lenvik kommune. I Lenvik holder vi på med en sammenslåingsprosess med de andre kommunene på Senja. SV stemte mot tvangssammenslåingen av kommunene, men når kampen var tapt så var vi klar for å gå videre, brette opp armene og gjøre det beste ut av det. Det burde egentlig vært holdninga vår i fylkessammenslåingen også, fordi det er en konstruktiv måte å tenke på. Men det er ikke så lett, fordi fylkessammenslåingen er så mye større og så mye verre. Vi henger langt bak i den prosessen og klokka tikker. Det er ikke lenge til 2020. Sammenslåingen er prematur og vi er ikke klar for den. Vi har ikke råd til å forhaste oss, det MÅ ta lang tid hvis det skal fungere. Fordi tillit tar tid.
Noen ganger virker det som om at de borgerlige er så reformfokusert at de glemmer av at det skal bo folk her oppe- også etter år 2020.

SV i Troms stemte mot avtalen vel så mye i solidaritet med Finnmark og i ydmykhet med våre kollegaer i øst. Det er en litt annen holdning enn flertallet i Troms fylkesting hadde. Debatten skremte meg. Det ble snakket om "vi" og "dem" på en måte jeg ikke tror er med på å gjøre forholdet mellom fylkene bedre. Holdningenene jeg så i debatten gav meg bare enda mer forståelse av hvorfor Finnmark er bekymret for å samarbeide med Troms.

Jeg mener at det var en stor feil av Troms å vedta en avtale mot Finnmark sin vilje. Det betyr på mange måter at vi har vært med på å styre oss mot en konflikt som kan vare i mange år og som kan ødelegge for mange. Vi gjør avstanden mellom folket større, og vi kan ødelegge et samarbeid mellom et fylke som vi har mye til felles med og som er våre naboer. Vedtaket i fylkestinget forrige uke er Troms fylkeskommune på sitt aller verste. Det er mangel på solidaritet for de som ikke vil, de som allerede føler seg overkjørt og de som har alt for ferske minner av hvordan det er å bli overkjørt av andre.


#Fylkessammenslåing #Regionreform #Pladask #TromsogFinnmark #Politikk #Samfunn #Tvang #Lokaldemokrati 

Starten på slutten

 

Et langt kommunestyremøte i Lenvik kommune er over. På kvinnedagen hadde vi møte til kl 2315 på kvelden. Uforsvarlig lenge, synes jeg. Det sier seg selv at kvaliteten på debattene og graden av engasjement begrenser seg når man går inn i tolvte time.
De lange timene vi brukte på kontrollutvalgssakene i begynnelsen av møtet var likevel nødvendige. Det verste vi kan gjøre når vi er i en krevende situasjon er å tie. Sånn som overraskende mange kommunestyrerepresentanter valgte å gjøre. De borgerlige var skremmende stille under behandlingen av forvaltningsrevisjonsrapporten fra Kom Rev Nord. En av representantene tok ikke ordet i møtet for noe annet enn å påpeke en formalfeil om å korrigere klokkeslettet i en sjenkebevilgningssak fra "24.00" til "00.00". Det forteller noe om engasjementet i det øverste politiske organet i kommunen.

Omdømmet vårt og tilliten fra folket står i fare, og vi kommer til å måtte jobbe beinhardt for å bygge det opp igjen. Den beste måten vi gjør det på er å være ydmyke, beklage, legge oss flate og ikke minst sørge for at de feilene som er påpekt i rapporten aldri skal få lov til å skje igjen. Det er en helt annen strategi enn den Ordføreren har lagt seg på. For når jeg ser hvordan Ordføreren har ordlagt seg i helsekjøpssaken og legger det sammen med det fokuset som har foregått fra administrasjonen på enkeltpersoner, så er jeg usikker på om vi er rustet til å håndtere noe så her stort. Det er forferdelig å være vitne til måten den tidligere innkjøpssjefen har blitt behandlet av sin tidligere arbeidsgiver.

Kommunen har nærmest gått i krig mot ei anerkjent avis, ordføreren har snakket ned sitt eget kontrollorgan, og på kommunestyremøtet i desember ble det varslet fra ordføreren om at man nå skulle vurdere å få noen andre enn Kom Rev Nord til å utføre revisjon i kommunen vår. Alt dette samtidig som forvaltningsrevisjonsrapporten var under arbeid. Det er en behandling av folk som jeg ikke kan stå inne for og som jeg ikke godtar. Vi må ta noen betydelige grep hvis vi skal være en god kommune for alle, og da forventet jeg at vi skulle starte med denne saken. Vi kan ikke drive en kommune med trusler og ukultur.

Det ble som det ble. 16 av 31 representanter i kommunestyret i Lenvik synes at Ordføreren har gjort en god jobb i saken om den omfattende forvaltningsrevisjonen. FrP, Høyre, SP, KrF og nylig frittstående representant Elisabeth Rognli synes ikke Ordføreren har gjort eller sagt noe galt. De godtar at Ordføreren har snakket ned sitt eget kontrollutvalg, at han har bagatellisert omfanget av saken, og at han har gått langt i å blande seg inn i en veldig omfattende sak. De synes også at man er helt habil til å stemme i en sak der man selv er nevnt i rapporten fordi man har tatt seg friheter man strengt tatt ikke har. Deretter fikk Ordføreren også være med på å bestemme om han skal gi kritikk til seg selv. Ironien er stor, både i behandlingen av saken i forkant av møtet, men også under møtet.

Forvaltningsrevisjonsrapporten er tydelig. Den understreker at dette er alt annet enn en "ikke-sak", en "glipp" eller en sak som er håndtert på en riktig måte. Det er en alvorlig sak, det er mer enn en glipp, og det er snakk om mange millioner av skattebetalernes penger som ikke er blitt håndtert på en forsvarlig måte.

Man kan ikke la feigheten rå i sånne her saker. Vi må tørre å gjøre det som er ubehagelig. Kritikk til Ordføreren er på sin plass. Det er berettiget og ikke en del av et politisk spill. Det handler om å ta ansvar, være ydmyk og måtte beklage. 3 viktige egenskaper en ordfører bør ha.

Jeg er opptatt av å gå videre. Av å være en del av en konstruktiv gjeng som ser fremover. Men for å gå videre må vi jobbe sammen. Og det blir ikke lett hvis over halvparten ikke ser utfordringen i måten denne saken har blitt behandlet på. Dette markerer på mange måter starten på slutten av kommunen vår. Kommunens innbyggere og ansatte fortjener bedre enn politikere som ikke tørr å gjøre en skikkelig jobb. Og den nye kommunen fortjener en frisk og ny start der ballasten vi har i Lenvik er ordnet opp i og håndtert på en god måte. Håper vi kan ta vårt ansvar som folkevalgte og sørge for at veien videre blir bedre enn den vi har lagt bak oss.


#Lokalpolitikk #Ukultur #Nykurs #Samfunn #Senja2020 #Lenvik #Forvaltningsrevisjon #LenKom 

Fokus fremover ->

Nok ei uke er på hell, og for ei uke det har vært. Jeg er inne i ei hektisk tid med bachelorskriving og en heftig politikkvinter, men det gir meg energi. Selv om det krever mye, så får jeg mye tilbake. Det er også mye å sette seg inn i med ny jobb, men det er bare spennende, og jeg er veldig glad for alle de nye mulighetene jeg får.
Jeg har denne uka fått vært gjest på årsmøtet til Salangen SV. Det er lite som gir så mye motivasjon som å besøke medlemmer i lokallagene i partiet. Det er der politikken skjer. og der det hele starter. Det er ikke på sentralstyremøtene, fylkesstyremøtene, på landsstyremøtene, på Stortinget- det er først og fremst ute i lagene. Årsmøter er politiske verksteder, og det er så flott at folk benytter seg av det til å skape politikk, lage uttalelser og vedta hva lagene skal mene. Jeg trives veldig med å være ute sammen med andre SVere. Det er godt å se at vi er flere, og at vi kan lære av hverandre. Det inspirerer meg til å gjøre mer.

Kvinnedagen tilbragte jeg, som tidligere nevnt, i kommunestyresalen. Vi holdt på lenge, så hele dagen gikk. Veldig trasig å ikke få feiret skikkelig, men noen ganger blir det sånn. Jeg håper og tror at min stemme i kommunestyret betyr noe. At det jeg sier er fornuftig og at det betyr noe at jeg er der. Det er betyr iallefall noe for meg, selv om det tidvis kan være tungt.

I helga har jeg vært i Tromsø på fylkesstyremøte i Troms SV. Det er godt å være sammen med gjengen, og litt vemodig med tanke på at dette sannsynligvis er siste året Troms SV består. Fra 2019 skal vi bli Troms og Finnmark SV/SG. Det betyr at noen går ut og noen kommer inn. Da er det ekstra viktig å ha fokus på god organisasjonskultur og politikkutvikling, og ikke minst å jobbe fremover. Vi har en viktig oppgave både med å skape et nytt parti og bidra med å skape et nytt fylke. Vi skal også rigge oss klar til valgkampen til neste år. Det blir en helt ny valgkamp, iallefall for oss. Der vi før har syntes at avstanden har vært stor fra Burfjord til Kvæfjord, så skal vi nå ruste oss opp for å dekke avstander fra Harstad til Vadsø. Heldigvis er det flotte folk både i Troms og i Finnmark, så jeg har tro på at det skal gå veldig bra. Vi må bare konsentrere oss enda litt hardere og bli enda mer kreative for å nå frem til enda flere.


Denne uka skal jeg møte i fylkestinget og være med på debatten om "Gardermoen-avtalen". Det blir spennende, og jeg er veldig spent på hva utfallet blir. Det er tydelige signal om at Finnmark vil stemme den ned, og det har jeg full forståelse for. Jeg håper Troms gjør det samme. Å starte en sammenslåing med de premissene som foreligger er ille nok som de er, om ikke fylkeskommunene skulle være uenige om avtalen også.

Ha ei fin uke!

#Livet

Menn styrer landet

Det er flest folkevalgte menn i politikken, og kvinner deltar mindre i den offentlige debatten. Den største grunnen til det tror jeg ligger direkte i hva slags press kvinner som engasjerer seg blir utsatt for. Kvinner utsettes for mye mer trusler og sjikane som går direkte på utseende og kjønn. Vi måles og dømmes mye hardere enn menn. Er man i tillegg fra et annet land må man finne seg i å bli hetset på bakgrunn av det, og det alene. Sånn kan vi ikke ha det.

Ytringsfriheten og demokratiet er under sterkt angrep og må forsvares. Vi ser at nettrollene har fått alt for mye makt og begrenser folk sin deltakelse i demokratiet. Det snakkes mer om hva kvinner ikke skal få kle på seg enn det snakkes om hva vi skal gjøre med at så få kvinner engasjerer seg. Hijab er blitt et hatet plagg, og det kan jeg rett og slett ikke forstå. De ordene som skrives om det hodeplagget bærer preg av hat og fordommer, og gjemmes bak et "ønske" om å ville stoppe kvinneundertrykkelse. Jeg har en "newsflash" til de som forsøker å gjemme sitt fremmedhat bak pene ord om likestilling; start med å slutt å bry dere om hva kvinner kler på seg. Kvinner skal få ta på seg eller av seg akkurat hva de vil, og kvinners klær burde ikke være et tema.

Man blir ganske hardhudet av å være politisk engasjert. Man lærer seg å leve med at man stiller hele kroppen sin til disposisjon. Det betyr ikke at den er "up for grabs", men at den ofte får kjørt seg i kommentarfeltene. Til og med størrelsen på hjernen min kan bli diskutert når jeg deltar i det offentlige ordskiftet. Det samme skjer ikke med menn. Det er ulike regler for kvinner og menn og det gjør meg rasende. Det er med på å gjøre at færre kvinner deltar i den offentlige debatten, og det er et demokratisk problem.

I valgkampen i fjor var det viktigere å snakke om formueskatt enn om vold mot kvinner. Asfalt ble diskutert mer enn likelønn. Bompenger ble oftere nevnt enn ufrivillig deltid. Når kvinner ikke deltar blir debattene styrt i feil retning. Da ender man opp med en kvinnefiendtlig regjering som aller helst vil at kvinner som føder skal sendes rett hjem uten god oppfølging på sykehuset, og helst holde seg hjemme til retten til kontantstøtta går ut.

8.mars i år feirer jeg i kommunestyresalen i Lenvik Kommune. For når kommunen styres av de borgerlige så kan vel ikke de folkevalgte feministene få muligheten til å gå i tog på kvinnedagen. Kommunestyret i Lenvik består forøvrig av 11 kvinner og 20 menn. Mennene er selvsagt hyppigst på talerstolen, og de viktige posisjonene som Ordfører, Varaordfører, og utvalgsledere er det selvfølgelig menn som innehar. I nye Senja Kommune håper jeg at kvinner kommer opp og frem, for tro meg- det trengs. Gratulerer med dagen.



#Kvinnedagen #Likestilling #Feminisme #Samfunn #Politikk #Nytid

Jeg er ikke søt når jeg er sint.

Jeg har vært med i SV over halve livet mitt, og som mange andre startet det hele i den flotteste ungdomsorganisasjonen Sosialistisk Ungdom. Da jeg var med i SU var formøter en selvfølge. For hver større samling vi hadde, både på fylket, regionalt og nasjonalt, så delte vi oss etter kjønn før selve arrangementet begynte. For meg har de møtene vært med på å herde meg og gjøre meg så tøff som jeg er i dag. Det har vært med på å bygge meg opp, gi meg mer selvtillit og trygghet, og ikke minst så har det gjort meg mer bevisst på kjønn, maktstrukturer og hersketeknikker. Og det er ingen tvil om at det har hjulpet meg masse, spesielt i politikken.

Derfor gleder det meg veldig at SV har tatt inn den gode kulturen fra SU sånn at også "de voksne" kan snakke om likestilling og kjønn på en helt annen måte enn når vi "bare" diskuterer politikk.
Hensikten med møtene er først og fremst at man skal hindre mannsdominans og hersketeknikker på arrangementene våre. Vi er opptatt av at det skal være like stor deltakelse av kvinner og menn i debattene, og da må alle deltakerne være bevisste på de usynlige strukturene til enhver tid.
Formøtene er et forum der vi snakker om møtekultur, partikultur (og ukultur). Vi skaper trygge møteplasser og en bedre relasjon til hverandre i mindre forum sånn at alle skal føle at de har en plass i partiet og at de kan være seg selv. Jeg er stolt av å være med i et feministisk parti som tar kvinner på alvor og som gir rom for kvinner i politikken.

Kjønn er en av de mest tydelige kategoriene vi bruker på å dele inn mennesker, både på godt og vondt. Kjønnet vårt påvirker hvordan vi behandler hverandre. Når vi samles kjønnsvis skaper det en naturlig arena for å dele kjønnsspesifikke erfaringer, og det gir gode muligheter for at de med mer erfaring kan gi de med mindre erfaring noen tips og triks på veien. Men det viktigste det er med på er å gi begge gruppene muligheten til å reflektere og bli mer obs på både den psykologiske og den normative betydninga av kjønn.

Det er ikke til å stikke under en stol at kvinner oftere blir utsatt for hersketeknikker enn menn. Da jeg kom inn i kommunestyret som 20åring var jeg alene fra SV, jeg var yngst og jeg var helt fersk i lokalpolitikken. Jeg opplevde ofte at gamle grinete gubber skulle "sette meg på plass" med å fortelle meg hvor søtt det var når jeg ble litt engasjert. En søt liten jente uten politisk erfaring var god snacks i en ellers grå hverdag for den eldre garden.
De holdningene jeg ble utsatt for gjør at færre kvinner ønsker å ta del i den politiske debatten. Jeg har mange ganger tenkt at jeg ikke gidder mer. At det ikke er vits mer. For det svir i hjertet å gå inn i nye debatter når jeg vet at jeg blir møtt med uønsket fysisk kontakt eller kommentarer som går på hvordan jeg ser ut, hvor søt jeg er når jeg er sint eller setninger som "ja, men du er så ung i livet at du kan umulig forstå..." Noen ganger mister jeg helt lysten til å argumentere og fortsette debattene, men så tenker jeg at "det er jo det de vil". De som bruker hersketeknikker gjør det jo nettopp fordi de vil vinne.
Jeg har heldigvis alltid blitt tatt på alvor i partiet mitt og jeg vet at jeg er en del av noe som betyr noe. De som er rundt meg i SV anerkjenner at hersketeknikker er et problem og at det finnes løsninger.

Formøter er et viktig virkemiddel for å bevisstgjøre folk på at seksuell trakassering skjer og hvordan man kan forhindre det. Det er ikke meningen å belære noen, men man åpner for dialog om hva slags utfordringer vi står ovenfor. Seksuell trakassering er definert som uønsket oppmerksomhet knyttet til kjønn, kropp eller legning. Det kan være alt mellom kommentarer som går på utseende, uønsket fokus på kroppen, befølinger eller i verste fall overgrep. Og disse utfordringene finnes i alle partier og i alle forum i samfunnet. Forskjellen på makt og maktutøvelse er stor, og de som vil gjøre minst med problemene er gjerne de som har den største graden av disse problemene i sine forum.

Det var mange som herjet med SV når pressen fant ut av at vi hadde kjønnsdelte formøter på landsmøtet for noen år siden. I disse metoo-dagene tror jeg mange ser at det kanskje ikke var så dumt likevel. Det som er så fint med formøtene er at selv om man har mye erfaring med å tale foran mange folk eller ikke, så har det en positiv virkning på de som deltar. Å fremføre et budskap på kort tid på en talerstol i et stort forum er vanskelig for mange. Det kan bli harde diskusjoner, store uenigheter, høy temperatur, hersketeknikkene hagler og det er ofte flest menn på talerstolene. Sånne tiltak i forkant av større arrangement er dessverre nødvendig, og jeg skulle ønske vi hadde de før hvert eneste kommunestyremøte. Hvis jeg blir Ordfører en dag, så skal det på plass!
Etter formøtene danner man en sterkere relasjon til de man har vært sammen med før arrangementene og da blir vi flinkere å støtte hverandre, gi hverandre en liten dytt og en klapp på skuldra. Ingen meninger er dumme og alle skal få si hva de mener. Det skal være rom for saklige uenigheter og forskjellige perspektiv.

Tegning av Jenny Jordahl

De fleste har fått med seg #metoo. Noen snakker om at den har gått for langt, noen mener den ikke har gjort nok, men en ting tror jeg vi alle kan være enige om; alle de forskjellige historiene som har kommet frem i lys av metoo-kampanjen viser at det ikke bare er enkeltepisoder, det er underliggende strukturelle problemer. Selv om vi ser at mange politiske partier og andre organisasjoner har gode retningslinjer for hvordan sånne saker skal håndteres, ser vi at det er veldig varierende praksis og at det ofte er tilfeldig hvordan sakene blir håndtert utifra hva slags parti man er med i. Jeg tror ikke at SV er feilfritt, men jeg kjenner på at jeg er veldig glad for at jeg ikke er med i FrP akkurat nå. For selv om retningslinjer og organisasjonsutvalg er fint og flott, så er det jo åpenbart ikke nok. Det trengs ei holdningsendring i samfunnet, og jeg føler på meg at det er noe stort som rører seg. Noen sier at Metoo er det største som har skjedd likestillingskampen siden 70tallet og at vi ikke vet hva vi er en del av før vi kan se tilbake på det og tenke "helt sykt at det faktisk var sånn". Jeg har et stort håp for at samfunnet er i endring og at de som vokser opp i dag i større grad har fokus på forskjellene mellom kjønn og at vi alle skal behandle hverandre med respekt. Jeg synes jeg kan merke det når jeg hører stesønnen min på 10 år fortelle med middagsbordet at det aldri er greit å slå, men at det IALLEFALL ikke er greit å slå ei jente.

#Likestilling #Feminisme #Samfunn #Holdningsendringer #Metoo #Formøter #Praksis #Politikk

Homie for life


Til 26årsdagen min i fjor fikk jeg to billetter til Kendrick Lamar i Telenor Arena fra Kay, så nå er vi på langhelg i Oslo. Det var akkurat det vi trengte etter ei tøff og lang uke. Vi har hektiske tider begge to, og da er det ekstra godt å slappe av og bare være kjærester. Det har vært en tung uke. Jeg har vært på felles kommunestyremøte med alle kommunestyrene i midt-Troms, vi har hatt styremøte i Senja SV, jeg har skrevet tusen ting, vært i valgnemnda, jobbet, og hatt unødvendige runder i media. I forbindelse med mitt siste innlegg har jeg fått mange reaksjoner, men heldigvis har de fleste vært positive. Det er bra å få tilbakemeldinger fra folk når jeg skriver, men når man blir møtt med gjentatte slag under beltestedet så blir det på et nivå jeg ikke vil være kjent med. Heldigvis har jeg et godt apparat rundt meg, et stødig parti som har masse kompetanse, en familie som heier på meg og venner som kommer med kloke råd og støttende ord. Da klarer man å stå med hodet hevet gjennom de heftigste rundene.

Det er ellers mye spennende som skjer i livet for tiden, så det er masse nytt å fortelle. Jeg ble gjenvalgt som nestleder i Troms SV på fylkesårsmøtet og er veldig takknemlig for det. Den tilliten partiet viser meg gjør meg ydmyk og stolt. Det er godt å få bekreftet at jeg gjør en god jobb, det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg gleder meg også til å starte det viktige arbeidet frem mot sammenslåingen av fylkeslagene i Troms og Finnmark SV. Det er flere lærerrike prosesser som skjer i politikken for tiden, både lokalt og regionalt med tanke på kommunesammenslåing og fylkessammenslåing. Det er krevende og det gjør meg vondt at det skjer med tvang, men jeg er klar til å brette opp ermene å gjøre det jeg kan for at det skal bli bra i de forumene der jeg kan bidra.

Jeg har også fått ny jobb! 100%! Egentlig hadde jeg tenkt at jeg skulle være hjelpepleier og studere enda mer, men så dukket det opp en mulighet jeg ikke kunne si nei til. Jeg er veldig glad og fornøyd for at ting har landet sånn som det har. Nå er jeg klar for å begi meg ut i et helt nytt yrke og en helt annen måte å jobbe på. Herregud for en gave det har vært å jobbe på helsesenteret. Alle de flotte, kloke menneskene jeg har fått møte. Pasienter, pårørende og kollegene mine.. jeg kjenner jeg savner de allerede. Det er sårt å forlate en plass man har blitt så glad i og som man har lagt så mye igjen på. Jeg vil alltid først og fremst være en hjelpepleier, og det er jeg så stolt over. Det er verdens flotteste yrke, og det er godt å vite at jeg alltid har en plass å komme til. Nå har en dør lukket seg og en annen står på vidt gap, det er jeg veldig klar for akkurat nå. En ny arbeidsplass med mange nye mennesker å bli kjent med, nye systemer, nye lover og regler og et nytt fagmiljø. Jeg ser virkelig frem til alle nye utfordringer som kommer.

Jeg og Kay har denne uka vært sammen i 6 år. Det har vært 6 flotte år. Vi lader nå opp batteriene og samler på gode minner sånn at vi skal være klar for den berømte 7årskrisen som vi går i møte. Vi har det veldig godt sammen, og jeg kunne ikke bedt om en flottere ektemann. Det er så godt å være sammen med noen som har de samme verdiene og synet på mennesker som det jeg selv har. Jeg er heldig fordi jeg er sammen med noen som forstår hvorfor det er viktig for meg å bruke så mye tid og energi på politikk. Det er godt å ha det til felles.
Jeg har spurt mange gamle folk hvordan de har klart å være sammen med ektefellen sin i over 50 år. Jeg får det samme svaret fra de fleste; snakk om det som er vanskelig og gi hverandre rom til å være individer. Det er gode råd jeg hver dag prøver å følge.

I helga har vi selvfølgelig gjort det vi er best til; sove. I går kom vi oss ut av hotellrommet en gang på ettermiddagen. Jeg tørr ikke å fortelle dere hvor sent. Det som er viktig for oss når vi har fri er å ha FRI. Lytte til kroppen og gjøre det den trenger. Vi var på konsert på fredag og det var amazing. Kendrick Lamar er _kongen_. James Blake varmet opp, så det var en nydelig balanse på hele konserten. Stemningen var elektrisk, og det var en stor opplevelse.
I går shoppa vi litt, spiste god mat og var på Chat Noir for å trimme lattermusklene. Vi så "åpent forhold" med John Brungot og Henriette Steenstrup, en forestilling jeg absolutt anbefaler! Gråt og flirte hele tiden. Helga har gitt meg alt jeg trengte og mer enn det. Nå kan alt som kommer bare komme, jeg er klar!

Nå venter det snart en ny uke. Den blir nok også ganske lang, og jeg ser veldig frem til kommunestyremøtet er over. Synd at den tilfeldigvis måtte havne på samme dag som kvinnedagen, det begrenser iallefall mine muligheter til å feire. Håper alle som kan markerer kvinnedagen. Den har virkelig ikke utspilt sin rolle, noe vi har fått alt for mange eksempler på den siste tida.
Ha ei god uke!

#Langhelg #Damntour #Telenorarena #Chatnoir #Åpentforhold #Kultur #Kjærlighet #Årsdag #Love #Nyemuligheter #Homie #Humble

Mer enn en glipp

Det er utrolig hvor mye informasjon KomRev Nord har klart å innhente i forvaltningsrevisjonsrapporten om offentlige anskaffelser i Lenvik, til tross for alle dokumentene som er forsvunnet. Det er også ganske utrolig, at i ei tid der man tror at man har et digitalisert og oppdatert arkivsystem, så er det så mye som ikke er der. Det i seg selv er under enhver kritikk.

Saken omhandler mange mennesker og den vitner om en organisasjon i krise. Vi leder en kommune som må jobbe beinhardt for å få på plass et bedre omdømme og ivaretakelse av våre ansatte, samtidig som vi skal ha en god prosess inn i en ny kommune.

Bak hver feil som er blitt gjort er det mennesker. Og opp i alt er det en bruker av tjenester som vår kommune har hatt ansvar for å gi, som ikke har vært godt håndtert eller faglig forsvarlig. Vi svikter både på brukermedvirkning og levering av tjeneste. Jeg skjemmes av denne saken.

Jeg er kommunestyrets representant i Kontrollutvalget, og jeg burde kanskje være den første til å snakke kommunen opp. Men i denne saken er det ingenting å klappe seg på skuldrene og være stolt over. I rapporten ser vi at man må lete lenge i saken for å finne ut hvor vi faktisk har gjort noe riktig. Det er feil, mangler og brudd på lovverk og regelverk i flere ledd. Fra øverst til nederst har vi som organisasjon sviktet. Vi har sviktet våre ansatte, vi har sviktet noen som har trengt vår hjelp, vi har ikke behandlet firmaer som legger inn anbud rettferdig, og vi har forvaltet offentlige midler på en dårlig måte. Penger pøses ut til noen som ikke skulle hatt dem, helt uten at vi har forsikret oss om at det vi betaler for er godt nok. Vi har ikke gjort lovpålagte tilsyn og vi har ikke forsikret oss om at det vi gjør er rett, dermed har feilene fått lov til å fortsette i alt for lang tid.

Viktige dokumenter i saken har forsvunnet. Man finner ikke signert kontrakt for det første oppdraget, det er ingen skriftlige vurderinger for hvordan kommunen har håndtert habilitetsspørsmålet rundt at daværende Rådmann sin sønn er sterkt involvert i selskapet som vant anbudet. Det er ingen som har gått inn og vurdert hvorvidt tjenesten som kommunen kjøpte ble levert i henhold til det som var blitt spurt om i tilbudsforespørselen, og det er alvorlig. Når jeg i ettertid ser at tidligere rådmann har vært styreleder for selskapet for bare noen uker siden synes jeg også det forteller noe om hvor sterk båndene mellom daværende rådmann og selskapet har vært.

Når jeg ser hvordan nåværende Rådmann har svart på rapporten og hvordan Ordføreren uttaler seg i avisa, så synes jeg ikke det vitner om noe som er i nærheten av en beklagelse. For i begge svarene sier de at alt går mye bedre nå, blant annet fordi vi har fått ansatt en ny innkjøpssjef og en kommuneadvokat. Jeg er sikker på at dette IKKE var den forrige innkjøpssjefen sin feil, og jeg tviler også på at det utelukkende handler om kommunens manglende juridiske kompetanse. Det er ikke de to faktorene som gjør denne saken alvorlig, og jeg blir ikke trygg på at de ansatte blir ivaretatt på en god måte når jeg ser hvordan ansvarsfraskrivelsen råder i svarene fra de overnevnte. Det er summen av den informasjonen som ligger i rapporten, behandlingen av saken (både mens den pågikk og nå i ettertid), og ikke minst summen av skattebetalerne sine penger som gjør denne saken så omfattende og vanskelig.

Denne saken trenger åpenhet. Det er mange som forundrer seg over hva det er vi holder på med i kommunen. Jeg skal bidra med å gjøre det jeg kan for at innbyggerne skal få den åpenheten som trengs.

Jeg synes kommunen har håndtert denne saken elendig. Det er blitt drevet en slags krig mot Kommunal Rapport, det har blitt snakket ned om Kontrollutvalget og Kom Rev Nord har blitt truet med å få oppsagt kontrakten sin med kommunen -samtidig som undersøkelsen av saken har pågått. Ordføreren var allerede i mai i fjor ute og forklarte til befolkningen gjennom et intervju i lokalavisa at denne saken var en «ikke-sak, en sak som var gammel, en sak som har vært kjent og behandlet som det var vanskelig å se at hadde skjedd på en gal måte- snarere tvert imot»- altså på en riktig måte. Hele veien har ordføreren forsøkt å bagatellisere og latterliggjøre at sitt eget Kontrollutvalg valgte å undersøke saken. Jeg har, gjennom mange år i politikken, erfart at ordføreren vår har god kompetanse på kommuneloven og på hvordan kommunens kontrollorgan skal fungere. Han har også såpass lang erfaring selv fra politikken og som ordfører at jeg lett kan konkludere med at hans utspill ikke skyldes manglende kompetanse. Jeg har til gode å se at han forstår alvoret og innrømmer at han både har gjort og sagt feil. I sine svar til avisa i etterkant av at denne saken ble kjent, ser jeg ingenting som minner om ydmykhet og et ønske om å gå videre, han velger heller å fortsette i samme stil som i fjor. Dette er mer enn en «glipp» og jeg forventer at ordføreren snart viser at han har forstått det.

Jeg er lei meg for innholdet i denne saken og hvordan den er håndtert. Jeg får vondt inni meg når jeg ser hvordan enkelt-ansatte har blitt behandlet. Jeg synes det er trist når jeg leser i rapporten at flere som har hatt direkte med dette å gjøre ikke lengre er ansatt i jobbene sine. Det må ha vært en enorm påkjenning for de som har vært involvert.

Jeg mener denne saken har tatt for lang tid, og jeg er ikke interessert i at den skal dra ut mer enn den må. Det er viktig at vi får god tid til å jobbe frem en bedre organisasjon frem mot Senja2020. Jeg synes også at vi har brukt alt for mye penger fra kommunekassen i denne saken, derfor ønsker jeg at kommunestyret 8.mars skal gå til direkte politianmeldelse av forholdene som er påpekt i rapporten, i stedet for å innhente en juridisk vurdering av saken. Det mener jeg bare er med på å utsette en prosess og sørge for at vi må leve under presset av uvisshet enda lengre. Jeg tror vi alle er tjent med å få klarhet i saken så fort som mulig, så får det bli opp til politiet å avgjøre om det er straffbare forhold i saken eller ikke.

#Lenvik #LenKom #Samfunn #Offentligforvaltning #Kontrollutvalg #Ansvar #Politikk #Helse #Omsorg #Arbeidsgiveransvar #Fortid #Framtid #Nåtid #Veienvidere

Heltidskultur i den nye kommunen!


Det ble ikke helt sånn som det skulle bli i forbindelse med kommunesammenslåingen, men jeg er av den mening at når tapet er reellt og det ikke er mulig å snu, så må man bare rette blikket og se fremover. Heldigvis er jeg med i et parti som har samme holdningen. I slutten av forrige måned slo vi sammen lokallagene i Senja SV og etablerte oss som et felles parti. Vi har fått på plass et styre med flotte folk som alle er klare for å bygge opp en organisasjon som skal jobbe til det beste for den nye kommunen. Vi skal være det tydeligste venstresidealternativet i den nye kommunen og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg ønsker at vi skal bli en skikkelig god kommune med et godt omdømme. Vi har en helt unik mulighet til å starte på nytt. Derfor skrev jeg en uttalelse som forteller litt om hva slags arbeidsliv jeg ønsker for de som skal jobbe i helsesektoren i den nye kommunen. Her er uttalelsen jeg skrev som ble enstemmig vedtatt av stiftelsesmøtet:

Senja SV ser med bekymring på det økende problemet med utstrakt bruk av deltidsstillinger i helsesektoren. Vi vil jobbe for at alle de ansatte i helsesektoren i nye Senja kommune skal få tilbud om å øke sine deltidsstillinger.

Arbeidslivspolitikken fra de borgerlige rammer kvinner hardest. Troen på at midlertidige ansettelser og «retten til deltidsstillinger» er noe positivt er med på å gjøre arbeidslivet vanskeligere for mange. Det er først og fremst i kvinnedominerte yrker at deltid er normen, mens heltid er avviket. Dette rammer våre ansatte hardt og gjør hverdagen for mange vanskeligere.

Kampen for heltidsstillinger er ikke bare en viktig kvinnekamp, det er også en stor kamp for framtidas arbeidsliv. Vi kommer til å ha store utfordringer med å imøtekomme et økende behov for helsepersonell dersom vi ikke tar vare på de ansatte i sektoren.

Forskning har dokumentert at høyt omfang av små stillinger i pleie og omsorg fører til lavere tjenestekvalitet og en ineffektiv tjeneste. Små stillinger er også ofte forbundet med uverdige ansettelsesforhold. Heltidskultur i helsesektoren skaper gode arbeidsmiljø, reduserer sykefravær og gjør det lettere for de ansatte og stå på egne ben. Vi vil at Senja kommune skal være en pioner i regionen når det kommer til eldreomsorg. Dersom vi skal kunne ta best mulig vare på de eldre i Senja kommune er det en forutsetning at vi også tar godt vare på våre ansatte.

For å sørge for rekruttering til helsefagene ønsker Senja SV å sørge for at nye Senja kommune blir en kommune som har fokus på lærlinger. I dag er det sånn at alt for mange unge står utenfor arbeidslivet fordi de ikke får lærlingplass. Vi vil at den nye kommunen skal være en foregangskommune som tar inn så mange lærlinger som mulig for å sikre framtida i helsesektoren.

Senja SV vil gi de ansatte i helsesektoren bedre rettigheter og et godt arbeidsliv. Derfor skal vi jobbe for at faste og hele stillinger skal være en selvfølge i den nye kommunen!

#Politikk #Samfunn #Senja2020 #Lokalpolitikk #Likestilling #Helsesektor #Heltid #Deltid #SenjaSV #Kommunesammenslåing

Det er ikke noe feil med deg, det er noe feil med samfunnet vårt.

I går var jeg å snakket sammen med Sosialistisk Ungdom i Tromsø. De arrangerte et møte med temaet "hva er det med skjønnhetstyranniet som gjør unge psykisk syke?". De inviterte meg til å innlede, og det er alltid veldig hyggelig. Ikke bare får jeg mange gode flashbacks fra da jeg selv var ungdom og medlem av den flotteste ungdomsorganisasjonen jeg vet om, men det gir meg også motivasjon til å fortsette å kjempe for et bedre samfunn. Ingenting motiverer mer enn å høre fra de det gjelder hvordan de har det. Jeg vet mye om hvordan det var å være ungdom for 10 år siden, men jeg vet lite om hvordan det er å være ungdom i dag.

Jeg meldte meg inn i SU for 14 år siden, og jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde vært den jeg er i dag hvis ikke det hadde vært for det. Jeg har lært veldig masse om samfunnet, systemer og ikke minst om livet av å være politisk engasjert. Det er inspirerende å være sammen med SU fordi vi kan snakke om ting de synes er viktig, og jeg kan lære av de på samme måte som jeg håper at jeg kan lære noe tilbake. Når man lærer om for eksempel skjønnhetstyranniet så lærer man seg også strategier for hvordan man skal håndtere det enorme presset som unge utsettes for.

Da vi snakket om hvordan det er å være ung i dag så kom det fram masse. Det er mye som har forandret seg på veldig kort tid. Det var masse press da jeg var ung, men det virker som om det har blitt veldig mye mer av det nå. Sexpress, drikkepress, klespress, kroppspress og treningspress var noe av det vi diskuterte. Samfunnet har forandret seg, og det som før var tilgjengelig i blader og på TV er nå tilgjengelig på telefonen 24 timer i døgnet. Presset er blitt større og mye tydeligere. Og ungdom i dag er mye "flinkere" enn vi var da. Alle skal være så flinke. Generasjon prestasjon har jeg før skrevet om her på bloggen, men jeg kan ikke nevne mange ganger nok hvor forferdelig det er at vi har skapt et samfunn der alle skal være feilfrie.

Skjønnhetstyranniet er et system som skaper uoppnåelige idealer for hvordan vi skal se ut. Det er med på å gjøre de aller fleste misfornøyd med sitt eget utseende. Noen tjener på at vi har dårlig selvtillit.
Utseende og kropp er viktig for folk, og spesielt for ungdom. Reklamene er blitt mer ekstreme og klesstørrelsene som før var normale blir nå sett på som for stor. Emma Krohn-Dale på 16 år skrev i Sunnmørsposten tidligere i år om hvordan hun endte opp med å sitte på prøverommet å gråte med slengbuksa i størrelse XL halveis opp på lårene. I stedet for å knuse selvtilliten til unge, bør Bik Bok og andre klesprodusenter være med på å sørge for at ungdom blir akseptert uansett hvordan kropp de har. Det er vanskelig å bli fornøyd med seg selv når et system rundt deg tjener penger på at du skal hate kroppen din.

Jeg har lyst å si til ungdom at alt blir bedre når du blir voksen. Det er ikke helt sant, ettersom veldig mange voksne også sliter med dårlig selvtillit. Men det gjaldt for meg. Jeg har det veldig bra med meg selv og jeg er fornøyd med meg selv. Jeg har god selvtillit. For 9 år siden holdt jeg for første gang en tale foran over 400 mennesker. Jeg ser meg selv i speilet og er fornøyd. Jeg har en mann som elsker alt med meg og som hver dag forteller meg at jeg er vakker. Jeg er heldig fordi jeg vet at mange ikke har det på samme måten. Det jeg skal si er dette; Dere er gode nok. Det er en grunn til at vi ble skapt ulike og er forskjellige. Det dere ser i sosiale medier er ikke sant, det er retusjert og fikset på. Hvis vi hadde sett ut sånn som det vi blir presentert for og modellene hadde vært virkelig- så hadde vi ikke hatt plass til de indre organene i magen våre. Når tilogmed Hollywoodstjerner ikke er pene nok for skjønnhetstyranniet må det gå opp noen lys. Ingen blir gode nok for det systemet. Det er ikke noe feil med DEG, det er noe feil med samfunnet vårt.

Presset som unge vokser opp med krever masse av de. Ikke bare er det fullstendig umulig å bli "perfekt", det koster masse tid, energi og penger på å prøve å komme dit. Jeg spurte ungdommen hva de føler som forventes av de. Svarene var mange, og det er helt vilt å se. Og det er ikke rart at unge sliter med den psykiske helsa si når de hele tiden må fokusere på alle forventningene fra samfunnet. De skal være god på skolen, trene mye, sminke seg, drikke- men ikke for mye, ha sex- men ikke med for mange, de skal ikke tenke på seg selv- de skal ha det fint hele tiden. Ingen kan ha det bra hele tida. Ingen kan være perfekte. Alle gjør feil, og det er det som gjør oss til de vi er. Det er det vi lærer av.

Kampen om det uoppnåelige gir oss dårlig selvtillit og komplekser. Mange unge sliter med ulike spiseforstyrrelser og flere tar sitt eget liv. Det er et stort problem at så mange har det vondt. Vi må arbeide hardere mot et system som systematisk trykker ned folk og gjør de syke. Det minste tiltaket vi kan gjøre er å merke retusjert reklame sånn at folk skjønner at det de ser ikke er ekte. Ungdom etterlyser også bedre helsesøstertjenester, ungdomsklubber og helsestasjon for ungdom med bedre åpningstider. Det koster så lite å gjøre ting bedre. Vi kan ikke lenger ha en hel generasjon som sliter fordi de føler seg dårlig med seg selv.

Vi e alle forskjellig. Og vi ble skapt forskjellig for en grunn. Alle sammen er gode nok, fine nok, bra nok. Jeg blir forbanna av å være en del av et samfunn som forteller ungdom det motsatte. Jeg blir sint fordi jeg ser at ungdom hører på det. Når barn helt nede i barnehagealder synes de er for stygge, så har det gått for langt. Barn og ungdom har rett til å vokse opp i samfunn der de blir akseptert- akkurat sånn som de er.

#Ungdom #Framtid #Samfunn #Skjønnhetstyranniet #Politikk #Prioriteringer #Generasjonprestasjon #Feminisme #Komplekser #Kropp #SU #SV

Katastrofesammenslåingen av Troms og Finnmark

Stortinget har vedtatt at Troms og Finnmark skal tvangssammenslås fra 01.01.2020, og prosessene er godt i gang. Godt i gang var kanskje å ta hardt i, når sannheten er at prosessen er i gang, men den er ikke god. Det eneste Troms og Finnmark har vært enige om- er å være uenige. Det gir ingen god utsikt for et videre godt samarbeid. Denne uka kom et nytt gjennomslag- det ble en slags enighet. Meldingene som har kommet etter at forhandlingene "lyktes" på torsdag har ikke vært gode og de er blitt adressert til feile folk. Skytset burde hele veien vært rettet mot de som har innført det her latterlige forslaget om å slå sammen de to nordligste fylkene- som et slags kompromiss i et ellers håpløst og halvhjerta forsøk på en regionreform. De borgerlige har gjort feilen, men likevel har de vunnet. De vant kampen om å tape. Og hvis ikke vi alle skal bli tapere, må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre.

(Skjermdump fra TV2)

Utgangspunktet var dårlig nok fra den dagen sammenslåingen ble vedtatt mot innbyggernes ønsker. Og når fylkestingene i begge fylkene vil vidt forskjellige ting, så blir det bare verre. Jeg skjønner godt at folk er forbanna. Jeg skjønner godt at folk er sinte og at de har behov for å uttrykke akkurat hvor idiotisk hele dette opplegget er. Jeg har all mulig forståelse for at Troms vil ha administrasjonen i Tromsø og at Finnmark vil ha den plassert i Vadsø. Det er ikke noe god følelse at det er blitt som det er blitt. Det er så utrolig store avstander og det er langt mellom der innbyggerne bor. Vi blir det største fylket og det eneste fylket uten jernbane. Det blir selvfølgelig en sentralisering, og det er synd. For ikke å snakke om hvor vanskelig det blir å drive det nye fylket. Det kommer til å koste mye. Jeg klarer enda ikke å se hva slags vinning som ligger i dette, det er rett og slett et dårlig prosjekt i mine øyne.

Jeg har lært meg at vi skal ha respekt for hva flertallet i Stortinget har vedtatt. Jeg kan bare meddele at jeg ikke har noe respekt for dette vedtaket. Det gir ingen mening, det er fullstendig ulogisk, udemokratisk og det koster mer enn det smaker. Som regel når jeg er uenig med flertallet i Stortinget så kan jeg forstå det. Det handler ofte om ideologi eller økonomiske prioriteringer, og jeg kan høre argumentene fra den andre sida. Her er det ikke like enkelt.
Sammenslåing bør basere seg på frivillighet. Jeg har før sagt hva jeg tror er det beste. Enten alt eller ingenting. Vi har det fint sånn som vi har det og kanskje kunne vi virkelig hatt en slagkraftig region med Nordland, Troms og Finnmark. Men når Nordland ikke vil og Finnmark ikke vil- ja, da vil ikke jeg heller. For det er lite godt som kommer ut av tvang.

Vi må bare gjøre det beste ut av situasjonen. Vi bør kanskje begynne å se fremover å prøve og påvirke prosessen så mye som mulig. Men det er veldig krevende å se fremover når man har så utrolig lite tro på denne sammenslåingen som det mange av oss har. For meg føles det nesten umulig å se for seg hvordan det her skal gå, sånn som det ser ut nå. Finnmark har vært tydelig hele veien. De ønsker ikke å slå seg sammen med Troms. Og det har jeg all mulig forståelse og respekt for.

Denne helga møtes Troms og Finnmark SV i Tromsø for å ha felles fylkesårsmøter. Det har jeg gledet meg til. Vi har godt samarbeid og gode prosesser innad i partiet, og jeg synes det er veldig givende å holde på med. Det skal bli spennende å se hvordan det neste året blir når vi skal danne ei felles liste frem mot fylkestingsvalget i 2019. Fra 2020 er vi ett fylke, og det skal bli en interessant prosess. Vi retter heldigvis blikket fremover og forsøker å gjøre det vi kan for å være et sterkt og godt alternativ for innbyggerne å stemme på til neste valg. Det blir utfordrende, både praktisk og økonomisk, å drive politikk for et lite parti. Pessimisten inni meg er spent på hva slags parti som blir det første til å slå seg konkurs. Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen og feste blikket fremover. Vi har det skremmende travelt!

#Fylkessammenslåing #Tvang #Samfunn #Politikk #Region #Nordnorge #SV #SG #Nytid #Stortinget #Fylkesvalg #Valg2019

Bonus

I fjor traff jeg ei lita jente i barnehagealder på butikken som gjorde et stort inntrykk på meg. Hun satt i vogna til bestemora si og var på handletur. Hun var utrolig glad og snakkesalig, og hun kunne nemlig fortelle meg at hun hadde hele to pappaer og to mammaer. Det strålte av øynene hennes når hun fortalte meg det, og jeg svarte henne det jeg tror hun allerede hadde skjønt; at hun var heldig.

Det er aldri ønskelig at foreldre går fra hverandre, og det kan på mange måter skape kompliserte situasjoner for barna. De færreste som får barn og deretter går fra hverandre hadde tenkt at det var sånn det skulle bli. Men jeg mener at det kan være en fornuftig avgjørelse som i de fleste tilfeller er bedre enn alternativet- der man holder sammen "for barna sin skyld".

I mange tilfeller kan det være til det beste for barna. Selv om livet med storfamilie og mine, dine og våre ikke er problemfritt, så tror jeg at det er vanskeligere å være gode foreldre hvis man lever sammen med noen man ikke vil være ilag med. Det er til barnas beste at de voksne har det godt, og hvis barna er så heldige å få ekstra voksenpersoner rundt seg som også gir de kjærlighet og omsorg så er det en gave.
Jeg er selv et "skilsmissebarn", og det var ikke alltid like enkelt. Likevel er verdien av det jeg fikk mye større enn det jeg kunne endt opp med å få. Jeg kunne fått ulykkelige foreldre som ikke hadde det bra sammen, men i stedet fikk jeg vokse opp med bonusforeldre som har betydd og enda betyr veldig mye for meg. Jeg har bonussøstre og en halvbror som jeg er veldig glad i og som jeg ikke ville vært foruten. Og jeg er veldig glad for at jeg får ha disse familiemedlemmene i livet mitt for alltid, uansett hva som skjer. For en ting har jeg lært meg, og det er at det ikke er biologi som avgjør hvor sterke bånd man har. Jeg tror at det ofte er en grunn for at ting blir som de blir og at man møter de menneskene man gjør. Jeg er iallefall enormt takknemlig for alle menneskene jeg har i livet mitt som kom som en bonus. Det er vanskelig å forklare det, men jeg tror jeg er glade i steforeldrene mine på en annen måte enn jeg er i foreldrene mine fordi de valgte å være glade i meg og behandle meg som om jeg var deres egne uten at de måtte det.


I går så jeg at mora til ungen jeg traff på butikken i fjor skrev til bonusmammaen til barna sine på sosiale medier og gratulerte henne med morsdagen. Det var så raust og fint gjort, og jeg ble ordentlig varm i hjertet mitt når jeg så det. Man må akseptere at situasjonen er blitt som den er blitt når man har valgt å sette barn til verden og det ikke ble helt sånn som man skulle ønske. Så må man gjøre det beste ut av det.

#Familie #Bonus #Livet2017 #Modernefamilie #Minedinevåre #Samfunn #Verdi #DNA #Biologi 

Åpenhet, innsyn og kontroll er med på å skape mer tillit i et samfunn

Å sitte i kontrollutvalget har lært meg enormt masse. Vi har stadig omfattende saker, og jeg får innblikk i hvordan kommunen drives på et helt annet nivå enn da jeg "bare" satt i kommunestyret.

Jeg ble valgt til å være kommunestyrets representant i Kontrollutvalget i Lenvik etter forrige kommunevalg. Det er ikke det mest attraktive utvalget å sitte i, og jeg begynner å skjønne hvorfor. Men det gjør ikke jobben noe mindre viktig. Arbeidet er spesielt viktig for å sikre at kommunene drives i tråd med lover, regler og politiske vedtak. Når man forvalter så mye av fellesskapets midler, så er det veldig viktig å ha et godt fungerende kontrollutvalg. Kontrollutvalget skal være de som sikrer tilliten til kommunal forvaltning. Hver gang vi undersøker noe og oppdager feil eller mangler i noen av leddene i kommunen, så skal det tas lærdom av det og sikre at kommunens rutiner blir bedre.

Tilliten fra folket er sentralt. Uten tilliten fra innbyggerne har vi som samfunn tapt. Åpenhet, innsyn og kontroll er med på å skape mer tillit i et samfunn. Og tilliten fra folket er vi helt avhengig av. Dersom innbyggerne i en kommune ikke har tiltro til at politikerne og administrasjonen forvalter ressursene på en god måte og forholder seg til lover og regler, så kan det være med på å skape et dårlig omdømme, økt politikerforakt og mindre deltakelse i demokratiet- for å nevne noe. Som samfunn taper vi på at tilliten svekkes, og det har vi ikke råd til.
  
Arbeidet i kontrollutvalget har vært krevende. Det skaper engasjement på en ny måte, og i perioder er det veldig vanskelig å holde motivasjonen oppe. Det kan fort bli altoppslukende og jeg kjenner at det ofte tar fokuset bort fra hele grunnen til at jeg ble politiker, nemlig politikken. Kontrollutvalget skal som kjent ikke være politisk, og så krevende saker som vi har hatt denne perioden gjør at mye av energien har "gått bort" på kontrollutvalgsarbeid. Man skal hele tiden passe seg for hva man sier, man kan ikke diskutere saker som ikke er ferdigbehandlet med befolkningen, og man må hele tiden huske hva slags hatter man til enhver tid har på hodet.


Kontrollutvalgskollegaer i Oslo

Denne uka har vi vært på den tradisjonelle årskonferansen til NKRF (Norges kommunerevisorforbund) for hele landets kontrollutvalg. Det er alltid nyttig med faglig påfyll, og jeg lærer masse nytt hvert år. Men det jeg lærer aller mest av er det arbeidet vi gjør hjemme i kontrollutvalget. Likevel er det veldig greit å møte flere folk som har samme rolle som oss i kommuner over hele landet. Vi deler erfaringer og programmet er like spennende hvert år. Korrupsjon, varsling, etikk, offentlige anskaffelser, kontroll og revisjon er eksempler på hva vi lærer om og blir bedre på. Ikke minst så får vi som utvalg muligheten til å bli bedre kjent med hverandre og skape et enda bedre samarbeid oss imellom. Det er viktig for å kunne gjøre en best mulig jobb på feltet. Nå er vi på tur nordover med mye nytt i ryggsekken, klare til å ta fatt på et nytt kontrollutvalgsår med mye spennende arbeid.

#Samfunn #Forvaltning #KU18nkrf #Kontrollutvalgsarbeid #Lenkom #Lenvik #Engasjement #Kontrollutvalg 

Same shit, new wrapping

Vi har nettopp fått en ny regjering. Det vil si, stort sett den samme regjeringa som vi hadde, bare med litt ekstra krem på toppen. Jeg trodde ikke at det gikk an å få en mer høyrevridd regjering enn det vi har hatt de siste 4 årene, men jeg tok feil. Med Venstre i regjering sammen med Høyre og FrP har vi fått tidenes mest høyrevridde og desperate regjering.

Ikke bare har de lagt frem en helt udugelig samarbeidsavtale, Venstre viser også at det eneste de bryr seg om er makt. Når vi hører om politikere som lover og lyver, så er Venstre et prakteksempel på nettopp det. For ikke mange måneder siden lovde Venstre at de var en garantist for mindre FrP-politikk. Garantien de gav sørget akkurat for at Venstre såvidt karra seg over sperregrensa og satte seg på kosebenken sammen med nettopp FrP. Venstre har solgt sjela si for et par ministerposter og fast lunsjplass med Kongen på fredagene.

Regjeringsplattformen er full av selvmotsigelser og vage ord. Ikke mer enn 102 plasser på 84 sider skal den "nye" regjeringen vurdere masse greier.
De skal "vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet", "vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeid" og "vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser". Newflash til de som sitter med makta; dere sitter ikke der for å vurdere. Dere sitter der for å styre.

Regjeringen sier at de ønsker å redusere fattigdom, for eksempel. Men ikke en eneste plass i plattformen finnes det noen tiltak for fattigdomsbekjempelse. Høyre, FrP og Venstre vil lindre fattigdommen. Gjøre det litt mindre vondt å være blakk. Men i stedet for å sette inn konkrete tiltak som faktisk kan fungere, vil de fortsette å vurdere. Og i møte med den store utfordringen vi har på lærermangel og at elever faller ut fra skolen, så vil regjeringen innføre mer testing, rapportering og kontroll på skolen. Det er ikke med på å bedre situasjonen til barna våre, det er med på å gjøre det verre. Skolen skal ikke være en konkurranse, og løsningen til de som sliter på skolen er ikke å gi de mer press. Og løsningen på lærermangelen er ikke å gi lærerne mindre læreroppgaver og flere rapporteringsskjemaer.

Æres den som æres bør, det eneste positive Venstre har fått til er å sørge for at Lofoten, Vesterålen og Senja forblir oljefritt også i denne perioden. Gratulerer. Men det skulle faktisk bare mangle. I bytte mot et oljefritt LoVeSe har Venstre vært med på å gi opp løftene om utslippskutt før 2020 og legger opp til at gruveavfall skal dumpes i Førdefjorden. 2-1 til FrP. Den nye regjeringa tar ikke miljøutfordringene på alvor når de gir med den ene hånda og tar med den andre.

Det som er bra med den nye regjeringa er at den ikke har flertall. Et lite lysglimt i en ellers mørkeblå hverdag.



#Politikk #Demokrati #Samfunn #Nygammelregjering #Framtid #Snakkesi2021 #Valgflesk #Venstre #FrP #Høyre #Høire

Politikk, alkohol og sex. I den rekkefølgen.

Jeg har lenge følt at jeg har vært nødt til å skrive om #Metoo. At det er forventet av meg. Likevel har jeg ikke helt klart å finne ordene.

Det har pågått en stor prosess i samfunnet vårt i høst, samtidig som det har foregått en prosess inni mange av oss. Jeg tror at det vi nå ser er større enn vi forstår, og at vi om mange år i framtida kommer til å se tilbake på dette og tenke at det var noe stort som skjedde og som vi var en del av. Det snakkes om at #Metoo er det største som har skjedd i likestillingsbevegelsen siden 70-tallet. Og jeg tror vi har mye mer i vente i tiden fremover. Jeg håper at resultatet blir at vi kommer i bukt med noen holdninger og praksiser som ikke har vært gode. Og at de menneskene som utnytter andre mennesker må ta konsekvensene av handlingene sine.

Oppryddingen som nå skjer i ulike sektorer, kanskje spesielt i politikken, er nødvendig. Metoo-kampanjen har ikke gått for langt når mennesker i lederposisjoner må gå fra jobben sin fordi de har oppført seg uakseptabelt. Det skulle faktisk bare mangle.
Noen sier at det har blitt for mye og at kvinner reagerer for hardt på uskyldig flørting. Men det handler ikke om det. Det handler om at forbilder og folk med makt misbruker sin posisjon på en sånn måte som gjør at det går ut over andre.

Jeg har vært politisk engasjert siden jeg var 12 år. Fra jeg var 14 begynte jeg å delta i forum der voksne politikere og unge politikerspirer var samlet. Jeg hadde stjerner i øynene i møte med politikere med høy status og jeg så oppriktig opp til de som hadde jobber som jeg selv så for meg at jeg en dag skulle ha. I min "politikk-verden" var en ordfører, en minister, en politisk rådgiver eller en fylkesråd det samme som Justin Bieber er for sine fans. Stjerner. Folk man ser opp til, folk man vi være. Jeg lyttet mer til hva de fortalte enn hva lærerne på skolen eller foreldrene mine sa. Når andre ungdommer så opp til skuespillere og fulgte med på hva artister holdt på med, så satt jeg å dypdykket i et lovforslag en av mine helter hadde lagt frem i Stortinget.

I politikken møtes unge og voksne på en helt annen måte enn ellers i samfunnet. Ofte er vi unge som er opptatt av politikk "modne" for alderen vår og vi bryr oss tidlig om noe som mange ikke blir opptatt av før de blir voksne. Hver gang jeg fikk bli med på noe spesielt eller morsomt i politisk sammenheng følte jeg meg som en utvalgt. Jeg følte meg heldig som var blitt valgt ut som en av få som fikk delta på ulike konferanser og reiser. I mange sammenhenger overnattet vi på hotell, spiste fine middager og baren var åpen.
Etter lange dager med politikk, debatt, foredrag og interessante temaer var det ofte forventet at baren var neste stopp. Jeg ble svært sjelden bedt om legitimasjon, og svært ofte invitert på ulike hotellrom.
Jeg og mange andre har vært "enkle ofre". Men selv om man har stjerner i øynene og det på tidspunktet var frivillige handlinger, så er det ikke greit å utnytte det skeive maktforholdet som naturligvis oppstår når den ene parten er 16 år og ser opp til den andre parten som er over 40 og har en viktig posisjon i samfunnet. Det er ikke alltid like lett å se hvor galt noe er før i ettertid. Da jeg var yngre trodde jeg ei stund at sex og politikk hang sammen. De senere årene har jeg skjønt at sexpolitikk er viktig, men at sex og politikk ikke nødvendigvis er like viktig. Jeg har våknet denne høsten, og det ser jeg at flere også har gjort.

Mitt parti har en veldig streng policy og jeg har stort sett alltid følt meg trygg i partipolitiske sammenhenger. For det er ikke nødvendigvis i eget parti man har det verst. Det betyr ikke at mitt parti er perfekt eller at alle medlemmene i partiet mitt har plettfri vandel. Det er heller ikke sånn at fordi jeg har hatt gode opplevelser i eget parti, så betyr det at det samme gjelder for alle andre.
Selv om jeg forventer mer av mitt parti enn av partier der bevisstgjøring av kjønnsroller og maktforhold ikke er like stort tema, så tenker jeg at det trengs en opprydding i alle partier. Det sies at "hoder skal rulle" i alle partier nå fremover og at ingen kan føle seg trygge. Og det er helt greit. Hvis #Metoo fører til at de som med god grunn er redde for å miste jobben sin skjelver av redsel for å bli "avslørt" og de som tar for seg av andres kropper slutter med det, så har vi kommet langt.

Det har vært en ukultur i større politiske sammenhenger at man først sliter seg ut med lange teoritunge dager, deretter tar man en fest på kvelden og noen ender opp på hotellrom sammen. Hver og en må ta ansvar for egne handlinger, men jeg tror vi kan komme langt med å forsøke å endre på den praksisen. I mitt fylkesparti har vi nettopp blitt enig om at det ikke skal sponses alkohol fra partiet sin side lengre. Det har jeg registrert at andre partier også har vedtatt. Det er et lite steg i riktig retning. Små ting man kan gjøre for å sørge for at arenaen blir tryggere for alle. Mitt parti har også formøter før store samlinger, der vi deles inn kjønnsvis og går gjennom hersketeknikker og deler erfaringer som handler om det. Det skal være trygt å varsle ifra dersom man blir utsatt for ubehagelige opplevelser. De under 18 år skal følges med og passes på. Vi skal ta vare på hverandre.

Det har ikke gått for langt.
Når en voksen leder i en ungdomsorganisasjon må trekke seg fordi han blant annet har hatt samleie med en full jente på 16 år så er det helt greit at han trekker seg. Det er ikke en sånn leder en ungdomsorganisasjon trenger.
Når en nestleder i et stort parti må trekke seg fordi han gjentatte ganger har oppført seg upassende og umoralsk ovenfor unge jenter så skulle det faktisk bare mangle at han må forlate sin post. En sånn nestleder burde ikke ha en så viktig posisjon.
Når en stortingsrepresentant, parlamentarisk nestleder og justispolitisk talsmann for et parti inviterer til gruppesex med mindreårige og sender porno til 14-åringer, så forventer jeg at han fjernes fra sine stillinger. Det er så drøyt at jeg nesten ikke har ord.
Når en Fylkesordfører søker varig fritak fra sin stilling på grunn av varsler om "mye alkohol og upassende oppførsel" forteller det meg to ting. Det ene er at alkohol og upassende oppførsel både henger sammen og det andre er at alkohol samtidig blir brukt som en unnskyldning for dårlig atferd.

Selv om politikere skal være et representativt utvalg av befolkningen så forventer jeg mer av de. Jeg forventer at de opptrer med god moral og at de oppfører seg ordentlig. Spesielt i møte med ungdomspolitikere som ser opp til dem. Jeg forventer at politikere skjønner at de er forbilder og at de ikke utnytter det. Jeg forventer at de som har seksuelt trakassert andre trekker seg og tar ansvar for handlingene de har gjort. Og jeg forventer at det aldri skjer igjen.

Mange har valgt å slutte i politikken fordi de har blitt utnyttet. At kvinner er underrepresentert i politiske forum er trist og udemokratisk, og jeg håper at #Metoo kan være med på å endre på det.



#Metoo #Samfunn #Holdningsendring #Politikk #Feminisme #Likestilling 

Størst av alt er kjærligheten <3

Mulig jeg er litt inhabil og farga av min nylige makt til å vie folk i Lenvik, men dette mener jeg uansett; å være gift er helt fantastisk, og jeg anbefaler det til alle forelskede par jeg kjenner.
Jeg elsker å være gift. Når folk sier at de ikke kjenner noen forskjell fra før og etter de giftet seg, så kan jeg ikke forstå det. Da jeg våknet opp dagen etter bryllupet mitt for over to år siden kjente jeg på meg at noe var forandret. Og det føles sånn enda. Magisk.


Jeg tror på kjærligheten. Om det er mellom kvinne og kvinne, mann og mann eller mann og kvinne, det betyr ingenting. Det som betyr noe er at vi er så heldig å leve i ei tid og i et land der man først og fremst gifter seg fordi man vil. Man kan gifte seg med den man elsker, og det er en nydelig rettighet.

Regjeringa flytter stadig nye oppgaver fra den ene etaten til den andre, og i fjor ble det vedtatt at de borgerlige vigslene skal tilbakeføres til kommunen. Det betyr at når man tidligere har giftet seg i tingretten, så kan man nå gifte seg på kommunehuset. Eller på en fjelltopp, i fjæra eller en annen plass som betyr noe for paret. I Lenvik er det Ordføreren, Rådmannen, varaordføreren og meg selv som kan vigsle. Jeg er egentlig et kjønnsalibi (litt for dumt hvis det bare skulle være menn som skal kunne vie folk i den største kommunen i midt-Troms), men denne gangen er det helt greit å være kjønnskvotert. For denne oppgaven tror jeg kommer til å bli veldig artig, og det er en stor ære å få være en del av noens aller viktigste dag.


Basert på bildet er det kanskje lett å tro at jeg og varaordføreren har klart å gjøre en ærlig mann av ordføreren vår, men dessverre for han er jeg allerede lykkelig gift. Selv om mannen min tidligere i dag foreslo at vi skulle skille oss for å kunne gifte oss på nytt med ordføreren som vigsler........

Så hvis du skal gifte deg de neste par årene, så må du gjerne booke meg! Jeg har allerede fått forespørsel om min første vigsel, og jeg gleder meg masse. Du trenger ikke å være bosatt i Lenvik for å bli viet her, så her er det bare for alle å melde seg!
Jeg er med på det meste, bare gi meg litt tid opp den fjelltoppen B-)

God helg!

#Samfunn #Kjærlighet #Politikk #Vigsel #Ekteskap

Velkommen 2018!

Et nytt år er en gave. Vi stod han av i 2017, og året gav oss mange fine øyeblikk. Med meg inn i det nye året har jeg masse verdifull erfaring, flotte minner og god læring.

Jeg var med på et vinnerlag i valgkampen og fikk utrolig mye motivasjon av det. Valgkampen 2017 er det jeg minnes aller best med året som gikk. Jeg opplevde en valgkamp som var utrolig artig, på tross av at vi ikke fikk ny regjering. Jeg er blitt 1.vara for Troms SV på Stortinget og hatt min debut- midt i statsbudsjettet og eksamen her hjemme. Jeg har sjonglert jobb, politikk og studier på et høyere nivå enn før, og føler meg sterkere enn noen gang. Jeg tror oppriktig på at det er lite jeg ikke kan mestre. Kanskje trenger jeg å jekkes litt ned, men ståpåviljen har fått lårmuskler- og det er jeg glad for. Jeg har tatt viktige valg i 2017. Jeg har lært meg å prioritere beinhardt, og det er helt greit. Ingen mål er for store hvis man bare har god støtte rundt seg. Jeg er klar for det 2018 har å by på, og håper jeg er like sliten og fornøyd som jeg er nå om ett år.

2017 gav meg:
- En spennende valgkamp
- Et hardt arbeidsår
- Nye venner
- Nedbetalt bil
- Kjærlighet
- Latter
- Savn
- Forelskelse
- Fortvilelse
- Stortingsdebut


2018 skal gi meg:
- En bachelorgrad i barnvern
- Nye jobbmuligheter
- Videreutdanning
- Mer kjærlighet
- Ferie
- Bedre tid


Godt nyttår fra Kvitreveien crew 2018!

#Nyttår #Nyemuligheter #Gripdem 

Les mer i arkivet » September 2018 » August 2018 » Juli 2018
Katrine Boel

Katrine Boel

26, Lenvik

26 år gammel hjelpepleier, barnevernpedagog og politiker med hjerte for alle menneska <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker