I dag leste jeg i Nordlys om en forferdelig uverdig situasjon for flyktninger i mottak i Norge.
I løpet av de siste to årene har ytelsene flyktningene mottar blitt redusert med 30%, og nylig kom det nok et kutt. Det betyr i praksis at de må leve på 75kr i døgnet. De pengene skal dekke alt de trenger, forutenom tak over hodet. En kjapp hoderegning viser at det er 2250 kr i mnd. Det kan ikke betegnes som noe annet enn uverdig.

Vis meg en eneste voksen nordmann som hadde funnet seg i å leve på 2250 kr i mnd. For hva er 2250 kr egentlig? Vi har jakker og sko som koster en «månedslønn» for en vanlig flyktning i Norge. Jeg har brukt over 2250,- denne UKA. Og det skal en flyktning klare seg på en hel mnd.

Når jeg leser om at de må trekke tennene på hverandre fordi de ikke har råd til å betale tannlegeregningen blir jeg opprørt. For det er ikke greit. Det finnes ikke okei at mennesker som allerede er i en sårbar situasjon skal måtte sette helsa på spill fordi vi er gniene. Vi har et ansvar, og det ansvaret må vi ta.

Etter at FrP fikk makt her til lands har flyktningepolitikken nådd et helt nytt nivå. Den var i utgangspunktet så dårlig at jeg ikke trodde det kunne bli verre, men det har det altså blitt. Kvaliteten på «omsorgen» flyktninger og asylsøkere får har gått ned og pågangen har gått opp.
Verden står ovenfor en stor flyktningekatastrofe. Dessverre skjer det i ei tid der landet styres av politikere som snakker nedsettende om mennesker på flukt, kaller de for lykkejegere, setter tvil om hvorfor de kommer hit og skaper fremmedfrykt. I ei tid der vi trenger mer varme, mer omsorg og mer inkludering, så får vi en såkalt Innvandringsminister som sier at vi skal «hjelpe de der de er». Det som er så trist med det uttrykket, er at jo flere ganger FrP sier det, jo mer tror folk på det. Men sannheten er jo at de ikke vil hjelpe de der de er. De kutter i bistand til utlandet, og eneste grunnen til at de vil «hjelpe» de der det er er for å unngå at de kommer hit. Men guess what, nå er de her. Og det er her vi må hjelpe de, og vi må gjøre det nå.

Behandlingstiden på søknadene må kortes kraftig ned. Det er uverdig å sitte i mottak å vente på en så viktig avgjørelse så lenge som mange må i dag.
Den økonomiske støtten flyktningene får må økes slik at de har råd til essensielle ting, som å betale for tannlege og helsetjenester, og slik at får en følelse av at de klarer seg.
De bør få muligheten til å arbeide mens de venter. De må føle at de er verdt noe, at det betyr noe for noen at de står opp om morgenen.
Vi må være et inkluderende land som tar vare på de som kommer hit, ikke et kaldt land som alltid yter på et minimum. Vi være kjappere å bosette de som har fått opphold, slik at de slipper å bo lengre i mottak en nødvendig.
Vi trenger politikere som ikke skaper frykt og sprer usannheter om mennesker fra andre land.
Hvis flyktningekrisen hadde vært en eksamen, så hadde Norge strøket. Og det ser ikke ut som om det blir en mulighet til å konte eksamen før etter september 2017.

#Politikk #Samfunn #Solidaritet #Asyl #Flyktningesituasjonen