Jeg har lenge følt at jeg har vært nødt til å skrive om #Metoo. At det er forventet av meg. Likevel har jeg ikke helt klart å finne ordene.
Det har pågått en stor prosess i samfunnet vårt i høst, samtidig som det har foregått en prosess inni mange av oss. Jeg tror at det vi nå ser er større enn vi forstår, og at vi om mange år i framtida kommer til å se tilbake på dette og tenke at det var noe stort som skjedde og som vi var en del av. Det snakkes om at #Metoo er det største som har skjedd i likestillingsbevegelsen siden 70-tallet. Og jeg tror vi har mye mer i vente i tiden fremover. Jeg håper at resultatet blir at vi kommer i bukt med noen holdninger og praksiser som ikke har vært gode. Og at de menneskene som utnytter andre mennesker må ta konsekvensene av handlingene sine.
Oppryddingen som nå skjer i ulike sektorer, kanskje spesielt i politikken, er nødvendig. Metoo-kampanjen har ikke gått for langt når mennesker i lederposisjoner må gå fra jobben sin fordi de har oppført seg uakseptabelt. Det skulle faktisk bare mangle.
Noen sier at det har blitt for mye og at kvinner reagerer for hardt på uskyldig flørting. Men det handler ikke om det. Det handler om at forbilder og folk med makt misbruker sin posisjon på en sånn måte som gjør at det går ut over andre.
Jeg har vært politisk engasjert siden jeg var 12 år. Fra jeg var 14 begynte jeg å delta i forum der voksne politikere og unge politikerspirer var samlet. Jeg hadde stjerner i øynene i møte med politikere med høy status og jeg så oppriktig opp til de som hadde jobber som jeg selv så for meg at jeg en dag skulle ha. I min “politikk-verden” var en ordfører, en minister, en politisk rådgiver eller en fylkesråd det samme som Justin Bieber er for sine fans. Stjerner. Folk man ser opp til, folk man vi være. Jeg lyttet mer til hva de fortalte enn hva lærerne på skolen eller foreldrene mine sa. Når andre ungdommer så opp til skuespillere og fulgte med på hva artister holdt på med, så satt jeg å dypdykket i et lovforslag en av mine helter hadde lagt frem i Stortinget.
I politikken møtes unge og voksne på en helt annen måte enn ellers i samfunnet. Ofte er vi unge som er opptatt av politikk “modne” for alderen vår og vi bryr oss tidlig om noe som mange ikke blir opptatt av før de blir voksne. Hver gang jeg fikk bli med på noe spesielt eller morsomt i politisk sammenheng følte jeg meg som en utvalgt. Jeg følte meg heldig som var blitt valgt ut som en av få som fikk delta på ulike konferanser og reiser. I mange sammenhenger overnattet vi på hotell, spiste fine middager og baren var åpen.
Etter lange dager med politikk, debatt, foredrag og interessante temaer var det ofte forventet at baren var neste stopp. Jeg ble svært sjelden bedt om legitimasjon, og svært ofte invitert på ulike hotellrom.
Jeg og mange andre har vært “enkle ofre”. Men selv om man har stjerner i øynene og det på tidspunktet var frivillige handlinger, så er det ikke greit å utnytte det skeive maktforholdet som naturligvis oppstår når den ene parten er 16 år og ser opp til den andre parten som er over 40 og har en viktig posisjon i samfunnet. Det er ikke alltid like lett å se hvor galt noe er før i ettertid. Da jeg var yngre trodde jeg ei stund at sex og politikk hang sammen. De senere årene har jeg skjønt at sexpolitikk er viktig, men at sex og politikk ikke nødvendigvis er like viktig. Jeg har våknet denne høsten, og det ser jeg at flere også har gjort.
Mitt parti har en veldig streng policy og jeg har stort sett alltid følt meg trygg i partipolitiske sammenhenger. For det er ikke nødvendigvis i eget parti man har det verst. Det betyr ikke at mitt parti er perfekt eller at alle medlemmene i partiet mitt har plettfri vandel. Det er heller ikke sånn at fordi jeg har hatt gode opplevelser i eget parti, så betyr det at det samme gjelder for alle andre.
Selv om jeg forventer mer av mitt parti enn av partier der bevisstgjøring av kjønnsroller og maktforhold ikke er like stort tema, så tenker jeg at det trengs en opprydding i alle partier. Det sies at “hoder skal rulle” i alle partier nå fremover og at ingen kan føle seg trygge. Og det er helt greit. Hvis #Metoo fører til at de som med god grunn er redde for å miste jobben sin skjelver av redsel for å bli “avslørt” og de som tar for seg av andres kropper slutter med det, så har vi kommet langt.
Det har vært en ukultur i større politiske sammenhenger at man først sliter seg ut med lange teoritunge dager, deretter tar man en fest på kvelden og noen ender opp på hotellrom sammen. Hver og en må ta ansvar for egne handlinger, men jeg tror vi kan komme langt med å forsøke å endre på den praksisen. I mitt fylkesparti har vi nettopp blitt enig om at det ikke skal sponses alkohol fra partiet sin side lengre. Det har jeg registrert at andre partier også har vedtatt. Det er et lite steg i riktig retning. Små ting man kan gjøre for å sørge for at arenaen blir tryggere for alle. Mitt parti har også formøter før store samlinger, der vi deles inn kjønnsvis og går gjennom hersketeknikker og deler erfaringer som handler om det. Det skal være trygt å varsle ifra dersom man blir utsatt for ubehagelige opplevelser. De under 18 år skal følges med og passes på. Vi skal ta vare på hverandre.
Det har ikke gått for langt.
Når en voksen leder i en ungdomsorganisasjon må trekke seg fordi han blant annet har hatt samleie med en full jente på 16 år så er det helt greit at han trekker seg. Det er ikke en sånn leder en ungdomsorganisasjon trenger.
Når en nestleder i et stort parti må trekke seg fordi han gjentatte ganger har oppført seg upassende og umoralsk ovenfor unge jenter så skulle det faktisk bare mangle at han må forlate sin post. En sånn nestleder burde ikke ha en så viktig posisjon.
Når en stortingsrepresentant, parlamentarisk nestleder og justispolitisk talsmann for et parti inviterer til gruppesex med mindreårige og sender porno til 14-åringer, så forventer jeg at han fjernes fra sine stillinger. Det er så drøyt at jeg nesten ikke har ord.
Når en Fylkesordfører søker varig fritak fra sin stilling på grunn av varsler om “mye alkohol og upassende oppførsel” forteller det meg to ting. Det ene er at alkohol og upassende oppførsel både henger sammen og det andre er at alkohol samtidig blir brukt som en unnskyldning for dårlig atferd.
Selv om politikere skal være et representativt utvalg av befolkningen så forventer jeg mer av de. Jeg forventer at de opptrer med god moral og at de oppfører seg ordentlig. Spesielt i møte med ungdomspolitikere som ser opp til dem. Jeg forventer at politikere skjønner at de er forbilder og at de ikke utnytter det. Jeg forventer at de som har seksuelt trakassert andre trekker seg og tar ansvar for handlingene de har gjort. Og jeg forventer at det aldri skjer igjen.
Mange har valgt å slutte i politikken fordi de har blitt utnyttet. At kvinner er underrepresentert i politiske forum er trist og udemokratisk, og jeg håper at #Metoo kan være med på å endre på det.
#Metoo #Samfunn #Holdningsendring #Politikk #Feminisme #Likestilling
