Den einaste

Trur mange menneska der ute oppleve å være den einaste eine. Ikkje nødvendigvis førr nån andre, men gjerne det og. Eg e mykkje den einaste. Den einaste i gjengen min som e politisk aktiv, mamma sin einaste onge og no; den einaste av søstren mine uten onge og uten mann. Å i helga når vi skal på jentebytur tell Harstad blir eg den einaste som ikkje e på mannejakt, samt den einaste som e lærling og ikkje har råd tell å shoppe. Og ikkje minst den einaste som ikkje e 20år…Men det å være den einaste e ikkje nødvendigvis nåkka negativt. Eg har bestandig meint at det e viktig å skille seg litt ut i mengden, og å være den einaste e jo definisjon på utskilling. Eg huske enda så godt at norsklærarn min på Bardufoss som førrtælte oss i klassn om ‘den einaste’ homsen på Finnsnes, og det e ei historia eg ofte tenke på. Førr det som va med han, va at han nærmast blei en kjendis førr mange førdi han skilte seg sånn ut. Eg tenke at han skilte seg ut førdi han va den einaste som va kommen ut av skapet på 60tallet, ikkje førdi han nødvendigvis va den einaste homofile på dennan plassn. Å kanskje va det negativt akkurat da, men no trur eg de aller fleste ser på det som veldig modig. Å når ungdomma på 2000-tallet kan ta lærdom av den historia, så må det ha vært mange som lærte nåkka den gangen.
Nei, tvert imot, å være den einaste kan bringe med seg mykkje positivt! Å eg trives med å være den einaste. Eg blir å være yngst lenge, og når mine vænna blir 40, så e eg enda i 30åran. Eg e tante si einaste prinsæssa, Mamma sin øyestein. Pappa si einaste jenta, den einaste eine. Å førrhåpentligvis fra høsten av, så blir eg kanskje den einaste tenåringen i kommunestyre! Så konklusjon e at å være den einaste eine e litt som en ære, og det e mykkje godt som kan komme ut av det! Så vest du føle deg aleina, skille deg ofte ut og e den einaste og eller kanskje den første, så må dukkje førrtvile. Førr alle oppleve alltid å være den einaste, og eg trur det e endel av livet.

Det nyaste familiemedlemmet, og den einaste jenta <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg