Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål,
Må jeg først finne mennesket der det er og begynne akkurat der.
For å hjelpe noen må jeg selv forstå mer enn den jeg vil hjelpe,
Men jeg må også forstå det samme som den jeg vil hjelpe.
Om jeg ikke kan det, da hjelper det ikke.
Om jeg kan mer eller vet mer, om det er viktigere for meg å vise hvor mye jeg selv kan,
Så beror det på at jeg er hovmodig og egentlig ønsker å bli beundret av den andre- i stedet for å hjelpe.
All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet mot den jeg vil hjelpe.
Å hjelpe er å tjene- ikke å herske.
Kan jeg ikke oppfylle disse krav, kan jeg heller ikke hjelpe noen.
#Klokeord #Nattevakt #Hjelpepleier #Ydmykhet #Omsorg
4 kommentarer
Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg vil heller kalle det du skriver her et mål, et ideal å jobbe seg mot. Ingen er der hele tiden, det er umenneskelig.
I møte med mennesker man skal hjelpe, og som ikke oppsøker deg, er den viktigste egenskapen ydmykhet og interesse. Klarer man å søke – og motta – veiledning når man trenger det, så kommer man et stykke på vei. Respekt for andres livssyn – da definert som synet på livet og ikke bare religiøsitet – er krevende, men en viktig innfallsport til å forstå og komme innpå folk. Så synes jeg det er viktig å påpeke at man som hjelper ikke kan eller skal forvente å bli invitert inn i alles liv. En må respektere grensene til pasienten. Det handler om verdighet.
Vil dele denne med deg, den er viktig og relevant for innlegget ditt: http://morgenbladet.no/ideer/2014/mennene_vi_forakter#.U81lnbFUe8A
Lammelåret: Oi, det va en sterk artikkel! Takk for tilbakemeldingen 🙂 Fortsatt god sommer!
Ja, det er uvanlig å skrive om kjærlighet i terapeutiske hensikter!