Samtidig som det brenner i Moria-leiren på Lesvos og over tretten tusen mennesker mister det lille de har går Norges regjering ut med at de skal ta imot 50 flyktninger fra området. Disse 50 skal attpåtil trekkes ifra antallet vårt for kvoteflyktninger. Grådig, smålig og alt for sent. Det er rett og slett tragisk at en hel flyktningleir må brenne ned før Norge kommer opp med en slags form for «løsning».

Brannen i leiren var en varslet katastrofe. Samtidig som andre land har tatt imot flyktninger fra leiren har Norge lukket øynene og ventet an situasjonen. Vi hadde mulighet til å hjelpe tidligere, men det ønsket ikke regjeringen. De ville se hva andre land gjorde først. Vedtaket som KrF har sikret var at man skulle vente til 8-10 land tok ansvar, for deretter å ta ansvar selv. Det ansvaret viser seg nå å være 50 liv, men burde vært så mye mer. Og disse 50 burde vært hentet for lengst.

50 personer. Cirka to skoleklasser. Ikke større antall enn kapasiteten i en liten skolebuss. For å sammenligne tok vi i 1993 imot 12 000 flyktninger fra Bosnia uten at det var for mye. Og vi er blitt både flere og rikere siden den gang. Det som har forandret seg er at vi nå styres av en regjering som setter «meg, meg og meg» først.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Situasjonen på Lesvos har eskalert og er en helt annen siden før sommeren da regjeringen bestemte at Norge skulle slappe av og ta ferie. Hva skal regjeringen gjøre nå? Føler KrF, Venstre og Høyre at de har gjort nok?

Vi både kan og vil ta imot flere. Vi har plass. Vi har folk. Vi har hjertevarme. Mange av de aller minste kommunene har gått ut med at de kan ta imot 50 personer alene. Over 100 kommuner har offensivt gitt beskjed om at de vil bosette flere flyktninger og at de står klar til å ta ansvar. I Troms og Finnmark alene kan vi ta imot minst 400. Kommunene skriker etter flyktninger å bosette og distriktene roper etter flere innbyggere. Men regjeringen følger et helt annet spor, og det er nesten blitt en prestisjesak for de borgerlige å vise fingeren til mennesker på flukt. For selv om FrP ikke lengre er i regjering, har KrF og Venstre godtatt at det er FrP sin flyktningpolitikk som føres.

Når regjeringen slapper av tar kommuner og fylker ansvar. Og det er de mange kommunene og fylkene som nå sier at de vil hjelpe flyktninger som gir håp. Det sender også en tydelig beskjed til regjeringen om at befolkningen ønsker å hjelpe mennesker i nød, og at vi ikke lengre finner oss i den passive strategien landet vårt har lagt seg på.

Norge bør være et ansvarlig og anstendig land som går i front for å sikre at verdenssamfunnet tar ansvar for flyktningkrisen. Vi kan ikke sitte i verdens rikeste land å se på at fattige Hellas tar ansvaret helt alene.

Det er akutt behov for å evakuere mange flere enn 50. For hver dag som går uten at vi gjør noe, blir flere barn alvorlig traumatiserte. Det er stort behov for krisehjelp og vi må handle nå. Det er vår plikt å møte disse menneskene sånn som vi selv ville blitt møtt dersom det var vi som var på flukt. Under andre verdenskrig var over 50 000 nordmenn flyktninger, men det virker som om Erna Solberg & co har glemt av vår egen historie. Historien om hvordan vi satt på gjerdet og tok det chill mens Moria brant skal ikke glemmes like fort.

Konfirmantene i Kautokeino fikk en tordentale fra sokneprest Bjarne Gustad på konfirmasjonsgudstjeneste nå i august. Talen inneholdt påføring av skyld og skam rundt abort, skilsmisse, kjønnsoperasjoner og homofili, samt en oppfordring om å ikke godta Norges lover sånn som de er.

Det var med stor bekymring jeg lyttet til det som ble sagt til ungdommen i Masi, og jeg ble oppriktig lei meg på vegne av de unge menneskene som måtte høre på talen under konfirmasjonsundervisninga. Ungdom er allerede i ei sårbar tid i livet, om ikke de skal måtte sitte å ta innover seg en preken der de får beskjed om at de er «ugudelige» dersom de forelsker seg i noen av samme kjønn.

Retten til selvbestemt abort står sterkt i Norge og skal ikke rokkes ved. Det er en utrolig viktig lov som sier at det er opp til hver enkelt kvinne å selv bestemme over egen kropp. Å ta abort er ikke et enkelt valg, og jeg er glad for at vi lever i et land der man kan velge selv om man vil ha barn eller ikke.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de vil. I et likestilt samfunn skal man kunne leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og kjønnsuttrykk. Alle barn og unge skal få vokse opp med trygghet og frihet til å ta sine egne valg. For at vi skal få det til trenger vi mer kunnskap og åpenhet, og mindre skyld og skam.

Skilsmisse er helt vanlig i dag. Mange barn vokser opp med skilte foreldre. Disse barna er ikke noe annerledes enn barn som vokser opp med foreldre som er sammen. Mange unge kan i framtida stå i skilsmisse selv når de blir voksne, og det er mange ulike grunner til at ektepar går fra hverandre. I konfirmasjonsprestens øyne blir skilsmisse fremstilt som først og fremst kvinnen sitt ansvar, og at det skyldes «kvinnelist». At kvinner lokker andre menn til seg fordi de har et ønske om å bytte ut mannen sin med en finere mann. Som mann må det være utrolig enkelt å forholde seg til en sånn sannhet.

Som kristen selv er jeg rystet over det generelle menneskesynet til konfirmasjonspresten i Masi. Vi tror åpenbart ikke på det samme, vi to. Der jeg mener at kirken har et viktig ansvar for å godta alle mennesker sånn som de er, mener tydeligvis han at det er en viktigere oppgave å lære ungdom hvordan de ikke bør være og hva de ikke bør gjøre. Jeg synes ikke lovene våre er «ugudelige», jeg mener de er tilpasset den tida vi lever i nå. Jeg tror Gud godtar oss akkurat sånn som vi er, uansett hvem vi forelsker oss i. Og jeg tror at Gud mener at alle barn er like mye verdt selv om de vokser opp i to hjem i stedet for ett.

Kjære ungdom i Troms og Finnmark:
Vi lever ikke i en syndig verden. Vi er på mange måter heldige som har kommet så langt som vi har i flere av disse sakene, men som dere hører har vi enda lang vei å gå.
Det er ikke en synd å ta abort. Det er ikke noe galt i å skille seg. Hvis du er homofil så er det helt i orden. Hvis du er født i feil kropp skal du bli møtt med forståelse. Du er god nok akkurat sånn som du er. Det er ikke deg det er noe feil med, det er holdningen til konfirmasjonspresten din. Og heldigvis er det ikke kirka som bestemmer hva slags lover vi skal ha i landet vårt.

Var selv så heldig å ha en ungdommelig og tøff konfirmasjonsprest som lærte oss masse viktig, både om troen og om livet, helt uten å dømme noen. Så det går faktisk an.