Et samfunn i samfunnet

I skrivende stund er jeg i Torrevieja på rekreasjonstur sammen med den flotte ektemannen min. Vi er på besøk hos svigerforeldrene mine som bor her store deler av året. Det er nydelig med ei uke ferie i varmen mens det enda er snø hjemme. Jeg har ikke noe lyst til å dra hjem i det hele tatt.
Jeg har hørt mye om Torvika, men dette var min aller første gang ned hit, og det står til forventningene. Vi har vært heldige med været og jeg stortrives. Her om dagen fikk jeg jobbtilbud, noe som absolutt skal tas opp til vurdering. B-)

Her er vi på tur nedover. Min reaksjon oppe til venstre når Kay sier “Jeg skal lage en collage”.

Torrevieja er en by på Spanias østkyst med ca 100 000 innbyggere. Over halvparten av de som bor her kommer fra andre land. Norge er en av flere nasjoner som er sterkt representert her nede, noe man merker godt når man er her. De har egne norske diskotek, barer og spiseplasser, et skandinavisk senter og egne skandinaviske butikker. Personlig synes jeg halve poenget med å reise til utlandet er å oppleve landets kultur, men jeg kan forstå at de som bor her fast får lyst på brunost innimellom.

Vi har fine dager her nede med utmerket bevertning. Svigermor og Svigerfar tar godt vare på oss og passer på at vi har alt vi trenger og enda litt til.
På tirsdagen var jeg og Kay i kirka på katolsk Gudstjeneste og nattverd. Det var en fin seremoni, og selv om jeg ikke forstod spansk så kjente jeg igjen mange av sangene og bønnene. Det var utrolig fint å treffe nye mennesker og oppleve hvordan de har det i sin tro. Jeg opplevde kirka som veldig åpen og fin, og vi tok hverandre i hendene og ønsket hverandre godt. Det var en fin opplevelse.

Her om dagen var vi å besøkte Den Norske Klubben i Torvika. Den består stortsett av voksne nordmenn som organiserer aktiviteter og utflukter for de norske beboerne her nede. Jeg ble oppriktig imponert over dugnadsånden på klubben og var i mitt rette element når vi stoppa innom for å spise vaffelkake med brunost.
De hadde bingo, bridge, utflukter og kafè. Samtidig som vi var der var det flere som stakk innom som trengte hjelp til småting her nede, og de fikk selvsagt hjelp av kjenningene på klubben. Vi kunne lese norske aviser, låne bøker og DVDer med norsk tekst. Alt man trenger med andre ord.
På “stamplassene” ligger Vikingposten, en gratis ukesavis på norsk i Torvika. Her kan man lese nyheter fra Torrevieja og få hjelp til det aller meste.

Jeg stortrives her nede. Kay sier at det er fordi jeg er harry. Selv vet jeg at det er fordi det er sol her. Jeg er ikke så kravstor sånn. Første dag ble jeg solbrent. Å være solbrent i mars er en deilig følelse.

I Torvika er det meste enkelt. Alt du trenger er i umiddelbar nærhet, noe som absolutt er en fordel for den eldre garde. Det er litt som et samfunn i samfunnet. Man hjelper hverandre og stiller opp, og språk trenger ikke å være et problem her nede. Jeg forstår veldig godt hvorfor så mange reiser ned hit for å være pensjonister, jeg er nesten helt solgt selv. Samtidig som dette er en plass som bærer stor preg av innvandring, så opplever jeg stor raushet blant de som bor her. De er hjelpsomme og stiller opp for hverandre. De betaler eiendomsskatt i Spania og støtter opp om lokalt næringsliv, noe som er veldig bra.

Jeg skjønner jo at vi kom på feil tidspunkt når jeg innser at Bård Hoksrud ikke kommer før i neste uke…. Men jeg regner med å få treffe han ved neste vending 😉

Lite lyst til å reise hjem, men hverdagene kaller. Med gode minner i sinnet, brunfarge på kroppen og ny motivasjon er vi snart på tur hjem. Sees snart, Torvika!

#Torrevieja #Ferieblogg #Personlig #Samfunn #SydenFrP

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg