Norge har startet januarsalget, midt på natta blir mennesker på flukt “gitt bort” til naboene våre i Russland.
Hva som skjer med de når de kommer dit er visstnok ikke så nøye. Sålenge lageret blir tømt og folk utad ser på den norske asylpolitikken som “streng og rettferdig”, så er alt greit.
Sylvi Listhaug og co kan ikke forsikre oss om hva som skjer med asylsøkerne de sender ut. Regjeringen tar ikke ansvar for menneskene vi har tatt imot, de lar de bli en del av en mørk statistikk. Mørkt og kaldt beskriver denne situasjonen så utrolig godt. Dette er et mørkt kapittel i vårt lands historie, og det er ikke bare 37 minusgrader i Murmansk ikveld, det er også 37 minus i hjertene til de som fører den såkalte “strenge og rettferdige” asylpolitikken i Norge.
Jeg er ikke stolt over å være norsk akkurat nå. Måten Norge takler flyktningesituasjonen på er til å skjemmes over. Asylsøkere blir vekket på natta og satt på busser for å sendes ut herfra- uten å få behandlet søknaden sin og uten å få informasjon om hvor de skal eller hvorfor. De får ingen mulighet til å klage på behandlingen de får, de blir bare sendt rett ut. De risikerer også å bli sendt videre til land der de blir utsatt for forfølgelse, tortur og i verste fall døden.
FN sier at Russland ikke har et velfungerende asylsystem. Likevel sendes mange av de som kom over Storskog til Norge for ikke lenge siden, tilbake der de kom fra. Så mye for å “hjelpe de der de er”. De har vært her. De har blitt plassert på ulike mottak i landet. Der har de fått være i kun kort tid, før de hardt og brutalt blir sendt tilbake.
Det er lett å glemme av at det er mennesker det er snakk om når landets overhoder ser på de som tall. Det er for mange enkelt å vende det andre kinnet til, når holdningene ovenfra er å la vær å hjelpe.
Det er ekte personer som er på flukt fra et verre liv. Etter å ha opplevd store traumer lar vi de oppleve flere. Etter å ha kommet til et land der de tror de er trygge, lar vi de igjen føle på utrygghet. Når de har satt føttene sine på andre siden av grensa er de glemt. Da er de blitt endel av skrytestatistikken til FrP ved neste valg. “Se så mange vi sendte ut”.
Det er mildt sagt skammelig å se på det som skjer. Det føles så uendelig hjelpeløst å sitte her hjemme å skjemmes. For jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har lært at jeg skal ta vare på medmenneskene mine og at jeg skal passe på de som ikke har det så bra. Men jeg lærte aldri hva jeg skulle gjøre når de som ikke har det så bra ikke får lov til å være her lengre.
#Ikkeminregjering #Kaldt #Asylpolitikk #Flyktninger #Samfunn #Politikk #Hjerterått #Brutalt #Kaldt #Hardt #Skam #FY
