Sleng med et lykkebilde fra julaften! Bære sånn at dettan innlegget ikkje blir så traust 😉

Hei igjen! Klokka var 0430 og postkassa skrangla utfor jobbvinduet. Skjønte med en gang at det var dagens Troms Folkeblad som ankom. Og siden å hente posten om morgenen er en av mine mange arbeidsoppgaver, spratt jeg rett opp og plukka den opp! Der ble jeg møtt av en mindre pen reportasje om FRPs forslag om kommunal kontantstøtte, og ble engasjert med en gang! Tankene jeg har hatt i hele høst om “dette bør jeg reagere på” var ikke tilstede, det eneste jeg tenkte på var “Dette KAN ikke gå uhørt hen”! Føltes bra at engasjementet kom av seg selv, det er så tungt når det kommer fordi man burdeburde.

Forslaget om kommunal kontantstøtte i Lenvik er et trasig forslag. Grunnene skal jeg ramse opp i leserinnlegget mitt nedenfor, men en av de faktorene jeg ikke har nevnt er en påstand jeg har. Og er det en ting jeg har lært om det, så er det at det ikke er lurt å komme med en i avisa med mindre man føler at man må. Og jeg kan masse om kvinnekamp, så kontantstøtte-innlegget er ingen problem. Men jeg mener uansett at forslaget fra FRP og de borgerlige (som desverre regjerer i kommunen min) virker mye som et plaster på såret for de som snart mister barnehagen sin i Fjorgård. Også klarer jeg ikke å legge fra meg tankene som svirrer i hodene til mine motpartier om privatisering av kommunale barnehager, og da tenker jeg at dette med kommunal kontantstøtte er en viktig del på veien mot det.
Jeg har egentlig ikke vært bekymra for privatiseringa, for det om jeg burde være det. Da det kom ut i avisa, syntes jeg det var tragisk. Jeg mener at det truer de offentlige barnehagene (og alle arrgumentene imot privatisering kan dere lese i et eldre innlegg i bloggen min), og at de gjør arbeidstakerne våre usikker på framtida si. Men sånn som saksgangen har vært i forhold til det, har jeg bare måtte holdt meg rolig. Tross alt er det gjort utrolig dårlig jobb på feltet, derfor ser det ut som om at en eventuell privatisering iallefall ikke skjer over natta.

Håper alle får en fin dag og at dere nyter livet!

Når skal FRP innse at barna våre e framtida?
av Katrine Boel Gregussen, kommunestyrerepresentant for SV i Lenvik

FRP har en lang tradisjon for å kjempe for at kvinner skal holde seg ved kjøkkenbenken. Derfor ble jeg ikke akkurat sjokkert når representanten Tonni Nylund la frem forslaget som handla om kommunal kontantstøtte på forrige kommunestyremøte i Lenvik. Men når samme representant går ut i avisa på onsdag 9/1 og kom med arrgumentene sine ble jeg sjokkert.
Høyresidas kontantstøtte kan i utgangspunktet virke som ei god velferdsordning. Og politikk handler om å styre samfunnet i ei utvikling, i ei ideologisk retning. Derfor har jeg stor respekt for at de borgerlige partiene ønsker kontantstøtta, for det stemmer perfekt med ideologien deres. Vi lever i et patriarkat der menn dominerer politisk, økonomisk og sosialt. Og SV, som er et feministisk parti, er uenige i at denne “velferdsordninga” har gode motiv. Kontantstøtta er med på å sørge for at kvinner holder seg hjemme og blir tvungen til å jobbe deltid. Den bidrar også til at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene vedlikeholdes.

I dag tjener menn systematisk mer penger enn det kvinner gjør, og lønnsgapet mellom kjønnene fører til at det i all hovedsak er kvinner som mottar kontantstøtte. Dette fører til at kvinner blir mindre aktive i arbeidslivet og dermed blir mindre attraktive som arbeidskraft. Kontantstøtta setter likestillinga i arbeidslivet tilbake med mange år. Og det er sikkert kjempekult for både Høyre, FRP, KRF og SP (som alle stemte for forslaget), som får et samfunn der kvinners primære oppgave i livet er å passe barn, men ikke fult så kult for oss kvinner som vil oppleve diskrimminering i arbeidslivet, og for samfunnet som helhet som vil miste masse potensiell arbeidskraft. 

Kontantstøtta hindrer også integrering. Vi vet at andelen innvandrerbarn i barnehage er lavere enn andelen etnisk norske barn. Den sosialiseringa og språkopplæringa barna får i barnehagen er gull verd for alle barn, og spesielt for barn med minoritetsbakgrunn. Ved å gi flere barn mulighetene til å gå i barnehage vil vi bli kvitt problemene knytta til dårlig norskkunnskaper når disse barna begynner på skolen. I tillegg er det et stort problem når innvandrerkvinner ikke kommer ut i arbeidslivet fordi de er hjemme med barna.  Disse kvinnene hindres dermed fra å delta i yrkeslivet, og barna hindres fra å bli en del av det sosiale miljøet i barnehagen. SV ønsker å fremme integrering, og mener at innvandrerkvinner i jobb og barn i barnehage er gode tiltak.

I Folkebladet på onsdag snakker representanten Tonni Nylund om “å redusere antall barnehageplasser”, “å redusere antall stillinger” og “å unngå å bygge ut barnehagetilbudet” for å spare penger. FRP har også stemt imot gratis kjernetid i barnehagen for å spare penger. Når skal FRP innse at barna er framtida? Vi i SV mener at vi ikke kan sette en pris på våre barn, at våre ansatte i oppvekstsektoren er flinke og viktige, og at tankegangen fra FRP er negativt laddet og lite framtidsretta.

I SV mener vi også at barn skal være i barnehage, og har derfor kjempa igjennom det største løftet for barnehagesektoren noensinne. Vi mener at barn har best av å være sammen med andre barn, og at kvinner skal delta i arbeidslivet på lik linje og på like vilkår som menn, derfor stemte vi imot forslaget om kommunal kontantstøtte i Lenvik Kommune.

Nok et innlegg om Lenvik Kommunestyres største og mest gjennomgåtte sak de siste 20 år. I morgen er det klart for kommunestyremøte der vi skal avgjøre om skolen skal bygges eller ikke. Denne saken er vanskelig å sette seg inn i, vanskelig å diskutere og vanskelig å bestemme noe om. Det er først nå jeg skjønner alvoret, og derfor skjønner jeg også hvorfor denne saken fortsatt eksisterer i kommunestyrepapirene. Noen som vet hvor mange millioner vi allerede har kasta bort på denne skolen? Vedder på at det er mye!

Først og fremst er jeg svært uenig i beliggenheten slik den foreligger akkurat nå. Blant annet på grunn av feile fakta i saken har vi endt opp på en endelig plassering ingen vil ha. Hvordan er det mulig!? Og hvordan har det seg at kommunestyrerepresentantene kun har et mål; og bli ferdig med denne saken så snart som mulig? Vi har ventet så mange år, hvorfor kan vi ikke vente litt til? Kan vi ikke sørge for at NOEN blir fornøyd? Eller er kriteriene blitt så lav at vi tar hva som helst bare for å få det unnagjort? Hvis det er derfor skolen blir vedtatt i morgen, synes jeg det er av feile grunner. Jeg vet at deler av posisjonen er veldig opptatt av at dette må bli ferdigstilt så snart som mulig, og det er jo greit. Jeg har selv gått på Finnsnes Ungdomsskole og er helt enig i at den synger på siste verset. Men slik prosjektet foreligger nå har jeg store problemer med å gå med på å godkjenne det. For hva er det vi gjør med en gang vi sier ja? Sender kommunen rett inn på Robek-lista, og ender opp med et økonomisk helvette i flere år fremover?
Skulle ønske vi ikke måtte ta stilling til dette så snart. Skulle ønske jeg viste hvor pengene kom ifra, hva vi skal gjøre med FUSK-eiendommen, Silsand-skolen, Fagernes-skolen og i det hele tatt hvem dette blir å gå ut over. Er det en ting jeg har lært av jobben min i helsesektoren i Lenvik, så er det at vi har for lite. Og hvordan skal vi klare oss med enda mindre? Når situasjonen i kommunen er så dårlig som den er idag, hvordan skal vi forsvare å bygge en skole til over 200millioner kroner? Og hvordan skal jeg kunne leve med meg selv om jeg eventuelt blir med på å sende kommunen vår nedenom og hjem?

Skjønner at dette innlegget er rotete, internt og dårlig oppsatt. Men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal sette opp et slikt innlegg på en måte som gjør at alle kan forstå hva saken er og hva som er best å gjøre. Jeg vet ikke hva som er best å gjøre. Skal jeg følge rådene fra gruppa mi eller gå min egen vei? Skal jeg fortsette å være sterke, klare, tydelig SV i kommunestyre eller skal jeg fortelle akkurat hva JEG mener? Møte i morgen blir tøft. Vanskelig, tungt og frustrerende. Jeg har mye å tape, kommunens innbyggere har mer å tape. Er saken avgjort? Har det noe å si hva jeg stemmer?
Følge hjertet eller følge hjernen?

Foto: Roger Skog, Lenvik Kommune

Første uka mi som fast folkevalgt har vært tøff! Ikke bare har jeg vært sint i og etter kommunestyremøte, nå skal jeg også begynne å blogge på bokmål. Hadde aldri trodd at jeg skulle bli så prippen på det, men jeg skjønner jo at det kanskje er nødvendig slik at flere enn mine nærmeste venner skal skjønne hva jeg skriver om.

På kommunestyremøte skjedde de helt utroligste ting. Ikke bare har kommunestyrets flertall vedtatt å gi sjenkebevilgning til en frisørsalong, de har også vedtatt å bruke 150 000 kr i året på noe så latterlig som avgiftsfri lørdagsparkering.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ettersom det nåsittende kommunestyre nylig har vært med på å vedta et nytt ruspolitisk handlingsprogram er dette mer en bare litt sjokkerende. I handlingsprogrammet står det spesifikt at man ikke skal åpne for å la frisørsalonger sjenke alkohol, men nå går det altså an å drikke vin mens man klipper seg fra kl 1200 om formiddagen. Rystende at dette er blitt gjort i en barneby. Dette vedtaket hører ikke hjemme noen plass, og iallefall ikke her. Jeg er redd for at dette skaper en etterspørsel, og at det er noe flere frisørsalonger blir å ta i bruk. Og nå som 1 frisørsalong har fått det, så er man nesten pliktig i å la de andre også få det, for forskjellsbehandling skal vi iallefall ikke ha noe av i hjemkommunen min. Personlig tenker jeg at hvis hele meninga bak sjenkebevilgninga var at man skulle kunne servere vin på spesielle events, så kunne vi ha gitt frisørsalongen ambulerende bevilgning. Det vil si at de får servere alkohol på spesifikke datoer, ikke fast hele året.
Siden lensmannen nylig har fortalt kommunestyre om hvordan situasjonen med alkoholmisbruk i Lenvik er for tida, mener jeg det er helt urimelig at dette vedtaket er blitt fattet. Hvordan skal det nå gå?

Og ikke nok med det, posisjon i Lenvik (FRP/H/SP/KRF) har også vedtatt å bruke 150 000 kr på å gi innbyggerne og andre folk gratis lørdagsparkering utenfor rådhusplassen og på Heimlymyra. Det er jo en meget fin guest, men helst hadde jeg sett at disse pengene kunne blitt brukt på velferdstiltak for ungdom eller eldre, noe de minst prioriterte innbyggerne i kommunen kunne hatt  nytte av. Tenk hva ungdomsklubben hadde fått til med 150 000 kr! Og ikke minst, tenk hvor mye morsomt de eldre på sykehjemmet hadde kunne gjort for den samme prisen? Helt bak mål at penger vi ikke har blir brukt på noe så trasig som at hvemsomhelst skal spare seg for en tier når de skal på shoppingtur. Aller helst burde disse pengene brukes på å spare, siden vi nå er i en situasjon der vi må vende på hver eneste krone og øre. Som helsefagarbeider har jeg opplevd sparinga fra innsida. Nå som vi må spare mer penger vet jeg hvem det går utover. Det går utover de aller svakeste i vår kommune, de som ikke kan si ifra selv. De eldre får mindre ressurser og lavere bemanning, dette er ikke noe nytt. Gatelysene slukkes der de trengs som mest, og elevene får ikke nytt skoleutstyr. Ungdommen får dårligere fritidstilbud, og på kultursida der det allerede er blitt kuttet for mye fra før av, ja der kan vi bare si SNAKKES til attraktive kulturelle innslag på scenen.

Med den økonomiske situasjonen vi er i i Lenvik for tida mener jeg det er uansvarlig å holde på på denne måten. Alle kr har noe å si for en kommune som går i underskudd hvert år. Tenk at samme folkene har vært med på å stemme frem en godkjenning fra kommunen ifht at Nordborg (den nåværende private kristne videregående skolen på Finnsnes) skal starte privat ungdomsskole på Finnsnes, og dermed sagt ifra seg ca 7 millioner kroner bare på det. TENK at det overhodet er mulig å tenke så kortsiktig. Det er ikke til å tro. Greit nok at denne saken hadde gådd sin gang uansett, men når man bare åpner for alt uten å ha økonomien i tanken engang, virker det bare så utrolig tilbakesatt. Arrgumentene som blir brukt fra de borgelige er konkurranse, mangfold og langsiktig sparing av penger for vår del. SOM OM VÅRE UNGDOMMER ER EN BYRDE?! Det er disse barna vi har ansvar for, det er den offentlige skolen vi skal vedlikeholde, IKKE den private. I tillegg åpner dette for et klasseskille. Ved at skolen har planlagt å ta skolepenger, betyr det at man ekskluderer de som ikke har like mye penger. Ja til en offentlig god skole, ikke en privat som er med på å svakstille og statusdempe den offentlige.

Framtida ser mørk ut for oss som skal fortsette å leve i denne kommunen. Spesielt for min generasjon og de som kommer etter. Men gubbeveldet i Lenvik klarer ikke å se dette, og det virker som om de frivillig sender kommunen vår rett på Robek-lista uten så mye som å nøle engang.

Må vel bare holde motet oppe! Snakkes

Har eg vest det eg veit idag om korsn helsevesenet fungere, så hadde eg aldri tadd hjelpepleien. Og eg hadde lett valgt et anna yrke no har det ikkje vært førdi eg elske å gi av meg sjøll, og førdi eg elske å hjelpe de som treng det aller mest.
Når eg starta på helse-og sosialfag på Bardufoss va det allereia en kamp om skoleplassan. Der det før va 30 skoleplassa, va det no kun 16. Vi va mange søkera, men kun de med best snittkarakter kom inn, de andre måtte reise langt for å gå på helse-og sosialfag, eller i verste fall bynne på sitt andrevalg; ei anna linja. De første skoledagan vi hadde va demotiveranes. Læreran snakka om lærlingeplassa, og la fram ei liste over kor mange helsefagarbeiderlærlinga de forskjellige kommunan tok inn. De fleste tok inn 1 kvært år, mens de store kommunan Tromsø, Lenvik og Harstad tok inn 3. Sia eg valgte å gå på en offentlig skole 1t hjemmefra fremfør å gå på en privat kristen skole på Finnsnes, veste eg at eg hadde fleire jente å konkurrere med om de 3 plassan i min heimkommune. Året gikk, og sakte men sekkert begynte elevan å dette av. Vi va 7stk som fullførte første året, og etter alle de 7 hadde tadd sine valg, va vi kun 3 som begynte på helsearbeiderfaglinja på Bardufoss.
Da fann fylkeskommun ut at sia den linja va så “upopulær” så skulle dem legge den ned året etter vi va ferdig. Det betyr i praksis at alle eleva som går på helse/sos og ville bli hjelpepleiera kun kunne velge mellom et kristen privatskolealternativ på Finnsnes eller fløtte tel Salangen, Nordkjosbotn eller Tromsø og Harstad, der det allereia e limited med plassa.
Eg trudde eg va dritsmart, så eg tok Generell studiekompetanse som vg3, og tenkte at eg aldri meir blei å se nåkka tel en evnt lærlingeplass. Hadde egentlig gidd opp heile forsøket på å bli helsefagarbeider. Våren kom, og eg tenkte at eg sku prøve å søke. Heldig som eg va, så fikk eg lærlingeplass på Finnsnes, mot alle odds.
Etter 2 år som lærling, nåkka som har krævd sinnsykt masse av meg, står eg no igjen med veldig dårlige valg. Eg kan fløtte herifra tel en liten kommune som treng fagfolk og få ei høg stilling. Eg kan begynne i det private helsesystemet. Eller eg kan være prostituert i Lenvik Kommune, ta ekstravakte kor eg vil, aldri vite nåkka fra mnd til mnd og sei ja tel ei annakværhelg-stilling. Uaktuelt. Så jævlig uaktuelt.
All den praten når vi gikk på ungdomskolen om “Som helsefagarbeider blir du ALDRI fri førr jobb, det trengs meir enn nån gång før”, all den “går-på-samvittigheita”-arrgumentasjon, alle lovnadan fra kommunen og fylkeskommunen om alle godan man får i ettertid e bære nåkka crap. Heldigvis valgte eg ikkje å bli helsefagarbeider på de primissan, men det hadde vært fint å hadd nåkka fast å gå tel når man e ferdig.

Som politiker skjæmmes eg. Over ordningen vi har å tilby ungdommen idag, over manglanes lærlingeplassa (og verre ser det ut tel at det blir) og over at man tar fagarbeidera som en selvfølge. Korsn kan man førrvente at man skal holde på ungdommen i Lenvik, korsn kan man i det heile tatt tru at folk kjæm fløttanes telbake tel Lenvik om man ikkje har en fast jobb å tilby dem? Og det verste e at vi har nok av stillinge ute å går, vi bære velge å la vær å ansette folk i dem. Vakante stillinge e kommunen sitt beste våpen førr å kunne kutte ned på bemanninga om nødvendig. Deltidsstilinge i helsesektoren e et stort problem, og går aller mest utover kvinner. E det rart det e høyt sykefravær i helsesektoren når fagarbeideran jobbe 3deltturnus heilt feil, mye dobbelt og ikkje tør å gå i dusjen engang uten å ha telefon med seg? Nei.
E det rart ungdommen velg bort et av Norges viktigste og mest trengte yrka? Nei. Og korsn i alledaga skal vi kunne rekruttere folk i helsesektoren når vi ikkje har ei stilling over 22% å tilby? Det blir fleire og fleire syke og eldre i samfunnet vårres som treng omsorg. Åsså har vi samvittigheit tel å la vær å utdanne fagpersonell førdi det ikkje e med på å vise akutt sparing i budskjettet. Verdien av lærlinga, den brae jobben dem gjør, de krisen dem forhindre, og verdien av demmes tilknytning til arbeidsplassen kan det aldri settes en pris på. Bære så synd at dem tvinges inn i et arbeidsliv i usikkerheit, utnytting og jævlig lav status.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter regjeringas storsatsning på barnehagan de siste 2 periodan kan vi sei oss godt førrnøyd med korr utviklinga har gådd hænn. Alle ungan har krav på barnehageplass og satsninga på førskoleutdanninga har vært enorm. Allikavæl e det nån parti som ønske å knuse det vi har fådd tel med å privatisere tilbudan og sørge førr at fokuset ikkje blir på onga men på profitt.

I 1970 gikk ca 2% av ongan i Norge i barnehage. Idag e det 96% av alle kids under 6 som går i barnehage, dettan e kjæmpeviktig både førr sosial utvikling og førr et likestilt samfunn.
Debatten om barnehagan e faktisk en av de mest ideologiske debattan som fins, spør du meg! Førdi det berøre grunnstein i uansett korsn samfunnssystem som føres, om det e det kapitalistiske samfunnet som vi desverre føre her heime i Lenvik, eller om det e en sosialistisk velferdsstat som eg sku ønske vi kunne skape i Norge idag. Familien og korsn vi organisere samfunnet vårres rundt reproduksjon av menneska, sosialisere onga og i kor stor grad førreldra/foresatte har muligheit tel å delta e et stort samfunnsideologisk spørsmål.
Det handle om korsn menneskesyn som skal legges tel grunn i sosialiseringsprosessen, et høyreliberalistisk eller et sosialistisk menneskesyn? Skal vi velge å leve i et konkurransesamfunn der ongan blir lært tel å måles opp mot kværandre eller skal vi satse på gode pedagoga som har kapasitet tel å gi individuell opplæring? Svaret e enkelt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ongan e så tilpasningsdyktig og dem sug tel seg kunnskap som pedagogan levere. Onga som går i barnehaga lære mykkje meir enn onga som ikkje gjør det, dem utvikle seg fortar og ikkje minst så e barnehagan en viktig del av kværdagen demmes som sørge førr at dem får mykkje livserfaring. Dæførr skal barnehagen være en læringsarena, en del av utdanningssystemet vårres der språket, skaperevnen og lysta på å gjøre nåkka utvikles, og en trygg plass der onga kan omgås ilag uavhengig av samfunnsklasse, etnisitet og interessa.

Det e vårres jobb som politikera og legge tel rette førr at unga skal få lovt å være nyskjerrig og førr at vårres onga skal sosialisere seg. Det e vi som e med på skape dettan samfunnet, og vest vi skal jobbe imot vårres eia, veldig gode barnehagesystem så skyt vi oss sjøll i foten. Alle onga skal ha like muligheite tel barnehageplass, og med ei eventuell privatisering av barnehagan sørge vi førr at prisen blir høgar, nåkka som gjør at alle kanskje ikkje har muligheit tel å ha ongan sine i barnehagen. Det skape et klasseskille, nåkka eg e stærkt imot.

Førr ikkje å snakke om kor utrulig viktig det e å ta vare på de arbeideran som jobbe i barnehagan idag. Dem som står på og sørge førr at ongan vårres har det bra, førrat førreldran kan fare på jobb, førrat ongan har mat i magan sine og ikkje minst gir ongan vårres glede, sorg, læring, trivsel og utvikling. Ved å i det heile tatt stille spørsmålstegn tel OM vi skal privatisere barnehagan eller ikkje, skape vi utryggheit på en av samfunnets viktigste arbeidsplass. Vi gjør arbeideran usikker på framtida si i barnehagan og vi kan i verste fall sørge førr at dem får en dårlig organisert arbeidsplass med dårlige vilkår, eventuelt ikkje har en jobb og gå tel lenger.

Rapporten “Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren” vise at ei gjennomsnittlig årslønn i de offentlige barnehagan ligg på ca 323.677 i året, mens det i det private ligg på 296.197. Det vil altså sei at det gjennomsnittlige lønnsnivået per årsverk førr ansatte i privatiserte barnehaga va 27550,- lavar enn i kommunale barnehaga. Samme rapporten beregna gjennomsnittlig pensjonskostnad per årsverk tel ca 50000,- i kommunale barnehaga mot ca 13000,- i private. Ansatte i private barnehaga har dæførr betydelig dårligar lønns og pensjonsbetingelsa enn det vi har i de kommunale barnehagan idag. Eg skjønne ikkje ka gubbeveldet i Lenvik egentlig tenke på vest dem velg å gå med på å gjøre arbeidsvilkåran tel vårres viktigste ansatte (de fleste av dem kvinner) dårligar enn dem e idag?! Samtidig som dem skal gå med på å akseptere at kapitalista skal fylle sine egne lomme med overskuddet? Den tankegangen e både egoistisk, utidig og ikkje nåkka eg kan gå med på å førrholde meg tel. Eg skal gjøre alt eg kan førr å førrhindre at barnehagerevolusjonen som e starta i landet vårres går tilbake førrat Høyresida skal få gjennomført den tilbakesatte politikken sin på bekostning av onga og flotte arbeidsfolk!

Akkurat no sett eg på flyet fra Bodø-Bardufoss, fint med wifi ombord! Må jo bære elske ny teknologi. Hadde egentlig lovd meg sjøll at eg skulle la vær å skrive dennan uka førr å vise kor takknemmelig eg e førrat eg e ferdig og skrive på feministisk manifest, men eg klarte ikkje å holde meg. Eg trur det e når eg e ute å reise at eg tenke mest.

I sommar på kommunestyreopplæring introduserte min onkel i Høyre meg førr den første kvinnelige ordførarn i Målselv, en partifelle av han. Etter det har eg møtt ho fleire gång på reisefot, og det e nåkka med ho som får meg tel å tenke på meg sjøl. Ho sa næmlig at når ho va på min alder va ho med i SF (sosialistisk folkeparti)! Å eg veit ikkje kor mange gånga eg har hørt gæmlisa sei at “Sosialist e nåkka du e når du e ung, og når du blir voksen og får vett i haue da bynne du å stemme på Høyre”. Eg bære veit inni meg at det ikkje gjeld meg, og eg ska gjøre ka eg kan i dennan verden førr å vise korr utrulig feil den påstanden e. Men ho va tydligvis et sånt tilfelle. Førr ka e det som gjør at man kan gå imot alt man engång meinte, og ende opp som ordførar førr “fiendepartiet”? Eg skjønne jo at man endre meining så lenge man leve, og at man lære meir underveis. Men når man har en så sterk ideologi, en tru.. Eg førrstår det ikkje.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Førr korsn e det egentlig å være sosialist, tenke eg da? Eg e jo det, så eg burde jo vette. Eg har så mykkje trua på folkan og folkestyre at eg aldri kunne trudd på nåkka anna parti nånsinne. Å være sosialist e nåkka du kjenne på kroppen, det e holdninge du står fast med og eg trur det e en del av den du e. Værtfall e det det med meg.

Når eg meldte meg inn i SU lærte eg at vi va en revolusjonær sosialistisk og feministisk organisasjon. Å det e vi enda, og det trur eg vi alltid blir å være. De 2 ideologian vi har e med oss i alle valgan vi tar og e grunn tel politikken vi føre. Det å være sosialist handle jo om at vi trur på folkan sin evne og kraft tel å førrandre verden.

Verden e urettferdig, det e det vel inga uenigheit om. Kvær gång vi læs avisa eller ser på TV får vi dettam bevist. Fleire milliona menneska dør av sult i u-land, mens heime på rema1000 Finnsnes må vi kaste mat, pålegg og frukt førdi vi ikkje rekk å spise det opp før det går ut på dato. Vi har rett å slett førr mykkje av det gode. Folk e heimlaus, mens rikingan har opptell fleire fritidsbolige i førrskjellige land. Det bygges nye kjøpesenter og butikka, men skola har vi aldri råd tel å pusse opp. Co2-utsleppan øke tel tross førr at vi veit at det går utover den sårbare jorda vårres og de svakaste i samfunne, ja de som allereia har det jævlig nok fra før.

Å kæm e ikkje enig i at det ikkje går an å ha det sånn? Regne med dåkker e enig med meg når eg ikkje syns det e greit at folk møste arbeidsplassan sine i velferdsstaten Norge førrat bedrifta som allereia går med overskudd skal spare penga. Å dåkker e enig med meg i at det e urettferdig at eksen min fikk tilbud om 100% stilling den dagen han tok fagbrevet som industrimekaniker, mens når eg e ferdig med lærlingetida mi som helsefagarbeider må se meg førrnøyd med ei 22% annakværhelg stilling på sykehjemmet? 
Alle dissan tingan heng i sammen, å vi må lære oss å se den sammenhengen. Det e en grunn tell at ting e sånn som dem e på grunn av det systemet vi leve i.
Det e forskjell på rik og fattig, det kjønnet vi e fødd med avgjør framtida vårres, arbeidsløshet e ikkje tilfeldig og det e værtfall ikkje tilfeldig at rike folk kan ødelegge miljøet vårres mens fattige folk kjempe mot miljøødeleggelsa kvær dag. 

Å det skjer ganske enkelt på grunn av kapitalismen. Når ressursa e konsentrert i hendern på et mindretall føre dettan tel at demmes ønske om førrtjeneste styre korsn ressursan blir fordelt. 

Å tenk at det finns folk som kjempe førr et meir kapitalistisk samfunn. De borgerlige f.eks. De som kjempe førrat de rike skal bli rikar og de fattige skal bli fattigar, førrat folk skal bidra MINDRE tel velferdssamfunnet og går på valg på å fjerne eiendomsskatten. Førr det første så handle det om å gi skattelette tel de som har mest, og derfør bør betale mest skatt. De gnipeisan som syns vi betale så jævlig mykkje skatt i Norge, enda betale vi lite skatt i forhold tel andre land med samme systemet. 
Skattelette føre tel mindre penga tel det offentlige, dvs ei fullstendig nedprioritering av eldreomsorg, barnehaga, veia og ikkje minst skola. Førr kæm skal ta ansvar når vi såvidt idag har råd tel dissan tingan? Det plage meg at det fins folk som ikkje vil at alle skal ha det bedre, og kun tenke på sett eia beste..
Åsså et par ting om eiendomsskatt. Ingen lykkes i å fjerne den, den e kommet for å bli. Førr om man fjerne den så utnytte man ikkje inntektan man kan få i en kommune som igjen føre tel at den enkelte kommun møste statlige tilskudd som igjen betyr mindre penga tel innbyggeran, meir penga tel enkelte.

Det alle viktigste som kjennetegne et sosialistisk samfunn e at man demokratisere eierførrholdan i økonomien. Et samfunn der fleire e med å eie, og derførr bestemme – e et samfunn som ikkje baseres på å tjene max penga av andre, men heller tjene ilag. Å dele. Og benytte seg av godan ilag.

Å sålenge den private eiendomsretten består, så kommer makta over samfunnsutviklinga tel å være samla i hendern på de som eie, og konkurransen mellom dissan private eieran blir å føre tel at akkurat de lønnsomme bedriftan blir lagt ned, miljøet blir misbrukt og ressursan vi har på jorda blir tømt i ei rasanes fart.

Se på Oslo som et eksempel. Olav Thon eie halve byen. Tusenvis av bygninge som han bruke tel å leie ut tel feks studenta. Han kan regulere alt sjøll med så mye makt som han har. På tross av at han ikkje treng meir cash, så tyne han ungdom førr maksimalt med penga førdi han har så mye makt at han kan bestemme leieprisan i heile Oslo.
Et anna eksempel e olja. Som vi strengt tatt ikkje har stort behov førr idag, men pompe opp kun førr pengan sin del. Enda vi har gode alternativa tenke kapitalismen kun på å tjene meir, ikkje på resten av verden.

Sosialistisk folkestyre blir å føre tel at det offentlige eie meir. Å fordelen med offentlig eierskap e i hovedsak to ting; det e meir demokratisk og avgjørelsan som blir tadd e basert på et anna fokus, nemmlig behovan tel folket og ikkje på profitt. De bedriftan som ikkje e styrt av det offentlige vil i et sosialistisk samfunn bli styrt av arbeideran sjøll. Arbeiderstyrte bedrifta betyr at det blir slutt på at enkeltpersona blir styrtrik på arbeid andre gjør førr dem, det blir slutt på nedlegging av gode bedrifte, og avgjørelsan blir tadd av “folkan på golvet” som verkelig har peiling på ka dem hold på med.

Det e umulig å vette eksakt korsn et sosialistisk Norge ville sedd ut. Men nån ting veit vi jo bære. Sosialisme betyr demokratisering av økonomi og rettferdig fordeling. Å det e gjennomførbart, vi har bære ikkje fådd muligheita heilt enda..

Eg veit at dettan blei førr langt tel at de fleste gidd å lese det, å det forstår eg. Men eg blir å få en sykt bra dag imårra etter dennan innsatsen! Å eg kan ikkje førrstå at folk som har meint alt dettan, bære plutselig ikkje meine det lenger. Eg ska være sosialist tel eg dør.<3

Sia sist eg blogga har det vært kvinnedag, eg har vært i Oslo 2 gang, har lært mye nytt om feminisme, og eg har bynt i siste del av praksisen min i lærlingetida.

Som feminist e det vel førrventa at eg ska blogge om viktigheita av 8.Mars, så eg tar nån ord om det no. Kampen førr et likestilt samfunn e langt ifra i mål. Eg veit at kvinner i Norge har det bedre enn kvinner i andre land, men det betyr ikkje at vi skal slutte å kjæmpe om å få det enda bedre. Vi kan ikkje ta opp kampen på vegne av kvinner i Afrika, men vi kan støtte dem og hjelpe dem underveis. På samme måte som menn ikkje kan kjæmpe kampen førr oss kvinner i Norge, kan ikkje vi kjæmpe kampen på vegne av andre enn oss sjøl. I Norge leve vi i et kjønnsdelt samfunn, der normen om ka en kvinne og en mann e, har stort fokus. Fortsatt e det sånn at kvinner e overrepresentert i helsesektoren, mens menn jobbe i privat sektor, som ledera og har høger lønn enn kvinner. 

3/4 deltidsansatte e kvinner, dettan e et stort problem. Ved å kreve rett til heiltid, jobbe for en 6timers arbeidsdag og gi kvinner meir creds førr jobben dem gjør, e vi med på å utjevne forskjellan blant kvinner og menn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Synet på kvinnekroppen e nedverdiganes, og kampen om å bli respektert e vanskelig førr mange. Menns vold mot kvinner e enda et stort problem, å med å jobbe for bedre krisesentertilbud, feministisk selvforsvarskurs for ungdom og meir fokus på patriarkatet kan vi endelig komme i bukt med store dela av probleman vi har knytta tel kjønn idag.

Og når dettan florere på internett på selvaste kvinnedagen, skal dåkker ikkje vørt å komme tel meg å sei at det e så jævlig lett å være jenta idag. Greit at vi har det GREIT, men vi har det ikkje fint. Eg førrvente at menn med søstre, mammaer, bestemødre og ikkje minst BARN skjønne kor viktig det e at samfunnet blir likestilt. Førr dåkker tjene faktisk på det.

Åsså litt om porno. Som dåkker veit så e jo eg imot porno. Eg skjønne at det e meininga at kroppan vårres skal fysisk reagere på nakne kroppa og sex, og det e i og forseg greit. Finns faktisk feministisk porno, google it. E viktig at det med sex blir framstilt som det det faktisk burde være, og ikkje det skeive maktforholdet mellom menn og kvinner der kvinner systematisk blir undertrykt av menn, men et gjensidig, likestilt forhold mellom mann og kvinne, mann og mann, kvinne og kvinne eller ka som funke førr deg. 
Porno e med på å gjøre nåkka med unge gutta sitt syn på jenters kropp. Å eg akseptere ikkje gutters første møte med sex skal være via porno. Det gir et dårlig bilde av ka sex e, og legg førrventningen høgt tel den første gang man skal ha det. Det e med på å gi unge jente dårlig selvbilde førdi dem føle dem e nødd å leve opp tel normen som e satt i forhold til det med kropp.  
Idag leste eg om dødsårsaka i forhold til porno, som førresten handle mye om syke ting som blir utført mot jenters kropp, der de jenten har måtte bøta med livet. Åsså leste eg et relativt morsomt arrgument imot porno. En kristen bevegelse e altså imot porno førdi dem e redd førrat kristne menn skal dø av hjerteinfarkt når dem ser på det.
Nok en gang blir menn fremma framførr kvinne, og det faktum at fleire jente dør i pornoindustrien i løpet av et år, det ekkje satt i fokus engang. SYKT samfunn. 

Dagens frustrasjon e sloppen ut, og eg e fornøyd med det. Akkurat no e eg på SVkontoret og jobbe med siste finishen på Feministisk Manifest. Ska være så glad når eg e ferdig, skakkje skrive et ord på ei uka etter det.
God helg! 

Men ikkje feigt å skylde på regjeringa?
Nån gång syns eg arrgumentan tel FRPs Mette Hanekamhaug e førrdårlig. Det e sant at det e halvparten så få onga som kan svømme no i forhold til førr 10år sia. Men da e det ganske viktig å se på koførr det e sånn. Å da kan du ikkje bære sei at staten bevilge for lite penga tel kommunan, når dem faktisk bevilge meir penga no enn dem gjor førr 10 år sia. Etter de rødgrønne kom til makta har det vært meir fokus på kommuneøkonomi enn det nån gång før har vært. Så koførr e det sånn at tilbudan i kommunan blir dårligar? Basicly førdi de fleste kommunan slit med gjeld som må nedbetales, førdi skolan må pusses opp, førdi sykehjemstilbudan e førr dårlig, førdi vi MÅ ha gang-og sykkestia, gode fritidstilbud til unge og fleire hjelpepleiera. Kanskje kan Mette Hanekamhaug komme med en plan på korsn vi skal fikse de tingan der UTEN å bruke penga, heller enn å fordele skyld. Typisk FRP å være negativ og lite løysningsorientert. Einaste løysninga demmes e oljepenga, men de pengan der e vi nødd å bruke med varsomheit.

For første gang i historia e legalisering av narkotika vedtatt i et parti som e på stortinget. Lokallaget St.hanshaugen SV e de radikale folkan som e pro. Dettan e en diskusjon som har florert i SV sålenge eg har vært med, å eg e kjæmpeskeptisk tel dettan tiltaket. Personlig syns eg all narkotika må være forbudt, førr korsn skal vi ellers klare å bekjempe alle probleman som oppstår med rus? 
Eg har aldri prøvd drugs og e ganske sekker på at eg aldri skal gjøre det. Førrdetom arrgumenta som “Hasj e ikkje farligar enn alkohol” og “det e så naturlig” alltid oppstår, så e eg ikkje i tvil om at det e farlig. Mange av de som e psykisk syk i Norge idag har prøvd narkotika, og det i seg sjøl bør være  arrgument nok til å la vær. Bære det at drap blir begådd i narkorus bør jo være et tydlig tegn på at vi må jobbe imot.
Istedet førr å legalisere dop bør man jobbe meir offensivt førr å hjelpe folk å komme ut av de probleman dem har i forhold til rus. Det e idag lange køa førr å komme inn på avvenningsklinikka, og det  e her vi e nødd å starte.
Vi kan ikkje gjøre det meir vanlig og akseptert enn det allereia e, førr det skape bære meir bruk. Heilt garantert! Å eg vil ikkje at onga skal vækse opp i et samfunn der narkotika e greit. Førr ka slags beskjed sende vi egentlig ut da?  

Mest av alt va det rasismen som gjorde at eg blei politisk aktiv, og som antirasist og sosialist e det med glede at eg kan førrtælle dåkker at det jobbes med å lage en ny antirasistisk ungdomsorganisasjon. Initiativtakeran e fleire norske ungdomspartia og antirasistisk senter. Organisasjon blir partipolitisk uavhenging, og alle kan være med!

De aller fleste har fådd med seg ka som skjedde med SOS rasisme, og dettan e sjansen tel all ungdom som jobbe mot rasisme tel å få en ny start, en ny giv og et nytt prosjekt! 21.mars e det offisielle stiftelsesmøte i Oslo (antirasistisk senter, storgata 25). Håpe så mange som mulig kommer på det, sjekk meir ut på facebook eller www.umr.no
Lykke til!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt