Bacheloren ble levert for to uker siden, og er forklaringen på hvorfor jeg ikke har blogget. Jeg har rett og slett måttet prioritere å skrive det jeg MÅ før jeg skriver det jeg KAN.
Den siste måneden har vært lang. Vi jobbet med bacheloren stort sett hver dag frem til vi leverte. Det har vært tungt, men det har gått veldig bra. Og selv om ikke man skriver så mye hver eneste dag, så kverner det i hodet 24 timer i døgnet. Jeg er veldig glad for at det er over! Kay har måttet bære den tyngste børa i hjemmet, det meste har vært på halv 8, og jeg har arbeidet 120% samtidig som jeg har jobbet med bacheloroppgaven. Jeg og ei venninne har skrevet sammen, og hun jobber også turnus. Så det har vært litt av en praktisk utfordring å få dagene til å gå opp.
Når vi hadde levert var jeg helt tom. Jeg var så sliten at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Derfor har jeg heller ikke blogget. Ord er makt, men ord har jeg også vært rimelig lei av den siste tida. Nå begynner hverdagen å stabilisere seg igjen, og jeg går inn i ei hektisk uke med kommunestyremøte og fult arbeid. Heldigvis har jeg nå bare den ene jobben å ta hensyn til, og der trives jeg veldig godt! Dagene er kjempefine, og jeg føler at jeg på mange måter har kommet hjem.
Jeg er ei sånn jente som trives der jeg er. Og jeg har bestandig vært så stolt og glad for å være hjelpepleier. Jeg trodde ikke det gikk an å trives så godt som jeg har gjort i pleien, men jeg trives minst like godt der jeg er nå. Å jobbe som barnevernspedagog trives jeg godt med. Jeg er ikke i tvil om at jeg har valgt riktig yrke, og det føles veldig deilig akkurat nå.
I det siste har det også vært nydelig vær, og jeg føler på mange måter at jeg har mer tid i år enn jeg hadde i fjor. Sikkert fordi det ikke er valgår, men det betyr selvfølgelig ikke at politikken på noe som helst måte blir lagt på hylla. Jeg er fortsatt gruppeleder for SV i Lenvik kommunestyre, og det er alltid veldig spennende. Jeg er også valgt inn i prinsipprogramkomiteen for SV, og skal være med å forme prinsipprogrammet til partiet frem mot neste landsmøte. Det er en stor ære, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet! Det er også spennende å se om folkeavstemminga i Finnmark vil ha noe innvirkning på det videre arbeidet i sammenslåingen av de to nordligste fylkene. Folket har talt, og det bør lyttes til. Hvis det finnes noe fornuft igjen der nede, så bør fylkessammenslåingen i nord stoppes. Det er lite som gir mening i den sammenslåingen akkurat nå, så det må være lov å håpe enda litt til.
Nå har jeg to små uker igjen på Norges Arktiske Universitet, og jeg gleder meg veldig til det er over. 4 lange år går mot slutten, men jeg ville aldri vært de foruten. Vi er heldige som lever i et fritt land der vi for det meste kan bestemme selv hva vi vil bli. Det må vi ta vare på.
#Latest #Sistenytt #Livet #Hverdag #Evigstudent #Stemning #Snartferdig #Barnevernspedagog
