I Lenvik kommune er det ved valget i år bare 2 kvinnelige listetopper. I kommunestyret i dag er bare 9 av 31 representanter kvinner. Bare 1 av 9 gruppeledere er kvinne. 2 av 3 utvalgsledere er menn. Ordfører og varaordfører er menn. Vi ser at i kommunen er det menn som bestemmer. I utvalg og komiteer som blir satt ned i Lenvik er kjønnsbalansen stadig ujevn, og som kommunestyrerepresentant opplever jeg å måtte kjempe for å sikre at for eksempel en av åtte plasser i en arbeidskomite skal gå til en kvinne. Jeg opplever at det er forutbestemt at menn skal bestemme. Det liker jeg dårlig. Det er på høy tid at vi får flere kvinner opp og frem.
Det er en ukultur. En ukultur som baserer seg på at menn vet best og derfor kan ta de beste avgjørelsene. Kvinners deltakelse i beslutningsprosesser er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, likestilling eller demokrati, men en absolutt forutsetning for at også våre interesser skal tas i betraktning når viktige valg skal avgjøres.
Jeg sitter ofte i rom der menn bestemmer, og jeg er alene kvinne. Jeg er ikke ute etter sympati, jeg har tross alt valgt å drive med politikk helt selv. Retten til å stille til valg har jeg heldigvis. Men det er ikke først og fremst takket være menn. Det er takket være tøffe kvinner som stod på for over 100 år siden slik at jeg og alle kvinner i dag skal kunne være med å stemme, og også å bestemme. Jeg tror de som stod på kravene på den tida er ganske skuffa over hvordan utviklingen har vært. 100 år etter er det fortsatt ikke en selvfølge at kvinner er med i viktige avgjørelser som skal tas.
Det bør være et mål fra alle parti i kommunen og ellers i landet å sikre at flere kvinner får bli med å bestemme.
Norge er kåret til verdens nest mest likestilte land på papiret. Likevel er det sånn at kvinner i praksis er så sterkt underrepresentert i styrende organer og innflytelsesrike posisjoner at vi praktisk talt ikke er med i prosesser som har stor betydning for livene våre.
Vi jobber mer, men tjener mindre. Vi eier mindre eiendom enn menn og har det generelt sett dårlige økonomisk enn menn har. Vi lever i et land der mange mener at likestillingen har gått for langt og at de kvinnene som engasjerer seg er surkete. Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked der yrkesvalgene vi tar reproduserer kjønnsrollemønsteret. Vi har et stort lønnsgap som viser at kvinners arbeid ikke verdsettes på lik linje med menns arbeid. Landets kvinner utgjør 70% av de menneskene som tar de tunge løftene i offentlig sektor. Som takk for jobben vi gjør går vi ut i ufrivillig deltidsarbeid, færre står i jobb til vi når pensjonsalderen og knapt noen får lønn som fortjent.
For at vi skal kunne endre på disse tallene må vi være med å bestemme. Kvinner vil og kvinner kan. Vi må bli tøffere i kampen om plassene og de politiske ledervervene. Alt er ikke alltid menns skyld. Det er både struktur og kultur som hindrer kvinner. Vi kan likevel i større grad ta ansvar for vår egen situasjon. Å gripe makta er ikke ukvinnelig eller farlig. Det er en plikt og en rett vi har på lik linje med menn. Og den MÅ vi ta.
Lykke til med kampen, med valgåret og gratulerer med kvinnedagen 8.mars!
#Feminisme #Politikk #Kvinnekamp #Kvinnedagen #Feministjavisst #Samfunn
