Hver femte norske kvinne liker ikke å vise seg naken foran partneren sin. Hvorfor det? Hva er det som gjør at så mange ikke har det såpass bra med seg selv at de ikke klarer å være bekvem uten klær framfor den de elsker?

Vi vokser opp i et samfunn med stort kroppspress. Du blir stortsett fortalt hvordan du skal se ut fra den dagen du blir født. Hva du skal ha på deg og hvem du skal være henger tydeligvis sammen med noe større enn vi tror vi kan råde over. Det er på tide at vi tar kontroll over utviklinga og starter med å tro på oss selv.
Reklamen og skjønnhetsindustrien jobber hardt for å peke på feil og mangler med vanlige kvinners utseende. Vi lures til å tro at dersom vi blir tynnere, blir vi også lykkeligere. At dersom vi pumper leppene våre fulle av restylane og botox, blir det lettere for oss å bli sett. At puppene våre trenger løft, at leggene våre må være glattbarberte til enhver tid. Samtidig som vi skal leve opp til samfunnets forventinger til hvordan vi skal se ut, skal vi også tilfredstille de rundt oss. Toppbloggerne og kjendisene som bruker tusenvis av kroner på utseendet sitt forteller oss at vi ikke er gode nok som vi er. Sånn kan vi ikke ha det. 

Jeg har jobba hardt for å få god selvtillit, og selv kan jeg ha dårlige dager der jeg føler meg dårlig med meg selv. For meg henger det gjerne sammen med at jeg føler meg uopplagt og sliten, gjerne kommer den følelsen etter 70 timer på jobb eller enten for lite eller for mye søvn. Jeg bortforklarer min til tider dårlige selvtillit med hva slags liv jeg lever, og er veldig bevisst på at det ikke er bra. Jeg har ikke problemer med å være naken, verken for den ene eller den andre, og jeg skjønner at det er unikt. Jeg har flere venninner som vegrer seg for å kle av seg klærne framfor familien sin, vennene sine eller kjæresten sin. Det er så trist å høre hvor lite tro mange jenter har på seg selv og hvor undertrykt kvinner egentlig er. Hva er det som gjør at man aldri føler seg god nok?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er på tide å ta noen viktige grep. Det som har funka for meg har egentlig vært å være bevisst på hvordan samfunnet henger sammen. I det siste har det vært diskutert mye i forhold til kvinnekroppen, blant anna kan man lese om Christer Falck sine meninger om anoreksia, der han har fått store tilbakemeldinger på hans utsagn for ei tid tilbake. Han mente at når du jobber som modell gjelder “jo tynnere, jo bedre”-prinsippet og at anoreksi viser selvdisiplin. Det diskuteres også heftig om Fotballfrues kropp etter fødselen, der hun ser ut som hun aldri har hatt et barn inni seg kun kort tid etter hun fødte. Det provoserer meg når rollemodeller går ut med holdninger som er med på å skape dårlig selvtillit for unge jenter. Vi må endre vår bevissthet. Vi må se på oss selv med andre øyne. Vi kan oppnå mye dersom vi går sammen, og det viktigste blir alltid å først og fremst fortelle oss selv at vi e flotte – så fortelle andre det. Jeg lever i ei tro på at du ikke kan være like god med andre dersom du ikke er god med deg selv. Så å starte hos seg selv først er nødvendig. Deretter kan man hjelpe andre til å få bedre selvtillit, det være seg kjærester, venninner og ikke minst barn. Barn som vokser opp med foreldre med dårlig selvtillit får ofte dårlig selvbilde selv. Det er en stor oppgave å ta vare på barn, men det er en enda større oppgave og gi barnet mestringsfølelse og god selvtillit.

Mitt ønske for fremtida er at vi jenter kan gå sammen om å jobbe i mot skjønnhetstyrraniet. Vi må hjelpe hverandre inn i en bedre verden og fortelle den gamle at vi er gode nok sånn som vi er!

#Skjønnhetspress #Selvtillit #Framtida #Nakenfrykt 

Jeg og Kay har vært forlova i godt over 1 år nå, og jeg elsker følelsen. Hver morgen jeg våkner opp og ser på den fine ringen min blir jeg litt småforelska på nytt. Jeg nyter tida og elsker tilstanden vi er i nå, forlovet og forelsket. Jeg koser meg med småe innkjøp til den store dagen innimellom og hver mnd bryllupsmagasinet kommer med ny utgave er jeg snar å dra kortet. Likevel kan jeg ikke la vær å spørre meg, hva er det som gjør at det med bryllup er så viktig? Noen sier at det bare er en papirlapp som gjør at ting blir enklere juridisk, er det sånn at mange gifter seg fordi det er det letteste? Hva betyr bryllup for deg?

For meg betyr bryllup kjærlighet. Evig kjærlighet, dersom man er heldig. En feiring av kjærligheten sammen med de som betyr mest i livet, en dag fylt med glede og fest. Det viktigste for meg er ikke hvordan farge vi har på serviettene, hva slags kjole jeg skal ha på meg, hva slags gaver som ligger på bordet, men hvem som kommer. Jeg håper dagen vår blir vakker og at alle de som står oss nært har muligheten til å feire kjærligheten vår sammen med oss. 
Jeg har ikke egentlig hatt den store drømmen som veldig mange bærer på, med stor, hvit prinsessekjole og stor diamantring. Men da Kay la seg ned på kne i romantiske omgivelser på ferien, klarte jeg ikke å tenke på noe annet enn hvor heldig jeg var! Verdens lykkeligste jente akkurat da, og det har føltes rett siden da. Allerede da ringen kom på fingeren min følte jeg et stort ansvar, jeg hadde egentlig allerede sagt ja til å stå sammen med kjæresten min i gode og onde dager. Siden da har det vært mange dager, både av den onde sorten og av den gode. Når jeg ser ned på handa mi kjenner jeg på den samme følelsen jeg kjente på da vi forlovet oss, samtidig som jeg kjenner på en ansvarsfølelse. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, og når de vonde dagene kommer, så kan det egentlig bare gå en vei; oppover. 

Jeg kjenner mange som har vært lenge sammen. Senest i morges da jeg overlappa med nattevakta, tenkte jeg på hvor flott det er å finne den eneste ene som man klarer å leve sammen med i mange år. Det er en stor oppgave å leve sammen med en annen person, og dele alt, og leve sammen uansett hva. Det er en kunst når man klarer det over lang tid. Det fineste jeg ser er gamle mennesker hånd i hånd igjennom livet. Det rører meg, og det gir meg håp. Det går an å stå sammen i stormen og likevel komme helskinnet ut av det. Det er kjærlighet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har hørt mange som gifter seg av juridiske grunner, og jeg vet at giftemål for noen bare er “en papirlapp” som gir mange juridiske fordeler. Spesielt dersom parene har barn på hver sin kant og kanskje velger å kjøpe hus sammen. For meg finnes det ikke noe mer uromantisk en ideen om at giftemål gjøres fordi det har fordeler. Personlig tenker jeg at det kan ha mange ulemper. Det er et stort valg å ta, og jeg håper at jeg ikke rekker å bli 30 år og går igjennom en skilsmisse. Man kan ikke garantere for noe som helst, og man må ta valgene som føles rett der og da. Likevel, så håper jeg at jeg bare gifter meg en gang. Jeg liker jo å være selvstendig, så for meg er ikke bryllup en papirlapp. Jeg hadde klart meg fint uten den lappen, for og si det sånn. Jeg klarer godt å stå på egne bein, være i samme skatteklasse som jeg er i nå, og ta hånd om min egen økonomi og fremtid- uten å måtte gifte meg av den grunn. Likevel har jeg en viss forståelse for folk som tenker at det er “den enkle veien og gå”. For meg er ikke bryllup enkelt. Det krever mye planlegging og mye grubling. Jeg håper at jeg bare skal gifte meg en gang, det gjør liksom hele opplegget litt mer spesielt.
Jeg kjenner noen som har vært gift 3 ganger, og har stor respekt for det. Det går an å finne kjærligheten flere ganger. Det finnes håp for alle.

Se denne fine kjolen til bare 500,-! Brudekjolen MÅ ikke koste en formue. For meg er det uaktuelt å bruke en årslønn på en eneste dag. Det viktigste for meg er ikke prisen, men dagen. Håper det blir verdens fineste dag!

Hva synes du om bryllup?

#Bryllup #Fremtid #Juridisk #Kjærlighet #Papirlapp #Samfunn #Brudekjole #Feiring

I boka til Per Sandberg kan du lese om hvordan han karakteriserer barnehagen som en institusjon som produserer firkanter. Du kan lese om hvordan han mener at barnehagen støper barna om til kopier av andre barn og om hvordan den offentlige barnehagen frarøver identiteten til barna og oppdrar alle barn likt uavhengig av det enkeltes barns individuelle behov. Hans analyse av hvorfor det er at vi bruker så mye penger som vi gjør på psykiatri og barnevern er direkte linka opp mot at foreldre sender barna sine i barnehager på heltid. Det er tragisk å lese hvor hardt han går ut mot en av samfunnets viktigste institusjoner.

Jeg vil starte med å si at jobben som gjøres i barnehager rundt omkring i det ganske land er uvurderlig. Det er en jobb som store deler av samfunnet tar for gitt og som vi ikke er flinke nok til å sette pris på. Jeg bøyer meg i støvet for de som jobber i barnehagene, og er dypt takknemlig for jobben dere gjør. Det overrasker meg at FrP og resten av den borgerlige gjengen slipper unna med å tegne et kaldt og kynisk bilde av arbeidsplassen deres på den måten som de gjør. Det er ikke noe nytt i at FrP ønsker oss kvinner tilbake til kjøkkenbenken, det er ca like gammelt som resten av politikken til “fremskritts”partiet. Likevel synes jeg det er rart at de tar seg lov til å lage et urealistisk bilde av samfunnet på den måten som de gjør. Sånn som det fremstilles, så er alle mødre som har mulighet til å være hjemme veldig kjærlige og omsorgsfulle. Barnehagen på den andre siden fremstilles som fremmed, stressende og negativ. Jeg er ikke med på den beskrivelsen, og jeg opplever barnehagen jeg har kontakt med i dag som veldig varm og omsorgsfull.

Jeg starta selv i barnehagen ganske tidlig. Såpass tidlig at «cupcake»-mødrene og gjengen i FrP i dag hadde kalt mammaen min for en dårlig mor som «lot» meg starte i barnehagen før jeg hadde lært meg og gå. Jeg er takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være sammen med andre barn og flinke voksne store deler av oppveksten min.
Jeg må være så ærlig og si at jeg synes det gikk veldig bra med meg! Jeg har ikke tatt skade av årene i barnehagen, snarere tvert i mot. Jeg lærte meg masse! Jeg hadde det trygt og godt i barnehagen, og kan ikke huske noe annet enn hvor fint det var å leke med andre barn og hvor artig jeg hadde det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Barnehagen er viktig. Den er viktig for barna våre og den er viktig for oss voksne. Først og fremst, i et feministisk perspektiv, er den utrolig viktig for kvinnens deltakelse i arbeidslivet. Jeg er fornøyd med hvor langt vi har kommet i forhold til dette, og det betyr masse for kvinner i min generasjon at vi har muligheter. At dersom vi velger å få barn, så betyr ikke det nødvendigvis at vi for fremtida må toppe minstepensjoniststatistikken. Barnehagen gir oss muligheter til å være likestilte. Og det er ikke bare viktig for oss, det er viktig for våre barn også. Og for fremtida. Jeg kan ikke være med på å se på at de borgerlige tar likestillinga tilbake og skaper holdninger som hører hjemme på 50-tallet. Kjære Per Sandberg, hva er det egentlig som er så skummelt med likestilling? Hvorfor velger du å spre frykt rundt barnehagen som institusjon i stedet for å fremheve den gode jobben som gjøres med fremtidas voksne? 

Så, kjære Staten (i dette tilfellet alle «barnehagetanter og onkler» i Furumoen barnehage fra 1993-1997); Tusen takk for oppdragelsen! Takk for alt dere lærte meg. Takk for hver eneste bleie dere skifta, hver eneste tåre dere tørka og hver eneste latter dere gav meg. Takk for klemmene, varmen, omsorgen og kjærligheten. Tusen takk for at dere pusha meg til å svinge ekstra høyt den ene gangen på huskestativet slik at jeg fikk smaken av fart og spenning. Takk for at dere hadde troa på meg og for at dere hjalp meg til å bli selvstendig. Takk for alle turene vi var på og all spenninga dere gav meg. Jeg er kjempeglad for at akkurat dere valgte den jobben dere gjorde, slik at jeg og andre barn fikk nyte godt av omsorgen deres.

#Barnehage #Oppdragelse #Staten #Offentligetjenester #Velferdsstaten #Framtida #Barn #Kids #TAKK 

Julen burde egentlig handle om positive ting. Vi burde bruke tid til hverandre, skape gode tradisjoner og ikke minst hjelpe andre. For meg er jula den høytida der det er viktigst å ta vare på andre mennesker.
Likevel så handler jula om så mye mer enn det for veldig mange. De siste par dagene har Facebook vært sprengt av julestatuser. Julepynten har allerede kommet opp i vinduene til naboene mine, og de aller fleste som skryter av alt de er ferdige med, sier det ofte i en negativ tone. Litt sånn.. “ENDELIG ferdig med julegavene”, “julegardinene ville ikke samarbeide, men til slutt ble de strøket og hengt opp” eller “Ååååh, bare 1mnd til julaften og jeg har ikke starta med noen gaver enda OG det er lenge til lønning”. Når ble jula så negativ? Og hvorfor feirer folk jul dersom hovedfokuset ligger på hvor slitsom den høytida egentlig er?

Jeg er ikke spesielt glad i jula. Jeg synes jula er trist. Jula er den tida der jeg aller mest blir påminna om hvor bra jeg har det og hvor dårlig andre har det. Jeg føler meg heldig som har så mange gode mennesker rundt meg og fordi jeg ikke mangler noe. Tankene er likevel plassert godt på de menneskene som ikke har det like godt som meg. For meg handler jula om å gi. Ikke nødvendigvis materialistiske ting, det handler aller mest om å gi et smil til de som er ensomme. Å ha forståelse for at alle ikke har et juletre med tusenvis av pakker under. Å be til Gud om at alle barna får ei rolig jul uten alkohold. Å donere penger til organisasjoner som står på for viktige formål. Å gi gaver jeg har fått fra andre til noen som ikke hadde like mange pakker som meg under juletreet. Å gi av meg selv. Å jobbe hardt slik at andre kan få muligheten til å ha fri.

Som skilsmissebarn måtte jeg velge hvem av foreldrene mine jeg skulle tilbringe høytida sammen med. Heldigvis for meg og resten av skilsmissebarna der ute, så finnes det to store dager i julehøytida som ansees som viktigst. Både julaften og nyttårsaften. De aller fleste velger å være den ene dagen sammen med den ene forelderen og den andre dagen sammen med den andre. Etter at jeg ble selvstendig valgte jeg bort begge. I år skal mamma jobbe på julaften og pappa skal feire sammen med tanta mi og hennes familie. Nyttårsaften er en typisk reunionkveld sammen med de “gamle” vennene mine. Det viktigste for meg er ikke akkurat de to dagene, men hvordan man forvalter resten av julehøytida. At jeg får muligheten til å være sammen med alle. At familiene samles på hver sin kant og at jeg får et glimt av alle sammen. At jeg får tilbringe tid sammen med kjæresten min og vennene mine hele romjula, selv om jeg har masse jobb. Og det gleder jeg meg masse til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er ikke jula veldig lang, dere? Jeg hørte nettopp at folk klagde over at jula var så kort. At vi må pynte tidligere fordi det går så fort over. Jeg er helt uenig. Jula starta tidlig i år, julebrusen og julemarsipanen var allerede i butikkene før september var over. Folk har pynta til jul og kjøpt julegaver. Jeg starta med julegavene mine i sommer. Det er jeg heldigvis ferdig med nå, så både desemberlønna og “stresset” rundt den prosessen er så godt som over. Jeg stresser ikke med pyntinga. Jeg synes jula varer lenge nok som det er. Gardinene kommer med motivasjonen og pynten er ikke viktigere enn hvordan jeg ellers prioriterer tida mi. Når ånden kommer over meg, så skal naboene merke det. Roen skal senkes og julevasken skal taes. Den tid, den glede. 

Hva skjer med julekalendere? I det siste har jeg hørt mye klaging og syting fra godt voksne i forhold til jul i skomakergata. NEWSFLASH; det var kjedelig da jeg var unge. Det har ikke blitt mindre kjedelig med årene. La kidsa få kose seg med barnetv, ikke bland dere så mye inn i det. Dersom dere MÅ ha jul i skomakergata, askepott, reisen til julestjernen og grevinnen og hovmesteren, så anbefaler jeg dere å kjøpe disse på dvd.

Hva forbinner du med jula og hvordan skal du feire? Er det mer stress enn glede? Har du 7 sorter kaker?

#Julestress #Jul #7sorter #Skilsmissebarn #Valg #Julekalender #Tradisjoner #Boooring

Hva passer vel bedre til mine rosa cherrox enn min nye rosa fleecedress til under 200,-? Ingenting!

<3

Fine Finnsnes..

Bursdagsfrokost! Endelig 6 år!

Liker bare ting hvis de er rosa!

Ut på tur i parken!

Nå som vi har kjøpt oss nytt slalåmutstyr kan slalåmbakken bare åpne! Gleder oss!

Boblebadekar<3

#Livet #Hverdag #Glimt #Innblikk 

I det siste har det pågått en stor debatt som handler om merkeklær for barn, der flere kjendiser og ulike personer har uttalt seg positivt. Det drøyeste er uten tvil dette:

Det er vel liten tvil om hva jeg mener om dette, men dere skal få en utredning likevel. Ellers hadde det nesten vært unødvendig å poste dette innlegget. Nesten.
Jeg synes rett og slett det er grusomt å presse 2åringer inn i en verden der det skal handle om hva du har på deg og ikke hva du er. For ikke å snakke om hvor fullstendig unødvendig det er å bruke 1400,- på en lue som ungen din ikke kan bruke til neste vinter, engang. Jeg er ikke misunnelig, slik som Rannveig her påstår. Jeg har råd til å kjøpe de samme klærne som Rannveig Heitmann kjøper til sine barn. For meg handler det om prioriteringer, og jeg ønsker rett og slett ikke å bruke ti tusen kroner på en merkekjole til en unge. Da vil jeg mye heller prioritere de pengene på ting som kan gjøre verden til et bedre sted eller til noe mer nødvendig. Dette er kun med på å skape flere forskjeller i samfunnet, og det er ikke heldig for verden.
Når et barn vokser opp med bare merkeklær lærer de at det ikke finnes grenser. De forventer at de skal ha lik situasjon som foreldrene sine når de blir voksne, noe de mest sannsynlig ikke kommer til og få. Rannveig Heitmann tjener kanskje 80tusen i mnd på bloggen sin, men hun tilhører en liten gruppe mennesker. Hun har sluppet igjennom nåløyet og jeg unner henne all lykke i verden. Jeg er ikke et sekund misunnelig på at hun har muligheit til å skjemme bort barna sine, jeg bare synes ikke det er særlig heldig verken for barnet hennes eller  for noen andre.
Det er trist for framtida når barn vokser opp med en tanke om at det du har på deg betyr mer enn den du er. Det er med på å skape mobbing, fortvilelse, store forskjeller og dårlige holdninger. Skjønnhetspresset i samfunnet er stort nok som det er, og personer med holdninger som dette er med på å sette likestillinga i samfunnet milevis tilbake. Jeg har full forståelse for at Rannveig ønsker å bruke mye penger på barna sine, og hva hun prioriterer pengene sine på må nesten bli opp til henne. Likevel er det trist at hun føler at hun må komme med utspill som dette, som er med på å skape forskjeller. Det er nok ganske mye på grunn av at Rannveig Heitmann har to barn at hun er i den situasjonen hun er i nå, barna er blitt en del av hennes utstilling. Grunnen til at hun er “en annerledes” tobarnsmor er grunnen til at mange velger å følge bloggen hennes. Jeg er ofte inne på bloggen hennes og leser innleggene hennes. Likevel er det trist at barna er blitt en del av en utstilling. Jeg er ikke i mot at personer legger ut bilder av barna på internett, det må man bare akseptere at har kommet for og bli. Likevel må det finnes grenser for hvor mye man bruker barna sine for å oppnå suksess. La barn være barn og voksne være voksne!

#Kids #På #Utstilling #Merkeklær #Klespress #Skjønnhetstyrrani #Antifeminisme

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hva er det med mannefotball som engasjerer oss så mye? Og hvorfor er ikke engasjementet like stort når det kommer til kvinnefotball? Et av livets mange spørsmål som jeg lurer på i det nysgjerrige, ideologiske hodet mitt.

I dag har jeg, som så mange andre i det ganske land, brukt over 2 timer av livet mitt på å se på cupfinalen. Jeg har lenge hatt et nært forhold til RBK og ble selvfølgelig skuffa da de ikke vant.
Jeg leser overalt at det er enormt mange mennesker som benytta de to timene på samme måte som jeg gjorde, limt foran tv-skjermen med stort engasjement og spenning i kroppen. Det får meg til å tenke på hvorfor det er sånn og hva det er med fotball som skaper så stor lidenskap.
Molde fortjente helt klart seieren, og de spilte en utrolig bra kamp. Men det er egentlig ikke den prestasjonen som treffer hjertet mitt, det er lidenskapen og engasjementet til tilskuerne. Ropene og jublinga fra tribunene, buing på dårlige dommeravgjørelser, tårene i øynene til RBK-fansen og seieren i øynene til Moldegjengen. Folk er villig til å blø for drakta si, og mange mennesker bruker masse energi og ikke minst økonomi på å få se sine spillere nå langt.

Jeg spilte fotball i mange år da jeg var yngre, men hadde aldri noen drømmer eller mål om å gjøre det på heltid. Jeg har spilt på jentelag sammen med flinke spillere som ikke har ønska å kjempe kampen om å nå drømmene sine i forhold til nivå i damefotballverden. Målet om en karriere innen fotball for kvinner er ikke like sannsynlig som det samme målet er for menn. Det er færre jenter som spiller fotball, generelt sett, og det er alltid flere mannelag enn jentelag i lokalsamfunn. Det er lite fokus på damefotball, både på tv og ellers i media. Det er ikke like mye penger i jentefotball og det blir liksom aldri helt det samme engasjementet. Jeg kan forstå at det har blitt sånn, med tanke på historie, men nå lever vi jo i 2013 i et tilnærma likestilt samfunn, så hvorfor endrer det seg ikke da? Og hva skal til for at det blir bedre? Hva er det som gjør at jenter har ulike forutsetninger til å nå langt i fotball og hvorfor  er ikke fokuset og engasjementet like stort?

Jeg blir rørt av å se hvor engasjerte folk er når det kommer til fotball, og kjenner det ofte på kroppen selv. Hjemme hos oss er samboeren min ihugga Arsenal-fan og twitterprofilen hans er fulle av småfrekke kommentarer under kampene. Han roper og skriker fra stua og er nesten skremmende engasjert. Tidligere i år var han for første gang å så på laget sitt i England, og jeg er så utrolig glad for at han fikk muligheten til det. Selv heier jeg på QPR og har sett de i England sammen med vennene mine. Følelsen og stemninga på stadion er unik og det kan ikke forklares. Med en gang du tar på deg drakten, lua eller skjerfet blir du en del av et fellesskap der alle deler samme meninger som deg på en spesiell ting. Jeg unner alle fotballfans å ta seg en stortur uansett hvor det er, det må bare føles på.
Jeg har også vokst opp med en pappa som er og alltid har vært svært engasjert i forhold til fotball. Før i tida husker jeg etter turene til Tromsø for og se TIL, forbannelsen over de gangene de tapte og gleden i øynene på pappaen min da de vant. Mennesker kan møtes på tvers av alder, interesser, etnisitet og identidet, og likevel være en del av noe stort sammen. Det er jo spesielt og veldig fint. Likevel tenker jeg masse på damene. De kampene der stadion ikke blir fylt opp, der kanskje de færreste jubler og gråter om det går den ene eller den andre veien.
I en ideell verden, så haddefotballen også vært likestilt. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og sist, men ikke minst; GRATULERER TIL MOLDE!!!!

#Cupfinalen #Likestilling #Fotball #Fremtid #Stemning #Mannehater #Neida #Joda  

Som de fleste i Troms sikkert har fått med seg, så er det foreslått ganske drastiske kutt i skolestrukturen i fylket vårt nå om dagene. Fylkeskommunen er rimelig skakkjørt og nå skal det gå ut over ungdommen.

Da jeg begynte på videregående skole på Bardufoss hadde fylkeskommunen akkurat kutta i antall helse-og sosialplasser på skolen min. Fra å ta inn 32 elever på vg1 tok de da inn 16. Flere elever kom ikke inn på det de ønska, og allerede da skjønte jeg at framtida så rimelig mørk ut for linja jeg brenner så sterkt for. Vi starta som 16 elever, med håp om ei fremtid i helsesektoren og masse glimt i øyet. Motivasjonen dalte, mye takket være lærlingesituasjonen i Troms og ikke minst på grunn av dårlig rådgivning i ungdomskolen. Vi var 7 stk som gikk ut. Da de 7 hadde valgt veien videre, var vi bare 3 stk som søkte oss inn på hjelpepleien. Senere skulle det tallet (som var skapt av politikerne) bli brukt som argument for å legge ned hele linja på Bardufoss. Det var en tragedie. Jeg kunne ikke forstå at de samme som hadde sørga for at vi bare var 3 elever på linja i ettertid skulle sitte å gi skylda på ungdommen for mangelen på helsefagarbeidere og samtidig sørge for at ingen andre fikk mulighet til og gå den. VG2 helsearbeiderfag-linja ble lagt ned året etter “på grunn av for lavt søkertall året før”. Nå ser jeg at samme retorikken brukes i denne budsjettrunden, og jeg kjenner jeg blir ordentlig forbanna når jeg leser hvordan politikerne uttaler seg om fremtida vår. Du kan ikke sitte i det ene øyeblikket og kutte i antall plasser, for så og fortelle samfunnet at “ingen er interessert i og gå på den linja”. Det holder bare ikke mål.

Jeg engasjerer meg selvfølgelig litt ekstra når det kommer til distriktspolitikk og ikke minst til de linjene jeg brenner for, men jeg tar alle de foreslåtte kuttene under ett og kaller det for et skikkelig lite fremtidsretta forslag. Politikerne ønsker at ungdommen skal velge linjer basert på fornuft, og ikke på personlige ønsker. Det mener jeg er det samme som å ta baklengs salto inn i NAVkøen. Jeg mener at ungdommen må få velge den linja de selv ønsker og gå på, både fordi jeg stoler på at ungdommene våre selv vet best hva de vil, og fordi jeg har forståelse for at man ønsker å gjøre noe for seg selv. Dersom du er flink til og danse eller vil lære deg og danse, så burde du gå på danselinja. Vil du utvikle evnene dine på media og kommunikasjon eller satse på kreative fag som tegning, form og farge, ja- så burde du få lov til å gjøre det. Det er like viktig at vi har et samfunn som har plass til kunstnere og folk som er kulturinteressert som at vi har kvalifiserte folk i oppvekstsektoren.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Høyre går på valg for mer frihet til enkeltmennesket. Forslagene de kommer med på fylkesnivå vitner om noe helt anna. De snakker om nye og bedre løsninger, og vi står nå i en situasjon som viser Høyres sanne ansikt. De nye løsningene er gamle, de “bedre” forslagene er dårligere og friheten gjelder de færreste. Enkeltindividet blir ikke sett, og hvis resultatet av skolestrukturen kommer til å bli slik den ser ut til og bli, så har vi ikke lengre plass til alle i samfunnet vårt. Og det gjør meg trist. Det gjør meg trist at vi står i fare for å miste den eneste landbruksskolen i fylket vårt. Det er sårt at skoler som er kommet langt med tanke på å hjelpe utviklingshemmede og ungdommer med utfordringer nå står i fare for å bli borte. De skolene som gjør en viktig innsats på flere felt enn bare “skole”feltet skal ikke få takk en gang, de får heller farvel. Elevene fortjener bedre enn dette, og framtida fortjener bedre enn dette. Hele bygder og samfunn står i fare for å miste noe av det viktigste de har; skolene og elevene sine. De eneste jeg ønsker å ta farvel med er de som styrer på fylket. 

Jeg ønsker å takke alle som har engasjert seg i kampen om å bevare de utsatte skolene og linjene de bryr seg om. Det er ingenting som er bedre enn engasjerte, unge mennesker som jobber for noe de brenner for. Fortsett med det! Og masse lykke til videre! Så vil jeg oppfordre folk til å ikke glemme. Først må dere ikke glemme at det er på grunn av at Høyre, KrF og AP fikk flest stemmer at de har de posisjonene de har i dag. Så må dere ikke glemme at det går an å endre på det om 2 år. Også må vi fortsette å kjempe for stemmerett for 16åringer, sånn at de dette angår også har noe de skulle sagt. Jeg heier på dere!

#Skolestruktur #Politikk #TFK #Høyre #Arbeiderpartiet #Kristeligfolkeparti #Kaos #Engasjement #Ungdommen 

Da jeg starta denne bloggen for mange år siden hadde jeg to mål, det ene var å gi dere et innblikk i livet mitt, og det andre var selvfølgelig å drive med litt politisk propaganda 😉 Siden jeg i det siste har vært veldig flink til sistnevnte, så skal jeg i dag gi dere et glimt av hverdagen min.

Her er jeg nå! Etter en lang, effektiv og nydelig dag!

Dagen i dag starta på jobb siden jeg har vært nattevakt i natt. Jeg dro rett fra jobb til Trollvika, der jeg skulle være dagmamma. Jeg og ungen kosa oss masse i dag. Det har vært så fint vær med masse snø og klar himmel. Vi har vært masse ute, gått tur og vært på besøk hos mammaen min. Det er godt og kombinere dagmammajobben med andre gjøremål og roller i livet. Feks å være datter, kjæreste, “husmor”, politiker osv.  Det er lette kombinasjoner, og jeg føler at jeg gjør noe nyttig samtidig som jeg gjør nytte for meg. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Man begrenser jo bare seg selv når man er “hjemmeværende”. Det er jo ca ingen plasser man ikke kan dra med en baby på armen, og iallefall ingen gjøremål man ikke kan gjøre med et barn med seg. Jeg føler at jeg får gjort så mye!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hjemme hos oss er ikke snømåkking en manneoppgave.

Kl 1615 var jeg ferdig som dagis, og klar til og dra hjem for å freshe meg opp til gruppeledermøte på kommunehuset i dag. Selvfølgelig rakk jeg ikke å freshe meg opp siden det var tusen ting å gjøre hjemme, så jeg brukte heller tida godt på å henge opp klær, brette klær og hive på en ny vaskemaskin. Rakk å susse kjæresten min i 5 minutter (og det er stortsett det vi har sett av hverandre i det siste) og sustee avgårde. Han dro på jobb og jeg gleder meg stort til han kommer hjem slik at vi får se hverandre litt. Jeg har et hektisk liv med ny turnus og flere jobber, og han har styrt mye med jobb i det siste.
Etter møtet mitt var ferdig rakk jeg trening! 30 min styrke, 30 min spin og 30 min fritt. Jeg er så glad for at jeg valgte å dra på trening i dag! Egentlig hadde jeg tenkt å ta meg en middagshvil, men sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel 😉

Kay elsker når jeg lager hjemmelaga pizza. Vegetar, seff 😉

Da jeg kom hjem fortsatte jeg i samme steam, styrte med klær og det dagligdagse, lagde en deilig kveldsmat/middag til samboeren min kommer hjem og måkka snø på verandaen. Det er så godt at snøen endelig har kommet! Ingenting er vel som en god dose snemåkking på kvelden? Terapi for min del! Ønsker vinteren velkommen! Og håper alle dere har hatt en fin dag!

#Duracell #Hyper #Energi #Ressurs #Jobb #Dagmamma #Hverdag #Trening #Helse #Politikk #Kjæreste 

Kjøttfri mandag har vært populært i lang tid, og nå har også flere offentlige institusjoner innført trenden.
Hjemme hos oss har vi selvfølgelig kjøttfri mandag. Siden jeg er den eneste vegetarianeren i familien, så har jeg kjøttfri hver dag. Det er tusen gode grunner til ikke og spise kjøtt, og kanskje ikke en eneste grunn til og faktisk spise kjøtt. Så jeg spør alltid meg selv, dersom du spiser kjøtt, hvorfor gjør du egentlig det?

Grunnen til at jeg velger bort kjøtt er fordi jeg ønsker å gjøre verden til et bedre sted. Du tror kanskje at jeg bare er en dråpe i havet, og at det ikke har noe å si om jeg spiser kjøtt eller ikke. Det stemmer ikke.
Vi dreper 56 milliarder landdyr for matproduksjon hvert år. Dyrene som avles opp og kun har en mening med livet sitt, og bli spist, lever under dårlige kår og har mye kortere liv enn hva som er naturlig for deres art. Samtidig får de ikke anledning til å tilfredstille sine naturlige behov. Jeg har alltid hadd et godt dyrehjerte, og jeg kommer aldri til å spise kjøtt noensinne.
Når det kommer til helsa, så er det direkte usunt og spise kjøtt. I 2010 viste et studie at dersom kjøttforbruket i hjemmet hadde blitt begrenset til maks tre ganger i uka, så vil man kunne forhindre 31 000 dødsfall av hjertesykdom, 9000 tilfeller av kreft og over 5000 tilfeller av slag i året i Storbritannia.
I grillsesongen står kjøttet for over halvparten av klimagassutslippene i Norge. Det er svindyrt både for samfunnet og for miljøet og frakte kjøtt. For ikke å snakke om hvor urettferdig fordelinga av jordas ressurser egentlig er. Dersom flere slutter og spise kjøtt, vil kjøttet bli billigere. Dermed kan produksjonen gå ned, flere personer i uland har råd til kjøtt og det blir akkurat litt mer rettferdig fordeling av jordas ressurser. Dersom man kutter ut kjøtt en dag i uka, kuttes dine co2utslipp med 170kg i året. Dersom alle i Norge gjør det samme, tilsvarer det utslippene til over 360 000 biler!!!!
Vil du være med å bidra til en bedre verden? Innfør kjøttfri mandag i hjemmet ditt! Eller enda bedre, kjøttfri hver dag 😉 

 
#Kjøttfri #Mandag #Hverdag #Meatismurder #Veggis #Vegetarianer #Rettferdighet #Dyrevelferd