No words.

I ei tid som denne er ord det mektigste vi har. Likevel er de vanskelige å finne.

Det er nå 5 år siden jeg var i Palestina. Ikke en dag går forbi uten at jeg tenker på palestinerne. De har en spesiell plass i hjertet mitt. Nå som konflikten har eskalert nok en gang, går det kortere tid mellom hver gang jeg tenker tilbake- og fremover. Jeg er urolig for hva som foregår, og jeg er opprørt over hvor ignorante den vestlige verden egentlig er. Tidligere i år har jeg og samboeren min diskutert opp, ned og i mente hvor sykt det er at reportasjer om silikonbryst og artikler om overfladiske ting får mer plass og oppmerksomhet enn det som faktisk skjer i denne verden. Hvor latterlig sykt det er at personer, tilogmed våre venner, klager over bensinpriser, dårlige veier og NAV i stedet for å åpne øynene LITT opp for hvordan andre land har det. Det lever mennesker i ulik nød verden rundt, og i vårt egoistiske samfunn virker det som om de færreste bryr seg.

Det høres kanskje ut som jeg er veldig negativ. Egentlig er jeg ikke det. Men i en tid som denne, når Mads Gilbert jobber døgnet rundt i Gaza for å redde liv- og blir latterliggjort, da må jeg bare si at jeg føler at det finnes lite håp for menneskeheten. Det er ikke likt meg å gi opp å tro på at mennesker kan forandre seg, jeg bare synes det er så forferdelig forkastelig. 

Invasjonen av Gaza, og okkupasjonen av Palestina er grusom. Ingen må komme å fortelle meg at det er en fair kamp eller at palestinerne er verre enn israelerne. Israel er en av verdens største militærmakt. De har vist gjennom mange år at de ikke tar hensyn til sivilbefolkningens trygghet, og viser ingen tegn til at de ønsker en fredlig løsning på konflikten. De velger å trappe opp, der man skulle trappa ned, og har totalt den siste halvannen uka tatt livet av 296 palestinerne, inkludert barn. To israelere er blitt drept den siste tida. To. Jeg føler med familien til begge to, og ønsker ingen døde. Hvert liv som går tapt er et for mye. Men 2 vs 296 er et ganske klart tall. Faktaene er på bordet. 

Jeg er imot all krigshandling. Alle angrep er uakseptable, uansett hva slags side de kommer ifra. Hamas må slutte å gå til angrep. Likevel må det ikke være noe tvil om hvem som har ansvar for å skape fred. Det er en okkupant og en okkupert. 

Hvor er Erna?
Andre land har også viktige oppgaver i forhold til krigen i Palestina. Den norske regjeringa for eksempel. Det er på tide at de blåe tar seg selv i nakken og fordømmer bakkeinvasjonen. Det er også viktig at land som oss bidrar med medisinsk hjelp til krigsofrene i Gaza. Det som trengs her til lands er ei skikkelig opprydding. Israels ambassade i Oslo, sammen med MIFF, må ikke få lov til å bli de som forteller “sannheten” på situasjonen, og vi må ikke være et land som ignorerer fakta. Hvordan kan vi sitte her hjemme å se på at mennesker blir skutt og drept, og ikke gjøre noe som helst? Det er store behov for klarhet og tydelige reaksjoner mot regjeringa i Israel, og jeg savner en klar leder her til lands som kan stille seg opp og fortelle hva hun har tenkt å gjøre.

#Ernahvorerdu #Politikk #Midtøsten #Palestina #Israel #Gaza #Gazainourhearts #Gazaunderattack #Peace #Nowords #Thiswallwillfall  

1 kommentar
    1. Hei Katrine! Så fint innlegg du har skrevet. Jeg lurte på vi kunne få postet det på bloggen vår? Vi ønsker å skape mest mulig oppmerksomhet rundt situasjonen i Palestina, og ønsker å finne de beste innleggene samlet på et sted slik at flest mulig kan få lest dem. Dersom du er interessert , send meg en epost.
      Mvh
      Free Palestine!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg