Jeg er mange ting. Jeg er samboer, kjæreste, datter, stemor, tante, gudmor, tillitsvalgt, hjelpepleier, arbeider, sosialist. Det aller viktigste jeg er, og det stolteste jeg er, er å være feminist. Kampen for et likestilt samfunn er en selvfølge for meg. Jeg er stolt over å være en del av de som kjemper en av de viktigste kampene i vår tid.
Å være feminist er å kjempe for et samfunn der kjønn er ubetydelig for hvor stor frihet og makt man skal ha. Jeg kommer aldri til å slutte å kjempe for det.
Da jeg vaks opp lærte jeg meg at jenter var søte og gutter var tøffe. På skolen skulle jentene plukke blomster i friminuttet, mens guttene skulle sparke ball. På ungdomsskolen skulle vi kle oss i trange, sexye klær, samtidig som vi skulle være flinke, og guttene skulle fortsatt være tøffe og aktive. Jenters rolle skulle være passiv. Fra vi var barn har vi lært oss hvem vi har basert på hva slags kjønn vi er. Vi skulle sitte stille på stolene våre og være dyktige. Jenter er flinkest på skolen. Gutter skal få oppmerksomhet, jenter skal være rolige. Vi skal ikke skille oss ut.
At gutter som gruppe har mer makt enn jenter er et stort demokratisk problem. Som feminist kjemper jeg hver dag for en endring av det skeive maktforholdet i samfunnet vårt. Vi lever i et patriarkat, et mannssamfunn, av menn og for menn. Et samfunn der gutter blir sett på som aktive og handlende subjekter, og kvinner blir fremstilt som objekter. Det er med på å skape et samfunn med større forskjeller blant kvinner og menn, noe som vises godt både økonomisk, politisk og sosialt. Menn har mer makt og større muligheter enn kvinner. Menn tjener mer, får mer oppmerksomhet, jobber mer og har mer respekt enn kvinner.
Vi lever etter et samfunn som er oppbygd av en heterofil norm. Samfunnet tar sikte på at alle skal følge tradisjonelle kjønnsrollemønster og leve i en heterofil kjernefamilie. Min familie er ikke så mye annerledes enn andres, anna enn at jeg nekter å få egne barn fordi det er det som forventes. Hos oss er vi dessverre tradisjonell. Jeg har valgt et typisk kvinneyrke med en typisk kvinnelønn, mens mannen min er mellomleder i kommunen med en typisk mannelønn. Jeg jobber ufrivillig deltid, mye overtid og ubekvemstid, mens han bestemmer stortsett selv når han skal på jobb. Han er familiens forsørger og jeg er på papiret økonomisk uselvstendig. Typisk. Helt typisk mannssamfunn. Mannsrollen innebærer tradisjonelt sett forsørging av familien fordi menn som gruppe har høyest lønn. Kvinnerollen innebærer omsorg for barn, og kvinner som gruppe jobber oftest deltid. Arbeidsfordelinga innenfor kjernefamilien er kjønnet og er med på å reprodusere kjønnsrollene.
Mennesker som bryter med oppfatningen av hvordan man skal leve, som feks enslige, homofile eller personer som tar aktive valg om ikke å få barn blir på ulike måter sanksjonert fordi velferdsordningene i dag tar utgangspunkt i den heterofile kjernefamilienormen. Jeg traff for eksempel nettopp et lesbisk par som hadde adoptert et barn der den ene kvinnen måtte skrive under som far på papiret fordi det ikke fantes en annen plass å fylle ut hennes navn. Noe så enkelt som en egen nøytral rubrikk på et skjema. HALLO. Foresatt 1 og foresatt 2 hadde funka for alle.
I mange tilfeller der barn vokser opp med 2 foreldre av samme kjønn blir det forventet av samfunnet rundt de at det er noe som mangler. Det stemmer ikke. Det skal ikke være kjønnet som bestemmer hva slags omsorg du kan gi som forelder.
Har likestillinga gått for langt, slik mange menn mener?
Nei. Det er fortsatt sånn at kvinner og jenter får dårligst betalt, at kvinner i størst grad blir utsatt for seksuelle overgrep og at jenter får minst oppmerksomhet i klasserommet. Det systemet vi har i dag er med på å undertrykke alle mennesker. Gutter blir også tvunget inn i kjønnsroller som kanskje ikke passer dem, og mange gutter blir sett ned på om de velger et typisk kvinneyrke fordi det fortsatt kreves at de skal være så tøffe. Gutter som ikke passer inn i “vårt system” blir tvunget til å oppføre seg annerledes enn de selv ønsker, og blir dermed også undertrykt av systemet. Det er viktig at menn også er med på kvinnekampen, fordi vi må være sammen for å vinne. At gutter også er feminister er kjempeviktig. Min mann er feminist fordi han er for likestilling. Fordi han aktivt ønsker at kvinner skal få muligheten til å delta i samfunnet på samme premisser som menn. Han sier ofte at han er blant verdens heldigste fordi han er en middelaldrende hvit mann i verdens rikeste land. Han har rett. Han har alle muligheter for å lykkes.
Likestilling handler kort sagt om at vi skal behandle alle som individer, med de svakheter og styrker som følger med hver enkelt av oss. Fortsatt legger de tradisjonelle verdiene som knyttes til hva slags kjønn vi er født inn i, begrensninger for vår utfoldelse. Det definerer hvem vi er og hva slags valg vi gjør. Sålenge det fortsatt gjør det, så har vi lang vei og gå. Sålenge jenter fortsatt blir kalt for hore, ludder eller bitch på skolen skal jeg fortsette å kjempe. Sålenge kvinner tjener dårligst, jobber mest og eier minst skal jeg fortsette å kjempe. Feminisme er ikke noe man bare slutter å være.
Feminismen er en del av kampen for en bedre og mer rettferdig verden. Målet må være å oppheve de trange kjønnsrollene som blir kasta på oss fra vi blir født og som er med på å hindre individuell frihet og reelt demoktrati.
#Feminisme #Ideologi #Samfunn #Debatt #Politikk #Feministjavisst
