På høy tid med lakseskatt

Vi lever i en tid der mange opplever å ha mye mindre å rutte med enn før. En voldsom vekst i prisnivå på varer og tjenester har gått hardest ut over de som allerede hadde minst fra før. Likevel ser vi at det sprer seg en ubetinget og naiv omsorg for den marginale gruppen «laksemilliardærer», de som har mest og som gjerne vil bidra mindre til fellesskapet.

Spesielt har flere lokalpolitikere på kommune- og fylkesnivå nærmest gått av hengslene for å sikre at de aller rikeste skal beholde mest mulig av den rikdommen de produserer på vår felles grunn – havet. Omsorgen for oppdrettsmilliardærene blir med god hjelp fra diverse PR-byrå kamuflert som en omsorg for de som jobber ute på anleggene og på slakteriene. De samme politikerne gjentar til det kjedsommelige at dette «handler om arbeidsplasser», noe som selvsagt er en sannhet med store modifikasjoner.

For hvor er omsorgen fra de samme politikerne når oppdrettsmilliardærene permitterer hundrevis av ansatte, bare fordi de ønsker å tvinge regjeringen på defensiven? Permitteringer på denne tiden av året er dessuten ikke uvanlig i bransjen, og skyldes som regel mangel på råstoff og fisk. Men i år handler det plutselig om en grunnrente som ennå ikke er innført. Det er rett og slett ikke troverdig.

Hva er egentlig grunnrente? Leie for felleskapets eiendom og arealer. Grunnrente er ikke en «skatt», men «leie for leid grunn». Det er direkte feil at en enkelt næring skal få fritak for leie av offentlig grunn, når andre næringer må betale dette. Det er ikke vanskelig å se at dette er en næring med enorm profitt, blant annet på grunn av denne gunstige ordningen de har befunnet seg i alt for lenge. Nå har endelig regjeringen satt foten ned for særbehandling av oppdrettsnæringen. På tide!

Politikerne som forsvarer de «stakkars» oppdrettseierne bør få en flau smak i munnen når de blir påminnet hvordan vanlige folk har det. Et eksempel er det som nylig utspilte seg på Debatten på NRK, da vi fikk ansikter å knytte til den fattigdommen mange enkeltpersoner og familier kjenner på og ingen representanter fra regjeringen møtte opp. Hva tenker de som forsvarer laksemilliardærene med nebb og klør på når de ser vanlige folk som sliter?

Det er godt gjort å så til de grader snu ryggen til egne velgere og egen regjering på en så dårlig sak som denne. Det er også godt gjort av de store laksekonsernene å få folk til å tro på den fantastiske forestillingen om at de er de egentlige ofrene, i en tid der rekordmange sliter med å ha råd til smør på brødskiva, fritidsaktiviteter for barna eller som gruer seg til jula fordi pengene ikke strekker til.

SV stusser over den enorme omsorgen flertallet i fylkestinget har for laksemilliardærene etter forslaget om grunnrente ble lagt frem av regjeringen. SV applauderer at regjeringen virkelig tar tak i rettferdig skattelegging av oppdrettsnæringen. Det er på høy tid at det kommer en grunnrenteskatt. At de som har skodd seg på fjordene våre og sikret seg milliarder i fortjeneste selvsagt skal ta et større ansvar i dyrtid og krisetid. Havet tilhører oss alle, fattig eller rik. Det må det aldri være tvil om.

Oppdrettsnæringa har drevet et sjansespill med naturen vår alt for lenge nesten helt gratis. Vår velferd er bygd på at de som har mest bidrar mest, og vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis vi ikke hadde hatt oljefondet eller skattepenger fra arbeidskrafta. Selvfølgelig skal oppdrettsnæringa være med på dugnaden. Noe annet ville vært en nasjonal skandale.

Selv om enkelte lokal- og fylkespolitikere hardnakket forsvarer at pengene fra fellesskapet skal gå til Witsøe og co i stedet for til familiefolk og mennesker med dårlig råd – så har SV i forhandlingene med regjeringen, krevd rettferdig skattlegging, også for millardærene. Det er en trøst, og gir håp for alle oss som bor langs kysten i dette langstrakte landet. Også de som fileterer fisken og drifter merdene til de som har mest fra før.

 

 

Familien Collins siste jul i kirkeasyl

Tirsdag ettermiddag kom den gode nyheten om at budsjettforhandlingene mellom regjeringa og SV også får stor betydning for en liten familie på Finnsnes.

Etter over 8 lange år i kirkeasyl skal familien endelig få et liv i frihet. Og det er mange som fortjener en stor takk for det. Støttegruppa for familien med Kjellrun og Odd i spissen som aldri har gitt opp og som hele tiden har holdt trykket på saken oppe. Finnsnes kirke som har sikret at familien har hatt det trygt og godt rundt seg. Journalist Morten Dokka som har skrevet utallige saker om denne saken og satt seg inn i den mer enn noen andre. Rettferdighetsaktivist Hilde Midthjell som satte seg inn i saken og satte fokus på systemsvikten. Advokat Asgeir Thomassen som har jobba med saken i mange år. Folk som har skrevet sanger, kunstnere som har skrevet dikt, donert kunst, folk som har solgt lodd, samlet inn penger, donert penger, skribenter som har skrevet innlegg i avisene, kommentert i kommentarfelt og som aldri har gitt opp. Støttespillere hele landet rundt. Alle vitnene i saken og alle sammen som har heiet og støtta. Men den største takken skal først og fremst gå til familien selv. Dilani, Angela og Collin. De 3 mest tålmodige menneskene jeg kjenner. Takk for at dere ved å dele deres historie har satt fokus på et urettferdig asylsystem i et av verdens beste land. Som har sluppet oss inn og delt av det vanskeligste i livet med alle oss utenfor.

Denne seieren er vår alles seier. Selv om det må være lov å være ekstra stolt av å være medlem av SV akkurat nå, så er dette en sak som mange partier har kjempet for og støttet. Det har vært et stort flertall både i Senja kommunestyre og Troms og Finnmark fylkesting som har jobbet for at denne saken skal løses, og presset som er lagt fra lokale og regionale krefter har vært avgjørende for at vi kom i mål. Men det er en mann som jeg er spesielt takknemlig for akkurat i dag. Stortingsrepresentant for Troms SV Torgeir Knag Fylkesnes. Takk for at du aldri gav meg og oss inntrykk av at vi masa mye om denne saken med de mange meldingene, mailene og samtalene du har fått, for alt arbeidet du har lagt ned og for at du aldri har gitt opp selv når mange av oss andre har syntes det har sett håpløst ut.

Vi er enda ikke i mål med å få et mer rettferdig asylsystem i Norge. SV kommer til å fortsette å jobbe for at systemsvikt avdekkes, at alle skal få en rettferdig behandling av asylsøknadene sine og et verdig liv når de venter. Men akkurat nå er det lov å kjenne på at vi er kommet et skritt lengre og at det hjelper å kjempe.

Til neste år skal jula til familien Collin endelig feires i et hjem utenfor kirka. Tusen takk til alle som har bidratt for å få dette til og gratulerer så mye med seieren!

Ikke prat med hat i munnen

Fylkestinget i Troms og Finnmark vedtok tirsdag 15.03 rutiner ved hatefulle ytringer og trusler mot fylkestingets medlemmer. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi slapp å behandle en sånn sak og at egne retningslinjer for hvordan vi skal gå frem når vi blir utsatt for hat var unødvendig. Men når det er så mye hat i munnen til folk at man opplever drapstrusler, personlig trakasserende meldinger og skremmende tilbakemeldinger fordi man mener noe i 2022, så er det åpenbart nødvendig med tiltak.

For noen år siden ble det gjennomført en undersøkelse av hets mot politikere. Resultatet viste at 4 av 10 lokalpolitikere har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Halvparten har vurdert å trekke seg fra politikken, og 15% gjorde det. 60% sier at de har endret atferd etter hetsen sier at de har unnlatt å engasjere seg eller uttale seg om konkrete temaer. 1 av 3 har fått dårligere selvtillit som følge av hendelsene og er bekymret for å være ute i offentligheten eller for sikkerheten til de nærmeste.

Vi vet at noen er ekstra utsatt. Yngre, kvinner eller mennesker med annen hudfarge får mer hat enn andre. De siste årene har tonen samfunnsdebatten har blitt mer hatefull, og det fokuseres mer på hvem man er enn hva man sier. Det gjør noe med oss, tryggheten vår og hva slags samfunn vi skal være. Det endrer debatten og gjør at det blir mer normalisert å gå til usaklige personangrep på hverandre, holdninger forandres og flere skremmes fra å engasjere seg.

I fylkestinget fortalte representanter fra ungdommens fylkesråd at de har opplevd ubehagelige meldinger på private sosiale medier-kontoer på bakgrunn av noe de mente. Det er ikke greit. For det er et demokratisk problem når unge folkevalgte blir skremt og trues til taushet. Det kan påvirke de som blir utsatt både psykisk og sosialt, det kan være veldig begrensende og gjøre folk redd. Det kan føre til at flere lar vær å engasjere seg, at de ikke vil si noe om det de mener og at man gir opp å kjempe for det man tror så hardt på.

Vi har mange eksempler på politikere som har blitt utsatt for grove trusler og angrep- og som må ha forsterkede sikkerhetstiltak rundt seg på grunn av det. For ord har makt og får konsekvenser. Hatretorikk skyver grenser og kan i verste fall føre til grusomme handlinger.

Jeg er enig i at politikere setter seg i situasjoner der man blir gjenstand for kritikk, og at man må tåle mer når man velger å ytre seg. Men det finnes ei grense. Vi må være tydelige på at det er straffbart å ytre seg hatefullt eller diskriminerende mot enkeltpersoner. Vi må slå hardt ned på det, si ifra og ta vare på hverandre. Terskelen for å anmelde må bli lavere slik at hets og hat får konsekvenser.

Trusselutøverne er i størst grad mennesker som opplever utenforskap. Og som politikere har vi mulighet til- og ansvar for å skape et samfunn der flere blir inkluderte og færre havner utenfor. Vi må fortsette å jobbe for at alle innbyggerne i Troms og Finnmark skal være likestilte og ha like muligheter. Å forhindre kriminalitet handler om å ha et samfunn som er trygt for alle. Det handler om gode og trygge lokalmiljøer og oppvekstvilkår. Om å sette inn gode forebyggende tiltak og sikre at alle som vokser opp har trygge voksne rundt seg.

Politikere er vanlige folk som mener at vi har noe å bidra med og ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet vi lever i. Det fortjener å bli møtt med respekt, ikke hat. Kampen for et sterkere demokrati der det er plass til alle er en kamp som går på kryss av partigrenser. Det er en kamp for oss, for de som kommer etter og ikke minst for alle som ønsker et sterkt demokrati.

Vi må fortsette å bygge et likeverdig og inkluderende samfunn, og gjøre vedtak som motvirker stigmatisering, ensomhet og utenforskap. Troms og Finnmark skal være et fylke der samhold og fellesskap står sterkt- og der alle som engasjerer seg skal være trygge.

Når kvinner knebles

Det var både vondt og gjenkjennbart å være vitne til hersketeknikkene mot en ung politisk engasjert kvinne, fremsatt av både Ordfører og Rådmann i Senja kommune på forrige kommunestyremøte. Med den usunne debattkulturen som ordføreren i Senja legger opp til, står vi i fare for at mange personer velger bort å engasjere seg i lokalpolitikken. Med en valgdeltakelse i Senja på bare 60% ved forrige kommunevalg og et resultat som har gitt oss skarve 17 kvinner av 45 kommunestyrerepresentanter ser vi at vi har en stor jobb å gjøre.  Vi trenger å engasjere og rekruttere flere unge kvinner inn i politikken. De er også en viktig del av løsningen på utfordringene vi så tydelig fikk se på forrige kommunestyremøte.

Da jeg ringte til Gunn for noen år tilbake for å spørre om hun kunne tenke seg å stille til valg for SV var det på bakgrunn av hennes ivrige engasjement for andre mennesker. Hun hadde stilt opp som frivillig på mange arrangement, jeg hadde lagt merke til at hun var en jente med bein i nesen og jeg så at det fantes et oppriktig samfunnsengasjement i henne. At hun var en kvinne i etableringsfasen av livet skulle ikke stå i veien for at hun skulle kunne være politiker. Det skulle bli hennes styrke. Unge folk og kvinner er underrepresentert i politiske organer. Kommunestyrerepresentanten Gunn Knørr er tilfeldigvis- og heldigvis en del av begge gruppene.

Som Kvinnepolitisk leder i et feministisk parti blir jeg trist av å se at nettopp en person som Gunn skulle få denne behandlingen i kommunestyret. Ikke bare ble hun utsatt for stadige avbrytelser av ordføreren, hun fikk også kjenne på rådmannens magasin av hersketeknikker like etter at hun hadde forlatt talerstolen. Hendelser som dette er med på å bidra til at vi kan miste unge kvinner i etableringsfasen fra politiske organ. En gruppe jeg synes det er spesielt viktig å ha med på laget. Selv om enkelte godt voksne menn kanskje ser på akkurat det som en seier, så er det et tap for samfunnet. Politiske organ bør være representative for befolkningen, og med en bredde som representerer mennesker i ulike livssituasjoner. Vi skal gjenspeile og representere folket.

Kvinner er utsatte i politikken. Vi opplever mest negative tilbakemeldinger på meningene våre og vi har kortest levetid i politiske forum. De holdningene ordfører og rådmann i Senja viser er ikke med på å snu den negative trenden. I tillegg så svekker det kvinners muligheter i kommunen, og kan stå direkte i veien for at unge kvinner tørr å ta ordet. Jeg opplever at det er et klart signal om at den politiske ledelsen i kommunen mener at menn vet best. Jeg tror nemlig ingenting på at ordføreren hadde snakket sånn dersom det stod en mann på talerstolen. Det er lettere å gå over alle grenser for anstendighet nettopp fordi det var en ung kvinne som hadde ordet.

Hersketeknikker er dessverre noe vi kvinner må håndtere mye av. Og spesielt vi som har engasjert oss i politikken. De vanligste hersketeknikkene i politikken er usynliggjøring, latterliggjøring, og tilbakeholdelse av informasjon. Vi fikk i løpet av få minutter se alle disse tre i aksjon fra Senja kommunestyre. Jeg tror selvsagt ikke at gubbeveldet i Senja planlegger at de skal utsette noen for denne type hersketeknikker. I alle fall ikke hver gang de gjør det. Men dette er holdninger som må løftes opp i offentligheten slik at også ordførere og rådmenn blir bevisst sine egne handlingsmønster. At man i tillegg opplever hånlatter og knising fra kommunestyresalen etter en sånn seanse gjør det ekstra vondt å bevitne.

Ukulturen i Senjapolitikken er et kollektivt problem. Et problem jeg selv har vært en del av i datidens Lenvik. Og jeg trodde kanskje det kom til å bli bedre i den nye kommunen.

Det er under to år til neste kommunevalg. Den lange valgkampen har startet, og jakten på dyktige kandidater som kan stille til valg for alle partier er i gang. Alle parti i Senja har en jobb å gjøre. Både for å skape en god kultur for alle kommunestyrerepresentanter og for å bane vei for nye og unge engasjerte mennesker. Jeg håper for kommunen vår sin del at vi lykkes med nettopp det.

Et likestilt og trygt arbeidsliv


Under et borgerlig vanstyre i 8 år har regjeringen svekket arbeidsmiljøloven ved at det er blitt lettere for arbeidsgivere å ansette arbeidsfolk i midlertidige stillinger. Å jobbe i midlertidig stilling er noe som passer for de færreste, og det er med på å gjøre det vanskeligere for folk å være økonomisk selvstendige. Du får ikke et boliglån med en midlertidig stilling. Det er nesten umulig å planlegge for noe utover kontraktsperioden. Fagmiljøene svekkes og arbeidsmiljøet lider. Når man er ansatt i en midlertidig stilling krever det enormt mye dersom man skal si ifra om urettferdighet på arbeidsplassen. Det er vanskelig å se noen fordeler med midlertidige ansettelser.

Høyresiden argumenterer med at flere kommer seg i arbeid ved midlertidighet, og at dette er et viktig tiltak for å skape flere arbeidsplasser. Det stemmer ikke. Midlertidige stillinger gir bare midlertidige stillinger- ikke flere stillinger. I SV ønsker vi at arbeidslivet skal bygges på hele og faste stillinger, og hvis vi får oppslutning nok til å komme i regjering må vi starte med å reversere svekkelsene de borgerlige har gjort i arbeidsmiljøloven sånn at vi kan styrke retten til fast arbeid igjen.

Til tross for at Erna Solberg i 2013 gikk til valg på at flere skulle i arbeid og færre skulle bli ufør, har vi de siste 8 årene fått rekordmange unge uføre og personer som står utenfor arbeidslivet. At statsministeren på dette svarer at «vi er på god vei» gjør det hele ironisk. Vi er ikke på god vei, vi er på kollisjonskurs. For i tida fremover trenger vi mange flere arbeidsfolk, og vi står foran en stor bemanningskrise i kommunesektoren. Det virker det ikke som om dagens regjering har tatt innover seg. For å sikre rekruttering og sysselsetting i arbeidslivet vil SV blant annet styrke retten til arbeid eller utdanning til unge under 30 år med ungdomsgaranti.

Vi har et av verdens mest likestilte arbeidsliv med svært høy sysselsetting blant kvinner. Likevel er kvinner overrepresentert i deltidsarbeid. Vi opplever at arbeidslivet enda er sterkt kjønnsdelt, noe som er med på å opprettholde lønnsforskjellene mellom mann og kvinne. Vi ser at de lavest lønna i arbeidslivet står stille, og de som allerede tjener mest får mer. Det gjør at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsetter, og at gapet blir vanskeligere å jevne ut. Noe av det fineste med landet vårt er sterke fellesskap og lave forskjeller. SV mener at kvinnedominerte yrker henger alt for langt etter, og at det trengs likelønn og et sterkt lønnsløft i kvinnedominerte yrker. Det vil være med på å sikre et trygt og likestilt arbeidsliv.

De fleste av oss tilbringer det meste av den våkne tida vår på jobben. Da er det viktig at man har en arbeidslivspolitikk som sikrer folk ei skikkelig behandling. SV mener at et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler er avgjørende for å utjevne maktforholdene i arbeidslivet og forhindre at arbeidsfolk blir utnytta. Vi vil stoppe sosial dumping og sikre at arbeidsinnvandrere får samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere. Det skal ikke være et A- og B-lag i arbeidslivet. På arbeidsplassen er alle like mye verdt. En stemme til SV er en stemme for et anstendig arbeidsliv.

Frihet til å elske den du vil


Vi lever i et av verdens mest likestilte land, men likevel er det sånn at mange som skiller seg ut fra den trange normen blir utsatt for forskjellsbehandling. «Homo» er fortsatt et utbredt skjellsord i norske skolegårder, transpersoner får ikke god nok behandling i møte med helsevesenet og det er enda politikere som synes homoterapi med mål om å «omvende» legning er helt greit. Blodbankene skriker etter mer blod, men homofile får likevel ikke være blodgivere. Sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

Å være skeiv på bygda er fortsatt utfordrende fordi miljøene er mindre. Det er ofte vanskeligere å komme ut og leve som den du er. Det gjør noe med tilhørigheten til hjemplassen din når du ikke føler at du kan være deg selv der. Personlig opplever jeg at mange av mine skeive venner flytter sørover og ikke vender hjem igjen. Det er sterkt uheldig, både fordi bygdene i nord trenger alle innbyggerne vi kan få, men også fordi de skeive miljøene fortsetter å være små, noe som igjen kan føre til at færre opplever at det er greit å være skeiv på bygda.

Jeg er veldig stolt over å være medlem av et parti som i mange år har vært en forkjemper for skeives rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Et parti som kjemper for økt forståelse, for at det skal være trygt å være skeiv og for et samfunn som er mangfoldig og inkluderende.

De siste årene har flere kommuner gjort vedtak om at det skal flagges med regnbueflagget på offentlige flaggstenger. Det høres kanskje ut som en liten kamp for noen, men det er en viktig markering for mange. Det gir et signal om at det er greit å være deg her. Likevel trenger vi mer enn symbolikk, vi trenger en offensiv homopolitikk!

SV vil at alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de vil uten å risikere å bli diskriminert eller trakassert. Vi vil bekjempe all diskriminering av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. I et likestilt samfunn skal alle kunne leve åpent med sin identitet, kjærlighet og seksualitet, uten at det skal få negative konsekvenser. Jeg mener at vi trenger handlingsdyktige politikere på Stortinget som er villige til å gjøre noe med lovverket og sikre at skeive mennesker får gode tiltak og tilbud i hele landet.

Å ha en annen legning eller kjønnsidentitet enn flertallet er ikke en sykdom, en diagnose eller noe man skal bli kurert for. SV er tydelige på at vi må få et forbud mot homoterapi. SV ønsker også at Rikshospitalets behandlingsmonopol på transpersoner må avvikles og at det må lages nye retningslinjer som legger føringer for behandlingen.

Konkret vil SV øke støtten til organisasjoner som jobber med å styrke skeive minoriteters rettigheter og livssituasjon. Vi mener at det skal være tre juridiske kjønnskategorier. Videre vil vi jobbe for å styrke kompetansen til ansatte i helsesektoren, skoleverket og utlendingsforvaltningen, sånn at alle som jobber med folk skal ha kunnskap om de ulike seksuelle orienteringene og kjønnsuttrykkene. Vi vil bidra til åpenhet og kunnskap om kjønnsroller gjennom aktivt holdningsendrende arbeid i skoler og barnehager, sånn at alle barn kan vokse opp med trygghet og frihet til å kjenne at det er greit å være den man er og elske den man vil.

Siste sjans til å forhåndsstemme er i dag!


Siste sjans til å forhåndsstemme er i dag! Hver stemme er viktig, og i år e det ekstra spennende. Jeg har stemt på SV, partiet som har vært en så stor del av livet mitt i snart 18 år.

Mine gode venn og partikollega Torgeir Knag Fylkesnes har vært på Stortinget i 8 år på utjevningsmandat. I år kjemper han om direktemandat og vi ser at kampen om utjevningsmandatene er beinhard dette valget.
Jeg er mer enn fornøyd med jobben Torgeir har gjort for oss i Troms de siste 8 årene, og jeg gleder meg over å tenke på hva han kan få til hvis SV blir en del av et nytt flertall.
Torgeir er kystens mann, folkets mann, en kampmann, togfrelst og en ekte sosialist. Jeg e stolt over å få være andrekandidaten hans dette valget også.
Det er 3 dager igjen til de neste 4 årene avgjøres, og vi tar kampen hele veien! Vi trenger stemmen din for at miljø og rettferdighet skal stå sterkt i en ny rødgrønn regjering, og for at vi endelig skal få fart på Nord-Norgebanen!

Bedre psykisk helsehjelp!

Riksrevisjonen har undersøkt det psykiske helsetilbudet i Norge og funnet ut at det er stort behov for forbedring. Høyre lovde i 2014 at under en høyrestyrt regjering skulle psykisk helse og rusbehandling prioriteres over somatiske helsetjenester, og de har ikke innfridd løftet sitt. 1 av 4 som blir henvist fra fastlege til psykisk helsehjelp får ikke hjelp, og ungdommer som sliter med psykiske lidelser og rus får ikke god nok behandling. Mange som sliter psykisk opplever at de ikke får hjelp når de trenger det, og tilgangen på psykiske helsetjenester er alt for ulike fra kommune til kommune. Man har ikke sikret god nok brukermedvirkning, og alt for mange ledere innenfor psykiatrisektoren gjør at det ikke jobbes systematisk nok med kvalitetsforbedring. Høyre sin «satsing på psykisk helse» står med andre ord til stryk.

Psykisk helse er noe vi alle har, og psykiske helseplager rammer de fleste av oss i løpet av livet. Vi ser en utvikling der barn og unge trenger mer psykisk støtte og helsehjelp enn tidligere. Da må vi ha behandlinger som hjelper.

Jeg møter utrolig mange mennesker, både privat og gjennom yrket mitt, som forteller om et system med lange ventelister og alt for standardiserte pakkeforløp. Min erfaring er at i psykiatrien finnes det ikke noe «one size fits all» og det er helt nødvendig med individualisert og tilpasset opplegg for den enkelte. Psykiske lidelser er komplekse, kommer til uttrykk på ulike måter og har helt forskjellige og sammensatte årsaker. Det må hjelpetilbudet gjenspeile, og vi må ha varierte og brukerorienterte tilbud av høy kvalitet både i førstelinjetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Et samfunn som gir økonomisk trygghet, deltakelse og trygge oppvekstvilkår har både en forebyggende effekt og kan være med på å gjøre det lettere å håndtere psykiske helseplager. Et samfunn med sterke fellesskap og mindre forskjeller kan være en stor beskyttelsesfaktor for barn og unges psykiske helse.

Vi har lang vei og gå for å bedre hjelpetilbudet og sikre gode forebyggende tjenester innenfor alt fra arbeidsliv, oppvekst og rusforebygging. Vi bør også kunne gi raskere hjelp, være tilgjengelige og sikre at psykisk helse blir sett på som like viktig som det øvrige folkehelsetilbudet.

SV vil øke antall psykiatriske døgnplasser for å kunne hjelpe flere. Vi vil sørge for gode rehabiliteringsforløp for å gi flere og større muligheter til å komme tilbake til hverdagen etter en sykdomsperiode. I stedet for standardiserte pakkeforløp ønsker vi i SV å ha en forløpsgaranti der barn og unge i psykisk helsevern får en god behovsutredning. På den måten sikrer vi at pasientenes behov er avgjørende for hva slags hjelp man skal få, ikke at det bare er to streker under behandlingssvaret basert på hva slags diagnose man har.

Vi vil styrke de lokale tilbudene og ha større vekt på forebyggende tjenester, lavterskeltilbud, psykiatrisk legevakt og skolehelsetjeneste. Det bør være lettere å få hjelp uten henvisninger, og vi ønsker å bygge ut flere brukerstyrte tilbud både i spesialisthelsetjenestene og i kommunene. Til slutt må de distriktspsykiatriske sentrene styrkes økonomisk, og man må legge til rette for kompetanseheving for de som jobber direkte med barn og unge.

Derfor stemmer jeg SV!


13.september er siste frist for å velge hva slags retning Norge skal gå i de neste 4 årene. Det er SV som står på stemmeseddelen min i år igjen, og jeg vil fortelle deg hvorfor.

Norge har de siste 8 årene blitt et land der de som har mest får mer, og de som har minst får mindre. Forskjellene mellom folk har økt fordi regjeringen har prioritert å bruke penger på store skattekutt for de rikeste, samtidig som de har kuttet i velferdsgodene for fellesskapet. SV vil at fellesskapets penger skal gå til skoler, sykehus, barnehager og andre felles goder for alle- ikke bare til de som har mest fra før.

SV har den beste skolepolitikken. Vi vil ha flere lærere, miljøterapeuter og miljøarbeidere i skolen som har mer tid til å hjelpe hvert enkelt barn og passe på at færre blir mobbet. For at flere skal kunne bli lærere må firerkravet i matematikk fjernes. Vi vil også ha en skole som er mer praktisk der barn får mer tid til å være kreative. Det bør minst være en time fysisk aktivitet hver dag. Det er bra for hodet og for kroppen. SV vil innføre gratis skolemat. Og leksene, de skal gjøres på skolen.

Alle skal ha et godt helsetilbud uansett om du bor i Torsken eller i Tromsø. Da må vi bruke mer penger på helse. Alle skoler bør ha egen skolepsykolog, og psykisk helse bør bli mer prioritert. I dag er det alt for mye brannslukking og alt for lite forebygging. Et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering er viktig hvis psykisk helsearbeid er viktig for deg som stemmer. I tillegg vil SV ha en tannhelsereform som skal gjøre det like billig å dra til tannlegen som andre leger. SV jobber for bemanningsnorm og økte lønninger i helsevesenet. Det er spesielt viktig for meg som helsearbeider.

I min hjemkommune Senja er det ingen ungdomsklubb. SV bil at alle kommuner skal ha et tilbud om fritidsklubb, og ha penger nok til å kjøpe inn utstyr og ansette ungdomsarbeidere. Flere må få tilbud om kulturskole og kulturskolen må bli billigere sånn at flere har råd til å delta. Vi må styrke kommuneøkonomien sånn at tjenestene i kommunene blir bedre.

Vi har fått en tydelig beskjed fra FNs klimapanel; vi må slippe ut mindre klimagasser. Det er den eneste måten å unngå at klimaendringene ødelegger naturen vår. SV er det partiet som jobber hardest for Nord-Norgebanen og mener at det er en viktig forutsetning for at landsdelen vår skal få være med på jobben med å kutte klimagasser. SV vil ha mer kollektivtransport, flere ladestasjoner og at vi skal slutte å lete etter olje og heller skape nye grønne arbeidsplasser som ikke slipper ut klimagasser. SV jobber for at færre dyre og plantearter skal dø ut, og er opptatt av å verne mer skog og naturområder, forby engangsplastikk og ta vare på truede dyrearter som ulv og fjellrev.

Arbeidslivet skal være trygt og godt, og de ansatte må ha en arbeidshverdag de kan trives i- med nok tid til å gjøre en skikkelig jobb. Det trengs flere ansatte i flere yrker, for eksempel i skolen, i helsesektoren og i bygg- og anleggsbransjen. SVs rettferdig grønne skifte sikrer også flere trygge arbeidsplasser i nye næringer. Retten til lærlingeplasser må lovfestes sånn at flere får muligheten til å fullføre utdanningen sin, og hele faste stillinger skal være regelen i arbeidslivet.

Torgeir Knag Fylkesnes fortjener fortsatt tillit som Stortingsrepresentant for fylket vårt. Han er en hardtarbeidende og grundig politiker som jobber for oss her nord. Uten han ville fiskeridebatt vært noe de fleste hadde fnøset av og det hadde ikke vært et flertallsvedtak i Stortinget om realisering av Nord-Norgebanen. Etter 8 år der Høyre, FrP, Venstre og KrF systematisk har nedprioritert landsdelen vår trenger vi et sterkt SV der Torgeir får vist hva han kan få til hvis SV blir en del av et politisk flertall. Jeg stemmer på SV fordi det betyr noe hvem som representerer oss i Stor-Oslo. Og jeg stiller til valg for SV fordi jeg tror jeg kan bidra med noe selv. Stortinget trenger arbeidsfolk, og Tromsbenken bør fylles av politikere vi her nord har tro på, med en politikk som er viktig for oss. Godt valg!

Løs bemanningskrisa!


Så lenge jeg kan huske har jeg hørt om bemanningskrisa. Om hvordan vi stadig blir en eldre befolkning, trenger flere sykehjemsplasser og samtidig utdanner færre i helsesektoren. Om hvordan vi som land går mot en varslet katastrofe som det virker som om ingen gjør noe som helst med.

Da jeg gikk helse-og sosialfag på videregående fikk vi beskjed om at vi trengtes. At vi aldri skulle bli fri for arbeid når vi valgte helsesektoren. Likevel har flere av de jeg gikk på skole med endt opp med å gjøre noe helt annet. Om få år kommer vi til å mange flere tusen helsearbeidere, spesielt hvis utviklingen får lov til å fortsette.

I distriktene er dette et særlig stort problem, og mangelen på fagfolk i helsesektoren går nærmest på helsa løs. I mange små kommuner har man i årevis valgt å løse utfordringen med å hente inn innleid arbeidskraft fra utlandet, i stedet for å utdanne flere, samtidig som mange i landet vårt går arbeidsledige. Det koster mye penger og er ikke en bærekraftig måte å håndtere utfordringene vi står i på.

I SV mener vi at det ikke går an å vente lenger. Vi er på overtid. Vi ser flere og flere sykepleiere som velger seg bort fra yrket. Det er alvorlig. Og vi trenger ikke engang å spørre hvorfor. Vi vet at helsearbeiderne er lei av applaus og klapp på skuldra, samtidig som de må jobbe ubekvem arbeidstid i lave stillingsprosenter. Vi ser at dårlig bemanning gjør at mange blir slitne. Og vi hører dere når dere sier at lønna er for dårlig. Det er ikke så lenge siden vi ble påminnet hvor viktig de ansatte i helsesektoren er. Hvorfor er det da så vanskelig å behandle dem deretter?

Vi må jobbe strukturert for at det skal bli mer attraktivt å utdanne seg i helsesektoren.
Vi må legge til rette for at flere får muligheten til å utdanne seg ved å gjøre utdanningen mer tilgjengelig i distriktene. Vi vil også styrke utdanningen av helsepersonell. Det skal være enklere å ta videreutdanning, og være mulig for flere å kombinere arbeid og utdanning i helsesektoren.

SV går til valg på å øke grunnbemanningen, sånn at arbeidspresset blir lavere og at flere får hele og faste stillinger. Alle sykehus og kommuner må systematisk kartlegge behovet for helsepersonell i de kommende årene, for å kunne legge en mer strategisk plan for å kunne beholde og rekruttere de ansatte man trenger i framtida. Vi vil gå gjennom og forbedre turnusordningene for alle ansatte i offentlig helsevesen, og jobbe for at de skal få like gode rettigheter som andre skiftarbeidere. Til slutt skal vi gjennomføre en tillitsreform i sykehussektoren som gir ansatte økt handlingsrom for å yte omsorg og behandling. Et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering betyr reell endring for ansatte i helsesektoren, og vi kommer ikke til å slutte å kjempe kampen sammen med de som tar de tyngste løftene i velferdsstaten.