I natt kom vi hjem fra godbyen London. Det var enormt deilig å dra på tur. Kay fikk turen i julegave hos meg, jeg bare elsker å gi opplevelser i gaver. Spesielt til han og SPESIELT når jeg kan ta del i gaven selv. Litt egoistisk, men det er ikke tvil om at vi trenger å være mer sammen- andre plasser enn hjemme. Det må være lov å unne seg selv noe godt innimellom. Og å reise. Jeg bare må reise litt innimellom. Jeg elsker å komme meg bort og jeg elsker å være sammen med han. I år tok vi turen til en by vi hadde vært i flere ganger hver for oss, men aldri sammen. Turen ble bestilt sammen med en god kollega, og det var perfekt å være på tur med henne og hennes mann. Det blir mer trivelig, litt mer latter, og akkurat passe klisjtur. Det var både tid til å være kjærest og til å være på shopping med ei god venninne. God stemning. I går da vi dro derifra kjente jeg at jeg egentlig ikke ville dra hjem… Det er litt rart siden jeg har vært hjemme 3 dager denne mnd, men det var så godt å komme seg bort. Se nye folk, få ny input og hente masse motivasjon. På hjemturen tok jeg med meg nye inntrykk, gode minner og en kriblende nyforelsket følelse. Nå er jeg klar til 2015 og alt det har og by på. Først og fremst bryllup og valgkamp! Og hverdag. De er det flest av og de skal vi nyte. Jeg og Kay dro på premieren på turneen til Alt-J. Det var en episk opplevelse! En fryd for både øyne og ører.
O2 Arena i London. 20 000 mennesker, utsolgt, magisk stemning!
Jeg må si denne regjeringa har imponert. Ikke hadde jeg spesielle store forventninger til at det kom til å gå så bra med blåblå regjering her til lands, men dere gjør det jo litt for lett å være venstreradikal.
Jeg har lenge hatt utfordringer med å finne engasjementet. Det hadde jeg aldri trodd, men det sies at det tar et ikke-valgår for å hente motivasjon til valgåret. Og man skulle jo tro at engasjementet kom med utfordringene, det har den altså ikke gjort. Min utfordring har vært “hva skal jeg engasjere meg i?”. Jeg er jo i utgangspunktet i mot alt det de blåblå holder på med for tida. Kommunesammenslåing, privatisering av staten, reservasjonsretten og arbeidsmiljøloven for å nevne noen saker. Jeg har sterke meninger om alle de de, men når alt kommer så bardust på deg blir det vanskelig å dele opp sakene og finne en spesiell sak som engasjerer mer enn den andre. Derfor skal jeg blogge og mene og synse om alle på kun kort tid, litt sånn som de blåblå gjør det. Sjokkerer ingen og tar alt på en gang for å skape litt ekstra misnøye. God taktikk. Kanskje alt blir glemt til neste stortingsvalg da? Håper ikke det.
I morgen er det duket for politisk streik her til lands. Jeg skal selvfølgelig delta. Årsaken til streiken er regjeringens forslag til å endre på arbeidsmiljøloven. En lov jeg er veldig glad i og fornøyd med. Dersom vi skal endre den, noe jeg i utgangspunktet ikke er imot, så bør vi jo endre den til det bedre- og ikke til det verre. For eksempel bør vi sikre at flere får heltidsstillinger, flere får faste stillinger og ikke minst 6-timers normalarbeidsdag. Ikke det motsatte. Jeg har stor respekt for jobben som er gjort for at vi arbeidere skal få bedre rettigheter og stiller meg sterkt kritisk til regjeringens ønske om å gjøre arbeidsdagen min verre. Jeg er hjelpepleier og vet alt om hva det vil si å gå i midlertidige stillinger, usikre arbeidshverdager, overtid, lange arbeidsøkter og ubekvemsarbeidstid. Jeg ønsker ikke at alle andre skal få oppleve hvor mye det suger som det jeg gjorde. For det gjør det. Det sugde maks. Jeg er så himmelglad for at jeg endelig er i en fast heltidsstilling at dere aner det ikke. Det gir trygghet til meg, min familie og min framtid. Endelig ekte selvstendighet! Å skape en usikker framtid for flere er rett og slett fullstendig bak mål. Skal vi få flere til å gå inn i utfordrende yrker, så må vi jo gjøre ting bedre. Vi må iallefall ikke gjøre ting verre! Men det blir som jeg alltid har sagt, de borgerlige er ikke partier for folk flest. De er partiet for mannen, for sjefen, for de som har mest og de som vil ha mer. Forslaget fra regjeringa flytter makta fra hendene til arbeidstakerne og over til hendene til arbeidsgiverne og ikke minst så svekker det fagforeningenes muligheter til å backe oss arbeidere opp når vi trenger det. Det er ikke greit. Vi må inn med alt vi har for å forsvare arbeidsmiljøloven. Oppfordrer selvfølgelig alle å møte opp i morgen kl 1400! Info om hvor og hva finner du på mittarbeidsliv.no
Endelig er det et nytt år, og endelig er det valgår igjen! Siden jeg var 12 år har valgårene vært de beste, selv om resultatene noen ganger har vært til å gråte av. Da jeg meldte meg inn i SU var det god stemning og SV gjorde det veldig bra. De siste årene har vært litt dårligere, men man kan jo aldri slutte å håpe på at vi når frem til flere og får bedre resultat i årene som kommer.
Jeg har ventet lenge på å bli motivert til kommunevalgkampen, for som de fleste av dere vet så har denne valgperioden i Lenvik vært mildt sagt dyster. Det starta med en boom og de blå fikk flertall. Det er helt greit, men mange av de erfaringene jeg har gjort meg i kommunestyre kunne jeg på mange måter vært foruten. Konfliktene har vært mange, og det har vært en svært ustabil periode. Jeg har lært mye, men har samtidig aldri følt meg så veslevoksen og liten på samme tid. Jeg har tatt vanskelige valg der andre ikke har turt. Jeg har måttet sagt ifra om ukultur der andre tidde. Jeg har sett på voksne folk krangle verre enn barnehagebarn. Jeg har vokst, blitt tryggere og jobbet hardt med hvordan jeg skal fremstå. Men oppi alt har det ikke skjedd på langt nær så mye destruktivt politisk som jeg hadde trodd. Perioden går mot slutten og vi har litt over et halvt år igjen. Det har ikke blitt privatisert så mye som man skulle tro. Eiendomsskatten har ikke gått ned. Valgløftene fra de blå har ikke blitt holdt, og det gleder selvfølgelig et sosialisthjerte.
Da jeg fikk fast plass i kommunestyret ble jeg utrolig glad. Jeg så på det som en enormt stor mulighet til å utvikle meg politisk og til å lære masse. Jeg gikk inn med et åpent, positivt sinn og ble motivert av å være den yngste og tøffeste representanten i kommunestyret. Det har vært alt annet enn jeg forventet, noe som ofte skjer med meg. Jeg er kanskje litt vel naiv og ser alltid det positive i alt, og da er det fort gjort å brenne seg. 2014 har vært tøft, og valgene har vært vanskelige. Jeg er stolt og fornøyd med valgene SV har tatt i kommunestyret og kan stå for alt jeg både har sagt og gjort. Vi har ikke løyet på et eneste valgløfte og virkelig gjort det vi kan for å gjøre Lenvik til en bedre kommune, med de forutsetningene vi har hatt. Vi har i mange saker vært den avgjørende stemmen, og makta har vært flyttet fra parti til parti på annahvert møte. Det har vært spennende å ta del i det politiske spillet og få lov til å være med på å avgjøre viktige saker. Da jeg startet føltes det nesten unødvendig å møte opp. Den blå konstellasjonen kjørte regime på alle saker og fikk flertall på alt. Det var en stor lettelse når det samarbeidet sprakk og vi andre endelig fikk muligheten til å være med å bestemme i større grad. Kaoset de blåe har hatt i kommunestyret har både vært positivt og negativt. Jeg tenker at det er en mening med alt, og i dag er jeg fornøyd med innsatsen vi har lagt inn i denne perioden.
Motivasjonen har endelig innhenta meg, noe som passer ypperlig ettersom nominasjonen både på fylket og i kommunen skal avgjøres snart. Jeg skal gå inn med stålhanda mi, mitt gode humør og tøffe erfaring. Dette valget skal vi vinne!
Når jeg trenger den ekstra lille dytten for å hente energi og motivasjon til å føre valgkamp går jeg alltid inn på youtube og finner frem valgkampvideoen til SV i 2007. Kristin Halvorsen sin “Vi MÅ vinne det valget, vi” er min powerline. Men hva er det å vinne valget? I vår posisjon er ikke valgseier nødvendigvis å få flertall og ende opp med ordføreren. Så naiv er jeg ikke, selv om det i en perfekt verden hadde vært mulig. Vårt mål for valget i år er naturligvis å få flere stemmer enn ved forrige valg, og få inn flere representanter i kommunestyret. Et absolutt realistisk og overkommelig mål.
Nå er det bare å stålsette seg og se frem til et hektisk og flott år! Jeg skal gjøre mitt aller beste for å innfri både på skolen, hjemme, på jobb og ikke minst i politikken. Vi MÅ vinne det valget, vi.
Endelig er det nye året godt i gang. Jeg har ikke elsket 2014, men 2015 skal bli et år fylt med glede og lykke!
Det er så flott når det blir et nytt år. Jeg ser alltid på det som noe positivt. En ny start, blanke ark og nye utfordringer. 2015 kommer til å bli et hektisk, men godt år. Det er valgkamp, og det krever alltid mye. Vi skal gifte oss, noe som sikkert også krever endel organisering. Foreløbig ligger vi greit an, og alt vi har ønsket har gått i boks. Vi har spart penger og planlagt. Jeg gleder meg til å endelig si ja til Kay framfor våre venner og familier. Jeg gleder meg også til å kunne spiser ordentlig ost igjen. Med vårt naziregime på sparing har det blitt mye billigprodukter, men det viser seg at det går veldig fint. B-) Det er utrolig hvor mye man kan spare på dagligvarer! Jeg tror ikke vi skal fortsette å ha så hardt regime etter vi har giftet oss, men vi blir definitivt å tenke oss mer om når vi handler slik at vi kan gi mer tilbake til andre som trenger det mer enn oss. Jeg fortsetter på skolen og å jobbe 112% og Kay skal også jobbe mer utenom sin vanlige jobb. Året blir nok å gå fort, men jeg skal bli enda flinkere å nyte hver dag og hvert øyeblikk.
I det siste har vi tenkt mye på hvordan vi skal kunne gi tilbake til andre den dagen vi gifter oss. Når vi skal bruke så mye penger på en eneste dag føles det ikke rett å ta imot så mange penger fra venner og familie som vi skal bruke på oss selv. Penger kommer alltid godt med, vi kunne banka ned litt lån eller spart til bryllupsreise. Alt dette klarer vi jo utenom, så vi har blitt enige om å donere bort noen av de pengene vi får til et veldedig formål. Vi har ikke blitt enige om hva slags organisasjon eller formål vi skal donere til, for det er jo så mye å velge mellom. Tipper det blir enten en dyrevernorganisasjon eller en organisasjon som jobber med de rammede i Syria eller Palestina. Vi har allerede bestemt at bordkortene skal bestilles fra Unicef og gå til verdens barn i form av mat, skole, myggnett og vaksiner. Det varmer hjertet mitt å vite at jeg skal gifte meg med en mann som også synes det er viktig å gi. Bordkortene finner du her http://www3.verdensgaver.no/bordkort/index.cfm?cmd=home . Jeg blir sikkert å blogge litt om bryllupet, for å lese andre blogger har inspirert meg veldig! Håper og også kunne inspirere andre i løpet av prosessen. 🙂
Jeg har som vanlig flotte nyttårsforsett som er enkle å leve etter og gir god score når året er omme. Jeg var forresten på treningssenteret i går når jeg hadde hviletid fra jobb, og det var stappfullt der. Gleder meg til Januarboomen går over slik at vi som trener jevnt hele året kan fortsette med det B-) I 2015 skal jeg gifte meg! Reise på en nydelig bryllupsreise. Vinne valget. Gi mer til de som ikke har det så bra som oss. Bli en mer rutinert student. Få gode karakterer på eksamen. Fortsette mot målet mitt om å bli barnevernspedagog. Fortsette å være en flink hjelpepleier. Bli en enda bedre kjæreste, stemor, venn og datter. Gjøre godt for andre. Hjemme hos oss er mottoet “Gjør hver dag fin!”. Det skal vi fortsette med i 2015.
I 2014 lærte jeg meg å spille piano! Det skal jeg øve masse på og ta meg tid til i ledige øyeblikk hjemme. Vi har fått 2 nye medlemmer av familien, Marvin og Trygve. Vi har reist, kysset mye og sett mye. Vi har kjøpt oss campingvogn! Vi har pusset opp. Vi har hatt det godt. Det beste med å få et nytt år er å reflektere over det gamle. Å tenke over om jeg er tilfreds med året som har gått. Vi har hatt et tøft 2014, men jeg er likevel fornøyd med valgene vi har tatt. Det har vært viktig og nødvendig, selv om det ikke alltid blir som man ønsker. Jeg er takknemlig for å få et nytt år, det er ikke alle som har fått det.. Jeg går inn i det nye året og tenker over de som ikke overlevde det forrige. Måtte dere hvile i fred, så sees vi en dag. Ønsker alle sammen et godt nytt år og ei fortsatt god uke!
Her koser jeg meg med pianospilling hjemme alene. Det beste med året som har gått har vært alle de nye tingene jeg har lært.
Brudepikekjoleprøving. Vi gleder oss!
Her sender jeg gjengen avgårde til Spania til jul. Selv var jeg hjemme og gjorde det jeg liker aller best; jobbe for at de som ikke har det så greit skal få ei bedre høytid.
Har nydelig utsikt på jobb! Jeg elsker naturen i nord.
Årets familieforøkelse. Her i reisebur og klar til campingferie!
Et nytt år er gått sammen med verdens beste og mest romantiske kjæreste. Vi har stått han av i 2014, 2015 skal bli vårt år. Jeg elsker deg, Kay! Hver dag, hver natt og til evig tid <3
