Siste uka har vært veldig fin! Har vært alene sammen med mine 2 stebarn fra mandag til onsdag, og det har gått kjempefint! Stortrives! Min nye tilværelse begynner å feste seg, og hverdagen er inntatt. Sitter på jobb i skrivende stund, og ser frem til hva helga har å by på. I morgen fyller pappaen min 47 år, så jeg og lillebror skal ta turen til hytta for å feire. Tror det blir godt å samles igjen. Jeg har tilogmed bakt til anledningen! Ellers, så har jeg nattevaktshelg, men har bytta siste vakta mi mot ei dagvakt på søndag, slik at jeg får tilbringt mest mulig tid sammen med kjæresten! Vi er barnefri i helga, så det er litt trasig å måtte jobbe når vi har best annledning til å bare være kjærester. Sånn som jeg jobber nå har jeg arbeidshelg minimum annahver helg, og det er litt tungt. Men i den situasjonen jeg står i nå, går det fint, og jeg vet at jeg ikke kan forvente noe annet. Er selvfølgelig ute etter noe mer fast, men som nyutdanna helsefagarbeider er det ikke store muligheter for 100% stilling. Det lyses ut stillinger i offentlig helsesektor i ny og ne, men ingen over 50%. Iallefall ikke i min kommune. Har lite lyst på lang reisevei, men det kan jo hende jeg må ta til takke med det hvis jeg får muligheten. Og ettersom hjemkommunen min mest sannsynlig er skakkjørt økonomisk innen kun kort tid er det vel bare å se seg om etter en jobb i nabokommunen. Det tyngste med den nattevaktstillinga jeg har i kommunen nå er alle nettene jeg går glipp av hjemme. Hvem ønsker vel ikke å sovne inntil mannen i sitt liv og våkne sammen med han om morgenen? KLISJ og luksusproblem, tenker du, men absolutt et reelt problem tenker jeg. Særlig når han jobber dag, og vi kun har deler av kveldene sammen. Men nok om det, jeg skal være glad jeg har en jobb og gå til, en mann å elske og et liv og leve. SKJERPINGS. Til uka skal jeg på hytta til mamma i Torsken, er invitert på et seminar sammen med flere politikere der ute i forbindelse med forskingsdagene. Det ser jeg frem til, tror det blir spennende! Blir også veldig godt å få tilbringt tid sammen med mamma, det skjer ikke for ofte. Håper alle får ei fin helg!
Her er bilder fra vi var i barndåp sist søndag, mine fine <3
Nok et innlegg om Lenvik Kommunestyres største og mest gjennomgåtte sak de siste 20 år. I morgen er det klart for kommunestyremøte der vi skal avgjøre om skolen skal bygges eller ikke. Denne saken er vanskelig å sette seg inn i, vanskelig å diskutere og vanskelig å bestemme noe om. Det er først nå jeg skjønner alvoret, og derfor skjønner jeg også hvorfor denne saken fortsatt eksisterer i kommunestyrepapirene. Noen som vet hvor mange millioner vi allerede har kasta bort på denne skolen? Vedder på at det er mye!
Først og fremst er jeg svært uenig i beliggenheten slik den foreligger akkurat nå. Blant annet på grunn av feile fakta i saken har vi endt opp på en endelig plassering ingen vil ha. Hvordan er det mulig!? Og hvordan har det seg at kommunestyrerepresentantene kun har et mål; og bli ferdig med denne saken så snart som mulig? Vi har ventet så mange år, hvorfor kan vi ikke vente litt til? Kan vi ikke sørge for at NOEN blir fornøyd? Eller er kriteriene blitt så lav at vi tar hva som helst bare for å få det unnagjort? Hvis det er derfor skolen blir vedtatt i morgen, synes jeg det er av feile grunner. Jeg vet at deler av posisjonen er veldig opptatt av at dette må bli ferdigstilt så snart som mulig, og det er jo greit. Jeg har selv gått på Finnsnes Ungdomsskole og er helt enig i at den synger på siste verset. Men slik prosjektet foreligger nå har jeg store problemer med å gå med på å godkjenne det. For hva er det vi gjør med en gang vi sier ja? Sender kommunen rett inn på Robek-lista, og ender opp med et økonomisk helvette i flere år fremover? Skulle ønske vi ikke måtte ta stilling til dette så snart. Skulle ønske jeg viste hvor pengene kom ifra, hva vi skal gjøre med FUSK-eiendommen, Silsand-skolen, Fagernes-skolen og i det hele tatt hvem dette blir å gå ut over. Er det en ting jeg har lært av jobben min i helsesektoren i Lenvik, så er det at vi har for lite. Og hvordan skal vi klare oss med enda mindre? Når situasjonen i kommunen er så dårlig som den er idag, hvordan skal vi forsvare å bygge en skole til over 200millioner kroner? Og hvordan skal jeg kunne leve med meg selv om jeg eventuelt blir med på å sende kommunen vår nedenom og hjem?
Skjønner at dette innlegget er rotete, internt og dårlig oppsatt. Men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal sette opp et slikt innlegg på en måte som gjør at alle kan forstå hva saken er og hva som er best å gjøre. Jeg vet ikke hva som er best å gjøre. Skal jeg følge rådene fra gruppa mi eller gå min egen vei? Skal jeg fortsette å være sterke, klare, tydelig SV i kommunestyre eller skal jeg fortelle akkurat hva JEG mener? Møte i morgen blir tøft. Vanskelig, tungt og frustrerende. Jeg har mye å tape, kommunens innbyggere har mer å tape. Er saken avgjort? Har det noe å si hva jeg stemmer? Følge hjertet eller følge hjernen?
