Av Katrine Boel Gregussen, Truls Nilsen og Anne-Lena Olsen Elvebø Midt-Troms Sosialistisk Ungdoms lokallagsstyre
Vi i Midt-Troms Sosialistisk Ungdom er glade og fornøyde etter Grand Prix-seieren.Hadde det vært opp til FRP, hadde ikke Norge vunnet Melodi Grand Prix.
Hadde FRP sittet med makta, hadde ikke Aleksander Rybak vært i Norge, engang!Han er sønn av to arbeidsinnvandrere fra Hviterussland. FRP som snakker så mye om å stramme inn invandringspolitikken hadde nok nektet dem adgang. Og dersom de hadde fått komme til landet, hadde Rybak garantert ikke fått utøve sitt musikalske og ?fremmedkulturelle? talent. Det kunne jo være en trussel mot det Norske folk, ville FRP hevda.
FRP skaper fremmedfrykt. Når media fokuserer så mye på at FRP vil stramme inn innvandringspolitikken og fremstiller folk med en annen kultur som en trussel, er det i seg selv med på å skape rasisme. Dette mener vi: Alle mennesker fortjener like bra behandling, uansett kjønn, legning og kulturell bakgrunn. Synes du det er greit at bussjåføren din er rasistisk? Synes du det er greit at læreren din ikke gir gode karakterer til Ahmed fordi han er brun? Synes du det er greit at folk med annen kultur enn deg blir mobbet på skolen, på bussen og på fritida? ? Det synes ikke vi.
Noen skylder på Ahmed. De sier at arbeidsledigheten og kriminalitet skyldes at det er alt for mange ?fremmedkulturelle? i Norge. Virkeligheten er annerledes. Virkeligheten er at det kan være vanskelig å hete Ahmed i Norge. Det kan være vanskelig å få seg venner, det kan være vanskelig å bli akseptert, og ikke minst så kan det være grunn nok til at ingen vil gi deg jobb. De historiene du hører om alt asylsøkerne får når de kommer til Norge er løgn. Sannheten er at bare de som er aller heldigste får bli i Norge, og at de ofte får en umenneskelig behandling av nordmenn.
Norske ungdommer taper ingenting på at det går en elev med afrikansk bakgrunn i klassen. Norske pensjonister taper ingenting på at det er en indisk hjelpepleier på sykehjemmet.Vi vil heller påstå at vi vinner. Vi vinner fordi vi får mer kultur i samfunnet vårt. Vi får innsikt i andre måter å leve på, vi får flere venner, vi får et mer fargerikt miljø. Vi får flere som bidrar til samfunnet, flere som pleier de gamle og flere som kan vinne Grand Prix.
Vi kjemper for en mer menneskelig flyktningpolitikk, mer inkludering og mindre rasisme.
I natt sov eg og ho Annelena i ei svær dobbelseng som va ubeskrivelig god. Enda vi hadde vært lenge våken dagen før og sove minimalt, låg vi i senga og ikkje fikk sove. Enda senga va så stor og god. Men det gjor ingenting førdi vi blei ligganes å prate. Sånn som jente kan gjøre før dem sovne. Å då bynte vi å bygge videre på en av mine drømma, den eg skreiv om i går. Vi va på gjestestua, så fann vi ut at når vi e 40. DVS, eg e 41 og ho e 40, skal vi finne på nåkka sprell ilag. Då vil vi ha en pause fra di vanlige livan vårres. Kanskje vi e litt lei av di yrkan vi har, kanskje vi treng en pause. Kanskje eventuelle onga e blidd stor, og kanskje har vi tellogmed råd tell å gjøre nåkka bra då.
Anyways, så e plan å kjøpe nåkka. Ett storg bygg, Feeeeeks ett motell en plass. Så ska vi seriøst pusse opp, ordne med mange rom, reisetura, taco-bufeè på torsdaga, ungdommskveld på mandag, En nåkka utbrendt coldplay på fredag, ei gammel britney spears på lørdag og så videre. Skikkeli kvær dag! Det hadde blidd genialt.
Men no står lærarn min over meg å ska ha meg med på Målselvtunet. Ei marge-demens avdeling. ALEINA. Ja, eg e aleina på skoln. Fiiiiiiiiint.
Førr dåkker som lure, så gikk kjøretiman i går KNAILLBRA. Å eg e så sinnsykt glad! Førr det første så kvælte eg ikkej biln en EINASTE gång. Bære det e jo en milepæl. Eg bynte kl 1300 å va ferdi litt over 4. Det va heilt sjukt arti, å eg e så glad. Det første eg tenkte når eg satt meg i biln va at "Han der blir no aldri å tørre å sette på når eg ska kjøre". Men det torte han altså. Å det gikk dritbra. Eg trurkkje han va så redd som han sa at han kunne bli.
Å anna enn det, så bor eg atm på Olsborg Gjestestue. Det e dritfint der. Eg har mange drømma, og mine unge øyne ser potensiale i gamle resturanta og motell og greier, det har jo allereia vist seg nor eg tenke på mine drømma om natta om Skaland motell og Finnsnes motell og camping. Det e en av mine drømma; Å skikkeli få ting tell med sånnir ting. Det ska være min overgangsalderperiode. Å ta over ett motell eller nåkka. restaurere og pusse og sånn.
Ka du ska gjøre i din overgangsperiode? Eg førrvente ikkje at du ska svare, førr overgangsalder-ting e gjerne spontant.;)
Men no ska eg snart finne ut om eg kjæm opp i engelsk:) Krysse fingran førrat eg kjæm opp, men tar det på sikt over en tiårsperiode. BTW, så vente eg bære på helga!!;*
No e det jo sånn at man bynne å bli gammel. Eg e enda ikkje 18, men eg føle jo førrdetom at eg eldres. Tell sinns og eillers, då. Åsså e det jo sånn at i år skal alle mine venna bli "voksen". Og (uten å nevne navn) dessuten så e jo dettan ett år der veldig mange blir 40. Å det e jo fint. Men dåkker skal vette at det e bra å bli gammel 🙂 Hallays, man blir jo bære klokar og klokar. Ka det gjør at eg e 17, nor eg e 45 i hodet?:P Hahah. Men det e no nestn sant. Men en ting skal være sekkert! Eg e ikkje så gammel som ho oldemor blei. Ho blei gammel. Ho blei over 100 år! Vess man vil bli så gammel, må man leve lenge. Å det må være deilig å kunne nyte livet så lenge som mulig.
Fordela med å bli gammel: – Når man sei at man har glømt nåkka, trur folk på deg. – Man ekkje lenger så opptatt av ka folk meine. – Når man bli gammel blir man søt :] – Man blir så klok, og veit så mykkje bedre enn dem som e ung. – Man har opplevd så mykkje, at når man skal oppleve f.eks nye plassa, så e detkkje så mykkje å velge i. Enkelt! – Man kan gjøre ka man vil, katti man vil. – Jo eldre man blir, jo bedre blir livet.
"Det vanskelige med å bli gammel e at man ikkje har vært det før.
1.mai taleKjære alle sammen. Gratulere så mykkje med dagen! Dettan e en veldig spesiell dag førr meg. Ikkje bære førdi det e arbeidernes frigjøringsdag, men åsså Førr i dag skal eg holde min første 1.mai appell. Å eg e veldi gla førrat eg får holde den her heime på Finnsnes. Det e over hundre år sia at en av Norges første fagførreninge blei stifta på ett isflak i 1907. Bagrunn tell dennan fagførreninga va at nån gruve-eiera som eide gruven skulle innføre ett omfattanes kontrollsystem førr å sikre at arbeideran overholdt arbeidstia på 10 tima. Dettan skulle gjøres med at kvær arbeidar mottok et blystøypa nommerskilt kvær mårra, som dem skulle levere når dem va ferdig på jobb. Dissan ?slaveplatan? utløyste motstand fra arbeideran og det va då dem bynte å snakke om å organisere seg. Men det va ikkje bære dettan som lå tell grunn. Førr med historia følg åsså lav lønn, lang og hard arbeidsdag, elendie boforhold, samt hard og urettferdig behandling. Probleme va bære at det va en lokal kapitalist som eide all jorda og nekta arbeideran og samles tell møta på jorda hannes. Dettan løyste dem med å møtes på et isflak på en søndag, 13 Januar. Her møttes ca 1000 arbeidera og bestemte at dem skulle danne ei fagførrening med tellknytning tell Norsk arbeidsmannlag. Ætter denna danninga klarte arbeideran å bli akseptert som motpart i førrhandlinge og fikk gradvis gjønnomslag førr lønnsøkninge. Dettan svarte gruve-eieran på med å øke prisan på butikken som va tellknytta gruven, sånn at lønnsøkningen gikk rett tellbake tell eieran igjen. Men dennan utviklinga tålererte ikkje arbeideran og svarte med å starte sin egen butikk utførr området tell gruve-eieran. Arbeidsfolkan spleisa på innkjøp og drift, og starta ett av Norges første Coop-alternativ. I dag har vi heldivis et bedre utgangsponkt enn førr 100 år sia, men vi ser fortsatt at arbeiderfolkets rettigheite e under angrep. Vi ser at stadig fleire benytte seg av midlertidige ansettelser framførr å ansette folk i faste stillinge. Det e ikkje verdige arbeidsførrhold å aldri kunne vette om du har jobb neste måned eller neste uka, og det gir ikkje akkorat gode utganspunkte førr førrhandlig med arbeidsgiver eller muliheite tell å ta opp lån og kunne etablere seg. Vi har åsså en situasjon der altførr mange lærlinga som går yrkesretta utdanninge blir ståanes uten lærlingeplass. Mange får kun tilbud om 2 år ekstra teori, framførr å få fullført utdanninga si på en skikkeli arbeidsplass. Det e ikkje sånn at 2 år med teori om førr eksempel rørlegging står like høgt i kurs førr arbeidsgivera, som faktisk erfaring fra yrkeslivet. Førr å møte dissan utførdringen finnes det ikkje bedre midla enn en godt organisert arbeiderklasse. No skal eg prate litt om ungdom. Førr det e det eg e, og det e blant anna dem eg representere.De fleste ungdomman i dag e i arbeid. Enntn førrdi dem e lærlinga, førrdi dem treng å finansiere skole og studia eller førrdi dem har starta sin yrkeskarriere. På grunn av manglanes erfaring fra arbeidslivet og lite kunnskap om sine rettigheite, blir mange unge arbeidera utnytta på arbeidsplassen sin. At ungdom kan jobbe meir og betales mindre, uten protesta, gjør at bedriftseieran foretrekke å ansette dem førr å øke profittn sin. Mange ungdomma e ikkje organisert og får derførr liten eller ingen hjelp tell å løse f.eks konflikta med sjæfen. Jobban man tar nor man e ung e ofte meint å være midlertidig, mens man vente på å få en ?ordentlig? jobb, og derførr legg mange lite krefta i å organisere seg eller kjæmpe førr ordentlige forhold på jobben. Når ungdom blir utnytta på arbeidsplassen sin, blir dem fratadd muligheiten tell å tjene ei skikkeli bra lønn og ha skikkelie arbeidsvilkår. Dettan e med på å ødelegge arbeidsmarkedet og skape dårliar vilkår førr alle. Utplassering e ofte mange av ungdomman sett første møte med arbeidslivet. Sjøll om yrkesfaglige kurs på videregående skola innebær 2 år som lærling, e det mange som ikkje får lærlingeplass. Eg meine at ungdom skal ha krav på å få en skikkeli opplæring som lærling.Og Lenvik kommune bør være med på å skaffe fleire lærlingeplassa og ha bedre lærlingeordninge i kommun. Gjønnom 100 år som organisert har vi blant anna fådd gjønnomslag førr – Allmenn stemmerett–8-timers arbeidsdag– retten tell å organisere ossOoog når folketrygdloven blei godkjent i 1967 va det jo faktisk ei høyreregjering som satt med makta. Dettan vise jo at det ikkje hold og bære ha ?vårres folk? i regjering, vi må åsså mobilisere folk tell kamp førr egen kværdag førr å få gjønnom de kravan som trengs førr å videreutvikle velferdsstaten og få meir felleskap isteden førr større klasseskilla.Ei sånn mobilisering treng vi jo og i dag. Førr å få regjeringa tell å gå med på vårres krav om retten tell å jobbe heiltid, likelønnspott og lovfesta rett tell lærlingeplass må vi heile tia presse på utenfra og minne dissan folkan på kæm dem representere.Finanskrisa..Finanskrisa e ei eierskapskrise. Dettan e ei krisa som har ramma oss førr alt førr store værdia, alt førr masse eiendom og alt førr mykkje økonomisk makt e samla i hendern på førr få persona.På arbeidplassan vårres har vi fortsatt ikkje rett tell å være med å bestemme. Når lønnsomme bedrifte sparke folk eller fløtte ut av lande, e det ikkje avgjørelsa som e tadd av arbeidfolk.Når bedrifta bestemme seg førr å ikkje bry seg om arbeidsmiljøloven e det heller ikkje avgjørelsa som på nån slags måte e stemt fram av arbeidsfolk. Probleme e at dem som kontrollere tusenvis av jobba, med andre ord livan tell tusenvis av menneska kan gjøre akkorat som dem vil. Dem eie bankan vårres, dem eie bedriftan vårres OG dem e ansvarli førr arbeidsplassan vårres. Det e dissan folkan som gjør minst arbeid, men har mest makt og mest penga.Det e rett og slett urettferdig at de folkan som jobbe hardast og SKAPE mest i Norge i dag ikkje har større påvirkningskraft enn dem har i dag. Eg ønske at arbeidsfolk skal ha større påvirkningskraft på sin egen jobb, med andre ord meir makt over eia kværdag. Dettan ekkje riktig bære førdi de e meir rettferdig, og en skikkeli måte å behandle arbeidsfolk på, men åsså førrdi dettan i seg sjøll vil hindre nye krise som oppstår når førr mange ?der oppe? tar økonomiske beslutninge dem ikkje ane effektan av.Finanskrisa har hadd store konsekvænsa førr mange, men finanskrisa representere åsså nye muliheite førr venstresia. Krisa i kapitalismen e åsså ei krisa førr det kapitalismen som system. Å det e det vårres oppgave å førrtælle folk om!
