I forkant av valget 2013 fikk vi rødgrønne mange stygge tilbakemeldinger på miljøpolitikken vår. Folk var misfornøyde med innsatsen vi hadde lagt inn de siste 8 årene, og det var liksom ikke godt nok.
Jeg var lenge enig med de største kritikerne til rødgrønn regjering når det kom til miljø. Jeg følte at vi i SV måtte svelge for mange kameler og at det ble langt mellom hver seier. Som radikal ungdomspolitiker har jeg flere ganger demonstrert mot egen regjering, og kanskje spesielt mot miljøpolitikken til Arbeiderpartiet.
Du vet ikke hva du har før du mister det?
Mange miljøbeviste personer valgte å ikke stemme SV ved forrige valg. Det kan de kanskje angre på i dag. Som et resultat av SVs “manglende gjennomføringskraft” i rødgrønn regjering ble det oppretta et nytt norsk parti, Miljøpartiet De Grønne. Valganalysene skal ha det til at resultatet hadde blitt avgjørende annerledes dersom ikke så mange stemte på MDG. Jeg skjønner at behovet for et eget miljøparti er nødvendig, og synes egentlig det er et godt initiativ. Det gir oss miljøbeviste flere og spille på og flere å samarbeide med. Og er det en ting som er sikkert, så er det jo at vi trenger flere med oss i kampen mot et klimafiendtlig samfunn. Likevel er det synd å vite at mange mener at SV ikke er gode nok på miljø og at man ikke klarer og gå sammen om de viktige sakene. Dessverre er også egoismen her til lands større enn solidariteten i det norske samfunnet i dag, noe jeg mener er den største grunnen til at valgresultatet ble sånn som det ble. Vi har det rett og slett for godt til å kunne bry oss om hvordan de etter oss skal få det. Klima og sånn blir litt for kjedelig for de det ikke går utover.
Vi har ikke sett noe klimatiltak fra den blåblå regjeringa, og miljø nevnes ikke lengre. Framtida er plutselig ikke så viktig lengre. Hvordan vi etterlater denne planeten til de som kommer etter oss er ikke lengre et tema. Vi har fått en miljøvernminister fra Høyre som kom rett fra oljebransjen til regjeringskontorene. Hva gjør egentlig hun på en vanlig arbeidsdag i dag?
Vi har en regjering som for første gang snakka ordentlig om miljø under valgkampen. Overskriftene “Se, hun snakker om miljø” og “Slik skal Ernas blå regjering bli grønnere enn de rødgrønne” er allerede motbevist. Heldigvis er det vedtatt at Lofoten, Vesterålen og Senja skal vernes mot oljevirksomhet denne regjeringsperioden, det ble en viktig trøst. Men blir vel stortsett med det. Ingenting anna tyder på at regjeringa er villig til å investere og prioritere viktige klimatiltak. Regjeringsplattformen til H og FrP la frem åtte viktige satsingsområder. Klimapolitikken finnes ikke der. Det påståes at de blåblå vil forsterke klimaforliket, men det er ingenting som tyder på at det blir oppfylt. På klimaområdet er regjeringsplattformen tynn og ukonkret. Det er lett og se at det er FrP som har vunnet forhandlingene om miljøpolitikken. Framtida er blitt ett kompromiss. Jeg tror mange blir og få bakoversveis når det kommer til regjeringas manglende satsing på miljø.
Naturvernforbundet kom med et stort spark til den rødgrønne regjeringa og det ble påstått at en blåblå regjering ville føre til en mer ambisiøs klimapolitikk enn den rødgrønne. I ettertid tror jeg at Naturvernforbundet har innsett at de tok feil. Det er ingenting som tyder på at natur og miljø er viktig for de som styrer skuta Norge akkurat nå, og det er trist og se.
De viktigste miljøseierne for miljøpartiet SV i regjering har vært å verna Lo/Ve/Se, bevaring av regnskogen, tredobling av tog-investeringene og storsatsing på kollektivtransport og alternative fremkomstmidler (feks EL-bil), verna areal på størrelse med Buskerud fylke og ikke minst Naturmangfoldloven som skal bidra til og hindre tap av arter og biologisk mangfold. Jeg er fornøyd med det vi har fått igjennom, men misfornøyd med det vi ikke fikk igjennom. Et sterkere SV i regjering hadde sørga for flere seiere. Det er viktig å huske på at man skal gi og ta, og ofte føltes det som om vi gav opp for mye. Jeg har lært mye med å ha mitt parti i regjering i størstedelen av min politiske karriere, men er veldig klar for å være opposisjonspolitiker igjen! Det skal bli godt å gå i tog mot de ordentlige fiendene.
Er klima og miljø kjedelig? Er det sånn at med en gang vi leser om miljøkatastrofer i andre land så angår det ikke oss? Hvordan skal vi gjøre miljø sexy igjen og hva skal til for at folk tar de beste valgene for de fleste og ikke bare for seg selv?
Anbefaler forøvring bloggen til Heidi Sørensen, “Heidis blogg om miljøseiere verd og huske”. http://heidisorensensblogg.wordpress.com/heidis-blogg/