Retten til å jobbe heltid er en av hovedsakene for SV. Problemet med deltidstvangen i veldig mange av velferdsyrkene er at det blir framstilt som en uunngåelig og nødvendig måte å organisere arbeidsoppgavene på. Men det stemmer ikke – det er mer et spørsmål om politisk vilje. SV vil styrke lovverket for at heltid skal være en rettighet. Hvis SV vinner valget i din kommune vil vi sette målet om heltidskultur på toppen av dagsordenen.
I arbeidet med å oppnå en heltidskultur blir det ofte snakk om hvor mange helger vi må jobbe. Dette selv om mange deltidsansatte jobber mye oftere enn hver tredje helg. Turnus er matematikk. På skrivebordet er dette lett, men bak alle disse tallene er det mennesker som har behov for omsorg og tjenester og mennesker som jobber i disse tjenestene.
De fleste kommunene sliter med det samme problemet med at alt for mange ansatte i helsesektoren jobber ufrivillig deltid. Det må vi få en slutt på.
Å bygge heltidskultur innebærer å tenke nytt rundt hvordan tjenestene og arbeidstiden organiseres. Det har vært snakket nok om turnuser, langvakter, flere helgetimer og hinkehelger. SV vil starte opp etter valget med blanke ark. Det er mulig vi må øke grunnbemanningen. Det er også mulig flere kan jobbe lange vakter. Det er mulig vi må kompensere med økt betaling. Det oppnår vi ikke om vi fortsetter å snakke om turnuser. Vi må se det store bildet. Da må vi sette oss ned sammen, avdeling for avdeling, avdelinger på tvers, administrasjonen og politikere samlet med de ansatte.
Vi må starte med å få til kultur- og holdningsendringer. Deltidskulturen er sterk i hele landet. Endringer stiller store krav til endringsledelse, involvering, forankring, visjoner og motivasjon. Overalt viser deg seg at denne kompleksiteten er det få toppledere og politikere som har tatt inn over seg.
Vi i SV vil sammen med arbeidstakerorganisasjonene, administrasjonene og de ansatte sette oss ned og forsøke å finne veien ut av deltidsfloka på nytt. Vi vil ha en heltidskultur på vegne av de ansatte, men også på vegne av brukerne. Ansatte med hele, faste stillinger gir bedre kvalitet på tjenestene i kommunene.
Det bør ikke velges en eneste ordfører i dette landet som ikke vil gjøre noe for å sikre hele faste stillinger i kommunen. Det kan du som velger være med å sikre. Godt valg!
Noe av det viktigste vårt nye fylke skal ha ansvar for er videregående opplæring. En viktig diskusjon er hvordan vi skal forholde oss til den ulike praksisen Troms og Finnmark fylker har hatt når det kommer til opptakene til videregående. SV mener at nærskoleprinsippet skal legges til grunn sånn at vi får en god videregående skole for alle. På den måten unngår vi at de elevene med høyest karakterer fra ungdomsskolen havner på noen få skoler, og de med lavere karakterer havner på andre skoler. I stedet for fritt skolevalg ønsker Troms og Finnmark SV å sikre et godt desentralisert skoletilbud og prioritere gode og brede linjetilbud i hele det nye fylket.
SV mener at de videregående skolene skal være kolleger, ikke konkurrenter. Videregående opplæring skal ikke være en konkurranse om elevene eller mellom elevene. I Troms og Finnmark skal de videregående skolene være et fellesskap som er til for elevene der alle skal være trygg på at utdanningen og opplæringen er like god, uansett hvor i det nye fylket du bor.
Lokalsamfunn og ansatte fortjener også å vite hva de politiske partiene mener om skolestruktur i det nye fylket. Noen fagmiljøer er små og mer sårbare enn andre, og er ofte utsatt for svingninger i søkertall. Vi har flere eksempler der dårlige søkertall ett år er med på å gjøre det vanskelig å opprettholde samme tilbud året etter. SV skal bidra til forutsigbarhet for både elever og lærere, ved å føre et skolepolitikk som fører til stabilitet og ikke usikkerhet.
SV synes det er viktig å sørge for et godt videregående skoletilbud i hele det nye fylket. Vi mener det er feil at man skal sortere ungdom etter karakterer. Vi ønsker ikke å sette skolene og ungdommene opp mot hverandre i konkurranse, men heller arbeide for at vi sammen skal skape et så godt skoletilbud som mulig for alle elever i videregående opplæring.
54 254 personer stiller til valg i år. Av disse er 23 258 av dem kvinner. I 34 av landets kommuner er det KUN mannlige listetopper i år. 31,5% av landets listetopper er kvinner. Det er et problem vi må ta på alvor. Jeg er snart ferdig som kommunestyrerepresentant i Lenvik kommune. Der har jeg vært gruppeleder i to kommunestyreperioder. Jeg har opplevd at i min kommune er det i hovedsak menn som bestemmer. Ordføreren er mann. Varaordføreren er mann. Et parti har tre representanter i kommunestyret der samtlige er menn. Lederne for alle de politiske utvalgene er menn. Lokalpolitikken er i mange kommunestyrer i landet blitt en gutteklubb der menn tar avgjørelser som i stor grad går ut over kvinner. Det er bare 10 av landets 356 kommunestyrer som har flere kvinner enn menn, og bare 28% av landets ordførere er kvinner. Og det merkes. Valglistene til årets valg viser at det ikke er noen grunn til å tro at mannsdominansen i politikken går mot en endring. Andelen kvinner som stiller til valg er stort sett likt forrige kommunevalg, og vi ser at jo lengre mot høyre man kommer, jo færre kvinnenavn finner man på kommunevalglistene. SV er et parti som tar kvinner på alvor og som sikrer god kvinnerepresentasjon på listene våre i hele landet. Vihar størst kvinneandelmed 55% kvinnelige kandidater, og viskulle gjerne hatt flere. Dårligst i klassen er FrP som totalt stiller med 28% kvinnelige kandidater. Kvinner er ikke likestilt i politikken og tallene forteller oss at vihar lang vei igjen før vi kan kalle oss for et likestilt land. Kvinners tilstedeværelse der avgjørelsene tas er en forutsetning for at også våre interesser skal tas i betraktning når viktige valg skal avgjøres. De siste årene harvi sett mange eksempler på hvorfor det er viktig at kvinner tar plass i den offentlige debatten. Vihar nettopp sett en historisk endring i abortloven, fødetilbudene i distriktene raseres, kvinner tjener dårligere enn menn og helsesektoren i landet drives nærmest på dugnad der ufrivillig deltid, midlertidige stillinger og uverdige stillingsprosenter regjerer. Det bør være et mål for alle partiene å sikre at flere kvinner får være med å bestemme. Når partiene ikke tar ansvaret sitt på alvor og har en slapp bevissthet over verdien det er å sikre kvinners mulighet til å delta blir det opp til velgerne å bidra til at flere kvinner får plass. Det er på høy tid at vi får flere kvinner opp og frem. Jeg håper at valgdeltakelsen i år blir rekordstor i nord. Og jeg håper at mange bruker tid på å tenke over hvem vi ønsker skal representere oss. Ca 25% av politikerne blir valgt inn på grunn av personlige stemmer fra velgerne. Å krysse en kvinne på valgseddelen eller gi en slenger til en kvinne er en liten, men viktig handling som kan være med på å sikre at halvparten av befolkningen blir bedre ivaretatt enn i dag. Godt valg!
