Jeg er ikke søt når jeg er sint.

Jeg har vært med i SV over halve livet mitt, og som mange andre startet det hele i den flotteste ungdomsorganisasjonen Sosialistisk Ungdom. Da jeg var med i SU var formøter en selvfølge. For hver større samling vi hadde, både på fylket, regionalt og nasjonalt, så delte vi oss etter kjønn før selve arrangementet begynte. For meg har de møtene vært med på å herde meg og gjøre meg så tøff som jeg er i dag. Det har vært med på å bygge meg opp, gi meg mer selvtillit og trygghet, og ikke minst så har det gjort meg mer bevisst på kjønn, maktstrukturer og hersketeknikker. Og det er ingen tvil om at det har hjulpet meg masse, spesielt i politikken.

Derfor gleder det meg veldig at SV har tatt inn den gode kulturen fra SU sånn at også “de voksne” kan snakke om likestilling og kjønn på en helt annen måte enn når vi “bare” diskuterer politikk.
Hensikten med møtene er først og fremst at man skal hindre mannsdominans og hersketeknikker på arrangementene våre. Vi er opptatt av at det skal være like stor deltakelse av kvinner og menn i debattene, og da må alle deltakerne være bevisste på de usynlige strukturene til enhver tid.
Formøtene er et forum der vi snakker om møtekultur, partikultur (og ukultur). Vi skaper trygge møteplasser og en bedre relasjon til hverandre i mindre forum sånn at alle skal føle at de har en plass i partiet og at de kan være seg selv. Jeg er stolt av å være med i et feministisk parti som tar kvinner på alvor og som gir rom for kvinner i politikken.

Kjønn er en av de mest tydelige kategoriene vi bruker på å dele inn mennesker, både på godt og vondt. Kjønnet vårt påvirker hvordan vi behandler hverandre. Når vi samles kjønnsvis skaper det en naturlig arena for å dele kjønnsspesifikke erfaringer, og det gir gode muligheter for at de med mer erfaring kan gi de med mindre erfaring noen tips og triks på veien. Men det viktigste det er med på er å gi begge gruppene muligheten til å reflektere og bli mer obs på både den psykologiske og den normative betydninga av kjønn.

Det er ikke til å stikke under en stol at kvinner oftere blir utsatt for hersketeknikker enn menn. Da jeg kom inn i kommunestyret som 20åring var jeg alene fra SV, jeg var yngst og jeg var helt fersk i lokalpolitikken. Jeg opplevde ofte at gamle grinete gubber skulle “sette meg på plass” med å fortelle meg hvor søtt det var når jeg ble litt engasjert. En søt liten jente uten politisk erfaring var god snacks i en ellers grå hverdag for den eldre garden.
De holdningene jeg ble utsatt for gjør at færre kvinner ønsker å ta del i den politiske debatten. Jeg har mange ganger tenkt at jeg ikke gidder mer. At det ikke er vits mer. For det svir i hjertet å gå inn i nye debatter når jeg vet at jeg blir møtt med uønsket fysisk kontakt eller kommentarer som går på hvordan jeg ser ut, hvor søt jeg er når jeg er sint eller setninger som “ja, men du er så ung i livet at du kan umulig forstå…” Noen ganger mister jeg helt lysten til å argumentere og fortsette debattene, men så tenker jeg at “det er jo det de vil”. De som bruker hersketeknikker gjør det jo nettopp fordi de vil vinne.
Jeg har heldigvis alltid blitt tatt på alvor i partiet mitt og jeg vet at jeg er en del av noe som betyr noe. De som er rundt meg i SV anerkjenner at hersketeknikker er et problem og at det finnes løsninger.

Formøter er et viktig virkemiddel for å bevisstgjøre folk på at seksuell trakassering skjer og hvordan man kan forhindre det. Det er ikke meningen å belære noen, men man åpner for dialog om hva slags utfordringer vi står ovenfor. Seksuell trakassering er definert som uønsket oppmerksomhet knyttet til kjønn, kropp eller legning. Det kan være alt mellom kommentarer som går på utseende, uønsket fokus på kroppen, befølinger eller i verste fall overgrep. Og disse utfordringene finnes i alle partier og i alle forum i samfunnet. Forskjellen på makt og maktutøvelse er stor, og de som vil gjøre minst med problemene er gjerne de som har den største graden av disse problemene i sine forum.

Det var mange som herjet med SV når pressen fant ut av at vi hadde kjønnsdelte formøter på landsmøtet for noen år siden. I disse metoo-dagene tror jeg mange ser at det kanskje ikke var så dumt likevel. Det som er så fint med formøtene er at selv om man har mye erfaring med å tale foran mange folk eller ikke, så har det en positiv virkning på de som deltar. Å fremføre et budskap på kort tid på en talerstol i et stort forum er vanskelig for mange. Det kan bli harde diskusjoner, store uenigheter, høy temperatur, hersketeknikkene hagler og det er ofte flest menn på talerstolene. Sånne tiltak i forkant av større arrangement er dessverre nødvendig, og jeg skulle ønske vi hadde de før hvert eneste kommunestyremøte. Hvis jeg blir Ordfører en dag, så skal det på plass!
Etter formøtene danner man en sterkere relasjon til de man har vært sammen med før arrangementene og da blir vi flinkere å støtte hverandre, gi hverandre en liten dytt og en klapp på skuldra. Ingen meninger er dumme og alle skal få si hva de mener. Det skal være rom for saklige uenigheter og forskjellige perspektiv.

Tegning av Jenny Jordahl

De fleste har fått med seg #metoo. Noen snakker om at den har gått for langt, noen mener den ikke har gjort nok, men en ting tror jeg vi alle kan være enige om; alle de forskjellige historiene som har kommet frem i lys av metoo-kampanjen viser at det ikke bare er enkeltepisoder, det er underliggende strukturelle problemer. Selv om vi ser at mange politiske partier og andre organisasjoner har gode retningslinjer for hvordan sånne saker skal håndteres, ser vi at det er veldig varierende praksis og at det ofte er tilfeldig hvordan sakene blir håndtert utifra hva slags parti man er med i. Jeg tror ikke at SV er feilfritt, men jeg kjenner på at jeg er veldig glad for at jeg ikke er med i FrP akkurat nå. For selv om retningslinjer og organisasjonsutvalg er fint og flott, så er det jo åpenbart ikke nok. Det trengs ei holdningsendring i samfunnet, og jeg føler på meg at det er noe stort som rører seg. Noen sier at Metoo er det største som har skjedd likestillingskampen siden 70tallet og at vi ikke vet hva vi er en del av før vi kan se tilbake på det og tenke “helt sykt at det faktisk var sånn”. Jeg har et stort håp for at samfunnet er i endring og at de som vokser opp i dag i større grad har fokus på forskjellene mellom kjønn og at vi alle skal behandle hverandre med respekt. Jeg synes jeg kan merke det når jeg hører stesønnen min på 10 år fortelle med middagsbordet at det aldri er greit å slå, men at det IALLEFALL ikke er greit å slå ei jente.

#Likestilling #Feminisme #Samfunn #Holdningsendringer #Metoo #Formøter #Praksis #Politikk

2 kommentarer
    1. Dette var litt skremmende å lese. Du sier på en side at det ikke er forskjell på menn og kvinner, og så sier du at du ønsker å dele menn og kvinner på møter….
      Hva om en mann føler seg som en kvinne? Får han delta på kvinnemøtet?
      Mener du at kvinner ikke tåler å argumentere mot andre av motsatt kjønn? Mener du at de er så skjøre at man ikke kan ha en diskusjon med de? For JEG tror at kvinner er like sterke som menn, og like flinke til å argumentere. Og jeg tror mange kvinner føler det er LATTERLIG at du mener at de bør ha egne møter så de slipper å møte “mannlig motstand”.
      Du reagerer på at noen sier “så søtt at du ønsker å delta politisk”? Da tror jeg ikke du tåler det politiske livet… Tror du at den politiske verden er snill og grei? Det gjelder å kunne argumentere for sin sak, å kunne holde seg saklig, å kunne bruke skitne triks, å kunne tåle kritikk osv. Men dette vil du skjerme kvinner for? Hvorfor tror du at kvinner er så svake?

    2. Runar: Alltid hyggelig å få tilbakemelding fra menn når det handler om kvinners deltakelse i politikken.

      Alle går på det formøtet de føler de tilhører. Vi har per dags dato to juridiske kjønn i Norge, og det forholder vi oss til. Så hvis du føler deg mer som en kvinne enn en mann, så er du hjertelig velkommen på kvinneformøtet.

      Tror jeg tåler det politiske livet ganske greit, i likhet med mange andre kvinner. Jeg vet hvordan den politiske verden fungerer og ønsker all saklig kritikk velkommen.

      Jeg synes ikke kvinner er svake, da tror jeg du må lese det jeg skriver en gang til.

      Artig at du tror at mange kvinner føler det er latterlig at jeg mener de bør ha egne møter “for å slippe å møte mannlig motstand”. Det forteller meg at du ikke har forstått hva jeg mener. Formålene til formøtene synes jeg at jeg har forklart ganske greit på denne bloggen. Det handler ikke om at kvinnene skal slippe å møte mannlig motstand, men at de skal være bevisste på det og få ekstra motivasjon til å for eksempel ta debatten. Når formøtene er over så skal selvsagt kvinner og menn møtes igjen og ta de politiske diskusjonene sammen.

      Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger på formøtene jeg har holdt, og det er mange som sier at de har blitt tøffere av møtene. Du er velkommen til å delta selv, så kan du jo dele dine synspunkter med flere.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg