I 2 måneder har jeg vært helt sikker på at jeg ikke kom til å vende nesen min tilbake til denne plassen. Jeg er ellers ei ganske bestemt jente, og erfaringene jeg gjorde meg her gjorde at jeg bare konkluderte med at dette er en helt midlertidig ting som bare skal gjennomføres ASAP.
Utrolig at jeg kunne være så latterlig bestemt på noe så merkelig som det. Men på en rar måte hjalp det meg å komme gjennom den første tida som var preget av mye tøft. Det er vanskelig å beskrive hvordan jeg hadde det da, men når jeg ser tilbake på det så ville jeg ikke vært uten den erfaringa heller.
Jeg hadde utfordringer med å tilpasse meg dette samfunnet, språket var vanskelig, jeg følte meg ikke helt velkommen, og de situasjonene jeg ble satt i var utrygge og veldig ukjente. Jeg klarte ikke helt å venne meg til måten jeg skulle jobbe på og jeg følte meg så utrolig malplassert. Ettersom tida har gått så har det jo selvfølgelig gått seg til og jeg har det veldig bra her nå.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det, men jeg har aldri vært i en sånn situasjon der jeg har vært så utrygg på hvor min plass er. Jeg er ellers ei sånn som bare tar en plass hvis den ikke er definert godt nok. Utrolig synd at nå som alt har gått seg så bra til så er det så kort tid til jeg skal reise hjem. Jeg gruer meg nesten litt til å ta farvel med de som jeg har blitt så glad i, selv om jeg selvfølgelig gleder meg stort til å komme hjem igjen. Og det hadde jeg aldri trodd. Jeg trodde jeg kom til å telle ned hver eneste dag til jeg kom hjem, men nå kjenner jeg at det skal bli skikkelig tøft å ta farvel. Og det føles virkelig som om jeg skal tilbake hit en dag. Hvis noen hadde sagt til meg for 2 mnd siden at jeg skulle føle det på denne måten nå så hadde jeg aldri trodd på det.
Det er bare ca 1,5 mnd til jeg reiser hjem, litt tidligere enn først tenkt. Jeg har jobbet mye og hatt lite fri slik at jeg kan avspasere og reise tidligere hjem enn først planlagt, så det er veldig deilig! Det har vært en god motivasjonsfaktor underveis i oppholdet. Neste uke kommer familien min å besøker meg og det gleder jeg meg masse til. Det skal bli utrolig deilig å se de igjen. Jeg er så takknemlig for at de tar den lange turen for å treffe meg, og jeg gleder meg masse til å se mer av dette landet. Det skal også bli godt å ha litt fri!
Jeg er fortsatt helt forelsket i den vakre naturen og omgivelsene jeg befinner meg i, og det er veldig sterkt å kjenne på. Selv om landskapet på mange måter er likt det jeg har vokst opp med hjemme i nord-Norge, så er det akkurat litt vakrere. Nordlyset er akkurat litt sterkere, det er mye kaldere, fjellene er mektigere og ikke minst isfjellene i fjorden som vi ikke har hjemme.
I dag har jeg hatt en sånn dag der jeg bare har hatt lyst til å dra hjem for å være i 2016 igjen der det meste er enkelt. Jeg har plagdes med internettet, det er fritt for egg i byen, det var feil med minibanken (og de tar ikke norsk visa her i byen eller mastercard) og det har vært så vilt kaldt. Selvfølgelig er det bare wining fra min side og ingenting livsviktig, men alle sånne ting som jeg ellers tar for gitt blir skikkelig satt på prøve her. Det er sånne ting man bare må leve med her, og det finnes selvsagt større problemer her enn akkurat det, men jeg har enda ikke klart å vennet meg til den tilværelsen. Man kan ikke planlegge hva man skal ha til middag for eksempel, fordi man bare må ta det de har på butikken den dagen man handler. Det er helt annet enn jeg er vant til hjemme i Norge, men det er selvfølgelig bare bagateller.
Ellers har jeg fått mange spørsmål om hvordan det går å ikke spise kjøtt her i Grønland. Det går helt greit for min del, men jeg spiser stortsett bare tilbehør når jeg er på arbeid fordi det er kjøtt på menyen 99% av tilfellene. Ei jente jeg kjenner herfra hadde prøvd å vært vegetarianer, men klarte det bare i 9 dager her. Det kan jeg godt forstå. Siden jeg er her på lånt tid er det helt okey, men jeg hadde nok ikke kunnet vært det hvis jeg skulle bodd her resten av livet mitt. Det er jo et veldig tradisjonelt fangstsamfunn og det er ofte moskus, sel og hval på menyen. Det er heller ikke samme utvalget i butikken sånn at det er vanskelig å få nok riktig næring hvis man ikke spiser kjøtt og iallefall hvis man ikke tar tilskudd. Jeg tar tilskudd hver morgen, så jeg føler ikke jeg mangler noe. Selv om jeg til tider føler meg litt utakknemlig og frekk når jeg ikke spiser det samme som de andre, så det er nok det som har vært det som har vært mest utfordrende. Å få forståelse for at jeg ikke spiser kjøtt. Jeg vil jo heller ikke fornærme de som har tilberedt den gode, tradisjonelle grønlandske middagen, men det går helt greit nå når jeg har fått kommunisert det på en ordentlig måte til de jeg er sammen med. Det var aller verst i begynnelsen, helt klart!
Nå har jeg to vakter igjen før jeg skal ta 5 dager fri for å være sammen med mammaen min, stefaren min, tanta mi og bestefaren min i Ilulissat. Jeg gleder meg så til de kommer, det er en stor begivenhet i reisen min! Og når vi har sagt farvel er det enda kortere tid til jeg kommer hjem, og det skal bli så deilig å sove i min egen seng igjen, å være sammen med mannen min, barna, og ikke minst vennene mine. Håper alle dere får ei fin helg!
