Jeg er redd for at Troms Fylkesting har gjort en kjempetabbe i forbindelse med at de vedtok en samarbeidsavtale med Finnmark mot Finnmarks vilje. Jeg vet ikke hvorvidt man kan kalle det for en samarbeidsavtale når det fører til et enda dårligere samarbeid. Jeg tror at samarbeidet med Finnmark bare blir verre når Troms ønsker en ting og Finnmark ønsker noe annet. Det siste jeg vil er at de skal føle seg overkjørt fra nabofylket, spesielt når de allerede er overkjørt av de borgerlige på Stortinget.

Jeg frykter at prosessen fylkene står i nå gjør at vi ender opp enda lengre fra hverandre enn nærmere. Finnmark har hele tiden vært tydelig på hva de ønsker, og de ønsker IKKE å bli sammenslått med oss. Det går ikke an å bygge et godt samarbeid når premissene for samarbeidet er så ulikt, og det går iallefall ikke an å skape gode relasjoner på tvers av fylkesgrensa og ei god framtid sammen når man tvinges. At Troms gikk for avtalen er med å styre oss mot en konflikt som kan komme til å vare i mange år.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er vel ingen av oss som egentlig vil det her. Selv for Høyre, FrP, Venstre og Krf, så må jo resultatet av regionreformen være et stort nederlag. Når det ble sånn som det ble, og hele nord-Norge ble splittet i to så ender vi opp med en elendig kompromissløsning som bare gjør vondt verre. Vi blir ikke noe “robust” og “slagkraftig” region når det ene fylket får fortsette som før, og de to andre går inn i et samarbeid som akkurat nå virker helt umulig. Derfor kan jeg ikke forstå hvorfor AP og SP i Troms føler at de må være så lojale mot det borgerlige flertallet på Stortinget.

Jeg kommer fra Lenvik kommune. I Lenvik holder vi på med en sammenslåingsprosess med de andre kommunene på Senja. SV stemte mot tvangssammenslåingen av kommunene, men når kampen var tapt så var vi klar for å gå videre, brette opp armene og gjøre det beste ut av det. Det burde egentlig vært holdninga vår i fylkessammenslåingen også, fordi det er en konstruktiv måte å tenke på. Men det er ikke så lett, fordi fylkessammenslåingen er så mye større og så mye verre. Vi henger langt bak i den prosessen og klokka tikker. Det er ikke lenge til 2020. Sammenslåingen er prematur og vi er ikke klar for den. Vi har ikke råd til å forhaste oss, det MÅ ta lang tid hvis det skal fungere. Fordi tillit tar tid.
Noen ganger virker det som om at de borgerlige er så reformfokusert at de glemmer av at det skal bo folk her oppe- også etter år 2020.

SV i Troms stemte mot avtalen vel så mye i solidaritet med Finnmark og i ydmykhet med våre kollegaer i øst. Det er en litt annen holdning enn flertallet i Troms fylkesting hadde. Debatten skremte meg. Det ble snakket om “vi” og “dem” på en måte jeg ikke tror er med på å gjøre forholdet mellom fylkene bedre. Holdningenene jeg så i debatten gav meg bare enda mer forståelse av hvorfor Finnmark er bekymret for å samarbeide med Troms.

Jeg mener at det var en stor feil av Troms å vedta en avtale mot Finnmark sin vilje. Det betyr på mange måter at vi har vært med på å styre oss mot en konflikt som kan vare i mange år og som kan ødelegge for mange. Vi gjør avstanden mellom folket større, og vi kan ødelegge et samarbeid mellom et fylke som vi har mye til felles med og som er våre naboer. Vedtaket i fylkestinget forrige uke er Troms fylkeskommune på sitt aller verste. Det er mangel på solidaritet for de som ikke vil, de som allerede føler seg overkjørt og de som har alt for ferske minner av hvordan det er å bli overkjørt av andre.

#Fylkessammenslåing #Regionreform #Pladask #TromsogFinnmark #Politikk #Samfunn #Tvang #Lokaldemokrati