Senja SV i Senja2020!

Vi har gjort noe helt nytt, nemlig å nominere 3 kvinner på topp + en ungdomskandidat. Jeg er også veldig stolt over at vi har ei liste med mangfold, der ikke alle listekandidatene har etnisk norsk opprinnelse. Lista er full av dyktige mennesker, og er en motvekt til de andre listene jeg har sett i nye Senja kommune så langt. Kvinner, ungdommer og folk med annen etnisk opprinnelse er mangelvare i politikken, så jeg er så glad for at mitt parti går foran som et godt eksempel for at flere skal bli representert i politikken.

Det har vært en gøy prosess. Vi har fått masse positive tilbakemeldinger fra de vi har snakket med, og det gir meg masse motivasjon og tro på at vi er en del av et vinnerlag. Etter min mening utfyller kandidatene våre hverandre på en god måte. Den første perioden i Senja kommune kan bli krevende og trenger en blanding av rutinerte politikere og nykommere. Både første og tredjekandidaten vår har brei erfaring fra politikken. Begge har vært folkevalgte i flere perioder og er stødige kvinner med masse kompetanse og kunnskap som kan bli viktig i kommunestyregruppa vår. Samtidig har vi fått på plass to helt nye, andrekandidaten og fjerdekandidaten, som har masse å bidra med. Jeg er så glad for at vi har fått på plass en ungdomskandidat i toppen sammen med en engasjert superfrivillig med gode verdier.
Videre på lista har vi ulike mennesker som representerer masse godhet. Blant annet erfarne tidligere folkevalgte som kan risikere å bli vara eller folkevalgt igjen, medlemmer, tidligere SUere og andre som viser sin støtte til oss ved å stille på lista vår. Det er jeg takknemlig for. Lista inneholder mange gode navn som har ulike kvaliteter som gir oss et godt utgangspunkt for ei sterk SV-gruppe i nye Senja kommune.

Geografi er alltid en het potet i sammenslåingskommuner, men jeg tenker at politikken er det viktigste. Velgerne skal alltid kunne stole på at SV sin politikk gagner distriktene og at hensynene til de som bor langt borte fra kommunesenteret skal bli godt ivaretatt av oss. Naturligvis bærer lista preg av at vi har hatt etablerte lokallag i Tranøy og Lenvik, men jeg håper at vi ved neste vending får enda flere navn fra gamle Torsken og Berg på lista vår. Alle er velkommen på laget!

1. Herbjørg Valvåg, Valvågen
2. Gunn Knörr, Silsand
3. Eli-Ann Andreassen Jensen, Skaland
4. Oscar Nergård, Finnsnes

5. Elin Johanne Røang, Tårnelv
6. Stian Rokstad Clausen, Finnsnes
7. William Pettersen, Finnfjord
8. Bjørn Stangnes, Silsand
9. Gunn-Elin Gauthun, Silsand
10. Mohammad Hosseini, Finnsnes
11. Sindre Sandvik, Finnsnes
12. Ina Aanesland, Finnfjordbotn
13. Martin Abrahamsen, Finnsnes
14. Elise Log, Tranøybotn
15. Brith Sørensen, Torsken
16. Frid Sørensen, Grasmyr
17. Arne Kvaal, Rossfjordstraumen
18. Linda Andersen, Stonglandseidet
19. Erling Arne Stangnes, Stonglandseidet
20. Adna Abdirahman Mohamed, Finnsnes
21. Herman Hovda-Lien, Finnsnes
22. Bente Zakariassen, Finnfjordbotn
23. Viviann Nygård, Vangsvik
24. Anne-Lena Olsen Elvebø, Finnsnes
25. Marit Holmbukt, Trollvik
26. Dag Frøland, Finnfjord
27. Keyla Brenda da Cunha Andreassen, Gibostad
28. Marte Lajord Frøseth, Finnfjordbotn
29. Sissel Hofsøy, Stonglandseidet
30. Miriam Olsen, Silsand
31. Magne Reigstad, Finnsnes

Jeg ønsker listekandidatene og velgerne masse lykke til med valget! Glad for å være på samme lag som dere <3

#Lokalpolitikk #Senja2020 #SenjaSV #Kryssenkvinne #Valg2019

Juletanker


For første gang siden jeg var barn skal jeg ha skikkelig juleferie. Det blir veldig rart. Fra å ha jobbet ubekvemstid og tredelt turnus siden jeg startet i arbeidslivet for 15 år siden har jeg nå en “helt vanlig jobb” fra mandag til fredag. Jeg har aldri trodd at jeg skulle trives med det, men det går overraskende bra. Som det B-mennesket jeg er har jeg det selvsagt rimelig hardt om morgenen, men det er enkelt å mobilisere positivitet når jeg trives i jobben og har det bra ellers i livet.

Det var full julestemning i hovedstaden med pyntede julegater og julemusikk overalt. Jeg er ikke helt der enda selv. Jula har brukt å være litt sår for meg, men jeg gjør alltid det beste jeg kan for det ikke skal gå ut over de rundt meg. Det er ikke synd i meg på noe vis, vi har alt vi trenger og enda mer. Det er bare veldig ei tid for ettertanke. Jeg har alltid trivdes med å arbeide i jula, både for å kunne gi av meg selv til andre, steppe inn for de som synes jula er veldig viktig å ha med familien sin og for å få det hele litt på avstand.
I år har vi barna i jula og det blir veldig hyggelig. Vi har mange juletradisjoner vi har fulgt helt siden de var små. Vi pynter til jul første helga i advent, barna har en egen kasse med pynt som de disponerer fritt. Vi har verdens minste juletre som vi pynter lillejulaften. Da har vi også julegrøt med mandel i, som vi setter ut en porsjon av i sjåen til julenissen. Adventskalender med fokus på aktiviteter er en slager. Der er det alltid noe vi kan gjøre sammen som familie. Familiedager med søsknene mine og familiene deres. Julestrømpe på døra på julemorgenen. Mørketidsturer ute. Lange julefrokoster. Snølykter og snømenn utenfor huset.
Barna begynner å bli store, den eldste ble 11 år denne uka! Tida har gått veldig fort. Jeg er heldig som har fått følge de over så mange år og fått skape tradisjoner sammen med dem.

Jula er ei tid der forskjellene på folk kommer tydeligere frem, og jeg tenker mye på de rundt om i verden som ikke er så heldige som oss. Derfor har det alltid vært viktig for meg- og oss, å gi mer til de som trenger det enn til oss selv. Vi bidrar med det vi kan til andre. Det gjør vi hele året, men det er helt klart et sterkere fokus på det i den tida vi nå går inn i. Planene for jula er ikke lagt enda, det skal vi drøfte i familierådet til helga. Da jeg var lita tok tanta mi meg med på julaften for svakstilte flere ganger. Det hadde jeg veldig godt av, og det gav meg mye. Vi er opptatte av å gi barna våre de samme gode verdiene. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Ønsker alle mine følgere ei god adventstid og takker så mye for all støtten dere gir meg. Det har vært utelukkende godhet å få fra dere den siste tida når det har storma litt rundt meg i politikken. Det gir meg mye motivasjon til å gi det lille ekstra. Det var også spesielt godt å få være sammen med «mine» i partiet i helga og få gjort skikkelig politisk arbeid. Godt å bli påminnet hva man kjemper for og hvorfor man vil ha forandring<3 Ha ei god uke!

Skapet settes på plass

Siden jeg ikke får anledning til det i morgendagens møte ønsker jeg å redegjøre for min side av saken på denne litt utradisjonelle måten. Obsobs! Langt innlegg, kun for spesielt interesserte B-)

Svaret som Ordføreren gir på spørsmålene som stilles i morgen kommer til å gi et helt annet inntrykk enn det jeg gir dere nå. Det er nemlig en bevisst strategi for å legge saken død. For øvrig var det ikke det første valget Ordføreren hadde for å håndtere denne saken. Noen forventet kanskje at det skulle komme egen sak om dette i kommunestyret, men det skjer ikke. For dette er ikke en sak, og derfor har den ingen god løsning heller. Da løser Ordføreren situasjonen med å få andre til å stille sine egne spørsmål til seg selv som et siste trekk for å ro seg ut av den kompliserte situasjonen han selv har vært med å skape.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å forklare denne absurde situasjonen. Det har ikke vært enkelt å skulle bevise at jeg ikke arbeider en plass jeg ikke arbeider når alle “bevisene” sier det motsatte. Så jeg tror jeg begynner der det hele startet.

Etter valget 2015 da kabalen skulle gjøres opp og alle politikerne skulle fordeles til de ulike utvalgene fikk jeg spørsmål om jeg kunne sitte i Kontrollutvalget i denne perioden. Dessverre er ikke det et like attraktivt verv som det kanskje burde vært, med tanke på viktigheten av jobben som gjøres der. Jeg stilte på liste sammen med posisjonen og ble valgt inn i utvalget. På den tiden arbeidet jeg i KOA og hadde gjort det i noen år. Samtidig studerte jeg på Universitetet i Tromsø.
I 2016 fikk jeg tilbud om å studere et semester i utlandet og takket ja til det. Samtidig sa jeg opp stillinga jeg hadde i KOA og søkte permisjon fra alle mine politiske verv i kommunen. Den sommeren skulle jeg jobbe mest mulig for å tjene penger til å studere på Grønland hele høsten. Jeg fikk sommerjobb på min tidligere arbeidsplass DMS Korttidsavdelingen. Jeg forklarte situasjonen til Ordføreren, som mente det ikke var noe problem. Det var sommerferie, jeg hadde fått permisjon fra vervene mine og fikk grønt lys til å ta vakter i kommunen til jeg reiste til Grønland.

Da jeg var ca. halvveis i oppholdet på Grønland begynte jeg å tenke på hvordan jeg skulle livnære meg da jeg kom hjem, og så at kommunen hadde lyst ut flere helgestillinger på DMS IMA/KTA som hjelpepleier. Jeg var kvalifisert for stillingen og tenkte det kunne være en stilling som veldig godt lot seg kombinere med både studier og politikk. Jeg søkte og fikk tilbud om en av stillingene. Jeg takket ja til tilbudet da jeg var i Grønland og var forberedt på å tre ut av vervet i Kontrollutvalget (KU). Da jeg kom hjem og skulle signere på kontrakt fikk jeg beskjed om den stillingen jeg hadde fått var på IMA, en interkommunal avdeling som tar mot pasienter fra Lenvik, Dyrøy, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Berg kommuner. Jeg tok i desember dette opp med Ordfører som gav uttrykk for at det ikke kunne være et problem. Jeg informerte lederen av Kontrollutvalget om situasjonen som mente det samme. Dersom det var sånn at jeg måtte velge mellom å ta den jobben eller å sitte i KU, så hadde valget vært veldig enkelt. Jeg hadde valgt jobben foran det tunge vervet som mildt sagt koster mer enn det smaker.

Jeg tok ekstravakter ved avdelingen fra i midten av desember og skrev under kontrakten på deltidsstillingen den 1/1-17.
Det ble et nytt år (2017) og jeg gikk tilbake til mine politiske verv i kommunen. Jeg har aldri lagt skjul på hvor jeg har jobbet, det har vært godt belyst både fra kommunestyrets talerstol i enkeltsaker, via sosiale medier og media generelt. Jeg er blant annet en stor forkjemper for hele faste stillinger i helsesektoren, og jeg mener det har vært godt belyst at jeg har vært en hjelpepleier som selv har jobbet i en sånn ufrivillig deltidsstilling på helsesenteret. I løpet av 2017 jobbet jeg mye. Jeg fikk tilbud om ekstravakter også på OGT dette året og tok noen få vakter der.

Jeg har handlet i god tro om at dette var i orden, og jeg har ikke hatt vonde hensikter med det. Tvert i mot har jeg hele tiden trodd at det var avklart og greit. Det er ikke sånn at det er så attraktivt å sitte i KU at man må “lure” seg til et verv der. Som student som hadde vært flere måneder i utlandet uten inntekt var det også viktig for meg å stable meg på beina økonomisk igjen. Derfor tok jeg de vaktene jeg kunne få og sa sjelden nei til ekstravakter. Jeg føler jeg har stilt opp og gjort en solid innsats på avdelingene jeg har vært på. Det kommer jeg aldri til å beklage.

Helsekjøpssaken kom opp i KU i 2017. Det har vært og er en veldig krevende sak for kommunen. I den saken har jeg vært opptatt av å være ryddig og redelig, sånn som resten av KU har. Likevel har jeg hatt en litt annen rolle enn de andre i KU fordi jeg også er gruppeleder og kommunestyrerepresentant. I kommunestyret har jeg vært tydelig, både om hva jeg synes om måten kommunen har håndtert saken før, under og etter den kom opp. Jeg har skrevet leserinnlegg i lokalavisa og på bloggen min for å belyse mitt standpunkt i en viktig sak for kommunen og våre innbyggere. Jeg har sagt ifra. Vært tydelig på at jeg ikke synes noe om at kommunen nærmest gikk i krig mot ei avis, at man går til søksmål mot tidligere ansatte, at man kun ønsker å ivareta én eneste ansatt i kommunen i disse prosessene, at Ordføreren snakker ned kontrollorganet sitt og at jeg ikke synes saken har blitt tatt på alvor av de som skal være med på å skape ei forandring.

Vi gikk inn i et nytt år (2018), og jeg var snart ferdig barnevernspedagog. Jeg søkte nye utfordringer som var mer innenfor mitt nye arbeidsfelt og sa derfor opp stillingen på DMS IMA 22/02-18. Uka etter fikk jeg en mail fra Anders Hanssen i Slåttebakken Helse. Dette var like etter at tidligere Rådmann hadde gått av som styreleder i Slåttebakken Helse.
I brevet ble det stilt spørsmålstegn rundt mine roller siden jeg var ansatt i Lenvik kommune og satt i KU. I svaret jeg gav forklarte jeg hvordan jeg så på det, og hvordan det nå var. Jeg redegjorde for hvordan saken var fra min side, samt informerte om at jeg nettopp hadde sagt opp og var på tur ut. Jeg valgte selv å sende dette svaret både til lokalmedia og til Ordføreren for at de skulle bli belyst om saken. Nok en gang var jeg opptatt av åpenhet. Og jeg følte ikke at jeg hadde gjort noe galt, derfor så jeg heller ikke noe problem at dette kom opp. Dessuten så jeg på dette som en konstruert problemstilling. Det hadde aldri vært et problem før nå, etter at jeg hadde ytret meg kritisk til kommunens behandling av helsekjøpssaken. Jeg så- og ser enda på dette som et forsøk på å skyve fokus fra det saken handler om, og til noe helt annet, samt å så tvil om intensjonene til et av kommunens kontrollutvalgsmedlem.

Jeg gjorde en avtale med min daværende fagleder om at jeg fikk 1 mnd mindre oppsigelsestid enn hva som er vanlig, fordi jeg allerede hadde begynt i drømmejobben på asylmottak for enslig mindreårige flyktninger. De ekstravaktene jeg var satt opp på før jeg sa opp tok jeg, og jeg hadde min siste vakt i stillinga siste helga i april. Etter det har jeg ikke tatt en eneste vakt verken på IMA eller KTA. Jeg har tatt 7 ekstravakter på OGT etter at jeg sluttet i den faste stillinga mi på IMA.
Jeg har hele tiden tenkt at OGT var under UNN. Det står opplyst på kommunens hjemmesider, det står i utlysningstekster fra kommunen og ettersom det på den avdelingen bruker UNN sine rapport- og fagsystemer så var jeg hele tiden overbevist om at det umulig kunne være noe problem at jeg tok vakter der, og spesielt siden jeg forstod at det ikke var et problem at jeg jobbet på IMA. Siste vakt på OGT tok jeg 16/9. Da hadde jeg sluttet på asylmottaket fordi det skulle legges ned, og jeg begynte i ny jobb som barnevernspedagog i en nærliggende kommune 17/9. Jeg tok vaktene fordi jeg hadde ferie og mulighet til å bidra, og det angrer jeg ingenting på.

I forbindelse med at tidligere Rådmann ba om innsyn på mine «gjeldende arbeidsavtaler (inkl ekstravaktavtaler) og siste lønnsutbetaling» kom denne saken opp igjen. Jeg trodde ikke jeg hadde noe å «frykte» fordi jeg visste at jeg ikke hadde noen gjeldende avtaler med kommunen. Når jeg så i postjournal at den som hadde fått ansvar for innsynet var en saksbehandler som både arbeider sammen med tidligere Rådmann, er venn med henne og som nylig hadde nominert henne til fylkestingslista til Arbeiderpartiet i Troms, fikk jeg en dårlig følelse. Jeg var også usikker på hva som er lov til å gi av personopplysninger i innsyn og sendte derfor mail til Rådmannen for både å opplyse om innsynet, informere om habilitetsutfordringene jeg så og for å høre hvordan de vurderte innsynet. Jeg mottok senere et notat fra kommuneadvokaten. De så ingen problemer med det som var spurt om i innsynet og hadde gitt beskjed til saksbehandleren at hun kunne sende ut det som var spurt om. Helt greit for meg, jeg hadde ingenting å skjule. Jeg oppfordret til å behandle sensitiv informasjon med forsiktighet, men jeg opplevde ikke at de tok den oppfordringen.

Jeg ba om innsyn på hva som var utlevert av informasjon til meg. Dette mottok jeg etter fristen for svar, noe som åpenbart er et brudd på offentleglova. Da jeg endelig fikk svar på mitt innsyn (innsyn på innsynet om du vil) fikk jeg sjokk. Da hadde kommunen levert ut mine TIDLIGERE avtaler, både den faste lillestillinga jeg hadde hatt, 3 ekstravaktavtaler fra 2017 og 3 usignerte ekstravaktavtaler som gjelder ut dette året (som jeg aldri har sett eller signert). Regelen er at man skal skrive under slike hvert år -og at de gjelder ut kalenderåret. Jeg ble skremt av hva som var blitt sendt ut, og hvis «hvermansen» går inn på postjournal kan disse få veldig feil inntrykk av hva som er min arbeidssituasjon i dag. Det står ingen plasser på dokumentasjonen at jeg har sagt opp den lillestillinga, og ettersom det var bedt om gjeldende arbeidsavtaler så er det langt over grensa og sende ut tidligere avtaler. Det er både drøyt og misvisende å sende ut disse dokumentene, og hvis man ser det i sammenheng med det som er bedt om så ser det jo ut som jeg i dag arbeider 3 plasser, både ekstra og fast på DMS. Det stiller meg i et dårlig lys, i alle fall når man tar det ut av kontekst sånn som det gjøres i denne saken. Og det stemmer jo overhodet ikke. Greit at jeg er full av giv, men jeg er ikke en superkvinne. Jeg har én jobb. 100% stilling i en helt annen kommune, og det er nok.

I samtaler med Ordføreren etter denne saken «eksploderte» i media og det nevnes at jeg “kan bli sparket” fra KU har Ordfører flere ganger gjentatt «man kan ikke jobbe verken 1 eller 100% i kommunen hvis man skal sitte i kontrollutvalget». Det er greit, og jeg understreker nok en gang at jeg jobber verken 1 eller 100% i kommunen. Jeg har oppfattet denne saken som oppe og avklart for flere måneder siden, men det er den tydeligvis ikke. Hvis Ordfører, i likhet med Rådmannen, mener at det er «ulovlige forhold» å ta ekstravakter ved OGT så kan jeg opplyse om at jeg ikke lengre gjør det. Hvis fakta skulle ha noe som helst betydning i saken.

Så til Rådmannens håndtering av dette. I KU-møte 18/10 var saken om innsynet fra tidligere Rådmann oppe. Jeg var følgelig inhabil i diskusjonen, men jeg understreker at det ikke var noe «usikkerhet» rundt mine arbeidsforhold i dette møtet. Det var ikke mitt inntrykk. Hvis det er inntrykket til Rådmannen, så forteller det meg at de har helt feil fokus i denne saken. Sånn som jeg observerte saken så hadde ikke Rådmannen gjort seg noen tanker om hva tidligere Rådmann skulle med informasjonen, og de beklaget heller ikke feilene som var gjort i forhold til hva som var utlevert. Er vel litt for mye å forlange en beklagelse når feil er blitt gjort. At Rådmannen går ut fra det møtet med en usikkerhet rundt mine roller, etter jeg tydelig har understrekt hva faktum er, får være opp til dem. Jeg har ingen tillit til Rådmannen når jeg ser hvordan dette har blitt behandlet.

Notatet fra Rådmannen etter KU-møtet er slående. De konstaterer med at jeg er ansatt i Lenvik kommune. Det er jeg ikke. Og hvis jeg er det, så skulle jeg gjerne sagt opp, men jeg visste verken til hvem eller hva jeg skulle sagt opp. Som tidligere nevnt har jeg ikke skrevet under noen kontrakter for 2018, så selv om Rådmannen mener de ekstravaktavtalene er gyldige selv om de ikke er underskrevet, så er jeg uenig i det. Jeg ba ordføreren i brev 5.november om en tilbakemelding på hvem og hvordan jeg skulle si opp disse påståtte stillingene hen. Dagen etter sendte jeg brev til postmottak, for ordens skyld, og meddelte at jeg ønsket å si opp alle kontrakter som gjelder arbeidsforhold i Lenvik Kommune, både signerte og usignerte kontrakter, kontrakter jeg tidligere har sagt opp, kontrakter som ikke gjelder lengre og eventuelle andre påståtte kontrakter på arbeidsforhold mellom meg og Lenvik kommune.
Med andre ord en oppsigelse på stillinger jeg ikke vedkjenner meg. Dette blir i morgen i Ordførerens svar, brukt mot meg som et bevis på at jeg har jobbet i Lenvik Kommune frem til 05/11. Det har jeg altså ikke. Jeg har heller ikke fått noe tilbakemelding på “oppsigelsen” på stillingene jeg mener jeg ikke har hatt. Aner ikke engang hvor lang oppsigelsestid jeg evnt har. 5/11 kommer til å bli nevnt gjentatte ganger fra Ordførerens munn i morgen. Mulig han tenker at den oppsigelsen beviser at kommunen har rett og jeg har feil. Jeg mener det motsatte, og er glad jeg sendte det brevet til postmottak, ellers hadde vel Ordføreren “konkludert” med at jeg fortsatt var ansatt i kommunen i dag.

Og dersom jeg hadde vært ansatt i Lenvik kommune burde det vel strengt tatt vært opprettet en personalsak angående dette for lenge siden. I stedet for går Rådmannen til offentlig sak mot meg gjennom postjournal og media. Hvis dette er representativt for hvordan man behandler de man anser som ansatte i Lenvik Kommune, så blir jeg svært bekymret. Og så vidt jeg forstår er ingen av varslerne i Helsekjøpssaken lengre i stillingene de hadde før saken kom opp. Det forteller meg at det ikke er mulig å si ifra om kritikkverdige forhold i Lenvik kommune uten at det får konsekvenser. Det er også en helt forkastelig personalpolitikk som ikke hører hjemme noen plass.

I utredninga til Rådmannen går man ut med netto utbetalinger jeg har hatt fra kommunen de siste tre år. I media velger Rådmannen å gå ut med brutto utbetalinger. Det får det til å se ut som at jeg har jobbet 200% for kommunen siden saksdokumentet ble laga i slutten av oktober og nyheita nådde media i begynnelsen av november. Det tas helt ut av sammenheng, og Rådmannen velger å kaste ut et tall uten å forklare leserne hvor mye som kommer fra den allerede avklarte situasjonen rundt mine arbeidsforhold og hvor mye som gjelder etter at jeg sluttet i den lille stillingen.
Det er altså mine 7 ekstravakter på OGT som er det jeg forstår som er hovedproblemet her og grunnen til “usikkerheten” til Rådmannen. Da bør man kanskje informere folk om akkurat det, og ikke slenge ut et tall for deretter å la det være opp til leserne å gjette seg til hva som er tilfellet. Det blir tatt helt ut av sammenheng og blåst opp over alle proposjoner.

Jeg reagerer også på måten Rådmannen ordlegger seg i sitt svar til lokalavisa «Jeg har intet behov for å gå inn i denne type diskusjoner i media. Vedkommede har til og med siste utbetaling i oktober 2018. Brutto lønn på 107 000,- fra Lenvik kommune dette året. Utover dette har Rådmannen ingen kommentar og viser til dokumentasjon oversendt til Ordfører».
Her sier man altså at man ikke har noe behov for å gå inn i denne diskusjonen, for så å gjøre nettopp det. I tillegg lar Rådmannen kommuneadvokat Bjørn Stefanussen prosedere saken i samme artikkel ved å si til Folkebladet at han har konkludert med «at Gregussen fortsatt er ansatt i Lenvik Kommune da hun fortsatt tar vakter ved OGT». Noe jeg altså ikke gjør eller gjorde da saken stod på trykk 2/11.
Denne måten å opptre på i media viser at Rådmannen taler med to tunger, noe han har gjort helt siden han ble tilsatt som Rådmann i 2017. Å håndtere media på denne måten har blant annet ført til at Rådmannen har sett seg nødt til å legge seg flat for kommunestyret flere ganger. Det er åpenbart ingen kontroll på hva verken Rådmannen eller flere andre i staben uttaler til media.

Jeg har hele tiden trodd at det er Kontrollutvalget som skal kontrollere kommunen, og ikke at det var kommunen som skulle kontrollere Kontrollutvalget. Jeg er mildt sagt skeptisk til hva man bruker ressursene sine på i en ellers anstrengt situasjon for kommunen. Og det er ikke første gangen jeg mener det. Som tidligere nevnt synes jeg for eksempel ingenting om at man har gått til rettslige skritt for å få hentet ut dokumenter fra en tidligere ansatt. Dokumenter som allerede var levert til Kontrollutvalget.

Dette er ikke første gangen Rådmannen har hatt et usaklig personfokus. Heller ikke mot meg personlig. I en artikkel i Kommunal Rapport tidligere i år ønsket ikke kommunen å uttale seg i saken det ble skrevet om, forutenom å opplyse om mine personlige forhold og hvem jeg er gift med. Jeg har fått nok av det ensidige fokuset fra Rådmannen på å snakke person i stedet for sak. Man tar mannen i stedet for ballen, og det synes jeg ingenting om.

I kommuneloven står det at man ikke skal være ansatt i kommunen man sitter i kontrollutvalget til. Det er først og fremst for at man ikke skal havne i habilitetsutfordringer og for eksempel forfordele arbeidsgiveren sin. Det er det ingen som kan anklage meg for å ha gjort i KU. Vedtakene i Kontrollutvalget har også vært enstemmige, og min enkeltstemme har ikke avgjort noe verken den ene eller den andre veien. Ansvaret til habilitet er medlemmets ansvar. Det ansvaret føler jeg at jeg har tatt med å informere både Ordfører, kontrollutvalg og kommunestyret om mine arbeidsforhold. De 7 ekstravaktene jeg har tatt på OGT etter sist gang denne saken var oppe tidligere i år kan jeg gjøre lite med nå.

Jeg er ikke ansatt i kommunen. Dersom det ønskes nyvalg av kontrollutvalget ønsker jeg det hjertelig velkommen. Jeg føler at det som har kommet ut av dette dramaet er at innbyggerne er ytterligere forvirret over hva i alle dager det er som foregår i kommunen vår, samt at jeg er blitt sint og gir en god faen i politisk korrekthet. Og det er kanskje ikke det verste utfallet.

Ordføreren ønsker å sende sitt svar i morgen til Kontrollutvalget for å gjøre mest mulig ut av denne saken. En siste finish på et ellers dårlig håndverk. Det vanlige når det stilles spørsmål til Ordfører fra folkevalgte er at han svarer på det også er det over. Jeg skulle ønske Ordfører og Rådmann var like nøye i viktige saker som Kontrollutvalget har undersøkt og lagt frem for kommunen, som de har vist seg å være i saker som omhandler personer som gir motstand til den etablerte ukulturen i kommunen. Men det er vel litt for mye å be om.

#Kontrollutvalg #Kontrollogtilsyn #Lokalpolitikk #Drittsak #Personalpolitikk #LenKom #Savethedramaforyomama #Larmegikkeskremme

Når saksfremlegget er så farget at det eneste som gir mening er at Ordføreren selv skrev det.

På forrige kommunestyremøte fikk kommunestyret i Lenvik for første gang si hva de mente om etableringen til SalMar på Klubben. Før det har vi fått all informasjonen vår på samme måte som dere, gjennom pressen. Nok en gang fikk vi et saksfremlegg som ikke gav oss et reelt valg. For saken var i realiteten allerede bestemt. Jeg opplever ofte, som lokalpolitiker, at saker er forhåndsbestemt og at det er for sent å snu når kommunestyret får noe de skulle sagt.

Saksfremlegget var mildt sagt uprofesjonelt og unøytralt. Saken hauses opp og formuleringer som “kommunen er den heldige vinneren” og “det må bejubles i høyeste grad” viser at Ordførerens overbegeistring også har nådd administrasjonen. I innstillinga var forslaget at kommunestyret skal stille seg “meget positiv” til etableringen. Det er første gang i mine år som politiker at jeg opplever et så til de grader ledende saksfremlegg i kommunestyret i Lenvik.

Jeg har også lest i media at lokalavisa Folkebladet synes dette er det største Ordfører Sivertsen har fått til i sin tid som Ordfører. For meg forteller det mer om hvor lite Ordføreren faktisk har gjort enn det forteller hvor stor og flott denne etableringen er.
For det er all grunn til å reagere på prosessen i Klubben-etableringen. En laksegigant lager en konkurranse og får kommunene til å kjempe for å få de til seg, også skal vi alle sammen sitte i lykkerus for å være så “heldige” å få de hit.

Dere må for all del ikke misforstå meg. Det er gledelig at næringsaktører ønsker å etablere seg i Lenvik, snart Senja kommune. Næringsutvikling skaper folkeutvikling, og det ønsker jeg hjertelig velkommen. Og at man viser at man klarer å samarbeide på tvers av kommunene er også positivt i denne prosessen. Det er også bra at vi skal få på plass et renseanlegg der borte sånn at avføringa blir borte fra fjæra. Det er også godt å høre at vi har en god administrasjon som har jobbet hardt. Men det er også det jeg synes er positivt.

Jeg er klar over at dette handler om et lakseslakteri, og ikke et oppdrettsanlegg. Likevel føler jeg at jeg må påpeke at oppdrettsnæringa (eller sjømatnæringen som det så fint kalles, ja, for det heter jo ikke fisk og laks lengre, det skal hete sjømat) står for alvorlige utslipp i havet vårt som går ut over miljøet og den fisken som ferdes i fjordene våre. Det er jeg ikke glad for. Hadde oppdrettsnæringa gått foran som gode eksempler, blitt litt tøffere og satsa på lukkede merder, så skulle dere sett meg mer entusiastisk enn når de tar over fjordene våre og flytter oppi fjærsteinene våre.

Det er nesten sånn at det er farlig å ytre seg kritisk til dette prosjektet, for da blir man stemplet som både næringsfiendtlig og negativ. Det prøver jeg hardt å ikke være.
Men det er noe med prosessen som jeg kjenner meg igjen av og som jeg er lei av. Vi får et saksfremlegg smelt i fanget der det allerede er bestemt masse greier som vi aldri har fått ta del i. Det er ingen reell mulighet til å si “NEI, dette er jeg imot”, og sånn skal det ikke være. Vi er folkevalgte i et demokrati, og vi har en rett til å få et saksfremlegg som er nøytralt lagt frem og man skal få mulighet til å stemme for et annet alternativ. Vi skal få lagt frem det positive OG det negative, men i følge Ordføreren finnes det ingenting negativt med denne etableringen. Det tror jeg ingenting på. Folk ute i periferien er het sjokkert over at dette ikke har blitt behandlet i kommunestyret før i September, fordi det fremstilles som om spaden er satt i jorda og at alle er enige i det.

Det er blitt mer vanlig i Lenvik at vi får pakker levert i fanget som vi bare MÅ si ja til. Det er allerede bestemt. Og det er mangel på demokratiske prosesser, det er en svekkelse av demokratiet og av det øverste politiske organet i kommunen.

Vi fikk en grovskisse på økonomien lagt frem på kommunestyremøtet. Jeg har sett noen sånne grovskisser de siste 7 årene. Jeg vet allerede nå at den rammen kommer til å storsprenges, og jeg er redd for at vi blir sittende med ei stor regning uten den helt store gevinsten det hauses opp til. Kall meg gjerne pessimist, eller vent noen år og se hvordan det gikk. For det er ikke til å legge under en stol at hver gang det er halleluja-stemning i kommunestyret så er ofte ettersmaken sur.

Jeg stilte en del kritiske spørsmål på kommunestyremøtet, og spørsmålene blir hele tiden flere. Jeg kan ikke tro at noe kan være så fantastisk og flott at det ikke finnes en eneste hake med en sånn etablering. Og jeg ble ikke betrygget av at det plutselig var Ordføreren selv som skulle svare på spørsmålet, og ikke administrasjonen sånn som det bruker å være.

Jeg mener at det må være mulig å stille krav til Salmar, og at det ikke skal være sånn at det bare er de som skal stille krav til oss. Vi skal investere mye penger for dem, og vi vet at de har mulighet til å spytte mer inn i prosjektet enn de gjør. SalMar er en milliardbedrift, og vi er en kommune som kjemper mot Robek hvert eneste år. Vi har milliardgjeld og Salmar omsetter for milliarder. Det er paradoksalt at VI skal betale for en prosjektleder og bruke millioner for å få dette på plass når vi sliter med å holde bemanningen god nok på sykehjemmene. Har vi råd til det? Vi har nettopp sagt at vi ikke har råd til å bygge ny Finnsnes Barneskole, og alle vet om den anstrengte økonomien til kommunen. Det fremkom ikke godt nok i saksfremlegget hvor mye vi må presse inn i det allerede pressede budsjettet vårt. Det stod også i saksfremlegget at vi kunne forvente oss at det blir 300-400 arbeidsplasser, og i presentasjonen fikk vi høre at “det var blitt signalisert at det kom mellom 300-400 arbeidsplasser”. Hvem er det som sier og signaliserer det? Og mener vi at vi skal bruke enorme ressurser på en næringsetablering i ei tid der kommunen legger ned barnehager og kutter i bemanningen på sykehjemmene?

Jeg synes det er vanskelig å forsvare at man hopper etter oppdrettsnæringa med en gang de sier hopp. Det burde vært motsatt. Og jeg lar meg ikke imponere over hvor mye de skryter av regionrådet og deler ut en halv million til en gjeng med ordførere og en sekretær. SalMar må få gjøre akkurat hva de vil med sine penger, men hvis de har råd til å kaste cash etter ordførerne våre, ja så har de vel råd til å spytte inn litt mer på Klubben enn denne skrapa kommunen har mulighet til. Det ville vært trasig hvis vi må ta ei stor regning som vi strengt tatt ikke har økonomi til å ta. Det hjelper lite med en stor lakseslakterietablering hvis vi ikke kan gi innbyggerne i kommunen gode nok tjenester.

#Klubben #Lakseslakteri #Oppdrett #Miljø #Politikk #Samfunn #Økonomi

Sirkus Solberg

Det har gjennom tidene vært mange ministre som har måttet gå av for den minste lille ting. Det er ikke mange år siden det å sitte i regjering innebar ansvar, anstendighet, integritet, selvrespekt og ydmykhet. Det er LITT andre tider nå.
Det vi har sett (og enda ser) i dagens regjering er at ministrene slipper unna med alt, og at det ikke stilles krav til hva slags egnethet, egenskaper eller utdanning man skal ha for å bli verken Statsråd eller Statssekretær. Erna Solbergs slappe holdning og store lyst på makt har skapt en kaossituasjon i landet, og som engasjert politiker vet jeg ikke om jeg skal gråte eller le. For det er like latterlig som det er alvorlig.

Sandberg-saken burde handlet om rikets sikkerhet og om hvordan en Statsråd tar alt for lett på reglementene han er pålagt å følge. Så fikk det handle om at Fiskeriministeren/FrP-nestlederen hadde fått seg en kjæreste fra Iran som er tidligere asylsøker. Ironien og dobbeltmoralen er stor. Så klarer altså Sandberg å vikle seg inn i et kaos uten like på grunn av måten han håndterer media på. Med full offerrolletaktikk- i kjent FrP-stil. “Det er alle andres feil, dere er ute etter å ta meg”. Det fungerer ikke like godt lengre, noe den nylig avgåtte Justisministeren Sylvi Listhaug kan skrive under på. Så hele den regla om at “Iran er et misforstått land” som vi andre blir anbefalt å reise til. Få dager senere når taktikken ikke fungerer legger han seg flat og stiller opp på koseintervju på dagsnytt18 sammen med den nye kjæresten for å rette opp i situasjonen. Så viser det seg at kona hans har meldt bekymring til Statsministeren i mai om at “fremmede makter” har tatt bolig i statsrådens hjem. (PS! “Fremmede makter” er bare et annet ord å kalle den yngre kjæresten til eksen din for). FrP har selv skapt kaoset sitt da de valgte å la et ektepar få fremskutte posisjoner i en og samme regjering. Man kan ikke forvente annet av det uprofesjonelle partiet FrP, men at Erna Solberg har godtatt det er helt utrolig og forteller mer om hennes vurderingsevner enn noe annet. Og kaoset har bare økt siden vi først fikk vite om Iran-turen til ministeren, og det er lite som tyder på at det tar slutt med det første. Stortinget har enda ikke åpnet, det er sendt inn utallige spørsmål og en dag må Statsministeren våkne opp og se hva slags situasjon hun har satt landet vårt i. I dag har vi fått ny fiskeriminister. Jeg tror ikke løsningen er å bytte ut en person, jeg tror løsningen er å skifte ut hele regjeringen.

Privatliv er viktig og det skal man verne om. Men når man går inn i regjering som ektepar, skilles og får konflikter som er så alvorlige at det går ut over landets sikkerhet, så må man akseptere at det blir en offentlig sak. Det er forferdelig synd for de involverte, men det kunne lett vært unngått dersom man selv hadde skilt politikk og privatliv på en bedre måte.

Erna Solberg kommer til å bli husket. Ikke for å være landets andre kvinnelige Statsminister, men for å være en Statsminister uten lederegenskaper. “Jeg ville ikke ordlagt meg sånn” er blitt den frasen vi husker henne best for. Det er lite som viser at hun noen gang har blitt kalt for Jern-Erna i det hun har vist oss de siste årene som statsleder. Det må være grenser for hvor mye kaos en regjering skal skape. Når skal Erna innse at det har gått for langt? Jeg har de siste ukene hørt mange si “Stakkars Erna som må deale med de tullingene fra FrP”. Men det er ikke synd i Erna. Det var hun som gav de makt, og det er det hun selv som må ta ansvar for.

#Ikkeminregjering #Regjeringskaos #Politikk #Samfunn #Drama #Privatliv #Offentlig #Sirkus #Hotelcæsar

Norsk skole svekkes med Høyre/FrP-regjeringen

Denne regjeringen har ikke bare vedtatt nye kompetansekrav for lærerutdanningen og avskiltet over 30 000 erfarne og utdannede lærere, de har også sørget for at kvaliteten i norsk skole har blitt dårligere. Skolene i Norge er overfylte av ukvalifisert personell, og flere klasser har lærere uten pedagogisk utdanning.

“Vi ønsker på sikt at de aller beste og motiverte studentene skal bli lærere. Derfor vil vi øke karakterkravet i matte. Etter hvert vil vi gjøre det samme i andre fag” sa tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da det mye omtalte mattekravet ble innført. Ambisjonen var at lærerutdanningen og yrket skal bli mer prestisjefylt og at flere unge skal søke seg til yrket. Kort tid etter er dette situasjonen: Toppmotiverte unge med over 5 i snittkarakter fra videregående kommer ikke gjennom nåløyet på lærerutdanningen samtidig som flere og flere skoler fylles med ukvalifiserte personer som stadig får mer ansvar for barna våre. Færre blir lærere, og flere lærere velger andre yrker.

Mattekravet fra de blå er helt meningsløst og sørger for at vi mister mange dyktige og motiverte personer i norsk skole. Du kan være en fantastisk god mattelærer på barneskolen selv om du ikke fikk 5 i matte på videregående. Ironisk nok har det blitt sånn at de som ikke kommer inn på lærerstudiet på grunn av mattekravet ofte ender opp med å være vikarlærer i matte i barneskolene uten utdanning.

Det er forferdelig å være vitne til at de harde kravene til regjeringen knuser lærerdrømmen til toppmotiverte studenter. I tillegg har de nye kravene hatt tilbakevirkende kraft noe som gjør at flere lærere har forsvunnet ut av norsk skole og heller jobber på andre områder enn i skoleverket. Det er ikke bare respektløst, det virker helt ufornuftig og ulogisk. Og de største konsekvensene har vi enda ikke sett virkningene av. For hva skjer egentlig med de elevene som går videre med store mangler i opplæringa? Bruken av “lærere” uten lærerutdanning gjør at kvaliteten på opplæringen blir dårligere og sørger for at det skapes hull i opplæringen til elevene.

Læreren er det viktigste og beste med norsk skole. Vi har mye og mange å være stolte over. Lærerne fortjener ikke den behandlingen de får av regjeringen og elevene fortjener bedre enn at nivået på skolene i landet blir dårligere. Vi har en kunnskapsminister som holder ungdom med over 5 i snittkarakter utenfor lærerutdanningene. Vi har en situasjon der barna våre ender opp med å få vikarlærere uten pedagogisk bakgrunn til å lære fra seg viktige element i opplæringen. Det virker helt meningsløst å lukke dørene for studenter som har gode karakterer og en lærerdrøm i magen for å være vanskelig. Og det virker helt mot sin hensikt.

Det er helt uansvarlig politikk. Vi har en regjering som har ansvar for å sørge for at det er nok kvalifiserte lærere i landet, men som er mer opptatt av å kaste gode lærere ut av skolen enn å skape enn bedre opplæring for elevene. Vi trenger høy kompetanse og faglighet blant lærerne og vi trenger lærere som brenner for det de gjør. Det er ikke mattekarakteren din som avgjør hvor god lærer du blir. Vi må få tilbake de lærerne som var mer enn kvalifiserte nok og sørge for at elevene får den opplæringen de fortjener. Alle elever fortjener undervisning med et høyt nivå. Det er på tide at de borgerlige dropper mattekravet og får tilbake lærerne som vet hva de gjør. Tiltaket som visstnok skulle skape en bedre skole har gjort den dårligere. Regjeringen burde skjerpe seg og innse når de har gjort vondt verre.

#Politikk #Samfunn #Skole #Skolestart #Elever #Lærere #Avskilting #Dårligpolitikk

“Denne gangen” godtar vi ikke et kompromiss!

Men har vi ikke lest det før? Jeg mener å huske at fylkesårsmøtet til Troms Arbeiderparti i fjor vedtok det samme. Men når det kom til stykket og det skulle stemmes over på Arbeiderpartiets landsmøte var det mange av Troms sine delegater som hadde “glemt” hva årsmøtet i fylkespartiet hadde sagt. Hvordan kan vi stole på at Troms AP denne gangen skal ta det standpunktet de sier de skal ta når de ikke gjorde det i forrige runde?

Det er ikke bare Per Sandberg som har kommet med gode nyheter denne sommeren, det har også flere politikere i Nordland AP gjort. Flere sentrale politikere i Bodø arbeiderparti har snudd i saken om Lofoten, Vesterålen og Senja, og ønsker nå at det ikke skal bli konsekvensutredning for oljeboring i de sårbare områdene i nord. Det er jeg utrolig glad for, og det viser at det hjelper å kjempe. At Nordland AP i mange år har vært for konsekvensutredning har vært en verkebyll som det nå endelig ser ut til at det har gått hull på. Når et stort parti som Arbeiderpartiet snur i en så viktig sak så har det store ringvirkninger.
Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt vernet for oljeboring de siste 4 regjeringene takket være tøffe støtteparti som ikke har gitt seg. Endelig ser det ut som at oljetørsten begynner å gi seg, og kanskje slipper vi å oppleve at det bores etter olje midt i matfatet vårt.

Arbeiderpartiet vedtok som kjent i fjor på landsmøtet sitt et kompromiss i saken. Det skulle bare bores etter olje der man visste at det var olje. Logisk nok, men samtidig rart å kalle det for et kompromiss. Nå sier fylkesleder i Troms AP at et kompromiss er uaktuelt. I fjor var kompromisset greit, og “så langt vi klarte å komme i partiet”. Betyr det at dersom AP ikke “kommer lengre” i partiet til neste landsmøte, så er et kompromiss likevel aktuelt?

Uansett så er det fantastisk at flere sentrale skikkelser i Norges største politiske parti endelig snur. Det gir motivasjon, håp og bedre framtidsutsikter for miljøet vårt og landsdelen vår. Selv med tidligere vinglinger er nyheten hjertelig velkommen og jeg gleder meg til å følge saken videre!

#LoVeSe #Miljø #Politikk #Olje #Fisk #Troms #Kompromiss

Sommeren er på hell!

Å for en nydelig sommer det har vært! Selv om været var dårlig i begynnelsen, så fikk vi mange gode dager i juli. Jeg har for det aller meste vært på arbeid, men det har ikke gjort denne sommeren noe dårligere. Tvert i mot har det vært et av sommerens høydepunkt å få tilbringe så mye tid sammen med de flotte ungdommene jeg arbeider med. Jeg har også hatt mange flotte helger når jeg har hatt fri, og vi har vært gode til å skape masse flotte ferieminner i nærmiljøet.

Vi er så heldige å være omringet av nydelig natur rett utenfor døra hjemme, og vi har blitt flinkere og flinkere hvert år til å nyte det. Ungene setter stor pris på små turer i skog, fjæra eller fjell. Jeg hadde egentlig tenkt å ta skikkelig lang ferie i år for første gang, men det gikk ikke i år heller. Arbeidsplassen min skal legges ned snart og jeg ville ikke ta ut maks ferie da. Planen var å ta tre uker på sommeren og to til høsten, men siden jeg ikke visste hvor kjapt jeg fikk ny jobb, så tok jeg ikke sjansen. Og det er jeg egentlig veldig glad for. Det er noe helt spesielt med å jobbe på asylmottak, og jeg trives så utrolig godt. Det er veldig synd at mottaket skal legges ned, det er et stort tap for lokalmiljøet vårt. Mest av alt er det forferdelig for barna å måtte flytte nok en gang, men jeg håper at vi har klart å gi de en sommer full av gode minner de kan ta med seg i bagasjen. For min del ordnet det seg veldig kjapt, og jeg skal starte i ny jobb allerede i September. Det gleder jeg meg veldig til, men det er bittert å tenke på at mottakskarrieren min skulle bli så kort. Det har likevel vært en utrolig flott arbeidsplass som jeg er veldig glad i, og jeg har likt jobben fra dag 1. Det ble en verdifull erfaring!

Forrige uke var jeg og minstejenta på ferie i Østfold. En god sommertradisjon for meg, og en stor opplevelse for henne som var der for aller første gang. Der finnes det ikke en kjedelig dag. Vi koste oss så masse og hadde bare flotte øyeblikk. Vi er heldige som har så mange gode folk rundt oss og så varm og raus familie. I år valgte vi å gjøre noe utradisjonelt hjemme hos oss, Kay reiste på ferie med den eldste og jeg med den yngste i ei uke. Sommeren er lang nok, og barn som har 8 uker ferie sammen har ikke vondt av ei uke med individuelle opplevelser og litt tid fra hverandre. Alle 4 er enige om at det var stor suksess, og så lenge barna er fornøyde så er vi voksne også det.

I dag er jeg tilbake på jobb og klar for siste innspurt før en ny arbeidsplass venter allerede i neste måned. Når ei dør lukkes åpnes en ny. Ha ei fin uke!

#Sommer2018

Nok nå.

Jeg husker så godt da jeg fikk vite at jeg skulle inn i kommunestyret for 6,5 år siden. Jeg var den yngste folkevalgte i kommunen, helt alene for mitt parti. Det var skummelt, men det gikk fint. Jeg har lært veldig masse. Nå er jeg lei. Skikkelig drittlei. Jeg er lei av de evige omkampene. Av prosjekter som alltid koster mer enn vi har råd til. Av å være i opposisjon. Av politiske prioriteringer som er helt bak mål. Av å være en del av et organ som ikke tar ansvaret sitt på alvor. Jeg er skikkelig demotivert.

For å sitte i det øverste politiske organet i en kommune burde man være motivert. Velgerne og innbyggerne fortjener toppmotiverte politikere som tar i et tak når det trengs! Det er jeg ikke lengre. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg skal være en passiv politiker som sitter på en stol i 1,5 år og holder stilt. Det er ikke meg. Men det betyr at jeg ikke orker det politiske spillet sånn som før.

Det går mot slutten av denne kommunen, og mot slutten av mine to perioder i kommunestyret. Jeg har i alle årene vært i opposisjon, og det har vært krevende. Selv om det periodevis har vært spennende fordi de borgerlige ikke har klart å holde det knappe flertallet sitt samlet, så har det vært tungt. Jeg har det siste året kjent at jeg ikke har hatt motivasjonen som man bør ha for å kunne gjøre en best mulig jobb. Og da bør man takke for seg og heller håpe på at motivasjonen kommer tilbake en gang, og at man er heldig å få tilliten til partiet og folket ved en senere anledning.

Jeg sitter i kontrollutvalget i denne fireårsperioden. Det har gitt meg en mulighet til å se kommunen på en helt annen måte, innenfra. Vi står foran mange store utfordringer i kommunen, utfordringer som jeg ikke føler at jeg har energi til å ta lengre. Jeg har mange ganger tenkt at vervet i kontrollutvalget har gjort utslaget på den ekstremt lave motivasjonen min i kommunepolitikken, men jeg tror det er mye mer sammensatt enn det. Jeg har kjørt meg selv knallhardt de siste årene, både politisk og privat. Det har ført til at jeg har måttet prioritert beinhardt.

Erfaringen jeg har gjort meg i kontrollutvalget ville jeg ikke vært foruten. Jeg har lært enormt masse gjennom å sitte i kontrollutvalget, og jeg anbefaler det til andre sultne ivrige politikere med litt færre baller i lufta enn det jeg har hatt. Det har vært kjempekrevende og tungt, men det har også vært spennende. Jeg skal selvfølgelig sitte i mine verv til den nye kommunen er stiftet 1.1.2020, men etter det kaster jeg inn håndkledet og fokuserer på noe annet.

Jeg er veldig stolt og glad for tilliten velgerne har gitt meg og partiet disse årene, og jeg takker så mye for det. Når det snart blir en ny kommune tror jeg at SV kan gjøre en enda bedre jobb fordi menneskene som stiller til valg skal være motiverte og innstilt på å gjøre det bra. Jeg er valgt som leder av nominasjonskomiteen i Senja SV og skal være med på å utforme listen til kommunevalget 2019. Det er et spennende arbeid og jeg gleder meg til å legge frem resultatet for nominasjonsmøtet i høst. SV har fått ny giv, og jeg tror partiet kan gjøre det veldig bra i den nye kommunen. Jeg kommer til å fortsette å stå på for partiet mitt, for medlemmene og for alle som har stemt på oss.

#Politikk #Framtid #Senja2020 #LenKom #Samfunn #Politikk #SV #Umotivert

Norge svikter asylbarna

Vi er enda i sjokk over budskapet vi fikk fra UDI forrige uke om at Gibostad Asylmottak skal legges ned. En god arbeidsplass for oss, og et hjem for mange barn og unge. Våre tanker går instinktivt til barna vi har omsorg for, som nå må flytte igjen.

Mange av våre barn har flyttet fra mottak til mottak de siste årene i forbindelse med Norges nedbygging av asylmottak. En praksis som skaper mer uro, usikkerhet og store utfordringer for mange av barna. Vi kan bare prøve å forestille oss hvordan det føles å bli sendt rundt fra plass til plass når man allerede har mange tunge erfaringer i bagasjen. I praksis påfører Norge asylbarna unødvendige bekymringer når vi river de løs fra det de kjenner og sender de videre. Ny skole, ny plass, nye regler og nye mennesker. Ingen voksne hadde godtatt at dette var praksisen for norske barn.

Ingen av våre barn er lykkejegere. De kom hit fordi de ikke hadde noen andre valg. Mange skulle ønske de aldri kom til Norge, og de forteller at de føler seg behandlet som en byrde av systemet her. Vi har opplevd at mange av våre barn har forlatt Norge fordi de har vært redde for å bli hentet om natten og sendt ut av landet. Vi fører en så streng asylpolitikk i Norge at vi ødelegger livene og framtiden til mange barn. Det skremmer oss, og vi skulle så gjerne sett at barn på flukt ble behandlet med mer verdighet.

De siste årene har vi vært vitne til at asylpolitikken i Norge har forandret seg. De som får avslag på en asylsøknad i dag er barn med samme utgangspunkt som de barna som fikk opphold for få år siden. Asylpolitikken har blitt strengere og har skremt barn på flukt fra å komme hit. Det er ikke noe å være stolt av. I ei tid der det er flere mennesker på flukt enn under 2. verdenskrig, mener vi at Norge ikke gjør nok.

Tvert imot så mener vi at Norge bryter viktige prinsipper i barnekonvensjonen med den asylpolitikken som føres i dag. Det er ikke til barns beste å flytte asylmottak 10 ganger. Det er ikke til barns beste å miste viktige voksenpersoner og bare måtte forholde seg til korte relasjoner. Og det er ikke til barns beste å bytte skole for åttende gang på to år. Barn som allerede er utsatt for store traumer traumatiseres igjen av systemet i Norge. Det må ta slutt.

Det er mange som har engasjert seg den siste uka når vi har sett den forferdelige behandlingen av barn på grensen mellom Mexico og USA. Vi skulle gjerne sett det samme engasjementet for de mest sårbare barna vi har i Norge i dag, som i praksis opplever nesten akkurat det samme som disse barna.

Det har aldri vært så mange mennesker på flukt i verden som det er nå, men de kommer ikke til Norge. Vi er fortvilet over at et av verdens rikeste land ikke tar ansvar for å hjelpe mennesker på flukt på en god måte. Vi skal fortsette å gjøre det beste vi kan for våre barn, men det blir tungt å ta farvel med de på slutten av sommeren. Å jobbe på asylmottak er helt unikt, og det er med tungt hjerte vi skal lukke dørene 1. Oktober. Dessverre har de fleste av barna opplevd at døra har vært slengt i ansiktene deres gjentatte ganger siden de kom til Norge. Vi hadde håpet at de skulle slippe å oppleve det igjen.

Av ansatte på Gibostad mottak


#Asylpolitikk #Samfunn #Barn #Politikk #Omsorg #Omsorgssvikt #UDI #Norge #Ikkeminregjering