Noe av det viktigste vårt nye fylke skal ha ansvar for er videregående opplæring. En viktig diskusjon er hvordan vi skal forholde oss til den ulike praksisen Troms og Finnmark fylker har hatt når det kommer til opptakene til videregående. SV mener at nærskoleprinsippet skal legges til grunn sånn at vi får en god videregående skole for alle. På den måten unngår vi at de elevene med høyest karakterer fra ungdomsskolen havner på noen få skoler, og de med lavere karakterer havner på andre skoler. I stedet for fritt skolevalg ønsker Troms og Finnmark SV å sikre et godt desentralisert skoletilbud og prioritere gode og brede linjetilbud i hele det nye fylket.
SV mener at de videregående skolene skal være kolleger, ikke konkurrenter. Videregående opplæring skal ikke være en konkurranse om elevene eller mellom elevene. I Troms og Finnmark skal de videregående skolene være et fellesskap som er til for elevene der alle skal være trygg på at utdanningen og opplæringen er like god, uansett hvor i det nye fylket du bor.
Lokalsamfunn og ansatte fortjener også å vite hva de politiske partiene mener om skolestruktur i det nye fylket. Noen fagmiljøer er små og mer sårbare enn andre, og er ofte utsatt for svingninger i søkertall. Vi har flere eksempler der dårlige søkertall ett år er med på å gjøre det vanskelig å opprettholde samme tilbud året etter. SV skal bidra til forutsigbarhet for både elever og lærere, ved å føre et skolepolitikk som fører til stabilitet og ikke usikkerhet.
SV synes det er viktig å sørge for et godt videregående skoletilbud i hele det nye fylket. Vi mener det er feil at man skal sortere ungdom etter karakterer. Vi ønsker ikke å sette skolene og ungdommene opp mot hverandre i konkurranse, men heller arbeide for at vi sammen skal skape et så godt skoletilbud som mulig for alle elever i videregående opplæring.
54 254 personer stiller til valg i år. Av disse er 23 258 av dem kvinner. I 34 av landets kommuner er det KUN mannlige listetopper i år. 31,5% av landets listetopper er kvinner. Det er et problem vi må ta på alvor. Jeg er snart ferdig som kommunestyrerepresentant i Lenvik kommune. Der har jeg vært gruppeleder i to kommunestyreperioder. Jeg har opplevd at i min kommune er det i hovedsak menn som bestemmer. Ordføreren er mann. Varaordføreren er mann. Et parti har tre representanter i kommunestyret der samtlige er menn. Lederne for alle de politiske utvalgene er menn. Lokalpolitikken er i mange kommunestyrer i landet blitt en gutteklubb der menn tar avgjørelser som i stor grad går ut over kvinner. Det er bare 10 av landets 356 kommunestyrer som har flere kvinner enn menn, og bare 28% av landets ordførere er kvinner. Og det merkes. Valglistene til årets valg viser at det ikke er noen grunn til å tro at mannsdominansen i politikken går mot en endring. Andelen kvinner som stiller til valg er stort sett likt forrige kommunevalg, og vi ser at jo lengre mot høyre man kommer, jo færre kvinnenavn finner man på kommunevalglistene. SV er et parti som tar kvinner på alvor og som sikrer god kvinnerepresentasjon på listene våre i hele landet. Vihar størst kvinneandelmed 55% kvinnelige kandidater, og viskulle gjerne hatt flere. Dårligst i klassen er FrP som totalt stiller med 28% kvinnelige kandidater. Kvinner er ikke likestilt i politikken og tallene forteller oss at vihar lang vei igjen før vi kan kalle oss for et likestilt land. Kvinners tilstedeværelse der avgjørelsene tas er en forutsetning for at også våre interesser skal tas i betraktning når viktige valg skal avgjøres. De siste årene harvi sett mange eksempler på hvorfor det er viktig at kvinner tar plass i den offentlige debatten. Vihar nettopp sett en historisk endring i abortloven, fødetilbudene i distriktene raseres, kvinner tjener dårligere enn menn og helsesektoren i landet drives nærmest på dugnad der ufrivillig deltid, midlertidige stillinger og uverdige stillingsprosenter regjerer. Det bør være et mål for alle partiene å sikre at flere kvinner får være med å bestemme. Når partiene ikke tar ansvaret sitt på alvor og har en slapp bevissthet over verdien det er å sikre kvinners mulighet til å delta blir det opp til velgerne å bidra til at flere kvinner får plass. Det er på høy tid at vi får flere kvinner opp og frem. Jeg håper at valgdeltakelsen i år blir rekordstor i nord. Og jeg håper at mange bruker tid på å tenke over hvem vi ønsker skal representere oss. Ca 25% av politikerne blir valgt inn på grunn av personlige stemmer fra velgerne. Å krysse en kvinne på valgseddelen eller gi en slenger til en kvinne er en liten, men viktig handling som kan være med på å sikre at halvparten av befolkningen blir bedre ivaretatt enn i dag. Godt valg!
Erna Solberg startet valgkampen i nord med å forklare oss “uvitende” nordlendinger at Finnmarkhar “relativt dårlige resultater” på sine videregående skoler. Hun antyder at dette er en av grunnene til at Finnmark ikke bør bestå som eget fylke. Likevel klarer ikke Erna å forklare hva en sammenslåing av fylkene helt konkret kan bidra med for å bedre denne situasjonen. Statsministeren er som vanlig mest opptatt av å veive med pekefingeren – uten å komme med forslag på løsninger. I motsetning til Erna mener vi i SV at det finnes bedre og mer effektive løsninger for å hjelpe elevene i Troms og Finnmark til å lykkes enn å tvangssammenslå fylkene. For oss er det viktigere å sørge for at elevene i både Troms og Finnmark får gode opplæringstilbud og en bedre mulighet til å mestre skoledagene. Det bør være et mål at så mange som mulig av elevene i det nye fylket får gå på videregående skoler nært hjemstedet sitt. I stedet for fritt skolevalg vil vi prioritere gode og brede tilbud til alle deler av det nye fylket. Vi vil opprettholde en desentralisert skolestruktur med elevene i fokus. Tilbudene skal være varierte, desentraliserte og tilpasset regionens behov. Og vi mener at vi trenger både akademikere og fagarbeidere! Gjennomføring av videregående skolegang er viktigere nå enn det var tidligere fordi det stilles høyere krav til skolegang i arbeidslivet. Når kravene i samfunnet har endret seg må vi tenke på en annen måte for å hjelpe ungdommene våre til å nå sine mål. Vi ønsker mindre pekefinger – og flere tiltak som faktisk hjelper våre unge og håpefulle. Vi ser at de som dropper ut oftest bor i distriktene og mange er borteboende elever. Vi har et spredt bosetningsmønster med krevende avstander i Troms og Finnmark. Derfor mener vi at fylkeskommunen har et ansvar for å sikre elev-hybler til alle borteboende elever i regionen til en pris det går an å leve med. Det er viktig at ungdommene opplever samhold og trygghet når de for første gang skal bo for seg selv. Ved å sikre offentlige elev-hybler vil flere elever kunne kjenne på felleskap – og ikke ensomhet, slik man lettere kan oppleve når man må ut på det private leiemarkedet. Erna Solberg forstår ikke Nord-Norge. Hun tror at alle utfordringene vi har kan løses med å slå sammen Troms og Finnmark. Når det kommer til stykket så klarer hun likevel ikke å forklare oss konkret hva som skal bli så utrolig mye bedre for elevene i den videregående skolen med å slå sammen fylkene. Uansett om det heter Troms, Finnmark eller Troms og Finnmark – så vil vi fortsatt være en landsdel der avstandene er store og der mange elever må bo borte fra sitt lune hjem for å sikre seg en utdannelse.
Erna må forstå at det ikke er Finnmarkingene det er noe galt med, men at det er hennes egen politikk som står til stryk! Vi trenger en mer praktisk skole, og vi trenger en skolepolitikk som i langt større grad tar hensyn til borteboende elever. Vi trenger mindre av meningsløse sammenslåinger av fylker, mindre pekefinger og mindre av regjeringens politikk.
SV har troen på oss her i nord, og vi ønsker å gi elevene våre den videregående skolen de fortjener. En inkluderende og raus skole som ser elevene for det de er; vår framtid!
