Flere enn meg som er dritlei av VM? På TV, i avisene, på Facebook, Twitter, blogg, på folks lepper og overalt? Ikke bare er VM i Brasil en skandale når det kommer til det politiske, det tar jo heller aldri slutt. Her er mine beste tips for å unngå VM!
1. Lukk øynene. 2. Lukk ørene. 3. Slå av telefonen. 4. Ikke se på nyhetene. 5. Dersom personen du bor sammen med ønsker å se VM på TV, forlat rommet. 6. Bruk tid på deg selv. Hopp i badekaret, gå deg en tur til fjells, vær sammen med venner som har felles interesse som deg (altså ikke VM) 7. Gå på jobb. Dersom kollegene dine snakker om VM, finn deg en ny jobb. 8. Hvis kjæresten din velger VM framfor deg finnes det bare en ting som funker. Kle av deg alle klærne. Dersom han fortsatt velger VM, kler du på deg klærne, forlater han og snur deg aldri tilbake.
Da jeg kom på jobb i ettermiddag og leste dagens lokalavis ble jeg møtt med et uvanlig, men ganske fint syn. Debatten om tiggeforbudet gikk for fult i Folkebladet, og jeg ble positivt overrasket over hvor bra saken var dekket, og hvor fokuset lå. Journalisten hadde skrevet om ei dame fra Romania som for tida holder til på Finnsnes. Det var en bra skrevet sak og jeg tror den var med til å bidra til at det blir satt ansikt på menneskene man diskuterer. Det mener jeg er et viktig element i en så stor debatt. Kanskje de som er snar å slenge ut usaklige bemerkninger holder litt tilbake når de skjønner at det faktisk er mennesker i krise det er snakk om. Jeg ble også veldig glad over å høre at ordføreren vår, Geir-Inge Sivertsen fra Høyre, går imot sitt eget parti og ikke vil være med å bidra til at man gjør personer som trenger hjelp om til kriminelle. Tommel opp for en bra dag, en flink ordfører og en dyktig journalist!
Selvfølgelig var de mer ekstreme, ytterliggående meningene også skildret. Da jeg bladde om til neste side fikk jeg se et bilde av lederen i Lenvik FpU, Tonje Lavik, stående med hendene i kryss med den nevnte tiggeren fra Romania i bakgrunnen. Et godt bilde som viser hva FpU egentlig mener. Teksten hadde nesten vært unødvendig, det kalde bildet var nok i seg selv. Igjen; Thumbs up for bra fotograf. Selvfølgelig støtter FpU sitt moderparti. Det er vel heller sjeldent at man ser at de går i mot sine egne. Det er ingen grunn til å reagere på at det faktisk finnes mennesker med disse meningene, det må man jo nesten bare respektere, men det jeg reagerer mest på er at det kommer påstander som ikke kan bevises i ca annahver setning. Lederen i Lenvik FpU er ærlig. Det skal hun ha. Hun starter med å si at det hele handler om frykt. “Frykten for at det skal utvikle seg”, “Frykten for at de sprer seg i området”. Jeg lurer på hva slags frykt det er FpU i Lenvik har, annet enn fremmedfrykt. Er det skummelt med tiggere? Er det grunn til å spre frykt og redsel? Det finnes vel farligere ting enn at mennesker sitter på bakken og ber om hjelp? Eller? Dersom FpU mener at de er redde for tiggere anbefaler jeg de å ta seg et “Overvinn Frykten-kurs”. Det er større ting i denne verden å være redd for.
“Det meste av tigging her til lands er under organisert kriminalitet.” Tonje Lavik legger egne meninger om til fakta, slik som FrPere flest er flinke til. De sier setninger mange ganger nok slik at hvermansen til slutt begynner å tro på setningene som sies. Et godt eksempel på det er Siv Jensens “De fleste voldtekter i Oslo skjer av utenlandske menn”. Det stemmer heller ikke, men er for mange en sannhet fordi de har hørt det så mange ganger. Det er synd at standarden i debatter blir lagt av usannheter. Når det kommer til organisert kriminalitet er det faktisk ikke mulig å gi en nøyaktig statistikk på det. Vi vet ikke hva slags størrelse omfanget av organisert kriminalitet er i Norge. Det vi vet er at det er mer organisert kriminalitet knyttet til narkotikasmugling-og omsetting, menneskehandel og menneskesmugling og til og med IKT-kriminalitet, mens den økonomiske kriminaliteten ikke er like stor. Hvordan FpU kan gå ut og komme med en så lite faktabevist begrunnelse til at man skal forby tigging, virker på meg som om det handler om mangel på kunnskap.
Det kommer godt frem fra Lensmannen i regionen at tigging ikke er et problem på Finnsnes. Han legger til at de av og til får klager fra mennesker som synes tigging er “ubehagelig”. Det viser egentlig at jeg hadde rett i mitt forrige innlegg; vi synes det er ubehagelig å gå med handleposer, nye sko og ny hårfrisyre, samtidig som andre mennesker må tigge etter penger. Jeg synes ikke vår ubehagelighet skal gjøre andre mennesker om til kriminelle.
Til tross for at Lensmannen, som jeg velger å høre på, gir klart uttrykk for at tigging ikke er et problem, mener Tonje Lavik at dette må bort. Hun er ikke redd for å fortelle at hun ikke har sympati for tiggerne. Hun forteller videre at “Vi vet at tiggerne busses inn av sjefer fra kriminelle organisasjoner. I byene ser man menn som henter pengene tiggerne får inn. Tiggerne får ikke beholde pengene folk gir dem, de går til mafiaen og deres fine templer”. Jeg er, på like linje med Tonje Lavik, bekymret for at pengene havner i andre folk sin lomme i enkelte tilfeller. Men akkurat hva disse pengene går til vet jeg ikke. Heller ikke hvor mange tilfeller det er snakk om. Å komme med en påstand om at “vi vet” og at det blir bygd templer for småkronene som samles inn er litt usaklig sagt. Jeg ønsker også bevis for disse påstandene. Hvor står templene som nevnes? Og disse bussene har jeg heller ikke sett noe til her på Finnsnes, som jo er en by?
Som vanlig ønsker FpU/FrP å “hjelpe folk der de er”. Og kommer med påstander om at utlendinger har det best i sine egne land, med sin egen kultur, religion og eget språk. Det er ikke alltid sant at de har det bedre i hjemlandene sine, jeg velger å tro at de ikke kommer hit fordi de synes det er så forbanna gøy å sitte på asfalten hele dagen, dersom de kunne valgt å vært sammen med familien sin eller jobbet i hjemlandet sitt. Tror FRP/FPU at tigging er et valg? At de som sitter der gjør det fordi de ønsker det selv? Dersom FpU er så glad i “hjelpe folk der de er” så kunne de kanskje satt av litt penger i statsbudsjettet til å hjelpe U-land. Det gjør de ikke, derfor kan de slutte å si at de skal “hjelpe folk der de er”, siden de ikke har tenkt til å hjelpe noen. Samtidig kommer hun med påstander om hvem som kommer hit, og snakker som om hun vet hvor mye ressurser det koster å komme hit. Jeg er ganske sikker på at hun ikke vet rutene, måten de kommer hit på, hvor mye de går og hvor mye de busser, hva det kreves av de enkelte for å komme hit. Dette er også påstander som er på hvermansen sine lepper, som er blitt som en slags sannhet uten fakta.
Til sist avsluttes artikkelen med at hun håper at resultatet av tiggeforbudet blir at færre reiser inn hit. Et norsk Norge for nordmenn, med andre ord. Fint, det. Kan vel ikke komme med “rasisme-kortet” som FPU er så flinke til å snu imot oss som er uenige i politikken deres, for da kan det jo ende opp med at offerrollekortet blir trekt og debatten endres fra å handle om tiggeforbud til å handle om at alle er så slemme med FPU. Lar det derfor være opp til leserne selv å tenke hva dette egentlig handler om.
Etter 9mnd i regjering har “endelig” de blåe vist oss hva slags politikk de egentlig har; en grådig, egoistisk og umenneskelig politikk. De har fått Senterpartiet med seg på å la kommunene innføre tiggeforbud, og opplyser at allerede til neste år kan tigging bli forbudt i hele landet. Jeg hadde forventa råkjør fra de blåe, men er enormt skuffa over Senterpartiet. Nok en gang.
Det er vanskelig å finne ord i ei tid der ord er det eneste som hjelper. Der motstanden må være stor, kjenner jeg at jeg bruker mye energi på å være forbanna, mens jeg heller burde energi på å kjempe i mot. Jeg blir opprørt, sint og frustrert over at det er disse menneskene som styrer landet vårt. Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg blir sittende å tenke på hvordan vi, i verdens rikeste land, kan være så snerpete og egoistisk at vi skal måtte gjøre fattige mennesker om til kriminelle fordi de ikke passer inn. Fordi det er så forbanna irriterende å se at andre mennesker har det verre enn oss. Hva er det med tiggere som bringer frem det verste i velstående mennesker?
Selv synes jeg det er kjempetrist at vi har det sånn her til lands at flere må ty til tigging. Jeg bruker aldri å gi penger til tiggere, men drar ofte frem pengeboka og kjøper de noe å spise og noe å drikke. Jeg syntes det var utrolig flott gjort av den lokale tannlegen Lars Erik Flomstad å tilby to tiggere kvelds, ly for natta og dusj. Det er slik hjelp jeg ønsker at flere tilbyr. Det ble en nyhetssak av det, og de negative og usaklige meningene toppa debatten. Jeg prøver å ikke være naiv, men synes det er viktig at jeg hjelper andre mennesker på den måten jeg føler er mest rett. Jeg er redd for at pengene som gies skal gå til bakmenn og at dette er mennesker som blir tvunget på gata fordi de ikke har noe annet valg. Dessverre tror jeg ikke at det er den organiserte kriminaliteten som gjør at de blåblåe ønsker å få bort tiggerne.
Den senere tida har det blitt ytret mye stygt om tiggere. Sosiale medier florerer av negative folk som skriver harde ting som tiggere, om mennesker de ikke kjenner. Statuser som “Kom dere i arbeid” eller “Dere hører ikke hjemme her” er blitt dagligdags. At det er dukket opp flere tiggere i mitt nærmiljø og i byen min er det tydeligvis mange som har noe imot. Jeg er også imot tigging, på sett og vis. Jeg synes det er trist at noen personer ikke har andre valg enn å tigge etter penger. Det svir i <3 mitt de dagene jeg må gå forbi. Jeg prøver å gi de et smil slik at de skal forstå at ikke alle ser på de som søppel. Jeg gjør alt jeg kan for å behandle de som de medmenneskene de er. I et perfekt samfunn hadde ikke tigging eksistert. Men grunnen til at tigging ikke hadde eksistert hadde vært at alle hadde hatt like muligheter til å tjene penger på andre måter. Ingen hadde blitt tvunget ut i noe så nedverdigende som tigging er.
Jeg velger å tro det beste om andre mennesker, alltid. Jeg tror ingen frivillig hadde tigget dersom de hadde hatt andre valg. Det jeg tror de færreste forstår, er at dette er mennesker i krise. Mennesker uten andre alternativ. Et forbud mot tigging er det samme som å bekjempe fattigfolk i stedet for å bekjempe fattigdom. Man legger altså store ressurser i å straffe, forfølge og skape en vanskeligere situasjon for de som tigger- i stedet for å hjelpe de ut av situasjonen de er i. Jeg blir skuffet når jeg ser hvor mange som er enige med de blå i denne saken. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke politikerne tar grep og sørger for at alle mennesker får dekt de grunnleggende behovene de har. At det ikke legges til rette for at de som har det dårlig skal få det bedre. Jeg mener at det er kommunene som har ansvar. Den daglige sosialpolitikken forvaltes av kommunene og når det kommer så tydelig frem at regjeringa ikke ønsker å gjøre en dritt for å bedre situasjonen, så må lokalpolitikerne ta ansvar. Vi må jobbe for å begrense fattigdommen, ikke for å begrense de fattige folkene. Vi må hjelpe de som trenger hjelp, ikke snu ryggen til de i ei tid der de trenger oss som mest. Tigging er et rop om hjelp, hvorfor ser dere ikke det? Det ser helt latterlig ut at et rikt land skal nekte mennesker å be om hjelp. At et sivilisert samfunn skal kunne nekte et menneske å be andre mennesker om økonomisk hjelp i en sårbar situasjon.
Dersom du er imot tiggeforbudet oppfordrer jeg til at du jobber mot regjeringa. Vi har klart å snu de før, vi kan klare det igjen. Dersom du er for tiggeforbudet kan du gå inn i deg selv og spørre deg hvorfor. Er det fordi det ikke ser bra ut?
Da har vår lille ferie fra hverdagen akkurat endt og vi har starta ei ny arbeidsuke. Vi har for første gang campet i vår egen campingvogn, noe som både er deilig men også litt rart. At jeg skulle være deleier av ei campingvogn i en alder av 22 år var det vel ingen som hadde trodd, minst av alt meg selv. Jeg liker det livet. Det er morsomt og spennende. Vi får se mange fine plasser! Camping fascinerer meg. Det gir meg noe tilbake. En god utfordring i hjernen min og en felles forståelse av en kultur som er unik, en kultur vi ikke er så flinke til å ta vare på i vårt samfunn. Hør på meg, da. Prøver å få det til å høres ut som camping er så veldig intellektuelt. Camping gir oss en følelse av harryfaktor. En følelse av litt sånn white trash-simple life-greie. Men er det egentlig sånn?
Jeg har lært meg mye på min første langhelg som selvstendig camper. Jeg har vokst opp i campingvogn og har brei erfaring fra det livet fra før, men det er noe spesielt med å sove første helga i sin egen vogn. Da jeg var barn og var hos pappaen min og stemoren min i helgene og feriene tok vi oss mange, lange turer overalt. Det har vært med på å gjøre meg til den selvstendige personen jeg er i dag. Jeg er ikke i tvil om at camping er bra for barn og at det utfordrer de på ulike nivåer- sosialt.
Turen vår gikk til Senja Camping, eller Torsmoen, som jeg kalte det for som barn. Torsmoen er en utrolig flott campingplass med mange ulike aktiviteter. Da vi dro dit på fredag tenkte jeg at vi kom til å trives. Jeg gjorde narr av alle som hadde satt opp spikertelt og var enig med samboeren min om at vi aldri skulle bli så “kjedelige” at vi bygger vårt eget spikertelt og setter vogna på en og samme plass hele året- da kan vi like godt kjøpe oss ei ordentlig hytte. I går, da langhelga var over, tok jeg meg selv i å tenke at “kanskje vi bare skulle hatt oss et spikertelt”. Foreslo det for Kay, men han sa nei. Det var nok likegreit. Vi har en sånn ting der vi prøver å ikke bli for kjedelige. Selv om det ikke hadde blitt en eneste kjedelig dag på Torsmoen 😉 Vi traff kjentfolk og stifta nye vennskap. Camping er fellesskap. På Torsmoen er det mange aktiviteter for barna, og det er også noe for de voksne. Barna koste seg på ulike lekeplasser, hoppa på trampoline, var nede ved vannet og så etter fisk, fiska med hov, sykla tur og koste med mange av de ulike dyrene som var der. Det var båter du kunne leie i ulike former og selvfølgelig det som jeg huska best fra barndommen- bassenget. På campingplassen er det alle slags folk. Du treffer på folk du aldri hadde snakka med ellers. Personer man ikke har så mye til felles med. Men på camping er alle de samme. De du til vanlig kanskje ikke har spesielt gode følelser for blir på en måte kollegaer i et samfunn der alle kan få være seg selv. Det merka jeg allerede første dagen. Det skilles ikke på alder, sosial status, yrke eller politiske partier, man finner hverandre i den ene tingen man har til felles- campinglivet. Likevel er det ikke for alle. Det er en livsstil, og du må nesten lære deg å leve det. Noen liker det, andre hater det. Jeg elsker det.
Vi pakka opp forteltet, så på det og pakka det ned igjen. Vi kom frem til at vi ikke trengte det på denne turen fordi det var meldt så godt vær, og da er det best å være ute! (Sannheten er at det er sykt komplisert å sette opp et fortelt, og vi ikke har lært oss det. Da må vi bare vente til vi MÅ lære oss det, så går det sikkert i boks) Ved middagsbordet på lørdag (og med middagsbord mener jeg det lille respatexbordet i salongen) foreslo barna at vi bare skulle flytte inn i vogna. At vi ikke trengte å bo i hus lengre, at alle bare kunne bo i campingvogna på campingplassen hele året. Jeg er ikke helt kommet dit enda, men dersom de spør når sommeren er over så kan det hende jeg sier ja. Vi har jo alt vi trenger i vogna, det er sykt praktisk. Neida, så langt går det vel aldri. Men jeg er åpen for alt!
Før i tida ble camping litt sett ned på. Det var for personer med lite penger som ikke hadde råd til å dra til syden. Jeg er helt sikker på at det ikke stemmer nå lengre. Vi skal til syden i år og på camping. 2014 ass…. Camping er egentlig ganske dyrt. Det er bra mange millioner rundt omkring på landets campingplasser. Nå som vi har fått litt peiling på hva slags prisklasser de ulike vognene koster, for ikke å snakke om at du må ha en ganske god bil for å dra store vogner, har vi funnet hverandre måpende rundt omkring på campingplassen. Camping er blitt litt high class. Ikke at vi er high class, det er vi absolutt ikke. Men det koster. På fredag da vi gjorde innkjøp for helga betalte vi mye mer enn vi ellers bruker. Man tenker kanskje mer at man skal kose seg. At man har litt ekstra godteri til barna, og litt ekstra kos til de voksne om kveldene. Man handler inn ekstra mat til grilling og fyller både kjøleskap, fryser og tørrskap med “det lille ekstra”. Sånn “i tilfelle”. Jeg følte at vi på mange måter etablerte oss litt på nytt. Det skal jo være fint, for det blir jo endel av et hjem. Vi har fin pynt i vogna, med matchende gardiner og bordpynt. Vi “investerte” tilogmed i et ellers veldig fint og eksklusivt servise til vogna. Skal det være så skal det være. 😉
Vi har kjøpt ei vogn som ikke koster så veldig mye, ei veldig fin “første-vogn”. Vi har 6 soveplasser (akkurat nok til både voksne, barn og dyr, hehe) og et stort fortelt. Som nevnt har vi ikke prøvd forteltet, men basert på erfaringer skal det være ganske stort. Vogna er ypperlig for oss. Både når vi skal på turer alene og når vi skal på turer med barna. Barna har hver sin seng, noe jeg tror er ganske viktig for å føle tilhørighet. Vi bor alle på samme rom, men det har gått veldig fint. Jeg tror at min generasjon har høyere forventninger enn det mine foreldres generasjon hadde. Da jeg campa med familien min som barn hadde vi ei anna vogn enn det vi har kjøpt oss nå. Ei vogn som jeg ser på som upraktisk, selv om vi bare er to voksne, to barn og to smådyr. Det er helt utrolig at de voksne orka å dra på tur med så mange barn som det vi var, og at de hver eneste kveld slo ut salongen for å selv ha ei egen seng. Det hadde aldri vi orka i dag. Jeg tror kanskje at vi er litt mer kravstore nå enn det de voksne var før. Samfunnet har fått oss til å bli litt sånn “mye vil ha mer”. Det er synd.
Jeg har lært masse den siste helga. Jeg har lært meg at man ikke trenger å bruke BH på campingtur. At man kan legge igjen den kjedelige a4-personen med BH man er på hjemmebane og bare ta det chill. Jeg nappa ikke øyenbrynene mine på campingtur. Jeg så meg lite i speilet. Vi var rene og pene hele tida, men jeg ble mer chill. Kanskje mer trygg på meg selv. Man føler seg litt mer godtatt enn man er ellers, det er ikke noe press på campingtur. Man bare er seg selv.
I går da vi kom hjem var jeg i godt humør, men samtidig litt trist. Jeg kunne ikke tro at den lille ferien vår var over, så jeg foreslo for Kay at vi bare skulle flytte ut i vogna denne natta. Han sa ja. Vi sover utrolig godt i vogna, og jeg kjenner at vi våkner opp i knallgodt humør hver dag.
For ikke veldig lenge siden var det et eldre par som lærte meg at livet er for kort. Det er for kort til å være sint, for kort til å dvele med det som er tungt og iallefall for kort til å bære nag. Det samme paret lærte meg om hvordan man i dag er så flink til å begrense seg selv. At man alltid skal være så utrolig flinke hele tida. At man alltid tenker seg om og er for lite spontane. At man skal ha alt så a4, også glemmer man å se verden fordi man bruker alle pengene sine på “de rette tinga” (feks bleier, klær, sko, hus, bil, ooooooooosv). Må man være så politisk korrekt hele jævla tida? Av og til blir jeg så lei av å gjøre sånn som alle forventer. Derfor satser jeg på å være utradisjonell-tradisjonell. Jeg kjente meg igjen i ordene de sa og tok med meg hovedbudskapet; Du har bare et liv- lev det. Og det gjør jeg.
Jeg og Kay har tatt et stort steg. Vi har gjort noe utrolig morsomt. De av dere som kjenner meg vet at innerst inne er jeg litt harry, samtidig litt streit, men at jeg skulle eie en campingvogn i en alder av 22 var det vel ingen som så for seg. Ja. Vi har altså kjøpt oss vår aller første campingvogn. Jeg ler meg i hjel når jeg tenker på det, samtidig som jeg gleder meg maks til lange turer både med og uten barna. Vi tråkka til like før vi reiste til Oslo forrige uke, og i går ble kjøpet fullført. I helga drar vi på jomfrutur i vogna vår og jeg gleder meg masse. Jeg har vokst opp som et campingbarn og syntes det var utrolig gøy. Vi har vært overalt der man som erfaren camper i nordnorge “skal” være. Både innenlands og utenlands. (Med utenlands mener jeg selvsagt nord-Finland og nord-Sverige.;) Hehe! De beste minnene har jeg fra camping. Den følelsen når man sitter stappa i en bil sammen med masse andre kids, stopper et par ganger på veien for å tisse, kanskje grille litt på en rasteplass hvis vi skulle langt, årets første is i Abisko, når pappa fylte drivstoff på bilen og vi satt spente bake og venta for å se om han kanskje hadde kjøpt oss noe lesestoff, da vi endelig kom frem til destinasjonen og fikk hver vår svenske 20lapp som vi råda over selv, pappa bantes litt når han skulle sette opp forteltet, vi sprang avgårde, av med klærne, på med badedrakten og rett ut i basseng, lekeplass eller “campingstreeten” for å få seg nye venner. Jeg har faktisk enda kontakt med flere av de jeg knytta bånd med i Byske, Boden, Piteå, Skellefteå eller Luleå. Jeg gleder meg til å gi mine stebarn de samme gode minnene som jeg har, og ikke minst til å skape nye minner sammen med de. Jeg ser også frem til litt rolig helgecamping i nærområdene med kjæresten min og marsvinene våre (vi må jo ha våre felles barn med på tur, de klarer seg jo ikke selv-enda;) når anledningen byr seg.
Som de trofaste leserne mine vet, så blir det lite blogging om sommeren. Jeg er alt for opptatt av å nyte det gode været! Derfor passer det fint å blogge litt innimellom når jeg er på nattevakt eller når det er overskyet. Dette er altså advarselen som kommer hvert år, ikke ha for store forhåpninger B-) Kommer alltid sterkt tilbake til høsten! Håper alle dere har det bra og at dere nyter livet!
Har vært på fin tur sammen med denne kjekkasen i dagesvis. Vi har storkosa oss med både jobb, familie, dates og sussing. Mest det siste 😉
Så flott konsert med Damien Jurado! Anbefales!
Kjøpte denne avisa ens ærend fordi jeg lurte på hvorfor “vi” går på NAV. Endte opp med at jeg ble forbanna på Dagbladet fordi de får det til å høres ut som om “alle” går på NAV, at jeg ønska meg heller en positiv artikkel om kjekke arbeidsfolk og at jeg faktisk ikke fant ut hvorfor “vi” går på NAV. Konklusjon; #Holdningsproblematikk
Fant denne flipfloppen flytende på #Youngstorget. Så random.
Definisjonen på lykke!
Da vi kom hjem til godværet på onsdag var det bare å kle av seg og dra rett til Sørvika for å nyte nord-Norge på sitt beste sammen med gode venner!
I dag vokser barn i den rike delen av verden opp med enormt mye teknologi rundt seg. Dagens barn kontra barn som vaks opp da jeg vaks opp virker rett og slett paralysert av all teknologien til tider. For bare 20 år siden var ting utrolig mye mer annerledes enn det er nå.
Jeg er veldig glad i at samfunnet fortsetter å utvikle seg og at det kommer nye og bedre ting som gjør hverdagen til mange enklere. For eksempel er teknologien innen helse kommet veldig langt, og man har i dag viktige hjelpemidler som gjør livet bedre for både de eldre og for helsepersonellet rundt omkring på landets sykehuser og sykehjem. Men er all teknologi heldig? Da jeg vaks opp hadde vi VHS, og barneTV gikk 10 minutter på morgenen (bananer i pyjamas) i hverdagene og kl 1800 på ettermiddagene. I helgene var det ulik barneunderholdning mellom 08-10 på morgenene. Data kicka ordentlig inn i min barndom, og vi hadde en svær, dyr kassepc med Windows 95 og Internett man måtte ringe til. Hjemme hos oss fikk vi være en halvtime hver på nett i døgnet fra jeg var ca 10år. I dag er det barneTV hele tida, og internettet er kontinuerlig tilgjengelig. Jeg kjenner flere barn som enda går i barnehage som er stødig i bruk av iPad og mange har et eget nettbrett selv. Det første mange kids gjør når de står opp om morgenen er å se på tv eller sitte seg ned å laste ned apps på nettbrett sitt.
Jeg føler meg for det første veldig gammel, til tross for min unge alder, og konservativ, selv om jeg generelt sett er radikal. Jeg føler at “barn nå til dags” foretrekker å sitte inne med teknologiske ting i stedet for å gå ut å leke med andre barn fysisk. Det er så utrolig mange ting som har endra seg på så enormt kort tid. Det føles som om generelheten av barn trenger hjelp til å aktiviseres. Da jeg var lita sprang vi ut og visste at vi ble ropt inn til middag. Og hvem er det si feil? Man kan ikke akkurat nekte teknologien i å utvikle seg, men man trenger heller ikke å gjøre barna sine avhengige av Internett, tv og pcer for at de skal ha en god barndom. Kids trenger jo nesten ikke å tenke lengre. Når alt kan finnes på Google og man aldri MÅ finne svarene selv inni sin egen hjerne, så blir man jo helt paralysert.
Jeg tror barn som vokser opp i dagens samfunn blir dyktigere enn min generasjon på teknologi, men dummere i hodet sitt. Sterk påstand, men jeg tror den generelle IQen til kids som vokser opp med nettbrett trykt i trynet fra de er 4 år kommer til å bli lavere enn generasjonene før, som har måttet jobbe for å finne svar. Jeg er glad for at jeg vaks opp da jeg gjorde det. Det var ei fin tid med mye spennende som skjedde samfunn-og utviklingsmessig. Da den eldre generasjonen sa til meg og mine venner at “unger nå til dags har det så lett”, så tenkte jeg alltid at “de skulle bare visst”. Jeg tenkte at jeg kunne egna meg godt i ei anna tid med hardere fysisk jobbing og sliting. Likevel er jeg takknemlig for å vokse opp i et samfunn i positiv utvikling på mange områder.
Men med “lettheten” og åpent wifi overalt følger det konsekvenser. Store konsekvenser for min generasjon og for generasjonene etter. Når alt er mer tilgjengelig på nett og det ikke finnes grenser, så blir også de “skumle” sakene mer åpen for barn i tidlig alder. Porno, seksuell trakassering, mobbing på nett og sterke bilder av krig og terror, for å nevne noen. Er det bra at små barn får være ubegrensa på Internett uten tilsyn? Vokser nåtidens barn opp i et samfunn der hjernen ikke lærer seg å tenke ordentlig selv?
Holder vi på å bli et hjernedødt samfunn? Hva synes dere?
