Om livet sånn som det skal være, alt man burde-burde og endelig helg!

Akkurat no sett eg i nr43 og drekk en kopp varm te. Ikkje førdi eg hadde veldig løst, men førdi eg e fri førr solbærtoddy, og bære tanken på å gå bort tell shell jer meg the creeps!
Idag har kongen vært på besøk i Lenvik, og de 2 siste dagan har vært en suksess! Eg har  blidd kjent med mange flotte ungdomma og onga, og har jobba hardt og godt førrat alt skulle bli så bra som det blei! Det e hardt når det står på, men alltid værd det når det e over. Eg har alltid likt å jobba førr UKM, å eg håpe at dettan oppdraget jer meg fleire muligheite på den fronten framover 🙂
Når eg kom hit tell leiliheita va det bære å starte å jobbe. Eg hadde rota så dyrisk sist eg va her, bære slengt ifra meg kofferten fra helga som va, og lemna både oppvask og romrot bak meg. Så no har eg vaska klea, hengt opp, vaska meir, skifta på sykesenga, rydda rommet, tadd oppvasken og støvsugd! Det føles bra! Så skal eg vaske badet litt, førr eg veit at ho Mamma har gjort det fleire gånga enn meg, å eg like aldri at statistikkan e imot meg.. Det e viktig å ta i et tak førr fellesskapet, ikkje førdi eg må eller vil, men førdi eg burde. Samme med å rydde rommet mett (som de aller fleste av dåkker veit at eg ikkje like å gjøre), det e en sånn typisk oppgave som man bære e nødd å gjøre førdi man burde. Det e ingenting som e så lite delikat som et rotat soverom, men eg syns eg har vært flink sålenge eg har bodd her! Har latt det flyte over litt medkvært, men sjøll tenke eg at det e på langt nær så ille som det va når eg bodde i 209!
Imårra har eg seinvakt på lærlingejobben, så suse eg tell Tromsøbyen! Der e det fylkestingskolering lammi TromsSVgjengen, nåkka eg ser fram tell med glede! Så e det 80årsdagen tell ho Farmor på Reinelva på lørdagen, å det kan eg bære ikkje gå glipp av. Då e familien samla, og det e jokkje kvær dag akkurat! Så det gler eg meg masse tell! Kanskje eg må stå tirli opp og dra en tur tell ho Farmor på besøk imårra før eg fer på jobb, det høres ut som en finfin plan! Ellers, så e livet sånn som det e; Akkurat sånn som det ska være! Nydeli vær her heime, god stemning og god helg!! 🙂
Dagens sang blir uten tvil Red Hot Chili Peppers med Wet Sand. Nydelige sangen…<3

Omsorg

Nån gång har man bære behov førr litt ekstra omsorg, sånn som eg idag. Eg e blidd skikkelig førrkjøla, hoste slim og blod og har feber.. Då va det bære en ting å gjøre; Fare tell han Far i Trollvika å få seg ett glass Lerum Solbærsirup. Han Far har så lenge eg kan huske sagt at det einaste som hjelpe førr en førrkjølelse e et stort glass lerum solbærsaft. Eg må innrømme at det ikkje alltid har funka, å vess det har det så har det ikkje jedd nækka stor effekt med engang, men det e omsorgen som tell. Bære å være hos han far og ho mor, ligge under tæppenet, få kveldsmat og saft og bli litt dulla med. Det like eg! Førr ikkje å snakke om at eg fikk ei skikkeli hostekula her heime, å det tar sånn på.. Å ensom og aleina som eg va, ringte eg ho Mamma heime i potetvika og sporte om ho kunne tappe i badekarret så eg kunne komme litt heim. Å det e så deilig å få litt oppmerksomheit og omsorg når man e i dårligform, det betyr nesten meir enn nåkka anna akkurat da. Førr når eg blir skikkelig syk og lei meg, så blir eg så opptatt av meg sjøll.. Eller sånn, eg syns bære så synd på meg! Det e rart å innrømme det, men det e jo sant.. e glad førrat det ikkje e sånn heile tida!!! 🙂
No har henta fangsten fra 209(merk:solbærtoddy og kleenex), så no ska eg bli fresk tell imårra. Førr da vente kongen!




Den einaste

Trur mange menneska der ute oppleve å være den einaste eine. Ikkje nødvendigvis førr nån andre, men gjerne det og. Eg e mykkje den einaste. Den einaste i gjengen min som e politisk aktiv, mamma sin einaste onge og no; den einaste av søstren mine uten onge og uten mann. Å i helga når vi skal på jentebytur tell Harstad blir eg den einaste som ikkje e på mannejakt, samt den einaste som e lærling og ikkje har råd tell å shoppe. Og ikkje minst den einaste som ikkje e 20år…Men det å være den einaste e ikkje nødvendigvis nåkka negativt. Eg har bestandig meint at det e viktig å skille seg litt ut i mengden, og å være den einaste e jo definisjon på utskilling. Eg huske enda så godt at norsklærarn min på Bardufoss som førrtælte oss i klassn om ‘den einaste’ homsen på Finnsnes, og det e ei historia eg ofte tenke på. Førr det som va med han, va at han nærmast blei en kjendis førr mange førdi han skilte seg sånn ut. Eg tenke at han skilte seg ut førdi han va den einaste som va kommen ut av skapet på 60tallet, ikkje førdi han nødvendigvis va den einaste homofile på dennan plassn. Å kanskje va det negativt akkurat da, men no trur eg de aller fleste ser på det som veldig modig. Å når ungdomma på 2000-tallet kan ta lærdom av den historia, så må det ha vært mange som lærte nåkka den gangen.
Nei, tvert imot, å være den einaste kan bringe med seg mykkje positivt! Å eg trives med å være den einaste. Eg blir å være yngst lenge, og når mine vænna blir 40, så e eg enda i 30åran. Eg e tante si einaste prinsæssa, Mamma sin øyestein. Pappa si einaste jenta, den einaste eine. Å førrhåpentligvis fra høsten av, så blir eg kanskje den einaste tenåringen i kommunestyre! Så konklusjon e at å være den einaste eine e litt som en ære, og det e mykkje godt som kan komme ut av det! Så vest du føle deg aleina, skille deg ofte ut og e den einaste og eller kanskje den første, så må dukkje førrtvile. Førr alle oppleve alltid å være den einaste, og eg trur det e endel av livet.

Det nyaste familiemedlemmet, og den einaste jenta <3

“UT av landet!”

(Quote Per Sandberg, x-innvandringspolitisk talsmann for FRP, stortinget 1.juni.2011)

Ja, FRP sin innvandringspolitikk e langt ifra mild.
Eg har fleire gånga i min politiske karriere vist min avsky når det kommer tell dettan. Gång på gång har eg stådd oppi debatta og sedd FRPera få creds førrat dem e det einaste partiet i Norge som vil ha innvandreran ut, åpne asylmottak i Afrika, og innføre strengare straffa når folk med anna kulturell bakgrunn enn norsk gjør kriminelle handlinge i Norge. Å no e eg slutta å bli overraska over det dem sei. Eg e slutta å felle tåra når dem kommer med utsagn som mildt sagt grense tell rasisme, og eg e slutta å bli sint når dem nok en gång skylde på innvandrera førr alle voldtektan i Oslo. Å det e egentlig bra. Engasjementet inni meg føle meg ikkje lenger troffen av demmes innvandringspolitikk. Den gjør meg bære sterkar, og den jer meg meir styrke tell å kjæmpe mot demmes sak! Aldri før har eg hadd meir energi tell å påvirke norsk politikk enn det eg har no, og aldri før har eg kjent på heile kroppen at eg e villig tell å gå langt førr at demmes politikk skal få nå fram i mett land, mett fylke og ikkje minst i min kommune. Å eg trur det kan gjøre meg tell en bedre politiker, og ikkje minst en meir saklig en.
Nylig påstod FRP sin innvandringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen at musliman har dårligst arbeidsdeltakelse i Norge. Eg lure bære på om han syns det e nåkka rart? Når FRP fortsette å spre fremmedfrykt så kan man faktisk ikkje førrvente anna enn at dem ikkje får seg jobb. Det e et faktum at det e vanskeligar å få seg jobb i Norge når man heite Mohammed, framførr vest man heite Thomas. Så i steden førr å komme med sånne utsagn som det her, oppfordre eg alle FRPera der ute tell å slutte å være så redd førr nåkka som e nytt, så kanskje dåkker hadde sloppen å blidd anklaga førr å være rasista.

Det e ingenting å være redd førr, PerWilly! Innvandrera e bære menneska dem og 🙂