Krig, fred, politikk og sånn

13.september er siste frist for å velge hva slags retning Norge skal gå i de neste 4 årene. Det er SV som står på stemmeseddelen min i år igjen, og jeg vil fortelle deg hvorfor.

Norge har de siste 8 årene blitt et land der de som har mest får mer, og de som har minst får mindre. Forskjellene mellom folk har økt fordi regjeringen har prioritert å bruke penger på store skattekutt for de rikeste, samtidig som de har kuttet i velferdsgodene for fellesskapet. SV vil at fellesskapets penger skal gå til skoler, sykehus, barnehager og andre felles goder for alle- ikke bare til de som har mest fra før.

SV har den beste skolepolitikken. Vi vil ha flere lærere, miljøterapeuter og miljøarbeidere i skolen som har mer tid til å hjelpe hvert enkelt barn og passe på at færre blir mobbet. For at flere skal kunne bli lærere må firerkravet i matematikk fjernes. Vi vil også ha en skole som er mer praktisk der barn får mer tid til å være kreative. Det bør minst være en time fysisk aktivitet hver dag. Det er bra for hodet og for kroppen. SV vil innføre gratis skolemat. Og leksene, de skal gjøres på skolen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Alle skal ha et godt helsetilbud uansett om du bor i Torsken eller i Tromsø. Da må vi bruke mer penger på helse. Alle skoler bør ha egen skolepsykolog, og psykisk helse bør bli mer prioritert. I dag er det alt for mye brannslukking og alt for lite forebygging. Et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering er viktig hvis psykisk helsearbeid er viktig for deg som stemmer. I tillegg vil SV ha en tannhelsereform som skal gjøre det like billig å dra til tannlegen som andre leger. SV jobber for bemanningsnorm og økte lønninger i helsevesenet. Det er spesielt viktig for meg som helsearbeider.

I min hjemkommune Senja er det ingen ungdomsklubb. SV bil at alle kommuner skal ha et tilbud om fritidsklubb, og ha penger nok til å kjøpe inn utstyr og ansette ungdomsarbeidere. Flere må få tilbud om kulturskole og kulturskolen må bli billigere sånn at flere har råd til å delta. Vi må styrke kommuneøkonomien sånn at tjenestene i kommunene blir bedre.

Vi har fått en tydelig beskjed fra FNs klimapanel; vi må slippe ut mindre klimagasser. Det er den eneste måten å unngå at klimaendringene ødelegger naturen vår. SV er det partiet som jobber hardest for Nord-Norgebanen og mener at det er en viktig forutsetning for at landsdelen vår skal få være med på jobben med å kutte klimagasser. SV vil ha mer kollektivtransport, flere ladestasjoner og at vi skal slutte å lete etter olje og heller skape nye grønne arbeidsplasser som ikke slipper ut klimagasser. SV jobber for at færre dyre og plantearter skal dø ut, og er opptatt av å verne mer skog og naturområder, forby engangsplastikk og ta vare på truede dyrearter som ulv og fjellrev.

Arbeidslivet skal være trygt og godt, og de ansatte må ha en arbeidshverdag de kan trives i- med nok tid til å gjøre en skikkelig jobb. Det trengs flere ansatte i flere yrker, for eksempel i skolen, i helsesektoren og i bygg- og anleggsbransjen. SVs rettferdig grønne skifte sikrer også flere trygge arbeidsplasser i nye næringer. Retten til lærlingeplasser må lovfestes sånn at flere får muligheten til å fullføre utdanningen sin, og hele faste stillinger skal være regelen i arbeidslivet.

Torgeir Knag Fylkesnes fortjener fortsatt tillit som Stortingsrepresentant for fylket vårt. Han er en hardtarbeidende og grundig politiker som jobber for oss her nord. Uten han ville fiskeridebatt vært noe de fleste hadde fnøset av og det hadde ikke vært et flertallsvedtak i Stortinget om realisering av Nord-Norgebanen. Etter 8 år der Høyre, FrP, Venstre og KrF systematisk har nedprioritert landsdelen vår trenger vi et sterkt SV der Torgeir får vist hva han kan få til hvis SV blir en del av et politisk flertall. Jeg stemmer på SV fordi det betyr noe hvem som representerer oss i Stor-Oslo. Og jeg stiller til valg for SV fordi jeg tror jeg kan bidra med noe selv. Stortinget trenger arbeidsfolk, og Tromsbenken bør fylles av politikere vi her nord har tro på, med en politikk som er viktig for oss. Godt valg!

Så lenge jeg kan huske har jeg hørt om bemanningskrisa. Om hvordan vi stadig blir en eldre befolkning, trenger flere sykehjemsplasser og samtidig utdanner færre i helsesektoren. Om hvordan vi som land går mot en varslet katastrofe som det virker som om ingen gjør noe som helst med.

Da jeg gikk helse-og sosialfag på videregående fikk vi beskjed om at vi trengtes. At vi aldri skulle bli fri for arbeid når vi valgte helsesektoren. Likevel har flere av de jeg gikk på skole med endt opp med å gjøre noe helt annet. Om få år kommer vi til å mange flere tusen helsearbeidere, spesielt hvis utviklingen får lov til å fortsette.

I distriktene er dette et særlig stort problem, og mangelen på fagfolk i helsesektoren går nærmest på helsa løs. I mange små kommuner har man i årevis valgt å løse utfordringen med å hente inn innleid arbeidskraft fra utlandet, i stedet for å utdanne flere, samtidig som mange i landet vårt går arbeidsledige. Det koster mye penger og er ikke en bærekraftig måte å håndtere utfordringene vi står i på.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I SV mener vi at det ikke går an å vente lenger. Vi er på overtid. Vi ser flere og flere sykepleiere som velger seg bort fra yrket. Det er alvorlig. Og vi trenger ikke engang å spørre hvorfor. Vi vet at helsearbeiderne er lei av applaus og klapp på skuldra, samtidig som de må jobbe ubekvem arbeidstid i lave stillingsprosenter. Vi ser at dårlig bemanning gjør at mange blir slitne. Og vi hører dere når dere sier at lønna er for dårlig. Det er ikke så lenge siden vi ble påminnet hvor viktig de ansatte i helsesektoren er. Hvorfor er det da så vanskelig å behandle dem deretter?

Vi må jobbe strukturert for at det skal bli mer attraktivt å utdanne seg i helsesektoren.
Vi må legge til rette for at flere får muligheten til å utdanne seg ved å gjøre utdanningen mer tilgjengelig i distriktene. Vi vil også styrke utdanningen av helsepersonell. Det skal være enklere å ta videreutdanning, og være mulig for flere å kombinere arbeid og utdanning i helsesektoren.

SV går til valg på å øke grunnbemanningen, sånn at arbeidspresset blir lavere og at flere får hele og faste stillinger. Alle sykehus og kommuner må systematisk kartlegge behovet for helsepersonell i de kommende årene, for å kunne legge en mer strategisk plan for å kunne beholde og rekruttere de ansatte man trenger i framtida. Vi vil gå gjennom og forbedre turnusordningene for alle ansatte i offentlig helsevesen, og jobbe for at de skal få like gode rettigheter som andre skiftarbeidere. Til slutt skal vi gjennomføre en tillitsreform i sykehussektoren som gir ansatte økt handlingsrom for å yte omsorg og behandling. Et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering betyr reell endring for ansatte i helsesektoren, og vi kommer ikke til å slutte å kjempe kampen sammen med de som tar de tyngste løftene i velferdsstaten.

Klimaendringene går raskere, blir mer intense og noen av trendene er nå irreversible. Dette er hovedkonklusjonen i den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Rapportens innhold burde ikke overraske. Vi vet at klimaendringene over hele kloden har ført til kraftigere og hyppigere nedbør, økt tørke, issmelting, surere hav og havnivåstigning.

Jeg tror FNs generalsekretær António Guterres uttalelser i forbindelse med fremleggingen av rapporten satte en støkk i mange av oss; «Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensler og avskoging kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker.»

SV har over mange år jobbet med en helhetlig plan om et rettferdig grønt skifte. Dette er noe som må på plass om vi skal begrense skadene vi allerede har gjort på jorda vår. Vi har heller ikke tid til å vente på at stormaktene skal vise vei. Vi må gå foran som et godt eksempel, ikke bare for å imponere resten av verden, men fordi det på sikt vil være lønnsomt for oss.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi må ha en plan for hva vi skal bruke kompetansen i oljenæringen til den dagen den næringen ikke finnes lenger. Vi må skape grønne næringer slik at vi ikke risikerer massearbeidsløshet, men i stedet sikrer folk jobb samtidig som vi sikrer landet langsiktige inntekter fra de nye næringene.

Mange vi har snakket med sier at det grønne skiftet er krevende å sette seg inn i. Flere har sagt at politikere brer om seg av floskler og innarbeidede begrep som ikke er konkrete nok til å kunne forstå hva dette faktisk betyr. Vi er enige med de som sier dette. Vi må bli flinkere å forklare hva det grønne skiftet faktisk er og hva det kan bety for oss her vi bor.

Vi skal møte klimaproblemene og samtidig bygge ny industri, kutte klimagassutslipp og få et samfunn med mindre ulikhet. Vi skal kutte, bygge og dele. Når det kommer til infrastruktur må vi sørge for klimavennlig transport av både gods og passasjerer. Vi trenger jernbane i nord, vi må elektrifisere persontransporten og sørge ladenettverk som legger til rette for dette. For SV er det også viktig at en betydelig andel av midlene i byvekstavtalen i Tromsø går til buss, sykkel og gående.

Biprodukter fra fiskeindustrien har stort potensiale som framtidig industri. Stoffer i rekeskall kan for eksempel brukes i behandling av vaginale soppinfeksjoner og kan ha en blodtrykkssenkende effekt. I tillegg kan enzymer fra arktiske reker kan isolere DNA fra sædceller, noe som i en voldtektssak kan gi en ren DNA-profil av overgriper og dermed styrke beviset.

Biprodukter fra andre fisker inneholder proteinet pepton som kan brukes for å lage medisiner som penicillin og insulin. En bedre utnyttelse av biprodukter vil kunne gi økt næringsaktivitet lokalsamfunnene langs kysten, økt verdiskapning og bidra til en økologisk bærekraftig utvikling. SV ønsker en tydelig satsing på bioindustri. Både i Sør-Troms, Senja-regionen og i Tromsø-regionen er potensialet enormt for denne nye næringen. Petroleumsøkonomiens nødvendige fall vil flytte oppmerksomheten bort fra ikke-fornybare kilder til bærekraftige og fornybare kilder til verdiskaping. Biologiske ressurser, i havet, jorda og skogen, kan skape mat, medisiner, byggematerialer og energi og slik bygge nye og sterke næringer.

Ved å stille strengere miljøkrav og kraftig redusere prisen på tillatelser for vekst når det kommer til havbruk, vil næringen kunne frigjøre midler til å gjøre større investeringer i miljøteknologi og nye løsninger. Oppdrettsanleggene må kunne vise solid dokumentasjon på at teknologien oppfyller miljøkravene, for å kunne få tillatelse. Samtidig må det bli lavere terskel for at staten kan stanse produksjon som skader miljøet eller baserer seg på en uakseptabel dyrevelferd. Oppdrettsanleggene i Troms slipper i dag ut store mengder slam og annet avfall. Dette er grunnlag for nye ressurser, dersom avfallet hentes opp og brukes på ny, for eksempel til biogass eller gjødsel. Dette vil bidra til å redusere klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser.

Mange kommuner i Troms har gjort seg avhengig av inntektene fra oppdrettsnæringen. I dag vil en kommune i Troms få økte inntekter ved å åpne nye områder for havbruk. Dette er ikke en bærekraftig løsning. Inntekter fra oppdrettsnæringen bør heller komme fra vanlig produksjon, ikke fra åpning av nye områder. Det vil gi mindre press for å åpne stadig større områder til en næring som stadig har vesentlige utfordringer, samtidig som det vil gi kommunene mer forutsigbare inntekter.

Det må åpnes og avklares flere områder for flytende havvind i norsk økonomisk sone. Selv om arealkonfliktene er mindre enn ved landbasert havvind, er det ikke nødvendigvis uproblematisk i et miljøperspektiv å sette opp havvindpark. Det må derfor raskt avklares hva som er egnede områder, og hvilke områder som ikke skal kunne benyttes til fornybar energi av hensyn til fiskerier, miljøhensyn slik som sjøfugl, og annen kommersiell aktivitet som skipsfart.

Et rettferdig grønt skifte er naturligvis mye mer enn dette, men det er noen eksempler på den omstillingen vi må gjøre for å både sikre arbeidsplasser i framtida, inntekter vi kan leve av og samtidig sikre klimaet på en best mulig måte. SV har en realistisk og god plan for et rettferdig grønt skifte, og vi er krystallklare på at dette er en av våre hovedprioriteringer i årene framover!

Det siste året har gitt oss alle nye perspektiver. En av de tingene som jeg har kjent mye på er et stort savn for de gode kulturopplevelsene. Tidligere tok jeg nok kulturlivets gleder litt for gitt, noe jeg mistenker jeg ikke er alene om. Derfor er det så utrolig deilig når vi nå kan være mer ute, treffe folk og få nye kunst- og kulturopplevelser.

Pandemien har lært oss at vi mennesker ikke er skapt for å sitte hjemme i stua og begrense sosial kontakt til Teams, Skype eller Zoom. Vi trenger arenaer der vi får nye impulser, og der vi sammen kan dele opplevelser, kjenne på følelser og lære.

SV er partiet for oss som skjønner at kultur er en viktig del av livet. Vi vil at minst 1 % av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Nå er det spesielt viktig at vi må hjelpe kulturlivet på føttene igjen etter pandemien. Kultur kan ikke lengere være en salderingspost i offentlige budsjetter. Vi må tørre å satse på kultur!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

SV jobber for et rikt og bredt kulturliv der alle som vil får muligheten til å skape og uttrykke seg i det frivillige kulturlivet, og der alle har tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uansett hvor de bor i landet og hvilken bakgrunn de har.

Måten vi skal lykkes med dette på er at vi skal jobbe fram en sterk offentlig satsing på kultur. Det betyr blant annet et nasjonalt biblioteksløft, med en nasjonal strategi for folkebibliotekene. Videre skal vi øke rammene til kulturskolen slik at flere får et tilbud. Kulturskolene utgjør en hjørnestein i det lokale kulturlivet og bidrar til økt livskvalitet for den enkelte. Derfor vil vi gjeninnføre makspris på kulturskoleplass. Vi vil også ha noen gruppetilbud som er åpne for alle, og flere lavterskeltilbud.

Kultur gir opplevelser og livskvalitet gjennom hele livet. Vi må ha god tilgang til kulturelle opplevelser i alle livsfaser. For de yngste skal vi forsterke den kulturelle skolesekken, og for de eldste skal vi forsterke den kulturelle spaserstokken. Samtidig må vi sikre finansiering av kulturtilbud som tilrettelegger for deltakelse av mennesker med funksjonsnedsettelser.

SVs kulturpolitikk er mye mer enn det jeg har beskrevet her, men det er en pekepinn på hva vi ser for oss at trengs de neste årene. For hva er vi egentlig uten kulturscener, kulturtilbud, museer, lyd og lys, litteratur, film og andre kulturuttrykk? Jeg vil påstå at vi er fattigere uten dette. Og mer ensomme.

Jeg gleder meg til en framtid der vi igjen kan treffes i sosiale lag. Diskutere hva vi har opplevd og la oss bevege eller le til krampa tar oss. Noen ganger er det største i livet å se barna fremføre en vakker instrumental på en kulturskolekonsert – etter måneder med skeive toner fra øvingsrommet.

Andre ganger er det fineste i livet at noen kommer og spiller piano bestefar på sykehjemmet. Vi trenger alle kultur i ulike faser av livet, og det gjelder alle i vårt langstrakte land. Det er med andre ord livskvalitet jeg her snakker om, og da er kultur definitivt verdt å satse på!

Flere ganger gjennom valgkampen nekter KrFs leder, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad å svare på om han er for eller mot selvbestemt abort. Det er på tide at KrF er ærlige på hva de egentlig mener om abort og hvorfor.

Abort er en rettighet som er utrolig viktig for veldig mange. Å ta abort er ikke noe man gjør med lett hjerte, og er en viktig rettighet som først og fremst sikrer kvinners helse og selvbestemmelse. Det er ulike individuelle årsaker som gjør at abort gjennomføres, og jeg har respekt for hver eneste situasjon. I 2021 skal aldri noen måtte bære frem et barn de enten ikke ønsker å bære frem, eller som er så syk at det både setter mor og barnets liv i fare.

Jeg skrev tidligere i vår et innlegg om den store diskusjonen rundt senaborter, og fikk veldig mye respons. De som først og fremst tok kontakt med meg var kvinner som selv hadde tatt senaborter eller som hadde mistet barn i svangerskap. Kvinner som forklarte hvor viktig det var med støtte og omsorg i vanskelige situasjoner, i stedet for en tøff og unødvendig prosess i abortnemnda. De samme kvinnene uttrykte at hele debatten var tatt ut av kontekst og at de sterke ordene som blant annet ble brukt av familieministeren fra KRF var med på å gjøre en allerede vanskelig situasjon vanskeligere.

I abortdebatten kommer det frem mye halvveis argumentasjon, og de som er hyppigst i diskusjonene er godt voksne menn som for eksempel Ropstad. Det er både respektløst overfor oss som har gjennomgått abort og for de som er bekymret for å måtte gjøre det. Det er utrolig trist at vi har en barneminister som helst skulle sett at jenter vokser opp uten å ha mulighet til å ta dette valget selv og uten informasjon til å velge. For å ha det sagt, Kjell Ingolf Ropstad er den siste jeg ville gitt ansvar for familieplanleggingen min til.

KrF kommer med utrolig mye rare påstander i abortdebatten. I forrige uke sa samme Ropstad på politisk kvarter at «det vil bli flere aborter hvis grensen utvides». Det er, med all respekt å melde, bare forbanna tull. De kvinnene som har henvendt seg til meg og fortalt om senaborter forteller hjerteskjærende historier om høyt ønskede barn som ikke ville vært levedyktig hvis svangerskapet ble fullført. Om situasjoner der barnet var så skadet at svangerskapet satte mors liv i fare. Og om hvor vondt det gjorde, men hvor viktig det var for dem at vi lever i et land der vi kan. Ingen som tar seinaborter gjør det for å «drøye så lenge som mulig» eller fordi det «passer litt dårlig å ta abort med en gang», og jeg har stor tillit til at kvinner selv vet best når de gjennomfører noe så vanskelig som abort.

Det er uansett ikke dette abortdebatten handler om for KrF. Hadde de fått bestemme helt alene så ville ingen kvinner fått lov til å ta abort. Uansett årsak. Og det er ganske ekstremt. Sist gang det var ulovlig å ta abort fantes det ulovlige abortklinikker med kritikkverdige og helseskadelige prosedyrer, for ikke å snakke om hjemmeabort med strikkepinner eller andre grusomme metoder for å fjerne foster.

Et sånt samfunn kan vi ikke gå tilbake til. Og det vet Ropstad også, ettersom han nekter å svare ærlig på hva han egentlig står for i abortspørsmålet. Han surrer seg bort med svar som at «vi ønsker et nytt lovverk som styrker barnets rettsvern og menneskeverd», og at man må vente på en utredning som skal fortelle oss om kvinner skal få bestemme selv eller om det er fosterets såkalte «rettsvern» som skal avgjøre om det blir båret frem eller ikke.

Det minste KRF kan gjøre er å være ærlig. De har en nullvisjon. De ønsker ikke at noen kvinner skal få ta valget selv. Eller at de som har havnet i grusomme situasjoner skal slippe å måtte bære frem et barn som ikke er ønsket.

Dagens abortgrense er politisk satt. Grensa markerer et skille for når flertallet av landets politikere synes det er greit å avbryte et svangerskap. Fra SV er vi opptatt av de medisinskfaglige begrunnelsene, og at det er råd fra fagfolk man skal lytte til når man setter grensa for når abort skal kunne gjennomføres. Hvis vi kommer i en situasjon der vi må forsvare abortloven, så gjør vi det. For det skal aldri være noen tvil om at SV er på kvinnens side i saken. Det er helt grunnleggende at kvinner selv skal få bestemme over egen kropp.

I en kommentar i Nordlys etterlyser Tone Angell Jensen en plan fra de som går til valg på en mer offensiv miljøpolitikk, og jeg vil starte med å si at du kan ta det helt med ro; i SV har vi en plan.

Vi har allerede funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å hente ut, og konsekvensene er store. FNs klimapanel har slått kode rød, og det er ingenting å kimse av. Jeg går ikke rundt på en daglig basis og er livredd, sånn som du beskriver, men kjenner på at vi har et stort ansvar å bære for fremtidens generasjoner.

Vi ser rask omstilling til fornybare energiformer andre steder i verden, mens vi henger i bakevja. Tempoet på leting og investering i olje- og gassindustrien gjør det vanskeligere å få nok folk, kompetanse og kapital til annen industri.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi mener at overgangen til en utslippsfri og miljøvennlig økonomi som skal sikre trygge arbeidsplasser må skje på en planmessig måte. Det er også viktig å huske på at vi i over 50 år har eksportert olje og gass, og på den måten bidratt til enorme globale klimagassutslipp. Derfor mener vi at nasjonen vår har et spesielt stort ansvar for både å kutte egne utslipp i Norge samtidig som vi skal bidra til internasjonale utslippskutt.

Vår plan spiller seg ut fra den internasjonale green new deal-bevegelsen og er en gjennomarbeidet plan som er omsatt til norske forhold og premisser. Planen vår heter rettferdig grønt skifte og skal kutte utslipp, bygge opp nye grønne næringer, dele godene og redusere forskjellene i samfunnet.

Det er vår førstekandidat Torgeir Knag Fylkesnes som har stått i bresjen for planen som har vært under arbeid i SV i flere år. Vi må tørre å tenke stort når vi skal omstille oss fra olja til grønne næringer, og vår plan er ambisiøs.

Vi er enige i en ting, du og jeg. At omstilling tar tid. Det har vår plan tatt høyde for. Og vi har ikke sagt at alt skal stenges i morgen eller i går. Jeg bruker å forklare vår plan på denne måten: se for deg en clutch på en bil med manuelt gir. Vi vil trappe ned olja og satse på grønn industri på samme måte som gasspedalen må møte clutchpedalen. Vi øker de grønne tiltakene i samme hastighet som vi trapper ned olja. På den måten kan vi unngå arbeidsledighet og sikre at kompetansen som allerede er i oljenæringen kan brukes i grønn industri.

Planen vår inneholder konkrete tiltak som gjør at vi vrir virkemidler i en grønn retning, stiller grønne krav i utdanning, støtteordninger og anbud samtidig som vi vil bygge ny industri innenfor flytende havvind, batteri, hydrogen, grønn skipsfart, karbonfangst-og lagring og bioindustri. Skattesystemet er sentralt i rettferdig grønt skifte, og skal selvfølgelig fordeles fra de som har mest til de som har minst.

Jeg tilhører en generasjon som har nytt godt av oljepengene, og er takknemlig for det. Men jeg har også tenkt mye på hvordan landet vårt hadde sett ut i dag dersom vi hadde behandlet «det sorte gullet» på samme måte som vi i dag lemfeldig behandler oppdrettsnæringa. Da hadde det ikke vært mye igjen til generasjonene etter. Det er her vår politikk skiller seg fra alternativene. Vi må stille strengere miljøkrav til blant annet oppdrettsnæringen og sikre at godene som høstes av våre naturressurser kommer befolkningen til gode. På den måten får vi mer penger til grønn omstilling- til tross for at noen smålige økonomisk bemidlede mennesker flytter pengene sine til skatteparadis.

Det grønne skiftet er ikke gjort på 1-2-3, og krever en langsiktig plan. Vi i SV har tatt dette på alvor, og har startet arbeidet med dette lenge før FNs klimarapport ble offentliggjort. For de som er spesielt interesserte kan jeg henvise til SVs plan for et rettferdig grønt skifte som ligger i sin helhet på våre nettsider.

Det er tre hovedfaktorer som vil hjelpe oss ut av den fossile tidsalderen til den grønne framtida; vi må først sørge for å kutte utslipp. Dernest må vi bygge ny grønn industri. Samtidig må vi sørge for å dele fordelene dette vil gi. Kutte, bygge og dele. Det er mantraet vårt.

Så kan vi berolige både Nordlys og alle andre som tror at vi skal skru igjen oljekrana med én gang vi opplever regjeringsmakt. Det skal vi selvsagt ikke. De som i dag jobber i oljebransjen skal i fremtiden bruke sin kompetanse i de grønne næringene. Da må man prioritere tiltak i praktisk politikk og i statsbudsjett slik at dette skiftet kan skje så raskt som mulig. Med SV i regjering vil det grønne skiftet få fremdrift, og vi vil samtidig sikre at fordelingen av godene med de grønne næringene vil skje på en rettferdig måte!

I denne valgkampen har jeg hørt mange som har sagt at det ikke er så nøye hvem man stemmer på fordi det «bare er Stortingsvalg». Jeg er enig i at kommunevalgene kjennes nærmere ut enn stortingsvalgene, men det har likevel mye å si hvem som bestemmer nede i Stor-Oslo.

En av de viktigste oppgavene som gjøres på Stortinget er å vedta statsbudsjettet. Dette budsjettet bestemmer hvor mye som skal fordeles til kommunene. Det har med andre ord veldig mye å si for oss ute i kommunene hvem som får flertall og hva slags budsjett de vedtar.

De siste 8 årene har vi sett at kommunene har lidd. Kommunene har fått flere oppgaver og mer ansvar uten å bli økonomisk kompensert for det. Det betyr i praksis at kommunene har måtte brukt av penger som kunne gått til skole, barnehager eller sykehjem på nye oppgaver samtidig som skatteinngangen i kommunene har blitt dårligere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Alle bor og lever livene sine i en kommune.  Det er her barna skal vokse opp og eldre blir gamle. I noen kommuner er kommunen også den største arbeidsgiveren. Hva slags midler kommunene disponerer betyr med andre ord masse for både de som bor i kommunene og skal motta kommunale tjenester, og de som arbeider i kommunen.

God offentlig velferd og kvalitet i tjenestene er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn, for trygghet i hverdagen til folk og en helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Det skal være høy kvalitet på tjenestene kommunene leverer, som for eksempel barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud. Og kvalitet koster penger. Derfor er god kommuneøkonomi så viktig.

I alt for mange kommuner melder ansatte i skolesektoren og ikke minst i helse og omsorg at de ikke får dagene til å strekke til. I tillegg er det stor forskjell på de kommunale tjenestene man får ut fra hvor man bor. Det trengs flere ansatte, og ansatte koster penger. Framover vil det også være behov for enda flere kvalifiserte ansatte, blant annet fordi befolkningen blir eldre. Det trengs også mer penger til rehabilitering, hjelpen til psykisk syke må bli mye bedre, og barnevernet og skolehelsetjenesten trenger i likhet med helse og omsorg flere ansatte. Vi ønsker å prioritere det.

Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som koster for mye. Det er den blå regjeringen som ikke har prioritert det som er viktigst. Å styrke lokalsamfunnenes velferd er et verdivalg, der fellesskapet for de mange settes foran skattelette for de få rikeste. De verdiene finner du på venstresiden.

SV vil styrke kommuneøkonomien med 10 milliarder kroner. På den måten får man mer handlingsrom i kommunebudsjettet til å gjennomføre gode tjenester i kommunene i stedet for å måtte skjære tjenestene inn til beinet hvert eneste år. I tillegg til økningen i kommuneramma, kommer også andre økte bevilgninger til kommunene, som for eksempel styrking av barneverntjenestene, kulturtilbudene og heltidsløftet. Vi vil gi kommunene større handlingsrom til å kunne utføre oppgavene sine uten at det må gå på bekostning av andre viktige oppgaver. Skal vi få til dette kommuneløftet må vi felle dagens blåe regjering og bytte den ut med et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering.

Fagforbundet lanserte i august deltidsrapporten. Den tar for seg deltidssituasjonen blant Fagforbundets medlemmer i hver av de gamle fylkene, og bekrefter nok en gang at store deler av arbeidslivet preges av deltidsstillinger. I tillegg ser vi at kommunene i Troms er verstinger på å lyse ut deltidsstillinger i helsesektoren. Det er på tide å løse deltidskrisen en gang for alle.
SV mener hele og faste stillinger må være normen for et skikkelig arbeidsliv. Sånn er det dessverre ikke i dag. Mange jobber deltid rett og slett fordi jobben er for tung til å jobbe fullt, og mange får aldri tilbud om noe annet. Særlig kvinner med kort utdanning er overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller, og begrenser kvinners og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv og utdanning.
Fortsatt er det kvinnedominerte yrker som er hardest rammet av deltidskulturen. Nå er det på høy tid med et skikkelig økonomisk løft for kommunene, for å øke bemanningen og sørge for en reell rett til heltid. SV vil sikre en lovfestet og reell rett til heltid. Med en ny regjering vil det også være mulig, spesielt hvis SV blir stor nok.

Dagens regjering har på sin side nedprioritert arbeidet for heltidskultur de siste åtte årene, og konsekvent stemt ned forslag fra de rødgrønne partiene på Stortinget om å styrke retten til heltid i loven. Det er først og fremst et hån mot de kvinnene som tar de tyngste løftene i samfunnet og som har stått i front gjennom pandemien. Jeg skjønner ikke hvordan de borgerlige partiene tørr å vise seg på sykehjem og helsesentre nå i valgkampen når de ikke har gjort noe for at de ansatte skal få en bedre arbeidshverdag.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Å gi tid, tillit, faste og hele jobber, og ikke minst nok kolleger til de som jobber i velferden er et viktig skritt i riktig retning på veien mot et mer skikkelig arbeidsliv i helsesektoren. Det vil gjøre hverdagen bedre, både for de som trenger hjelp og de som gir hjelpen.

Mange kvinner på sykehjemmene eller hjemmetjenestene kjenner alt for godt til hvordan det er å alltid måtte være beredt for å shoppe vakter, og aldri kunne planlegge for mer enn en dag av gangen. Med det følger både en økonomisk usikkerhet og en uforutsigbarhet i hverdagen.

SV vil ha et skikkelig løft for kommunene. Derfor har vi foreslått å styrke kommunesektoren med over 10 milliarder kroner mer enn det dagens høyreregjering foreslår i kommunebudsjettet for 2022. Da blir det også mulig for kommunene å prioritere arbeidet med rett til heltid.

I årene som kommer vil det være et stort behov for ansatte innenfor helse og omsorg. Rekrutteringen av helsepersonell vil bli krevende, og særlig i distriktene. På tross av de enorme utfordringene vi står overfor preges sektoren sterkt av deltidsstillinger, ringevikarer og vikarbyråer. Store summer går til innleie av personell fremfor økt grunnbemanning, og faste og hele stillinger. Kvaliteten på tjenestene som gis blir preget av dette, og som hjelpepleier selv tror jeg at vi vil oppleve mer trygghet og tid til omsorg hvis våre forslag blir vedtatt.

Skal vi lykkes med å rekruttere flere og sørge for at nyutdannede og ansatte i helsesektoren blir værende må vi minimum gi ansatte arbeidsvilkår å leve med, og ei lønn å leve av. Derfor står SV sammen med fagbevegelsen i kampen om retten til heltid, og et trygt og seriøst arbeidsliv – for de mange, ikke for de få.

Nå er høstsemesteret i gang og vi er klare for ei ny og spennende studietid. Vi savner et større fokus på studentpolitikk i stortingsvalgkampen, og vet at hvem som styrer landet har stor betydning for studentene.

Under pandemien så vi at studentene ble hardt rammet. Mange ble permitterte fra jobbene sine, og hadde ikke samme rettigheter som de andre ansatte fordi de fikk stipend og lån fra lånekassen. I dag er studiestøtten for lav, noe som gjør at de studentene som ikke kan belage seg på økonomisk hjelp hjemmefra er avhengige av å arbeide mye ved siden av studiene. Og løsningen til de borgerlige var å gi studentene «lov» til å ta opp mer lån. Vår løsning på utfordringen er å gi studentene mer å rutte med, og vi ønsker å innføre både 12 måneders støtte og øke studiestøtta til 2G, noe som er 80 000 mer i året. Skulle vi havne i en ny pandemisituasjon er jeg trygg på at en rødgrønn regjering med et sterkt SV ville behandlet studentene på en mye bedre måte enn vi har sett det siste halvanna året.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den blå regjeringa med Høyre i spissen har også gjort det enda vanskelige for folk å bli det de vil. En viktig sak for oss i SV er å gjøre opptakssystemet til høyere utdanning mer rettferdig, sånn at det er de relevante karakterene som skal vektes mest. Vi vil blant annet fjerne firerkravet til lærerstudiene, fordi vi vet at du kan bli en flink norsklærer selv om du ikke er god med tall. I de fleste utdanningene er det ikke noe «one size fits all» og tallkarakterene dine fra videregående forteller særdeles lite om hvem du er og hva du kan bidra med i ditt fremtidige yrke.

Som studenter fra distriktet er vi spesielt opptatt av at studiene skal være tilgjengelige for folk uansett hvor de bor. Ved å tilby desentraliserte utdanninger kan man blant annet sikre at familiefolk som har etablert seg i mindre kommuner får mulighet til å ta høyere utdanning samtidig som de er i arbeid. Det kommer både studentene og kommunene til gode.

De siste 8 årene har høyere utdanning blitt lagt ned i distriktene, noe som har gjort det enda vanskeligere for folk utenfor sentrale strøk å bli lærere eller sykepleiere. I dag er mangel på fagfolk et stort problem, spesielt i mindre kommuner. Det fører til lavere kvalitet på tjenestene som kommunene skal gi, for eksempel i skoleverket eller i helsesektoren. Det trengs en større satsing på desentraliserte utdanningsløp, sånn at flere kan utdanne seg uavhengig av økonomi og hvor i landet man bor, og sånn at kommunene skal kunne gi gode nok tjenester til innbyggerne sine. SV vil opprette flere studieplasser i distriktene sånn at flere skal ha tilgang på høyere utdanning.

En av de største utfordringene som mange studenter kjenner seg igjen i er boligutgiftene. Det koster å leie, og de fleste studenter leier på det private markedet. SV vil jobbe for flere og billigere studentboliger ved å bygge 6000 studentboliger i året, sånn at flere skal få muligheten til å leie gjennom studentsamskipnaden.

Som studenter er vi stolte av å være med i SV. Vi mener at SV har den beste studentpolitikken og at vi med SV i regjering vil ha bedre forutsetninger for at flere studenter skal lykkes med å fullføre utdanningene sine, samtidig som de får ei god studietid.

Oda&Katrine

I kampen om Nord-Norgebanen blir vi ofte møtt med argumentasjoner som «vi må først kjempe for bedre veier i nord i stedet for et tog ingen vil ta». Hvorfor må vi i nord finne oss i at vi skal være den eneste regionen som må velge mellom bedre veier og tog? Jeg ser ikke noen annen landsdel som finner seg at det er et spørsmål om enten eller.

Mens de lenger sør i landet krever både motorveier, hurtigtog og fergefrie samband (og får det)- sitter altså vi her oppe og nærmest har overbevist oss selv om at vi må velge. Samtidig som denne til tider bemerkelsesverdige nordnorske sjenansen har tatt grep i litt for mange av oss – så skipper vi ut fisk for milliarder av kroner. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Verdiskapningen i nord er det ikke noe å utsette på. Alle vet at vi har hatt en rivende utvikling i landsdelen, og at det har skapt spennende jobber og store kroner til samfunnet. Likevel snakker vi helst om å frakte ut verdiene våre på alle andre måter enn med tog. Helst med vogntog. Men det er ikke sånn tog jeg og SV vil ha. Er det noe vi har mer enn nok av i Nord-Norge, så er det vogntog.

Disse vogntogene er selvsagt en stor belastning på det allerede underdimensjonerte veinettet her hos oss. Og det blir ikke bedre. Etterslepet på fylkesveiene er enormt, og vi har fortsatt ferge på E6. Jeg kan forstå ønsket om bedre veier og bedre infrastruktur nord for Fauske, men jeg nekter plent å måtte velge mellom noen klatter asfalt innimellom telehivene og en togbane som skal vare.

For Nord-Norgebanen skal binde oss til resten av landet. SV vil at jernbanen skal være det beste valget både for feriereisende, pendlere og ikke minst gods og varetransport. Det er viktig for miljø og skaper en enklere hverdag for folk flest.

Vi må heller ikke glemme at reiselivsnæringen har et enormt potensial hos oss. Det er verken bærekraftig eller miljøvennlig å fly turistene inn i landsdelen. Turister har mer fokus på miljø og mange er opptatte av grønne ferier. Jeg tror vi med tiden også vil se at det vil være interesse for å oppleve landet gjennom togreise. Da kan turistene enkelt reise til både Tromsø, Senja og Lofoten på en mye enklere og mer effektiv måte enn i dag.

Nei, vi må brette opp ermene og kaste all mulig underlegenhet til side. Det kler ikke oss å akseptere så dårlige valgmuligheter som å måtte velge vei eller tog. Vi må klare å få til begge deler. SV går til valg på en snarlig gjennomføring av Nord-Norgebanen. Tida er overmoden for at også vår landsdel skal gå på skinner!