Uten å tenke noe særlig over det kjøper jeg stortsett unøytrale klær til barna i familien min. Av og til hender det at guddattra mi får rosa kjole, mens tantebarna mine som er gutter får blå joggedress. Til jul fikk de votter og luer i typiske “gutte- og jentefarger”. Også jeg som er feminist… Håpløst.
Da jeg tidligere i år skulle handle fødselsgave (heter det det?) til barnet til et vennepar av oss, våknet jeg opp. Sånn skikkelig. Jeg handla noe blått “siden det er en gutt”. Helt automatisk. Det har gått for langt…. Mange bagatelliserer farger og valg av klær til barn, men jeg synes egentlig det er veldig viktig. Jeg liker å handle inn nøytrale klær til mine stebarn eller at de får velge selv hva slags farger de ønsker på klærne sine. Jenter kan likegodt gå med blått og jenter med rødt, dersom de ønsker det. Likevel har jeg blitt truffet av epidemien, og lar automatisk noen av mine valg bli tatt av det som samfunnet forteller meg.
Fra vi er nyfødt forteller samfunnet vårt oss hva vi er. Fra vi er i magen er valgene for hva slags farger vi skal kle, utifra hva slags kjønn vi er, bestemt for oss. Er det greit?
Kanskje er det en bagatell. Kanskje går verden videre selv om jenter er “søte” og gutter er “tøffe”. Betyr det at vi skal finne oss i å bli satt i kjønnsroller som er med på å begrense livene våre?
Jeg har alltid brydd meg om viktige ting. Jeg ber hver kveld for at andre skal ha det bra. Jeg skulle ønske det ikke fantes krig, fattigdom, sult og voldtekt i denne verden, og synes de kampene er de viktigste. Likevel kan jeg ikke slutte å bry meg om hva slags kamp jeg kan ha reell innflytelse på, her og nå.
Da jeg var å handlet til det nevnte guttebarnet på Name It på Finnsnes kom jeg over det berømte “Adm. Dir” og “Hjerteknuser”-valget. 
Hvem er det som sier at gud’dattra mi ikke kan bli administrerende direktør dersom hun ønsker det? Mange gutter kan da vel være hjerteknusere. Og hvorfor har de ikke bodyer med tittelen “traktorsjåfør” eller “resepsjonist”? Eller “bonde”? Administrerende direktør er jo et statusyrke. Du tjener ikke så veldig mye penger på å “bare” være en hjerteknuser. Fra før barna er født er de blitt fortalt hva vi forventer av de. At kvinner skal være hjemme på kjøkkenet og ikke tjene noenting, mens mennene skal ha høye, viktige stillinger der de kan røyke sigar og forsørge familien sin. Jeg blir rett og slett fysisk uvel av og tenke på det.
Babyklær med slike tekster er et veldig godt eksempel på hvordan vi produserer forskjeller mellom kjønnene fra levedag 1. Hvordan vi stiller ulike forventninger til hva barna skal bli basert på hva slags kjønn de tilfeldigvis er blitt født inn i. Vi lærer tidlig barna våre at de har forskjellige egenskaper. Når vi kaller jentene for prinsesser og guttene for tøffinger behandler vi de annerledes. Jeg gjorde nesten nettopp en klassisk feil da jeg kjøpte inn en barbie-bok til stedattra mi og en bok om engelsk språk til stesønnen min. Jeg skjemmes faktisk bare når jeg tenker på det. Det skal nevnes at han går på skole og har mer nytte for en innføring i engelsk enn det stedattra mi har akkurat nå, men hjernen min tenkte ikke. Den bare gikk automatisk på den rosa boka som stod der. Det er ikke tilfeldig at det ikke ble en bok om biler. Jeg skulle gjøre noe fint for de, nå har jeg bare sykt dårlig samvittighet fordi jeg har “fortalt” de hva som forventes av de. Typisk meg.
Selv om jeg er veldig bevisst på kjønn og sånn, gjør jeg også feil. Jeg behandler gutter og jenter annerledes, helt ubevisst. Alle gjør jo det. Ikke at det er en unnskyldning i seg selv, for det er jo ikke greit likevel. Et barnehagestudie viser for eksempel at personalet i barnehagen snakker annerledes til gutter enn de gjør til jenter, selv om de mente at de var bevisste på forskjellsbehandling. Bevisst eller ubevisst- forskjellsbehandlinga basert på kjønn har konsekvenser.
Fra jenter er små lærer de seg at de skal være søte og pene. Det kommer som en direkte konsekvens av hva de voksne rundt de gir de komplementer på. Det ytre er det som gjelder når du er jente, det er jo det vi blir fortalt fra vi er kjempesmå barn. “Så søt du er” eller “Du er så pen med håret ditt sånn” eller “Du er så fin i kjoler” er kommentarer som går igjen framfor “Så flink du er til å bygge den legoen” eller “Du har er veldig flink å snakke ordentlig”. Det er en grunn til at jentebarn vokser opp med dårlig selvtillit og står framfor speilet i alt for ung alder og holder inne magen sin. De har lært det fra de voksne. De har hørt mamma si gjentatte ganger at “Jeg er for tjukk i denne kjolen” eller “Jeg kan ikke gå ut uten sminke”. Barns dårlige selvtillit er en direkte konsekvens av voksnes ubevisste forhold til sin egen kropp.
Mange jenter og kvinner vokser opp uten å være fornøyd med seg selv og lever hele livet med dårlig selvtillit. Det har ikke kommet av seg selv. Det er ikke tilfeldig at det er flere jenter enn gutter med dårlig kroppsbilde, og det handler ikke om at vi er “det svakeste kjønn”. Det handler om at vi hele tiden blir behandla på en anna måte enn gutter blir. De boostes hele livet sitt på hvor tøff og stor og sterke de er, mens vi blir behandla som porselensdukker som skal sitte pent og smile søtt. Jeg finner meg ikke i det lengre. Fra nå av er det no mercy fra min side, jeg skal ikke handle en eneste rosa genser til jentene i min familie. Jeg skal lære barna rundt meg at de alltid har et valg, og at valget ikke er nødt til å være rosa eller blå basert på hva slags kjønn de er født inn i. Jeg skal bli mer bevisst på hva jeg handler til de rundt meg og skal bli flinkere til å ikke forskjellsbehandle barn og unge basert på hvem de er og hva de er blitt født inn i. Hvordan ellers skal jeg gjøre en forskjell? 
#Tenkselv #Feminisme #Admdir #Hjerteknuser #Kjønnsroller #Konservativ #1950 #Hallays #Engasjement #Kjønnsforskjell #Drittsamfunn #Swag
