Da har vår lille ferie fra hverdagen akkurat endt og vi har starta ei ny arbeidsuke. Vi har for første gang campet i vår egen campingvogn, noe som både er deilig men også litt rart. At jeg skulle være deleier av ei campingvogn i en alder av 22 år var det vel ingen som hadde trodd, minst av alt meg selv. Jeg liker det livet. Det er morsomt og spennende. Vi får se mange fine plasser!
Camping fascinerer meg. Det gir meg noe tilbake. En god utfordring i hjernen min og en felles forståelse av en kultur som er unik, en kultur vi ikke er så flinke til å ta vare på i vårt samfunn.
Hør på meg, da. Prøver å få det til å høres ut som camping er så veldig intellektuelt. Camping gir oss en følelse av harryfaktor. En følelse av litt sånn white trash-simple life-greie. Men er det egentlig sånn?

Jeg har lært meg mye på min første langhelg som selvstendig camper. Jeg har vokst opp i campingvogn og har brei erfaring fra det livet fra før, men det er noe spesielt med å sove første helga i sin egen vogn. Da jeg var barn og var hos pappaen min og stemoren min i helgene og feriene tok vi oss mange, lange turer overalt. Det har vært med på å gjøre meg til den selvstendige personen jeg er i dag. Jeg er ikke i tvil om at camping er bra for barn og at det utfordrer de på ulike nivåer- sosialt.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Turen vår gikk til Senja Camping, eller Torsmoen, som jeg kalte det for som barn. Torsmoen er en utrolig flott campingplass med mange ulike aktiviteter. Da vi dro dit på fredag tenkte jeg at vi kom til å trives. Jeg gjorde narr av alle som hadde satt opp spikertelt og var enig med samboeren min om at vi aldri skulle bli så “kjedelige” at vi bygger vårt eget spikertelt og setter vogna på en og samme plass hele året- da kan vi like godt kjøpe oss ei ordentlig hytte. I går, da langhelga var over, tok jeg meg selv i å tenke at “kanskje vi bare skulle hatt oss et spikertelt”. Foreslo det for Kay, men han sa nei. Det var nok likegreit. Vi har en sånn ting der vi prøver å ikke bli for kjedelige. Selv om det ikke hadde blitt en eneste kjedelig dag på Torsmoen 😉 Vi traff kjentfolk og stifta nye vennskap. Camping er fellesskap.
På Torsmoen er det mange aktiviteter for barna, og det er også noe for de voksne. Barna koste seg på ulike lekeplasser, hoppa på trampoline,  var nede ved vannet og så etter fisk, fiska med hov, sykla tur og koste med mange av de ulike dyrene som var der. Det var båter du kunne leie i ulike former og selvfølgelig det som jeg huska best fra barndommen- bassenget.
På campingplassen er det alle slags folk. Du treffer på folk du aldri hadde snakka med ellers. Personer man ikke har så mye til felles med. Men på camping er alle de samme. De du til vanlig kanskje ikke har spesielt gode følelser for blir på en måte kollegaer i et samfunn der alle kan få være seg selv. Det merka jeg allerede første dagen. Det skilles ikke på alder, sosial status, yrke eller politiske partier, man finner hverandre i den ene tingen man har til felles- campinglivet. Likevel er det ikke for alle. Det er en livsstil, og du må nesten lære deg å leve det. Noen liker det, andre hater det. Jeg elsker det.

Vi pakka opp forteltet, så på det og pakka det ned igjen. Vi kom frem til at vi ikke trengte det på denne turen fordi det var meldt så godt vær, og da er det best å være ute! (Sannheten er at det er sykt komplisert å sette opp et fortelt, og vi ikke har lært oss det. Da må vi bare vente til vi MÅ lære oss det, så går det sikkert i boks)
Ved middagsbordet på lørdag (og med middagsbord mener jeg det lille respatexbordet i salongen) foreslo barna at vi bare skulle flytte inn i vogna. At vi ikke trengte å bo i hus lengre, at alle bare kunne bo i campingvogna på campingplassen hele året. Jeg er ikke helt kommet dit enda, men dersom de spør når sommeren er over så kan det hende jeg sier ja. Vi har jo alt vi trenger i vogna, det er sykt praktisk.
Neida, så langt går det vel aldri. Men jeg er åpen for alt!

Før i tida ble camping litt sett ned på. Det var for personer med lite penger som ikke hadde råd til å dra til syden. Jeg er helt sikker på at det ikke stemmer nå lengre. Vi skal til syden i år og på camping. 2014 ass….
Camping er egentlig ganske dyrt. Det er bra mange millioner rundt omkring på landets campingplasser. Nå som vi har fått litt peiling på hva slags prisklasser de ulike vognene koster, for ikke å snakke om at du må ha en ganske god bil for å dra store vogner, har vi funnet hverandre måpende rundt omkring på campingplassen. Camping er blitt litt high class. Ikke at vi er high class, det er vi absolutt ikke. Men det koster. På fredag da vi gjorde innkjøp for helga betalte vi mye mer enn vi ellers bruker. Man tenker kanskje mer at man skal kose seg. At man har litt ekstra godteri til barna, og litt ekstra kos til de voksne om kveldene. Man handler inn ekstra mat til grilling og fyller både kjøleskap, fryser og tørrskap med “det lille ekstra”. Sånn “i tilfelle”. Jeg følte at vi på mange måter etablerte oss litt på nytt. Det skal jo være fint, for det blir jo endel av et hjem. Vi har fin pynt i vogna, med matchende gardiner og bordpynt. Vi “investerte” tilogmed i et ellers veldig fint og eksklusivt servise til vogna. Skal det være så skal det være. 😉

Vi har kjøpt ei vogn som ikke koster så veldig mye, ei veldig fin “første-vogn”. Vi har 6 soveplasser (akkurat nok til både voksne, barn og dyr, hehe) og et stort fortelt. Som nevnt har vi ikke prøvd forteltet, men basert på erfaringer skal det være ganske stort. Vogna er ypperlig for oss. Både når vi skal på turer alene og når vi skal på turer med barna. Barna har hver sin seng, noe jeg tror er ganske viktig for å føle tilhørighet. Vi bor alle på samme rom, men det har gått veldig fint.
Jeg tror at min generasjon har høyere forventninger enn det mine foreldres generasjon hadde. Da jeg campa med familien min som barn hadde vi ei anna vogn enn det vi har kjøpt oss nå. Ei vogn som jeg ser på som upraktisk, selv om vi bare er to voksne, to barn og to smådyr. Det er helt utrolig at de voksne orka å dra på tur med så mange barn som det vi var, og at de hver eneste kveld slo ut salongen for å selv ha ei egen seng. Det hadde aldri vi orka i dag. Jeg tror kanskje at vi er litt mer kravstore nå enn det de voksne var før. Samfunnet har fått oss til å bli litt sånn “mye vil ha mer”. Det er synd.

Jeg har lært masse den siste helga. Jeg har lært meg at man ikke trenger å bruke BH på campingtur. At man kan legge igjen den kjedelige a4-personen med BH man er på hjemmebane og bare ta det chill. Jeg nappa ikke øyenbrynene mine på campingtur. Jeg så meg lite i speilet. Vi var rene og pene hele tida, men jeg ble mer chill. Kanskje mer trygg på meg selv. Man føler seg litt mer godtatt enn man er ellers, det er ikke noe press på campingtur. Man bare er seg selv.

I går da vi kom hjem var jeg i godt humør, men samtidig litt trist. Jeg kunne ikke tro at den lille ferien vår var over, så jeg foreslo for Kay at vi bare skulle flytte ut i vogna denne natta. Han sa ja. Vi sover utrolig godt i vogna, og jeg kjenner at vi våkner opp i knallgodt humør hver dag.

#Campingliv #Harryfaktor #A4bombe #Fellesskap #Samfunn #Trives