Det har vært krangling og uenigheite, stordiskusjona og vanskelige valg. Tøffe tak, nedtura, tåra. Timeout, pustepausa, ord som ikkje skulle vært sagt, feil som har blitt gjort. Motstand og utfordringer. Som vi står i og mestre.
Alt vi har lært om kværandre og om oss ilag. Laget vårres. Ubeseira. Enda.
87648 tima med deg som den viktigste personen i livet. Med romantiske øyeblikk, store livsvalg, enormt godt samarbeid, kjærligheit, lidenskap og omsorg. Med respekt, tålmodighet og maaaange sussa. Nærheit, avstand og armkrok. Rom førr å være oss sjøll ilag og ifra kværandre. Tilgivelse og hardt arbeid. Verdensproblema som blir løyst i boblebadet.. og «kan du plis hjelpe meg med ei formulering på dettan leserinnlegget?». Mykkje fliring og herjing. Og plutselig en middagskvil når det høve sånn i to hektiske kalendera…
Men mest av alt 10 år med deg som min aller største støtte. Lederen av heiagjengen. En som tåle meg alle dagan i året. Som oppfordre meg tel å ta utradisjonelle valg og alltid å følge hjertet.
Takk førr at du gir så gode råd og støtte meg- sjøll når eg velg å ikkje følge dem. Og unnskyld førrat eg krasja bilen din, men fint at du enda lar meg låne den likevel.
Elske deg og e stolt av deg. Og glad førrat vi enda velg kværandre. Til tross førr (eller kanskje nettopp på grunn av) at veien vi velg å gå ikkje e hovedveien, men den med mange svinga og dårlig asfalt..
Fylkestinget i Troms og Finnmark vedtok tirsdag 15.03 rutiner ved hatefulle ytringer og trusler mot fylkestingets medlemmer. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi slapp å behandle en sånn sak og at egne retningslinjer for hvordan vi skal gå frem når vi blir utsatt for hat var unødvendig. Men når det er så mye hat i munnen til folk at man opplever drapstrusler, personlig trakasserende meldinger og skremmende tilbakemeldinger fordi man mener noe i 2022, så er det åpenbart nødvendig med tiltak.
For noen år siden ble det gjennomført en undersøkelse av hets mot politikere. Resultatet viste at 4 av 10 lokalpolitikere har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Halvparten har vurdert å trekke seg fra politikken, og 15% gjorde det. 60% sier at de har endret atferd etter hetsen sier at de har unnlatt å engasjere seg eller uttale seg om konkrete temaer. 1 av 3 har fått dårligere selvtillit som følge av hendelsene og er bekymret for å være ute i offentligheten eller for sikkerheten til de nærmeste.
Vi vet at noen er ekstra utsatt. Yngre, kvinner eller mennesker med annen hudfarge får mer hat enn andre. De siste årene har tonen samfunnsdebatten har blitt mer hatefull, og det fokuseres mer på hvem man er enn hva man sier. Det gjør noe med oss, tryggheten vår og hva slags samfunn vi skal være. Det endrer debatten og gjør at det blir mer normalisert å gå til usaklige personangrep på hverandre, holdninger forandres og flere skremmes fra å engasjere seg.
I fylkestinget fortalte representanter fra ungdommens fylkesråd at de har opplevd ubehagelige meldinger på private sosiale medier-kontoer på bakgrunn av noe de mente. Det er ikke greit. For det er et demokratisk problem når unge folkevalgte blir skremt og trues til taushet. Det kan påvirke de som blir utsatt både psykisk og sosialt, det kan være veldig begrensende og gjøre folk redd. Det kan føre til at flere lar vær å engasjere seg, at de ikke vil si noe om det de mener og at man gir opp å kjempe for det man tror så hardt på.
Vi har mange eksempler på politikere som har blitt utsatt for grove trusler og angrep- og som må ha forsterkede sikkerhetstiltak rundt seg på grunn av det. For ord har makt og får konsekvenser. Hatretorikk skyver grenser og kan i verste fall føre til grusomme handlinger.
Jeg er enig i at politikere setter seg i situasjoner der man blir gjenstand for kritikk, og at man må tåle mer når man velger å ytre seg. Men det finnes ei grense. Vi må være tydelige på at det er straffbart å ytre seg hatefullt eller diskriminerende mot enkeltpersoner. Vi må slå hardt ned på det, si ifra og ta vare på hverandre. Terskelen for å anmelde må bli lavere slik at hets og hat får konsekvenser.
Trusselutøverne er i størst grad mennesker som opplever utenforskap. Og som politikere har vi mulighet til- og ansvar for å skape et samfunn der flere blir inkluderte og færre havner utenfor. Vi må fortsette å jobbe for at alle innbyggerne i Troms og Finnmark skal være likestilte og ha like muligheter. Å forhindre kriminalitet handler om å ha et samfunn som er trygt for alle. Det handler om gode og trygge lokalmiljøer og oppvekstvilkår. Om å sette inn gode forebyggende tiltak og sikre at alle som vokser opp har trygge voksne rundt seg.
Politikere er vanlige folk som mener at vi har noe å bidra med og ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet vi lever i. Det fortjener å bli møtt med respekt, ikke hat. Kampen for et sterkere demokrati der det er plass til alle er en kamp som går på kryss av partigrenser. Det er en kamp for oss, for de som kommer etter og ikke minst for alle som ønsker et sterkt demokrati.
Vi må fortsette å bygge et likeverdig og inkluderende samfunn, og gjøre vedtak som motvirker stigmatisering, ensomhet og utenforskap. Troms og Finnmark skal være et fylke der samhold og fellesskap står sterkt- og der alle som engasjerer seg skal være trygge.
Det var både vondt og gjenkjennbart å være vitne til hersketeknikkene mot en ung politisk engasjert kvinne, fremsatt av både Ordfører og Rådmann i Senja kommune på forrige kommunestyremøte. Med den usunne debattkulturen som ordføreren i Senja legger opp til, står vi i fare for at mange personer velger bort å engasjere seg i lokalpolitikken. Med en valgdeltakelse i Senja på bare 60% ved forrige kommunevalg og et resultat som har gitt oss skarve 17 kvinner av 45 kommunestyrerepresentanter ser vi at vi har en stor jobb å gjøre. Vi trenger å engasjere og rekruttere flere unge kvinner inn i politikken. De er også en viktig del av løsningen på utfordringene vi så tydelig fikk se på forrige kommunestyremøte.
Da jeg ringte til Gunn for noen år tilbake for å spørre om hun kunne tenke seg å stille til valg for SV var det på bakgrunn av hennes ivrige engasjement for andre mennesker. Hun hadde stilt opp som frivillig på mange arrangement, jeg hadde lagt merke til at hun var en jente med bein i nesen og jeg så at det fantes et oppriktig samfunnsengasjement i henne. At hun var en kvinne i etableringsfasen av livet skulle ikke stå i veien for at hun skulle kunne være politiker. Det skulle bli hennes styrke. Unge folk og kvinner er underrepresentert i politiske organer. Kommunestyrerepresentanten Gunn Knørr er tilfeldigvis- og heldigvis en del av begge gruppene.
Som Kvinnepolitisk leder i et feministisk parti blir jeg trist av å se at nettopp en person som Gunn skulle få denne behandlingen i kommunestyret. Ikke bare ble hun utsatt for stadige avbrytelser av ordføreren, hun fikk også kjenne på rådmannens magasin av hersketeknikker like etter at hun hadde forlatt talerstolen. Hendelser som dette er med på å bidra til at vi kan miste unge kvinner i etableringsfasen fra politiske organ. En gruppe jeg synes det er spesielt viktig å ha med på laget. Selv om enkelte godt voksne menn kanskje ser på akkurat det som en seier, så er det et tap for samfunnet. Politiske organ bør være representative for befolkningen, og med en bredde som representerer mennesker i ulike livssituasjoner. Vi skal gjenspeile og representere folket.
Kvinner er utsatte i politikken. Vi opplever mest negative tilbakemeldinger på meningene våre og vi har kortest levetid i politiske forum. De holdningene ordfører og rådmann i Senja viser er ikke med på å snu den negative trenden. I tillegg så svekker det kvinners muligheter i kommunen, og kan stå direkte i veien for at unge kvinner tørr å ta ordet. Jeg opplever at det er et klart signal om at den politiske ledelsen i kommunen mener at menn vet best. Jeg tror nemlig ingenting på at ordføreren hadde snakket sånn dersom det stod en mann på talerstolen. Det er lettere å gå over alle grenser for anstendighet nettopp fordi det var en ung kvinne som hadde ordet.
Hersketeknikker er dessverre noe vi kvinner må håndtere mye av. Og spesielt vi som har engasjert oss i politikken. De vanligste hersketeknikkene i politikken er usynliggjøring, latterliggjøring, og tilbakeholdelse av informasjon. Vi fikk i løpet av få minutter se alle disse tre i aksjon fra Senja kommunestyre. Jeg tror selvsagt ikke at gubbeveldet i Senja planlegger at de skal utsette noen for denne type hersketeknikker. I alle fall ikke hver gang de gjør det. Men dette er holdninger som må løftes opp i offentligheten slik at også ordførere og rådmenn blir bevisst sine egne handlingsmønster. At man i tillegg opplever hånlatter og knising fra kommunestyresalen etter en sånn seanse gjør det ekstra vondt å bevitne.
Ukulturen i Senjapolitikken er et kollektivt problem. Et problem jeg selv har vært en del av i datidens Lenvik. Og jeg trodde kanskje det kom til å bli bedre i den nye kommunen.
Det er under to år til neste kommunevalg. Den lange valgkampen har startet, og jakten på dyktige kandidater som kan stille til valg for alle partier er i gang. Alle parti i Senja har en jobb å gjøre. Både for å skape en god kultur for alle kommunestyrerepresentanter og for å bane vei for nye og unge engasjerte mennesker. Jeg håper for kommunen vår sin del at vi lykkes med nettopp det.
