Livet er for kort til å hate seg selv.

Skjønnhetstyranniet har lært oss at vi skal hate kroppene våre. At vi ikke er gode nok. At det alltid er ting å forandre på. Kroppen vår forandrer seg gjennom hele livet, og det er naturlig å ikke like alle forandringene. Jeg har bestemt meg for å omfavne de som har kommet for å bli. Livet er for kort til å hate seg selv.

En dag da jeg stod på badet påpekte stesønnen min at jeg hadde et lite hull på låret mitt. Jeg ble litt skremt og samtidig viste jeg hva han sikta til. Da han hadde forlatt badet stod jeg igjen og speilte mine formfulle, men veldig fine lår. Der var de; Små hull i låret mitt. Cellulitter. Jentegjengens største bekymring. Alt vi IKKE må spise for å unngå å få cellulitter. At vi ikke måtte sitte så mye, men heller stå under anledninger der det var bekvemt og sitte. At vi ikke måtte ligge på ryggen, men på magen for å unngå at de skulle danne seg.
Det fantes ei tid der jeg faktisk trodde på at dersom jeg ikke spiste mais, slapp jeg og få de. At dersom jeg slanka meg ca 10kg ble de ikke å komme. At hvis jeg bare drakk 5 liter vann i døgnet, så silte de seg på en måte ut av kroppen min, og aldri fikk muligheten til å feste seg på lårene mine. Eller på rompa mi. Jeg som alltid har hatt en fin og fyldig bak skulle jo ikke ende opp med å få cellulitter på den. Eller?

Det tok litt tid, men jeg ble voksen jeg også. Jeg slutta ikke å bry meg om hvordan jeg så ut, jeg bare skjønte at man ikke kunne gå gjennom livet å bekymre seg om noe så latterlig som cellulitter. Det fins liksom litt viktigere ting å bruke energi på.
Jeg kom på jobb samme dag og søkte opp cellulitter på google. Et enkelt søk viste 71 100 linker som handla om det. Klikk.no har en egen side som bare handler om cellulitter. “ALT om cellulitter”. Akkurat som om det var et studie. “Hei, huska du hun der dama som studerte master i cellulitter?”. NEI.
Men det er tydelig at det fenger folk. Ikke èn sak handla om hvordan du skulle lære deg å leve med de, alle handla om hvordan du skal forebygge eller fjerne de. Jeg ble helt paff. Jeg hadde akkurat innsett at disse var kommet for å bli, og leita egentlig etter andre som var i samme situasjon som meg; klar til å omfavne det nye fenomenet på kroppen min.
Det er ingenting galt å ha cellulitter. Jeg våkner fortsatt opp og liker meg selv. Selv med hullene i lårene mine. De er en del av den jeg er nå, men de får ikke lov til å oppta et sekunds bekymring.

Her er det berømte hullet i låret. Måtte zoome inn for at det skulle vises. Innså i prosessen av dette innlegget at det ikke var så stort som jeg først trodde. For det blotte øyet ser det kanskje bare ut som en skygge. Det er hjertelig velkommen, uansett!

En undersøkelse viser at kvinner bruker mer tid på å tenke på hva de spiser, hva de kler på seg og hvordan de fremstår, enn de bryr seg om forholdet sitt, jobben sin og familien sin. Det er ganske heavy shit. At vi har latt oss bli så overfladiske at vi tenker mer på våre egne kropper enn vi tenker på de vi er glade i forteller meg at vi er på feilspor.
Lav selvtillit øker, flere og flere dør som følge av spiseforstyrrelser, samtidig som flere og flere tar plastisk kirurgi og bruker masse penger på å endre seg selv. Det er tragisk at unge jenter vokser opp i dag og lærer seg at de ikke er gode nok. At verdien av de måles i hvordan de ser ut i stedet for av hvem de er. Det er noen som kan endre på det, og det er oss. Vi må slutte å dra hverandre ned der vi kan spille hverandre gode. Vi må slutte å kommentere hvordan folk kler seg og vi må slutte å nedverdige våre egne kropper med negative kommentarer. Det er kroppen vår som holder oss oppe, og det er den som sørger for at vi lever. Forandringen ligger i våre hender, og for å fikse utfordringa må vi gå inn i oss selv først. Dersom du ikke har noe positivt og si om andre, så kanskje du kan holde munnen din igjen.

#Kroppsfokus #Skjønnhetstyranni #Kapitalisme #Lavselvtillit #Feilfokus #Framtida #Elskdegsjøl 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg