De siste dagene har jeg vært opptatt med ny jobb og ny tilværelse. Jeg har brukt min ledige tid på meg selv, kjæresten min og hjemmet vårt. Vi er snaaaaart i mål med oppussinga og er veldig klar til å ta imot nye beboere i kjelleren vår. Sola har vist seg i flere dager nå og hverdagene går seg veldig til. Den nye jobben min er veldig fin og trives. I dag har jeg vært på date med kjæresten min på seniorkino. Det var like koselig som alltid. Er det bare meg eller er filmene som vises på dagtid bedre enn filmene som vises på kveldene? Jeg har så fine opplevelser på seniorkinoen og filmene er ofte gode og ikke minst viktige.
Den siste tida har jeg vært veldig motivert på stortsett alle plan! Jeg er blitt gjenvalgt som leder av Lenvik SV og er godt i gang med fortsettelsen av den jobben. Det er godt at det ikke er valgår i år, men jeg kjenner at det nærmer seg veldig. Det er tøffe tider i kommunepolitikken om dagene og vi går mot et ganske tøft år med tanke på hva som rører seg i Lenvik. Jeg kunne skrevet milevis lange innlegg om havnesaken, om skolene og om de dårlige veiene i kommunen min. Akkurat nå er det ikke det som engasjerer meg. Jeg er veldig gira på å gjøre en bra jobb i kommunestyre og håper at vi kan ta viktige valg for fremtida sammen. For at det skal gjøres må det drastiske tiltak til. Jeg føler kanskje at vi ikke er tøffe nok til å ta de takene som er nødvendige. Selv om jeg føler meg nokså tøff innimellom og er veldig opptatt av å ta kloke valg på politikkfronten, så er de fleste valg vanskelig. Jeg har ikke beslutningsvegring, og har ingen problemer med å fortelle verden hva jeg mener. Likevel gjør det vondt i <3 mitt når jeg vet at valgene jeg er med på å ta går utover andre.
Jeg har sluppet ganske greit unna til nå. Valgene jeg har tatt har ikke svidd for mange enda. Nå går vi mot ei tøff tid økonomisk og valgene blir vanskeligere. Det blinker store røde varsellamper frem mot junimøtet og jeg gruer meg til å rekke opp handa mi. Jeg ser for meg forsida av lokalavisa dagene etterpå.
Jeg hører at det anbefales at vi skal kutte i helsesektoren i Lenvik. Det ønsker jeg ikke å gjøre. Jeg vil mye heller legge ned en skole eller to hvis det betyr at helsesektoren er berget. Jeg engasjerer meg veldig mye for de eldre og de svakstilte og har det som min hjertesak. I tillegg jobber jeg i omsorgssektoren og kjenner på kroppen hver eneste dag hva kuttene gjør med de ansatte og ikke minst med de som mottar hjelp av kommunen. Jeg hører eksperter snakke om at Lenvik bruker for mye penger på helse og at vi har for mange sykehjemsplasser i kommunen. Det er ikke realiteten slik jeg kjenner den. I min tid i helsesektoren i Lenvik har jeg jobba stortsett overalt. Jeg starta på det gamle helsesenteret og stortrivdes der. I lang tid bodde det beboere på gangen. Vi hadde ikke rom til alle som trengte hjelp. Vi som jobba der var ofte underbemanna og fikk ikke tida til og strekke til. Det var trist å se de eldre i øynene å måtte si at “jeg har ikke tid til å hjelpe deg nå”. Det er alle hjelpepleiers store skrekk.
Det samme gjelder i hjemmesykepleien. Rutene blir flere og mange bor hjemme for lenge. Mange dager får ikke brukerne hjelp til husvask fordi det minst viktige må vike først. For mange er det besøket kanskje det viktigste. Av alle mine opplevelser er det noen som har satt seg ekstra godt i hodet mitt. Spesielt fra tida jeg var lærling. Jeg opplevde at vi ikke fikk leie inn ekstra folk dersom noen av pleierne på avdelinga var syke på grunn av at vi hadde sprengt budsjettet for lenge siden. Vi gikk underbemanna stortsett på hver vakt og hadde ikke tid til å hjelpe alle sammen opp av senga om dagene. I praksis betydde det at mange ble sengeliggende til ettermiddagen og kun fikk det mest nødvendige av pleie og mat. Det var med tungt hjerte jeg forlot arbeidsplassen. Da jeg la meg om kveldene kunne jeg høre alarmklokkene ule. Jeg sleit skikkelig med dårlig samvittighet for jobben jeg ikke fikk gjort. Klokkene ringte så lenge at noen tilogmed sovna i vent på hjelp. Det er ingen verdig.
Jeg har lenge vært glad for at mine besteforeldre ikke har trengt hjelp enda. Det er en vond tanke. Jobben som gjøres av helsepersonell rundt om i kommunen er uvurderlig. Men med stramt budsjett blir det vanskelig å strekke til.
Jeg kan ikke gå med på å kutte der det svir mest. Likevel må det svi for noen.
Hva engasjerer deg?
#Lokalpolitikk #Hverdagstanker #Fremtida #Politikk #Helsesektoren #Engasjement
