Det er mange følelser som går gjennom hodet mitt akkurat nå. Samtidig som jeg freaket ut da jeg så at det var minusgrader på min destinasjon tenker jeg masse på hvordan det skal gå å være på en ny plass med helt nye mennesker og en helt ny hverdag. Jeg glegruver meg og har tusen tanker i hodet. Lurer på om jeg har pakket varme nok klær og om jeg kommer til å fryse. Spent på hvordan barna er, og hvordan det blir å jobbe og leve i en helt ny kultur. Håper jeg har pakket nok. Håper jeg kommer til å trives. Spent på hvordan jeg skal bo. Hva jeg skal gjøre.

Jeg savner allerede familien min og vennene mine, men foreløbig er det godsavning. Jeg tror at det er sunt å savne og at det ofte kan styrke mer enn det svekker. Jeg må også innrømme at det rent egoistisk er litt godt å komme på en ny plass med helt blanke ark. Jeg skal de neste 4 månedene leve et litt mer enkelt liv med en helt annen dagsplan enn det jeg er vant til. Det blir som en timeout fra det vanlige livet mitt med mange baller i lufta til et liv der jeg skal gjøre noe helt annet enn det jeg ellers gjør. Jeg håper at jeg lærer mye og kan ta med meg mye god erfaring videre i livet.

Torsdagen reiste jeg rett fra skolen og avgårde til København. Der traff jeg Gudrun, studenten fra Kristiansand som også skal i praksis på samme barnehjem som meg. Vi bodde på hotell i Køben til fredag, og var begge veldig spente på den videre reisen. Klokka ringte kl 0600 på morgenen og vi reiste avgårde til vår første destinasjon, Kangerlussuaq. Det tok ca 6 timer å fly dit. Vi reiste med et stort fly, sånn airbustype med masse folk ombord.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den neste flyreisen gikk til Ilulissat i et litt mindre fly, sånn widerøetype som vi er vant til fra melkeruta oppi Finnmark. Det var først da vi fløy inn til Ilulissat at jeg skjønte hvor vakkert det egentlig er her på Grønland. Isen var i bryting på fjorden og utsikta fra flyet var upåklagelig. Jeg gleder meg masse til å se mer av det.

Videre skulle vi til Qaarsut, men det flyet var forsinka i ca 5 timer. Flyturen dit tok bare en halvtimes tid. Det ble to nye ventetimer på helikopteret som skulle ta oss videre til Uummannaq, men med en gang vi kom ombord i helikopteret føltes ventetiden verdt det. Turen over tok bare et kvarters tid, men det var så mye fint å se på at det føltes mye lengre. Det kribla i magen av spenning, og da mitt nye hjemsted for de neste 4 månedene kom til synet ble jeg nesten litt smårørt. Ord kan nesten ikke beskrive hvor vakker naturen her er.

Første helikoptertur!

Da vi landet ble vi tatt imot av barn fra barnehjemmet som stod å ventet på oss med flagg i hånda og jubla. Jeg følte meg allerede velkommen.
En lang dag med mange inntrykk var over og jeg var skikkelig godsliten da hodet traff puta. Jeg sovna til lyden av hunder som ulte og isen som buldra i fjorden. Dette kan jeg lett bli vant til!