Vi lever i et av verdens mest likestilte land, men likevel er det sånn at mange som skiller seg ut fra den trange normen blir utsatt for forskjellsbehandling. «Homo» er fortsatt et utbredt skjellsord i norske skolegårder, transpersoner får ikke god nok behandling i møte med helsevesenet og det er enda politikere som synes homoterapi med mål om å «omvende» legning er helt greit. Blodbankene skriker etter mer blod, men homofile får likevel ikke være blodgivere. Sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

Å være skeiv på bygda er fortsatt utfordrende fordi miljøene er mindre. Det er ofte vanskeligere å komme ut og leve som den du er. Det gjør noe med tilhørigheten til hjemplassen din når du ikke føler at du kan være deg selv der. Personlig opplever jeg at mange av mine skeive venner flytter sørover og ikke vender hjem igjen. Det er sterkt uheldig, både fordi bygdene i nord trenger alle innbyggerne vi kan få, men også fordi de skeive miljøene fortsetter å være små, noe som igjen kan føre til at færre opplever at det er greit å være skeiv på bygda.

Jeg er veldig stolt over å være medlem av et parti som i mange år har vært en forkjemper for skeives rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Et parti som kjemper for økt forståelse, for at det skal være trygt å være skeiv og for et samfunn som er mangfoldig og inkluderende.

De siste årene har flere kommuner gjort vedtak om at det skal flagges med regnbueflagget på offentlige flaggstenger. Det høres kanskje ut som en liten kamp for noen, men det er en viktig markering for mange. Det gir et signal om at det er greit å være deg her. Likevel trenger vi mer enn symbolikk, vi trenger en offensiv homopolitikk!

SV vil at alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de vil uten å risikere å bli diskriminert eller trakassert. Vi vil bekjempe all diskriminering av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. I et likestilt samfunn skal alle kunne leve åpent med sin identitet, kjærlighet og seksualitet, uten at det skal få negative konsekvenser. Jeg mener at vi trenger handlingsdyktige politikere på Stortinget som er villige til å gjøre noe med lovverket og sikre at skeive mennesker får gode tiltak og tilbud i hele landet.

Å ha en annen legning eller kjønnsidentitet enn flertallet er ikke en sykdom, en diagnose eller noe man skal bli kurert for. SV er tydelige på at vi må få et forbud mot homoterapi. SV ønsker også at Rikshospitalets behandlingsmonopol på transpersoner må avvikles og at det må lages nye retningslinjer som legger føringer for behandlingen.

Konkret vil SV øke støtten til organisasjoner som jobber med å styrke skeive minoriteters rettigheter og livssituasjon. Vi mener at det skal være tre juridiske kjønnskategorier. Videre vil vi jobbe for å styrke kompetansen til ansatte i helsesektoren, skoleverket og utlendingsforvaltningen, sånn at alle som jobber med folk skal ha kunnskap om de ulike seksuelle orienteringene og kjønnsuttrykkene. Vi vil bidra til åpenhet og kunnskap om kjønnsroller gjennom aktivt holdningsendrende arbeid i skoler og barnehager, sånn at alle barn kan vokse opp med trygghet og frihet til å kjenne at det er greit å være den man er og elske den man vil.

Siste sjans til å forhåndsstemme er i dag! Hver stemme er viktig, og i år e det ekstra spennende. Jeg har stemt på SV, partiet som har vært en så stor del av livet mitt i snart 18 år.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Flere ganger gjennom valgkampen nekter KrFs leder, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad å svare på om han er for eller mot selvbestemt abort. Det er på tide at KrF er ærlige på hva de egentlig mener om abort og hvorfor.

Abort er en rettighet som er utrolig viktig for veldig mange. Å ta abort er ikke noe man gjør med lett hjerte, og er en viktig rettighet som først og fremst sikrer kvinners helse og selvbestemmelse. Det er ulike individuelle årsaker som gjør at abort gjennomføres, og jeg har respekt for hver eneste situasjon. I 2021 skal aldri noen måtte bære frem et barn de enten ikke ønsker å bære frem, eller som er så syk at det både setter mor og barnets liv i fare.

Jeg skrev tidligere i vår et innlegg om den store diskusjonen rundt senaborter, og fikk veldig mye respons. De som først og fremst tok kontakt med meg var kvinner som selv hadde tatt senaborter eller som hadde mistet barn i svangerskap. Kvinner som forklarte hvor viktig det var med støtte og omsorg i vanskelige situasjoner, i stedet for en tøff og unødvendig prosess i abortnemnda. De samme kvinnene uttrykte at hele debatten var tatt ut av kontekst og at de sterke ordene som blant annet ble brukt av familieministeren fra KRF var med på å gjøre en allerede vanskelig situasjon vanskeligere.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I abortdebatten kommer det frem mye halvveis argumentasjon, og de som er hyppigst i diskusjonene er godt voksne menn som for eksempel Ropstad. Det er både respektløst overfor oss som har gjennomgått abort og for de som er bekymret for å måtte gjøre det. Det er utrolig trist at vi har en barneminister som helst skulle sett at jenter vokser opp uten å ha mulighet til å ta dette valget selv og uten informasjon til å velge. For å ha det sagt, Kjell Ingolf Ropstad er den siste jeg ville gitt ansvar for familieplanleggingen min til.

KrF kommer med utrolig mye rare påstander i abortdebatten. I forrige uke sa samme Ropstad på politisk kvarter at «det vil bli flere aborter hvis grensen utvides». Det er, med all respekt å melde, bare forbanna tull. De kvinnene som har henvendt seg til meg og fortalt om senaborter forteller hjerteskjærende historier om høyt ønskede barn som ikke ville vært levedyktig hvis svangerskapet ble fullført. Om situasjoner der barnet var så skadet at svangerskapet satte mors liv i fare. Og om hvor vondt det gjorde, men hvor viktig det var for dem at vi lever i et land der vi kan. Ingen som tar seinaborter gjør det for å «drøye så lenge som mulig» eller fordi det «passer litt dårlig å ta abort med en gang», og jeg har stor tillit til at kvinner selv vet best når de gjennomfører noe så vanskelig som abort.

Det er uansett ikke dette abortdebatten handler om for KrF. Hadde de fått bestemme helt alene så ville ingen kvinner fått lov til å ta abort. Uansett årsak. Og det er ganske ekstremt. Sist gang det var ulovlig å ta abort fantes det ulovlige abortklinikker med kritikkverdige og helseskadelige prosedyrer, for ikke å snakke om hjemmeabort med strikkepinner eller andre grusomme metoder for å fjerne foster.

Et sånt samfunn kan vi ikke gå tilbake til. Og det vet Ropstad også, ettersom han nekter å svare ærlig på hva han egentlig står for i abortspørsmålet. Han surrer seg bort med svar som at «vi ønsker et nytt lovverk som styrker barnets rettsvern og menneskeverd», og at man må vente på en utredning som skal fortelle oss om kvinner skal få bestemme selv eller om det er fosterets såkalte «rettsvern» som skal avgjøre om det blir båret frem eller ikke.

Det minste KRF kan gjøre er å være ærlig. De har en nullvisjon. De ønsker ikke at noen kvinner skal få ta valget selv. Eller at de som har havnet i grusomme situasjoner skal slippe å måtte bære frem et barn som ikke er ønsket.

Dagens abortgrense er politisk satt. Grensa markerer et skille for når flertallet av landets politikere synes det er greit å avbryte et svangerskap. Fra SV er vi opptatt av de medisinskfaglige begrunnelsene, og at det er råd fra fagfolk man skal lytte til når man setter grensa for når abort skal kunne gjennomføres. Hvis vi kommer i en situasjon der vi må forsvare abortloven, så gjør vi det. For det skal aldri være noen tvil om at SV er på kvinnens side i saken. Det er helt grunnleggende at kvinner selv skal få bestemme over egen kropp.

I denne valgkampen har jeg hørt mange som har sagt at det ikke er så nøye hvem man stemmer på fordi det «bare er Stortingsvalg». Jeg er enig i at kommunevalgene kjennes nærmere ut enn stortingsvalgene, men det har likevel mye å si hvem som bestemmer nede i Stor-Oslo.

En av de viktigste oppgavene som gjøres på Stortinget er å vedta statsbudsjettet. Dette budsjettet bestemmer hvor mye som skal fordeles til kommunene. Det har med andre ord veldig mye å si for oss ute i kommunene hvem som får flertall og hva slags budsjett de vedtar.

De siste 8 årene har vi sett at kommunene har lidd. Kommunene har fått flere oppgaver og mer ansvar uten å bli økonomisk kompensert for det. Det betyr i praksis at kommunene har måtte brukt av penger som kunne gått til skole, barnehager eller sykehjem på nye oppgaver samtidig som skatteinngangen i kommunene har blitt dårligere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Alle bor og lever livene sine i en kommune.  Det er her barna skal vokse opp og eldre blir gamle. I noen kommuner er kommunen også den største arbeidsgiveren. Hva slags midler kommunene disponerer betyr med andre ord masse for både de som bor i kommunene og skal motta kommunale tjenester, og de som arbeider i kommunen.

God offentlig velferd og kvalitet i tjenestene er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn, for trygghet i hverdagen til folk og en helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Det skal være høy kvalitet på tjenestene kommunene leverer, som for eksempel barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud. Og kvalitet koster penger. Derfor er god kommuneøkonomi så viktig.

I alt for mange kommuner melder ansatte i skolesektoren og ikke minst i helse og omsorg at de ikke får dagene til å strekke til. I tillegg er det stor forskjell på de kommunale tjenestene man får ut fra hvor man bor. Det trengs flere ansatte, og ansatte koster penger. Framover vil det også være behov for enda flere kvalifiserte ansatte, blant annet fordi befolkningen blir eldre. Det trengs også mer penger til rehabilitering, hjelpen til psykisk syke må bli mye bedre, og barnevernet og skolehelsetjenesten trenger i likhet med helse og omsorg flere ansatte. Vi ønsker å prioritere det.

Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som koster for mye. Det er den blå regjeringen som ikke har prioritert det som er viktigst. Å styrke lokalsamfunnenes velferd er et verdivalg, der fellesskapet for de mange settes foran skattelette for de få rikeste. De verdiene finner du på venstresiden.

SV vil styrke kommuneøkonomien med 10 milliarder kroner. På den måten får man mer handlingsrom i kommunebudsjettet til å gjennomføre gode tjenester i kommunene i stedet for å måtte skjære tjenestene inn til beinet hvert eneste år. I tillegg til økningen i kommuneramma, kommer også andre økte bevilgninger til kommunene, som for eksempel styrking av barneverntjenestene, kulturtilbudene og heltidsløftet. Vi vil gi kommunene større handlingsrom til å kunne utføre oppgavene sine uten at det må gå på bekostning av andre viktige oppgaver. Skal vi få til dette kommuneløftet må vi felle dagens blåe regjering og bytte den ut med et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering.

Jeg har i det siste tenkt så sinnsykt mye på Stortingsvalget som kommer i høst og hvordan man skal nå ut til flest mulig for å få frem litt engasjement. Hvert valgår blir jeg like sjokkert over hvor få som faktisk benytter seg av stemmeretten, og hvor mange som sier sånn “jeg aner egentlig ingenting om politikk”. Politikk skal ikke være for de få, politikk skal være for alle. Og politikk er alt. Det er veiene vi kjører på, maten vi spiser, sykehjemmet bestemor bor på, barnehagen og skolene barna våre går på og arbeidsplassene våre. For å nevne noe.
Siden direktesendinger er veldig up and coming kom jeg fram til at jeg skulle begynne å sende direkte med små innslag med temaer som på en eller annen måte skal ha noe med politikk å gjøre. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men jeg skal gjøre alt jeg kan for å engasjere flest mulig- uansett politisk retning. Siden jeg er medlem av SV er det jo ikke unaturlig at temaer og mennesker jeg snakker med kanskje blir å bære preg av akkurat det. Dette er et initiativ jeg har tatt selv og det er kun jeg som er ansvarlig for sendingene. At jeg i tillegg er fullstendig noob på teknologi gjør at iallefall jeg synes det er veldig spennende, og hvis jeg ikke lærer andre noe så kan jeg kanskje lære noe nytt selv.

For meg er dette sinnsykt kleint. Jeg hater å høre min egen stemme og jeg er mye mer nervøs enn folk kanskje tror. Og når det sendes direkte er det ingen mulighet til å redigere bort noe, det bare blir sånn. Ærlig, oppriktig, full av flauser, men kanskje viktigst av alt så kan det kanskje skape engasjement. Og det er iallefall mitt mål. At folk blir kjent med meg på en annen måte og at jeg driter meg litt ut får bare bli en bonus.

Innleggene kommer litt spontant, uten faste tider og forhåpentligvis ikke så ofte at folk blir lei. Jeg har alltid vært så redd for at folk skal bli for lei, at folk skal synes at jeg gjør for mye, er for selvopptatt eller klistrer trynet mitt i avisa for mange ganger. Nå skal jeg bli flinkere å drite litt i hva folk synes og ikke la det stå i veien for mitt engasjement. Kanskje vokser jeg på denne prosessen, isåfall blir det en stor personlig gevinst!
Frem mot valget skal jeg sende direkte minst en gang i uka, og dere må gjerne komme med tilbakemeldinger på hva slags tema jeg eventuelt skal sende om, hvem som fortjener litt usensurert tv-tid og hva som kan være interessant å finne på. Og selvfølgelig stille spørsmål på direkten hvis dere får opp varsel om når jeg sender. De er offentlige og sendes fra min Facebookside.

Det som er så fint med direktesendinger på Facebook er at det er helt valgfritt og se på, så ingen tvinges til å trykke på play!

Ha en fin dag!

#Sosialemedier #Valgkamp #Fokuspåpolitikk #Samfunn #Framtida

Jeg er ei sånn typisk flink-pike som er opptatt av å prestere godt i det meste jeg gjør. Hvis jeg gjør 5 ting godt og en ting dårlig er det gjerne den ene tingen jeg ikke klarte som tar det meste av energien min. Jeg bruker lang tid på å gjennomgå hvordan jeg kunne gjøre det bedre og bryter meg selv ned med å fortelle at jeg ikke var god nok. Selv om jeg VET at jeg er god nok, og er godt over gjennomsnittet fornøyd med meg selv, så er det en slags innprentet mentalitet som alltid forteller meg at jeg kan gjøre ting LITT bedre. Hvis jeg skriver et leserinnlegg, så finner jeg alltid en feil. Hvis jeg sier noe fra en talerstol, så formulerte jeg meg ikke godt nok. Jeg hadde nettopp eksamen, og i stedet for å være fornøyd og stolt over den enormt gode jobben jeg gjorde, så fokuserte jeg i flere dager over den ENE oppgaven jeg ikke gjorde god nok fordi jeg «innerst inne vet at jeg kan gjøre det bedre». Det er helt sprøtt. Jeg ser på meg selv som et relativt oppegående menneske med stortsett rasjonelle tanker, og hvis jeg fortsetter å tenke sånn her så kan det umulig gå bra.
Jeg er nok ikke alene med de tankene. Jeg tror spesielt mange i min generasjon er sånn. I generasjon prestasjon bryter vi oss ned i stedet for å løfte oss opp. Vi må lære oss å gi litt mer faen.

Jeg leste nylig en sak om en elev som bare hadde fått seksere på skolen. Det er jo kjempebra og utrolig godt prestert. Men hvordan tenker eleven hvis den får en femmer? Føler den at den ikke er bra nok da? Er det sånn at vi er så opptatt av å være best eller prestere så godt som overhodet mulig og at vi derfor glemmer av at vi er god nok selv om vi ikke når alle målene vi setter oss?

Vi som vokser opp her til lands er utrolig heldige på så mange nivå. Vi vokser opp i et velferdssamfunn der alt er lagt til rette for at vi skal kunne bli akkurat det vi vil. Ungdommer nå til dags har aldri vært flinkere. Det er lite kriminalitet, det er lite narkotikamisbruk og veldig mange drikker ikke alkohol, røyker ikke og snuser ikke. Flere og flere tar høyere utdanning. Samtidig som vi aldri har vært «bedre» så har vi det verre. Flere unge sliter med sin psykiske helse, og mange har det vanskelig. Spiseforstyrrelser, depresjoner og selvmord er noe de fleste har et innblikk i. Alle kjenner noen som er syke, har det vanskelig eller har tatt sitt eget liv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noe må gjøres, og det må starte med oss selv. Vi må fortelle oss at vi er gode nok. At verden ikke går under hvis man ikke får den sekseren. At du ikke er mindre verdt fordi du ikke fikk noe til. At du betyr noe for noen uansett hva du gjør. Slutt å vær så flink bestandig. Gi litt mer faen.

#Gilittmerfaen #Generasjonprestasjon #Godnok #Samfunn #2016 #Ungdom #Psykiskhelse

Det har blitt et helt nytt år siden sist jeg blogget! 2015 ble et helt utrolig fint år for meg personlig, men det jeg kommer til å huske aller mest av året er flyktningekatastrofen og krigen i Syria.

Jeg lovde meg selv at jeg skulle bli flinkere i 2015. Og det har jeg blitt. Jeg har vært så flink at jeg har blitt sliten av det. Mitt nyttårsforsett i år er å bli litt mindre flink. Å bli bedre til å si nei.
Vi giftet oss i August og det var en utrolig fin dag. Dumme som vi var, gjorde vi det midt i valgkampen. Jeg kunne ikke bedt om en vakrere dag, og alt var perfekt. Men når jeg ser tilbake på den tida husker jeg hvor sliten jeg var. Hvor tungt det var å stå opp om morgenen og mobilisere krefter til å ta fatt på dagene. Jeg trodde kanskje det var noe feil med meg som ble sliten av å organisere mitt eget bryllup, men denne uka på skolen lærte jeg at å gifte seg kategoriseres som en større påkjenning enn å bli gravid, få barn, miste jobben og pensjonere seg. Da skjønte jeg at det ikke var meg det var noe feil med, men at det er sånn det er. Eneste måten jeg klarer å beskrive det på er en sterk lykkefølelse blandet med en overveldende følelse av takknemlighet og samtidig en lettelse for å bli ferdig.
Jeg er ei sånn jente som alltid har hatt dårlig samvittighet fordi jeg har det bedre enn så mange andre. Den følelsen lar seg ikke så godt kombineres med en bryllupsdag. Vi fikk så utrolig mye fint, og jeg ble helt nedimellom fordi jeg følte at jeg ikke fortjente det og fordi jeg bare ville gråte når jeg tenkte på alt det forferdelige som skjedde samtidig i middelhavet.
Det som skjer i verden nå og måten samfunnet takler det på gjør at jeg blir mer bevisst på hvordan jeg føler det. Det gjør meg forbannet å tenke over at integreringspolitikken i Norge i dag er blitt vanlige folks ansvar, og at de politikerne som burde gjort mer gjør mindre. Jeg blir kvalm av uttalelsene om gullstoler, godhetstyrrani og at det er egoistiske holdninger som får styre. Jeg er lei meg og sint fordi asylmottak er blitt en pengemaskin for private bedrifter. Jeg liker ikke at bolighaier tjener seg ENDA mer rike på å “la” flyktninger bo i boligene deres. At det spekuleres i mennesker burde ikke vært lov. 2015 vil for meg være året der FrP, ABB og nettrollene vant debatten. Og retningen. I 2016 skal det ikke få lov til å bli sånn.

2016 byr på mye godt i posen! Jeg er blitt tatt ut til Halvorsenprogrammet, som er et skoleringsopplegg i SV. Jeg føler meg veldig heldig som får være med og gleder meg masse til å begynne med det. Politisk påfyll er akkurat det jeg trenger nå, og jeg tror det kan være med på å utvikle både meg, Lenvik SV og veien videre.
Valget gikk ganske bra for oss og vi doblet antall mandater i kommunestyret her hjemme. Det skulle selvfølgelig ikke så mye til, siden det bare var meg der i utgangspunktet, men all fremgang er god fremgang, og det er veldig godt å ikke være alene i kommunestyret lengre.
Politikkåret 2015 var veldig bra! Ikke bare gjorde vi et godt valg, men vi fikk også masse motivasjon i form av at Lenvik SU fikk en oppfriskning og masse nye medlemmer. Jeg blir veldig inspirert av de som er yngre enn meg, og jeg håper de får ei like fin tid i Sosialistisk Ungdom som det jeg gjorde. For hadde det ikke vært for alt jeg lærte, alt jeg opplevde og alt jeg fikk være med på som ungdomspolitiker, så hadde jeg aldri fått komme dit jeg har i dag. I 2016 skal jeg fortsette å være på tilbudsida for ungdommen og sørge for at de får alt de trenger for å få gjennomført det de vil i politikken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Snart er det årsmøtetid, og jeg er blitt spurt om å sitte i AU i fylkesstyret i SV i Troms. Det har jeg gjort en gang før, men jeg tror jeg er mye mer moden og klar for oppgaven nå. Samtidig er jeg mye i Tromsø, så jeg vil være mer i stand til å bidra i større grad enn ellers.
Neste uke har vi årsmøte i Lenvik SV og da får vi se om jeg får fortsette som leder der. Uansett utfall, så gleder jeg meg til det. Denne tida av året er alltid hektisk, men det er så verdt det. Årsmøter er alltid så hyggelige, og i år skal vi få besøk av Prosjekt Haiti og Frivilligsentralen på vårt lokale møte. 

2016 er også året der jeg begynner på tredje året på Universitetet. Synes det har gått utrolig fort til nå. Vi har akkurat startet på et spennende gruppearbeid om flyktningesituasjonen, og det passer veldig bra med tanke på hvor engasjert jeg er i akkurat det temaet. Det skal gå over hele våren, og jeg gleder meg til resultatet!
Vi skal i praksis i høst, og det blir interessant og lærerrikt. Håper jeg får praksisplass i forvaltningen og at jeg lærer masse av det. Det blir selvfølgelig utfordrende å få arbeidskabalen til å gå opp, men det man vil får man til!

2016 starter med blanke ark. Det er en ny start og en ny vår. Jeg står klar til å ta imot alle utfordringer med åpne armer. Godt nyttår!

I 2015 giftet jeg meg med denne flotte mannen! Jeg er så forelsket og lykkelig!

Vi venter på en baby i nærmeste krets! Marianne, min beste venninne, skal få sitt første barn om kun kort tid. Det gleder jeg meg masse til!

Jeg var så heldig å få lede fylkesårsmøtet til Troms SU i høst! Det var så inspirerende!

En uslåelig trio i Lenvik SV!

Jeg ble tante igjen i 2015, ikke mindre enn 2 ganger! Føler meg utrolig heldig <3

Mange gode middager har blitt inntatt i dette selskapet. Ailin har fortsatt å være en stor og viktig del av livene våre det siste året<3

Min aller beste venninne på skolen. <3

<3

#Nyttår #Nyemuligheter #Motivasjon #Framtid #Politikk #Status #Sap #Mashup #Latest 

Heldige meg som har dere <3

Årets påskekrim!

#Påske #Frihetsammen #Ski #Kvikklunsj #Appelsin

I dag da jeg leste igjennom nettavisene en søndagsformiddag fant jeg en artikkel på VG som het “Fem skjerf til under 500 kroner”. Er det bare jeg som synes at å kjøpe er skjerf til 500,- er dyrt? Hvorfor bruker vi uendelig masse penger på hvordan vi fremstår, når vi bare kan være oss selv? 

Jeg er en helt alminnelig ung dame, med en helt alminnelig inntekt. For tida sparer vi heftig til bryllup, og der det kan hentes inn ekstra kronasjer, gjøres det det. Jeg jobber litt ekstra for å kunne leve normalt samtidig som vi skal spare mange tusener på kort tid. Er det fordi jeg er i sparemodus at jeg synes et skjerf ikke burde koste skjorta?
Jeg tror ikke det. Jeg hadde aldri kjøpt et skjerf som kosta så mye uansett hvordan livssituasjon jeg var i. Ikke fordi jeg er gnien, eller ikke unner meg selv det jeg vil ha, men fordi jeg tenker at 500,- kunne blitt brukt til så mye mer enn det! Jeg hater å fråtse. Jeg absolutt hater det når folk gnir inn til andre som ikke har det så bra, at de selv har kjøpt ditt og datt til tusenvis av kroner. Jeg kunne aldri levd med meg selv dersom jeg skulle gått rundt å skrytet av alt jeg hadde kjøpt, når jeg vet at de aller fleste ikke har råd til å gå rundt å kjøpe hva de vil.
Det handler kanskje om forfengelighet. Og jeg synes veldig mange bryr seg alt for mye om seg selv enn om andre. Og ikke minst materialistiske ting. Der er det jo nesten ekstremt hvor mye folk bruker på både møbler og dilldall. Altså, ikke misforstå meg med vilje. Vil du ha et dyrt møblement, så for all del kjøp det. Jeg bare får meg ikke til å gjøre det samme. Det betyr ingenting for meg.

Denne uka har jeg vært i Tromsø på studiesamling. Selv om dagene er hektiske, og vi holder på fra tidlig morgen til sen ettermiddag, og jeg i tillegg har fokus på å treffe gamle kjente og ikke minst på å gjøre litt politisk mens jeg er i byen, så blir det alltids tid til en liten handlerunde. Jeg er kanskje den minst interiør-interesserte jeg selv kjenner. Jeg har veldig kjedelig stil hjemme, og bruker alt for lite tid på å pynte hjemmet mitt opp. Rett og slett fordi jeg ikke bryr meg. Det er ingenting med møbler og pynt som interesserer meg. Jeg er mer opptatt av å ha det rent og fint, enn å ha masse stesj liggende rundt omkring. Pynt og sånn har jeg alltid sett på som mer enn byrde enn noe koselig. Mer støvtørking, mer ting som er i veien, og mer dritt som lagres og stures bort når man blir lei. Jeg synes vi har det helt greit hjemme, altså. Men når de samme lyse, fine gardinene (som passer til alt) har hengt oppe i to år er det kanskje på tide å bytte de ut. Så jeg tok meg en runde for å leite etter flere ting som kunne bidra til en liten, men ikke dyr endring hjemme hos oss. Jeg fant noe fint på Søstrene Grene til under 100lappen. Jeg dro på Freetex og fant noe brukt og fint som kunne passe fint på spisestua. Når jeg nå er ferdig på jobb for denne økta skal jeg gjøre en innsats hjemme. Poenget mitt er at det ikke trenger å være så voldsomt. Og det trenger iallefall ikke å være så dyrt!
Jeg synes det er så overfladisk når det blir for mye. Hjemmet ditt skal jo liksom gjenspeile hvem du er. Og vi er ikke spesielt lukseriøse mennesker hjemme hos oss, og har iallefall ikke behov for å fremstå som noe vi ikke er.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå med min fantastiske døgnturnus og studiesamlinger ei uke mnd er jeg lite hjemme. Men når jeg er hjemme har jeg fri. Helt fri. Og jeg har bestemt meg for at jeg hver uke jeg har fri skal ta tak i noe nytt hjemme. For å fikse opp i ting som ikke blir fiksa opp i. Sist gang jeg hadde friperiode tok jeg tak i et etterlengta opplegg; prosjekt storopprydding i kjelleren. Jeg kom nesten i mål. Jeg hadde nok vært ferdig med en gang dersom vi ikke hadde så mye. Det er utrolig hvor mye drit man tar vare på som aldri blir tatt opp og brukt, og som vi aldri kommer til å trenge noensinne. Jeg kastet et hengerlass med dritt og gav bort endel greier jeg vet at jeg aldri blir og bruke. Det er så bortkastet å ta vare på så mye. Vi lever i et overflodssamfunn, og selv i vårt hjem (der det fokuseres mye på å ikke ta vare på så mye) er det helt enormt hvor mye som taes vare på. Hva er det med oss mennesker og vår tilknytning til enkelte materialistiske ting? Vi har det rett og slett for godt!!!!

Nå skal alt som er rosa byttes ut i mintgrønn og blått (har skjønt det sånn at det er in…?). B-)

#Dagensutblåsning #HIVSJITEN #Hverdagstanker #Materialisme #Søppel #Brukogkast #Overflodsamfunnet #Interiør #Gjenbruk 

Er det flere enn meg der ute som er lei av å alltid svare på det?

Jeg er en tøff og veldig selvstendig jente. Jeg er lykkelig forelsket og heldig som får være sammen med en av de herligste personene jeg kjenner. Og selv om vennene mine og familien min vet akkurat hvor herlig samboeren min er og akkurat hvor tøff jeg er, så er det blitt litt som om de tar det som en selvfølge at alt jeg gjør, gjør vi. Hvis dere skjønner?

Det begynte egentlig ganske tidlig. Etter at jeg flytta inn sammen med han begynte folk å spørre “hva synes kjæresten din om at du jobber så mye?”. Eller “Hvordan tar han det når du drar ut på byen uten han?”. Akkurat som om jeg alltid er vi, og som om jeg ikke kan ta mine egne valg lengre.
Nå som jeg har valgt å studere og samtidig jobbe døgnturnus har det kommet opp igjen. “Hva synes kjæresten din om at du skal være så mye borte?” Hva handler det egentlig om? Er det blitt sånn at man ikke kan ta sine egne valg lengre? Hvordan skal jeg kunne studere og få en inntekt dersom jeg aldri skal begynne å studere og dersom jeg ikke skulle jobbet? Hva er dette, 1950????

Jeg kjenner jeg girer meg skikkelig opp når jeg skriver. Jeg har et ganske enkelt livsmotto. Jeg mener at man først og fremst lever for seg selv, og at man alltid må ta ansvar for seg selv først. Fordi man ikke kan være god mot noen andre uten å være god mot seg selv. Og dersom jeg hadde tatt viktige livsvalg på grunn av noen andre, så hadde jeg aldri kunne levd med meg selv. Dersom jeg hadde begrensa meg selv fordi det hadde vært bekvemt for partneren min hadde jeg jo aldri kunne vært den personen jeg er.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå som studiene er i full gang og jeg skal gi alt i 4 år fremover, med full jobb, tøff økonomi fordi vi sparer til drømmebryllupet og ikke minst politikken, så trenger jeg mer støtte enn noengang. Jeg trenger at vennene mine sier “Stå på!!!”, og ikke at de nedverdiger min egenverdi og spør om hvordan kjæresten min har det, til meg?? HALLO, dersom dere lurer på hvordan han har det, så kan dere kanskje spørre han om det?

Er det automatisk sånn at man er to når man har vært sammen lenge? Jeg liker veldig godt å være meg selv, selv om jeg er i et godt forhold. Jeg mener jo fortsatt det jeg mener, og endrer ikke livet mitt fordi jeg er etablert. Hva handler det om? 

Jeg tørr å vedde hele min formue og alt jeg eier på at Kay (samboeren min) ikke får slike spørsmål når han tar sine valg. Det er neppe noen som spør han hvordan jeg har det når han jobber mye i perioder. Jeg tror dette er en del av den konservative tankegangen som enda lever inni mange av oss, og jeg finner meg ikke i det. Hvorfor kan ikke kvinner jobbe mye i 2014 i verdens mest likestilte land? Jeg tar mine valg, men det betyr ikke det er synd i han. Selv om han må lage middag til seg selv 5 dager i uka fordi jeg er på studiesamling eller har langvakter, så har han det jo bra. Han er heldig som er sammen med meg, omså det er 10-20 eller 30 dager i mnd.

Her er jeg etter 4døgn på jobb, på tur med den første båten til Universitetet i Tromsø for første studiesamling. Jeg tror Kay klarte seg fint ;)

#Selvstendig #Feminist #Egenverd #Samfunn #Forventninger #Konservativetullinger