Like sikkert som at avisene tar helt av i forhold til offentliggjøring av skattelistene er det at rikingene klager sin nød om hvor forferdelig det er å være rik. Det forteller mye om deres manglende empati med de som har mindre og om hvor lite forståelse de har for at det faktisk finnes mennesker blant oss som også i år ikke har råd til å feire jul.

Det er ikke så lett å ha sympati for de som sier at å ha millioner i formue er noe herk når man vet at mange sliter med å få endene til å møtes. At landets rikeste nekter å se forbi sin egen nese, men heller klager på å betale formueskatt blir uforståelig for de aller fleste av oss.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sånn som jeg leser skattelistene ser jeg lite til hvor skadelig formuesskatten er for norsk næringsliv, slik som høyresiden påstår. At de rikeste synes det er litt kjipt å betale den kan jeg forstå, men det er ikke et godt nok argument for å fjerne den all den tid den er samfunnsnyttig. Fakta er at en fjerning av formueskatten vil føre til mange flere nullskatteytere og regningen går til folk med vanlige inntekter.

For formueskatten er viktig. Den omfordeler mest, fra de aller rikeste til alle andre. Et samfunn med små forskjeller er et samfunn som er bedre å bo i for oss alle. En velferdsstat som løser oppgavene i fellesskap er et samfunn som det også lønner seg å drive næringsvirksomhet i, noe skattelistene også viser oss.

Det er nemlig skatter og avgifter som gjør at vi har råd til fellesgoder som skoler, sykehus, vei, forsvar og alle andre oppgaver som vi finansierer i fellesskap, noe de fleste av oss er takknemlige for. Det som betales i skatt går til fellesskapet og er noe mange av oss er glade for å kunne bidra til.

En annen ting vi så i medienes dekning av årets skattelisteoppgjør, utover klagingen fra de som har mest, var at det var nye navn på topplista over hvem som har mest. Toppen trones av flere arvinger, altså barn av rike som har arvet formue. Mer enn to tredjedeler av Norges rikeste er arvinger og har sånn sett ikke gjort noe annet enn å bli født inn i rikdom.

Når vanlige folk arbeider hardt for en inntekt de betaler mellom 30-40 prosent skatt på, kan de rikeste i samfunnet motta milliarder av kroner skattefritt etter at regjeringen har fjernet arveskatten.

En god måte å gjeninnføre arveavgiften på vil være å ha høye bunnfradrag på arveavgiften sånn at man skjerme vanlige folk, men har økende satser for de aller høyeste beløpene. En sånn skattefordeling vil bidra til at vi får et samfunn der vi belønner det viktigste vi har; folks arbeid.

SV ønsker en mer rettferdig skattepolitikk fordi vi ønsker å bidra til å utjevne forskjellene mellom folk. Skattepolitikken bør legges om for å sikre bedre fordeling. Vi vil senke skatten på arbeid, og øke skatten på formue, arv og eiendom. Det gir oss en mer rettferdig skatt og mindre forskjeller. Det hadde neppe blitt mindre syting fra de rikeste, men forhåpentligvis ville vi fått færre mennesker som lever under fattigdomsgrensa i verdens aller rikeste land.

Tiden flyr avgårde og det er mye som har skjedd siden sist jeg gav bloggen et lite innblikk i det private.
Sommeren gikk aldeles fort, og selv om den var annerledes enn tidligere år, så hadde vi det kjempefint. Vi hadde ferie i eget fylke for første gang, og det var veldig flott å få se mer av Finnmark og på en litt annen måte enn via melkeruta til Widerøe… Vi hadde som mål å oppleve mest mulig, treffe flest mulig og kose oss maks!

Så ble det høst, og siden skolestart har det gått i ett. Dette skoleåret sjonglerer jeg fulltidsstudier, deltidsstudier, full jobb og fylkespolitikk. Foreløpig går det veldig bra, men jeg er bare midt inne i semesterets eksamensperiode, så det er sikkert litt tidlig å måle resultater. Kanskje har det praktisk latt seg gjøre nettopp på grunn av annerledesåret 2020, og mye av både politikk og skolearbeid har gått virtuelt. Jeg har enda masse energi og har innstilt meg på at det blir et hektisk år, og heldigvis har jeg en mann som alltid legger til rette for mine krumspring og tar mer av ansvaret jeg ikke kan ta når jeg går inn i studiebobla eller er mye borte.

Jeg har aldri reist så lite som jeg har gjort i år. Skal innrømme at det kribler litt i magen etter å få tatt en skikkelig kjæresteferie i et varmt land, men jeg tenker at miljøet er den store vinneren i år, og at det er ingenting som er bedre enn det. Så får det bare stå sin prøve i for eksempel ekteskapet når jeg og Kay tvinges til å faktisk være sammen i ukesvis i strekk. Vi er ikke helt laga for det, men dette året er løsningsorientert-året, og vi står enda stødig. Som mange andre har vi valgt å kjøpe hytte i egen kommune i år! I vakre Aglapsvik på Lenvikhalvøya. Så det er jo absolutt et tiltak for å bevare husfreden. Å ha hytte så nært hjemme er nydelig og har allerede gitt oss mange fine minner. Gleder meg maks til fortsettelsen, og setter ekstremt stort pris på å komme meg litt bort fra vaskemaskinen og stresset med å bo i storbyen Finnsnes, hehe 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har også fått fornyet tillit på andreplassen til stortingslista fra nominasjonskomiteen til Troms SV. Det er jeg veldig takknemlig for og stolt over. Det kribler i magen etter å starte valgkampen, og det føles som det haster mer enn noen gang å få til et politisk skifte. Jeg ser frem til en spesiell valgkamp og gleder meg masse til ei spennende tid fremover!

Regjeringen har sendt på høring et forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven. Endringen handler om å innføre en godkjenningsmodell for «fritt brukervalg» der målet er at det skal innføres et konkurransesystem i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Loven skal utgjøre et rammeverk som gjør det lettere for kommunene å privatisere deler av eldreomsorgen, spesielt innenfor hjemmetjenester.

Når høyresiden snakker om «fritt brukervalg» handler det om privatisering. Og privatisering har store konsekvenser for fellesskapet og velferdsstaten.

Forslaget som regjeringa har gjemt bak ord som «valgfrihet» skaper ikke bedre helsetjenester for de eldre som trenger bistand. For det blir ikke automatisk flere utdannede helsepersonell av å privatisere, tjenestene i distriktene får ikke høyere kvalitet av å konkurrere og de ansatte får ikke bedre lønns-og arbeidsvilkår av å bli satt på anbud, snarere tvert imot.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I regjeringsplattformen står det svart på hvitt at man ønsker en modell lik som den de har i Sverige. Og det er lite positivt å hente fra erfaringene i nabolandet. Etter nærmere 30 år med fritt brukervalg hos søta bror sier selv de borgerlige partiene i Sverige at resultatet ikke er godt. Etter mange års konkurranse på kommunale helsetjenester er resultatet at det er vanskeligere å koordinere tjenester, det har skapt økt byråkrati, det koster mer og det gir mindre faglig handlingsrom. Konkurransen har handlet om å levere et billigst mulig anbud, noe som ikke gir best mulig tjeneste. Konsekvensene av privatiseringen har skapt et etterslep på flere milliarder kroner i offentlig velferd i Sverige.

De eldre trenger faglighet, og med privatisering truer man fagligheten. SV er tydelig på at privatisering ikke er løsningen på å ivareta våre eldre. For det blir ikke mer tid eller penger til omsorg ved at man står med tidtakeren og måler i minutter hvor lang tid en dusj, et måltid eller et sårskift tar, slik som situasjonen er i mange hjemmetjenester i Sverige.

Regjeringen ønsker at det innføres et stykkprissystem der de private leverandørene skal få betalt etter en fast sats dersom brukerne velger bort den kommunale tjenesten. Vi som har jobbet i helsesektoren i mange år vet hva dette betyr; at samme jobben skal gjøres samtidig som penger skal spares. Tjenester i hjemmet er ofte noe som er i utvikling, og som kan variere fra dagsformen og tilstanden til de som mottar hjelp. Eldre og syke trenger ofte mer hjelp etter hvert som tiden går. Som helsepersonell er jeg dypt bekymret for hvordan denne jobben skal utføres når det ikke ligger inne i forslaget fra regjeringen at det skal gis mer penger etter hvert som jobben blir mer omfattende. Da går det ut over kvaliteten på arbeidet som utføres. Eldre fortjener å bli møtt med fagpersonell som har tid til å hjelpe de uansett dagsform.

Når det brukes penger fra kommunebudsjettet på private aktører går det ut over den offentlige tjenesten. Høyres «frie brukervalg» er med på å skape mindre handlingsrom i det kommunale budsjettet og lar det være opp til den enkelte innbygger å velge det private foran fellesskapet. Da blir det fort mindre penger igjen i felleskassen, også ender man opp med at resten av innbyggerne sitter igjen med dårligere tjenester og ei stor regning på privatiseringsfesten til de borgerlige. Samtidig har velferdsprofitørene tatt overskuddet med seg fra de private firmaene sine og befinner seg for lengst i et skatteparadis, mens vi andre sitter igjen med en ribbet kommunaltjeneste som må rustes opp for milliarder av kroner.

SV vender tommelen ned for forslaget fra regjeringen og er enige med både fylkesrådet og fylkeseldrerådet som har gjort det samme. Det viktigste for oss er at alle har rett til skikkelig helsehjelp, uansett hvor de bor, hvor mye penger man tjener eller hvem man er. For å få det til må det offentlige helsevesenet styrkes, ikke svekkes slik som høyresiden ønsker.