-Neppe. I går hadde vi kommunestyre i Lenvik kommune, og det var et kjempetungt møte. I dag kan du lese i lokalavisa om konflikter, lukket møte, nye samarbeidspartnere, personer som kanskje blir sagt opp og på den andre siden om jubelen fra bygdene som ble berget i går. Jeg valgte å “gå over til den mørke siden”, men jeg tror ikke verden blir bedre av den grunn.

Møtet starta ganske greit, vi var effektive og flinke. Jeg tok til ordet for å ikke innføre tvungen dugnadsplikt i de kommunale barnehagene i Lenvik fordi vi i SV har forståelse for at alle ikke bestandig har like muligheter til å møte opp på dugnad, spesielt i arbeidstida. Jeg frykter at forslaget blir å gå ut over de som trenger det minst og at inkluderingen ikke nødvendigvis blir bedre av at man tvinger folk på dugnad. Det verste med forslaget er egentlig “straffen” de foreldrene som ikke møter opp kommer til og få. 100,- for hver time du ikke møter opp kan fort bli mye for familier som ikke har så mye. Det var viktig for meg å ta til ordet for at dugnad skal fortsette og være frivillig og at dagens ordning burde holdes slik den er. Dessverre ville Senterpartiet, Høyre, FrP og KrF at foreldre skal tvinges på dugnad, og jeg kjenner at jeg er lynforbanna på snikprivatiseringa som skjer i kommunen min. Ett skritt nærmere private barnehager i Lenvik.
En anna sak jeg engasjerte meg masse i er nemlig privatiseringen av barnehagene i Lenvik. I går var det lagt frem forslag på to barnehager vi kunne privatisere, sammen med et saksfremlegg som viser at det ikke kommer til å lønne seg og gjøre det. Jeg har stor forståelse for at gribbene i de borgerlige partiene ønsker å privatisere, siden det er en del av ideologien de forguder (kapitalisme, egoisme, potet, tomat), men jeg har ingen forståelse av hvorfor de vil gjøre det når det så tydelig kommer frem at det ikke fører noe bra med seg. Som regel er de positive til alt som skaper mer penger og mindre ansvar, men denne gangen var det så klart og tydelig at det ikke ble å lønne seg. Ikke pokker om de gav seg. Det ble vedtatt (med god hjelp fra Senterpartiet) at vi skulle utrede mer. Og som jeg tidligere har nevnt, så er det utredning, merarbeid og merforbruk politikerne i Lenvik er eksperter på å sørge for. Tragisk.

Så kom den store snakkisen; budsjettforhandlingene. I forkant av saken som kom opp hadde vi avholdt 3 gruppeledermøter med alle gruppelederne for å se om vi kunne komme til enighet. Det kunne vi ikke. Etter det var jeg på et fellesmøte med opposisjonen (bestående av SP, LL, KL, AP, V og SV) der det ble lagt frem et forslag fra Lenviklista m/flere. Jeg følte at mine synspunkter og ønsker i forhold til budsjettet ikke var tatt hensyn til, og skjønte at jeg ikke kunne samarbeide med dem. Jobben som er blitt gjort av samtlige partier i disse prosessene har vært gode, og det må aldri være tvil om at timene som er lagt inn i arbeidet er uvurderlig. Likevel kunne jeg ikke stå inne for forslaget. Jeg ønska blant anna å øke eiendomskatten med 2 promille på lik linje med forslaget til Administrasjonssjefen. Jeg ville ikke legge ned sykehjemsplasser og helst skjerme skolene. Men for at folket skal skjønne at vi er i en tøff situasjon, så må vi vise vilje. Vi må først og fremst rydde i egne rekker. I de ønskene jeg hadde lå det inne noen kutt på administrasjon og på politikerne. Jeg mener at det er et stort problem at vi bruker like mye penger på administrasjon som vi gjør på et halvt skolebudsjett. I alle år har folk fortalt meg at det skal brukes mest på helse og skole. Men jeg har ikke sett at sammenlignbare kommuner bruker så mange prosent av et skolebudsjett som det vi i Lenvik gjør. I tillegg er det viktig å sende ut gode signaler til folket om at også vi politikere er villig til å ta endel av regninga sammen med innbyggerne. Med eiendomsskatt viser vi viljestyrke (spesielt siden mange politikere av en eller annen grunn synes den skatten er så jævlig) og med kutt i vårt eget budsjett viser vi at vi er sammen med folket. Jeg ønsker ikke at vi skal fortsette med utvalgsarbeid fordi jeg ikke ser verdien i det. Det er udemokratisk og tidskrevende, vi lytter skjelden på det utvalgene har og si og saker blir behandla i flere runder, helt unødvendig. En anna ting med det er at det også ofte er personer som er i utvalgene som ikke alltid gjør gode valg. Et godt eksempel på det er Utvalg for oppvekst og kultur som egentlig er skylda til at Fjordgård var trua med nedleggelse i årets budsjett. De hadde ikke gjort jobben sin godt nok i forhold til det vi vedtok i fjorårets budsjettmøte, og konsekvensene av det var store. Trasig. Dessuten kan vi ta inn masse penger på å kreve betaling fra politikerne for all kaffen de drikker. Det høres ut som småpenger, kanskje, men jeg registrerer at det går enormt mye kaffe på møtene. Det mener jeg at politikerne kan betale for. Når det kommer til mat er det helt normalt på arbeidsplasser og ta med matpakke. Det har jeg ingen problem med at vi i politiske foraer i Lenvik burde begynne å gjøre. Vi kan ha færre møter og vi kan ta ned møtegodtgjørelsen. Alt dette er gode forslag til veien videre i den tunge økonomiske situasjonen vi er i. Alle monner drar, uten at det trenger å bli enormt mye dramatikk rundt det.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Uansett, så endte jeg opp med å komme med et forslag til budsjett sammen med AP. Det beste forslaget i mine øyne. Dessverre var vi i mindretall, så vi måtte gå i dialog med de andre. Det var vanskelig for meg fordi jeg mente at begge de to andre budsjettene (lagt frem av LL/KL/V/SP og H/KRF/FRP) ikke var noe jeg kunne stå innefor av ulike grunner. AP snudde og bestemte seg for og gå for det første nevnte forslaget sammen med resten av opposisjonen uten meg. Jeg kunne ikke ha navnet mitt på det budsjettet, dessverre. Jeg opprettholdt det opprinnelige forslaget fra AP og SV og stemte på det sammen med to andre. Så måtte jeg ta et tøft valg. Ikke nok med at debatten var stengt for allmennheten og bar preg av å være ufin, og at det var tøft nok i seg selv. Siden mitt forslag fikk mindretall måtte jeg velge mellom to budsjettforslag jeg overhodet ikke likte. Det ene mindre bra for meg/mine meninger enn det andre. Pest eller Kolera. Jeg valgte (for første gang) å stemme sammen med de borgerlige. Det svei i sosialisthjertet mitt, men det var nødvendig. Selv om jeg flere ganger under debatten ble fyrt og sint på mange av innleggene som kom fra de borgerlige, så måtte jeg se bort ifra person og følge hjernen og hjertet mitt. Jeg stoler på min overbevisning og er glad for at jeg valgte som jeg gjorde. Jeg kunne ikke stå for alt som stod i budsjettet fra de borgerlige, og jeg deler ikke meningene de kom med under debatten. Likevel var det det forslaget jeg landa på fordi jeg så hvor store konsekvenser det andre forslaget ville få.
I dag har jeg en bedre dag enn mange andre politikere. Det er trist å se ansatte i Lenvik går inn i jula med usikkerhet rundt arbeidssituasjonen sin og jeg ser at det kommer til å bli mye styr rundt det som er blitt vedtatt. Egoistisk nok er jeg stolt over jobben jeg gjorde, og føler at jeg har gjort det eneste rette. Jeg prøvde hardt i kulissene og få det til å bli på en anna måte enn det ble, men jeg vant ikke igjennom. Sånn kan det være med politikken; hardt, brutalt og mye tap. Når det nå engang ble sånn som det ble, så er jeg glad for at sykehjemsplassene på Finnsnes ikke blir lagt ned. Jeg deler gleden med bygdene i Lenvik som blir fredet det neste året. Nå ser jeg frem til en juleferie fra det politiske Lenvik nå og gleder meg til veien videre. Det kan vel bare gå en vei nå, eller? Oppover? Jeg skal fortsette å kjempe for det jeg tror på.

Jeg ser at mange skryter av juleferie. Jeg starter jula med full arbeidshelg og gleder meg masse til å gjøre en innsats for kommunen også i jula. Jeg er glad for at jeg fortsatt har muligheten til å jobbe med verdens fineste jobb og for at jeg får feiret jul sammen med beboerne på arbeidsplassen min. God jul ønskes til alle! Spesielt til de som tar i et tak for helsesektoren her til lands eller på andre måter gir av seg selv i høytida (og ellers;).

#Lokalpolitikk #Budsjettmøte #Politikk #Godjul  #Jobbjul #Verdensbestejobb #SV #Kommunestyre