Nå er høstsemesteret i gang og vi er klare for ei ny og spennende studietid. Vi savner et større fokus på studentpolitikk i stortingsvalgkampen, og vet at hvem som styrer landet har stor betydning for studentene.

Under pandemien så vi at studentene ble hardt rammet. Mange ble permitterte fra jobbene sine, og hadde ikke samme rettigheter som de andre ansatte fordi de fikk stipend og lån fra lånekassen. I dag er studiestøtten for lav, noe som gjør at de studentene som ikke kan belage seg på økonomisk hjelp hjemmefra er avhengige av å arbeide mye ved siden av studiene. Og løsningen til de borgerlige var å gi studentene «lov» til å ta opp mer lån. Vår løsning på utfordringen er å gi studentene mer å rutte med, og vi ønsker å innføre både 12 måneders støtte og øke studiestøtta til 2G, noe som er 80 000 mer i året. Skulle vi havne i en ny pandemisituasjon er jeg trygg på at en rødgrønn regjering med et sterkt SV ville behandlet studentene på en mye bedre måte enn vi har sett det siste halvanna året.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den blå regjeringa med Høyre i spissen har også gjort det enda vanskelige for folk å bli det de vil. En viktig sak for oss i SV er å gjøre opptakssystemet til høyere utdanning mer rettferdig, sånn at det er de relevante karakterene som skal vektes mest. Vi vil blant annet fjerne firerkravet til lærerstudiene, fordi vi vet at du kan bli en flink norsklærer selv om du ikke er god med tall. I de fleste utdanningene er det ikke noe «one size fits all» og tallkarakterene dine fra videregående forteller særdeles lite om hvem du er og hva du kan bidra med i ditt fremtidige yrke.

Som studenter fra distriktet er vi spesielt opptatt av at studiene skal være tilgjengelige for folk uansett hvor de bor. Ved å tilby desentraliserte utdanninger kan man blant annet sikre at familiefolk som har etablert seg i mindre kommuner får mulighet til å ta høyere utdanning samtidig som de er i arbeid. Det kommer både studentene og kommunene til gode.

De siste 8 årene har høyere utdanning blitt lagt ned i distriktene, noe som har gjort det enda vanskeligere for folk utenfor sentrale strøk å bli lærere eller sykepleiere. I dag er mangel på fagfolk et stort problem, spesielt i mindre kommuner. Det fører til lavere kvalitet på tjenestene som kommunene skal gi, for eksempel i skoleverket eller i helsesektoren. Det trengs en større satsing på desentraliserte utdanningsløp, sånn at flere kan utdanne seg uavhengig av økonomi og hvor i landet man bor, og sånn at kommunene skal kunne gi gode nok tjenester til innbyggerne sine. SV vil opprette flere studieplasser i distriktene sånn at flere skal ha tilgang på høyere utdanning.

En av de største utfordringene som mange studenter kjenner seg igjen i er boligutgiftene. Det koster å leie, og de fleste studenter leier på det private markedet. SV vil jobbe for flere og billigere studentboliger ved å bygge 6000 studentboliger i året, sånn at flere skal få muligheten til å leie gjennom studentsamskipnaden.

Som studenter er vi stolte av å være med i SV. Vi mener at SV har den beste studentpolitikken og at vi med SV i regjering vil ha bedre forutsetninger for at flere studenter skal lykkes med å fullføre utdanningene sine, samtidig som de får ei god studietid.

Oda&Katrine

I kampen om Nord-Norgebanen blir vi ofte møtt med argumentasjoner som «vi må først kjempe for bedre veier i nord i stedet for et tog ingen vil ta». Hvorfor må vi i nord finne oss i at vi skal være den eneste regionen som må velge mellom bedre veier og tog? Jeg ser ikke noen annen landsdel som finner seg at det er et spørsmål om enten eller.

Mens de lenger sør i landet krever både motorveier, hurtigtog og fergefrie samband (og får det)- sitter altså vi her oppe og nærmest har overbevist oss selv om at vi må velge. Samtidig som denne til tider bemerkelsesverdige nordnorske sjenansen har tatt grep i litt for mange av oss – så skipper vi ut fisk for milliarder av kroner. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Verdiskapningen i nord er det ikke noe å utsette på. Alle vet at vi har hatt en rivende utvikling i landsdelen, og at det har skapt spennende jobber og store kroner til samfunnet. Likevel snakker vi helst om å frakte ut verdiene våre på alle andre måter enn med tog. Helst med vogntog. Men det er ikke sånn tog jeg og SV vil ha. Er det noe vi har mer enn nok av i Nord-Norge, så er det vogntog.

Disse vogntogene er selvsagt en stor belastning på det allerede underdimensjonerte veinettet her hos oss. Og det blir ikke bedre. Etterslepet på fylkesveiene er enormt, og vi har fortsatt ferge på E6. Jeg kan forstå ønsket om bedre veier og bedre infrastruktur nord for Fauske, men jeg nekter plent å måtte velge mellom noen klatter asfalt innimellom telehivene og en togbane som skal vare.

For Nord-Norgebanen skal binde oss til resten av landet. SV vil at jernbanen skal være det beste valget både for feriereisende, pendlere og ikke minst gods og varetransport. Det er viktig for miljø og skaper en enklere hverdag for folk flest.

Vi må heller ikke glemme at reiselivsnæringen har et enormt potensial hos oss. Det er verken bærekraftig eller miljøvennlig å fly turistene inn i landsdelen. Turister har mer fokus på miljø og mange er opptatte av grønne ferier. Jeg tror vi med tiden også vil se at det vil være interesse for å oppleve landet gjennom togreise. Da kan turistene enkelt reise til både Tromsø, Senja og Lofoten på en mye enklere og mer effektiv måte enn i dag.

Nei, vi må brette opp ermene og kaste all mulig underlegenhet til side. Det kler ikke oss å akseptere så dårlige valgmuligheter som å måtte velge vei eller tog. Vi må klare å få til begge deler. SV går til valg på en snarlig gjennomføring av Nord-Norgebanen. Tida er overmoden for at også vår landsdel skal gå på skinner!

SV er opptatt av å styrke fellesskolen og sikre at flere barn rustes for ei god fremtid. Vi vil ha en skole der alle barn blir sett, og der alle elever skal få de samme gode mulighetene til å kjenne på mestring og faglig nysgjerrighet- uavhengig av foreldrenes pengebok eller kulturell bakgrunn.

SV ønsker en sterk offentlig skole der fokuset er på elevene. Vi vil jobbe for flere lærere, miljøterapeuter, pedagoger og fagarbeidere i skoleverket. På den måten kan vi gi barna våre voksne med mer tid til hvert enkelt barn.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Gratis skolemat har vært en kampsak for oss i mange år. Det må bli slutt på at forskjellene på barna våre kommer frem gjennom matpakken. Ved å innføre skolemat sørger vi for at magen ikke rumler og at konsentrasjonen er på topp. Vi vil også ha minst en time fysisk aktivitet hver dag. Det er bra for både hodet og for kroppen. Leksene skal gjøres på skolen med hjelp fra lærere. Da får barna fri fra skolen på fritida, og utdanningsnivået på foreldrene blir ikke et hinder for at barn skal få den hjelpen de trenger.

SFO er et viktig fellesskap for elever før eller etter skoletid. Ei tid for sosial læring, lek og moro. Det er trist når flere barn blir holdt utenfor fellesskapet fordi SFO koster for mye. Som en del av kampen mot barnefattigdom og økte forskjeller skal vi gjøre SFO gratis i hele landet. På samme måte som vi prioriterte barnehagereformen da vi var i regjering sist, vil vi prioritere SFO nå.

En familie med et barn i SFO sparer i gjennomsnitt 13.036 kroner i året med gratis SFO. I noen kommuner i Troms er det snakk om en besparelse på over 25 000 kroner avhengig av kommune og størrelse på SFO-plassen. Det er sosial utjevning i praksis. Gratis SFO gir mulighet til mer fysisk aktivitet, mer tid til praktisk læring og gratis og sunn skolemat til alle barn.

Med borgerlig regjering i 8 år har vi fått mange mislykkede reformer tredd over hodene våre. Et sterkt SV i en rødgrønn regjering skal skape reformer folk faktisk vil ha- og som faktisk fungerer.

Erna Solberg svartmaler fremtiden for den norske skolen. I perspektivmeldingen sier hun rett ut at vi må kutte i velferd de neste 30 årene. Det er en beskrivelse av fremtiden som SV ikke blir med på. Velferd handler om prioriteringer. Vi ønsker å prioritere en bedre skole for våre barn – fremfor skattekutt til de rikeste.

Jeg og Sosialistisk Venstreparti går til valg for en mer rettferdig og inkluderende skole. Vi er villige til å sette hardt mot hardt for å sikre at alle barn får den skolen Erna feilaktig hevder at vi ikke har råd til. En stemme til SV er altså en stemme for flere lærere, skolemat og gratis SFO!

Vi er utrolig heldige som er en del av et demokratisk samfunn. Vi har masse å være takknemlig for, samtidig som vi har flere kamper å vinne. Å delta i valg er noe store deler av verden ikke er forunt, og er ikke noe som har kommet av seg selv. Noen har tatt kampen for oss, og kjempet for retten vår til å stemme ved valg. I flere steder av verden er ytringsfrihet, likestilling og tillit noe man enda kjemper for, mens vi her får det tilsynelatende gratis. Vi kan til og med velge om vi skal være med å stemme.

Ved å bruke stemmeretten er du med på å bestemme hva slags retning Norge skal ta og hvordan landet skal utvikle seg. Du er med på å bestemme hvem som skal være representantene for vårt fylke på Stortinget og hva slags politikk de skal styre på.

Stemmen din er verdt utrolig mye, og hver eneste stemme teller. Å ikke stemme er en stemme til det partiet du liker minst- og det kan ha store konsekvenser for hvilken politikk som skal føres de neste fire årene. Da kan for eksempel en sak du bryr deg veldig mye om bli nedprioritert, eller i verste fall ende opp med det motsatte utfallet enn du egentlig ville.

Vi har full forståelse for at de ulike partienes program ikke står øverst på prioriteringslista som lesestoff. Vi håper du spør deg selv hvilket samfunn du vil ha og hva slags saker som er viktigst for deg. En grei måte å gjøre det på er å google litt eller ta en partitest eller en valgomat, som de fleste medier legger ut i disse dagene. På den måten får du en pekepinn på hvor du ligger mellom rød eller blå, høyre eller venstre. På flere av testene får du også krysse av for hvilket politikkområde som er viktigst for deg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi skal ikke si hva du skal stemme, og vi blir veldig fornøyd hvis valgdeltakelsen er stor. Synes du rettferdig fordeling og miljø er viktig, så kan vi avsløre at det gjør også vi- og det er det som ligger til grunn for at vår stemme går til SV.

Allerede nå kan du forhåndsstemme. I alle kommuner er det lagt opp til forhåndstemming fra 10. august til 10. september. Akkurat i år kan det være en fordel å benytte seg av nettopp dette for å ivareta mindre spredning av covid-19.

Valget avgjøres 13. september. Håper du bidrar ved å stemme på det partiet som er mest riktig for deg, og at du benytter deg av stemmeretten!

Foto: Martin Eilertsen

Det gjør sterkt inntrykk å lese innlegget fra Dilani Johnson Collin i Folkebladet mandag 9.august der hun spør om hun har valgt feil land da de kom til Norge som asylsøkere i 2009. Gjennom flere saker i blant annet Nordlys, Folkebladet og NRK beskriver hun hvordan familien Collin har det på syvende år i kirkeasyl. Vi kan ikke forstå hvordan det går an at vi, som et av verdens mest siviliserte samfunn, kan ha en slik situasjon gående i landet vårt over så lang tid, uten at det blir noen løsning. Vi etterlyser handlekraft fra ei lamma borgerlig regjering, og savner vilje til å ta tak i en situasjon vi ikke lengre kan finne oss i at familien lever under.

For oss i SV er det ingen tvil i denne saken. Utviklingen på Sri Lanka er alvorlig, og FNs høykommissær for menneskerettigheter har konkludert med at det er store utfordringer på Sri Lanka. Rivningen av minnesmerket for borgerkrigens ofre på Universitetet i Jaffna, gjennomført på ordre fra den srilankiske regjeringen, er den siste av flere eksempler på at forsoningsprosessen i landet går i gal retning.

Etter at borgerkrigen tok slutt i 2009 ble det vedtatt en resolusjon i FNs menneskerettighetsråd som handlet om at landet skulle etablere mekanismer for sannhetssøken og oppreisning for ofrene under krigen, i tillegg til en særdomstol for rettsforfølgelse av alvorlige krigsforbrytelser. Flere medansvarlige for menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser har i ettertid blitt plassert i sentrale ledende posisjoner i landet.

Den nye presidenten har annonsert at de vil trekke seg fra resolusjonene i menneskerettighetsrådet, og dermed fraskrive seg ansvaret for handlingene som ble gjort under borgerkrigen. Regjeringen i Sri Lanka anerkjenner ikke menneskerettighetsbruddene tamilene opplevde, eller at de er det landet med flest forsvinninger i hele verden.

Norge skal ikke skal sende noen tilbake til forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Det har vi forpliktet oss til. Likevel forsøker vi å sende folk tilbake til land der de er i fare, som i denne saken.

Collin-familien har beviselig tilknytning til Tamiltigrene. Den ene sønnen sitter til og med i fengsel på Sri Lanka! En annen sønn har fått oppholdstillatelse i Canada. Norge er forpliktet til de samme menneskerettskonvensjonene som Canada.

Det er kritikkverdig at UNE har valgt å se bort fra sakens faktum, men heller gjentatte ganger fokuserer på hva som ble sagt eller ikke sagt i det første asylintervjuet med familien. Vi har flere eksempler på at mennesker som søker asyl i Norge ikke stoler nok på myndighetene til å brette ut livshistorien sin ved det første offisielle møtet med landet, og man trenger ikke mye kunnskap for å forstå at asylsøkere står i en til tider umenneskelig situasjon.

Vi har også i flere asylsaker i det siste sett en rigid saksbehandling der fokuset ikke er på menneskene sakene handler om – men på hvor «streng» vi som nasjon skal være mot mennesker på flukt. I denne saken går prestisjen for systemet kommer foran behovet til familien.

I løpet av denne stortingsperioden har SV levert flere forslag som handler om asylsaker. Jo større vi blir etter høstens valg, jo større sannsynlighet er det for at våre forslag fører frem. Vi kommer aldri til å gi oss i kampen for at familien i kirkeasyl skal få opphold, og vi kommer heller ikke til å godta at den strenge asylpolitikken som har vært gjeldende under denne regjeringen skal fortsette.

De borgerlige, med FrP i spissen, har de siste åtte årene ført en umenneskelig asylpolitikk, der hensynet til systemet går foran enkeltskjebner. Det er på tide med et skifte. Norge skal ha et humant asylsystem, der mennesker som søker asyl skal møtes med respekt og få en rettferdig behandling.

Vi trenger en full gjennomgang av UNE. Det burde vært ulovlig for en nemndleder å avgjøre en sak alene, og at alle saker alltid burde vært behandlet av stornemnd. Vi har forpliktet oss til å følge FNs menneskerettigheter, og det er disse som bør være i fokus når vi tar avgjørende valg på vegne av mennesker på flukt. Vi ønsker en uavhengig utredning av UNEs praksis. Praksisen på saksbehandlingen er på villspor, og da må reglene endres slik at UNE kan ta større hensyn til humanitære forhold.

Familien Collin Johnson må få opphold på humanitært grunnlag, basert på situasjonen som er på Sri Lanka, deres tilknytning til opposisjonen, og fordi de har levd i en umenneskelig situasjon lenge nok.

Jeg hadde forventet en mer korrekt analyse av forholdene i norske kommuner fra en minister enn det jeg leser fra Høyres Henrik Asheim i diverse lokalmedier denne uka. Å påstå at kommunene går med såkalt «dundrende overskudd» og at «kommunene har solid økonomi» forteller meg at det er lenge siden Asheim har tatt turen ut av Stor-Oslo.

For Asheims henvisninger til SSB om kommunenes egne rapporteringer gir et annet bilde av situasjonen enn det innbyggerne opplever.

Jeg er uenig i at kommuneøkonomi er noe de fleste av oss ikke tenker på daglig. Kommuneøkonomi kan ikke bare analyseres med de offentlige regnskapsrapportene, man må også se på situasjonen bak tallene. Da kan man se en virkelighet der kommunale tjenester lider på grunn av manglende midler.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er tjenestene innbyggerne skal få fra kommunene man må se på, og i de aller fleste kommunene har tjenestetilbudet blitt vesentlig dårligere de siste åtte årene. Det forteller meg at avstanden mellom Statsråd Asheim og sånne som meg, en barnevernspedagog i en lut fattig kommune, er forbausende stor. Det er nok lenge siden Asheim har vært i samtale med folka på gulvet. I så fall har han ikke lyttet til det som han har blitt fortalt.

For det er ikke bare som ansatt at man merker at kommuneøkonomien er dårlig. I Høyres utstillingsvindu for kommunesammenslåingen, Senja kommune, merker innbyggerne sulteforinga godt. Ungdommen har ikke ungdomsklubb, flere sykehjem er nedleggingstrua og vaktmesterne er underbemanna. Planlagte nybygg av barneskoler har måttet utsettes. Ja, i sommer er det så vidt kommunen har tatt seg råd til å klippe gresset utenfor de offentlige byggene.

Høyresidens påstander om styrka kommuneøkonomi under denne regjeringen har vi på gulvet sett lite til. Sannheten er at prioriteringene til de blå først og fremst er til de som har mest fra før.

Det er spesielt at vi, i et av verdens rikeste land, har så lite penger at offentlige bygg ikke blir vedlikeholdt. At skolebyggene til barna våre forfaller. At det ikke er nok helsepersonell på sykehjemmene. At lokalpolitikere til stadighet må stå i frontlinjen og forsvare kutt i velferden til vanlige folk -bare fordi regjeringen ikke har sørget for tilstrekkelige rammeoverføringer til kommunene.

Kommunene har ansvar for helt grunnleggende velferdstjenester i samfunnet, som for eksempel skole, barnehage og sykehjem. Vi fra SV har en litt annen opplevelse av dagens situasjon enn Høyre åpenbart har, og ser nødvendigheten av å styrke kommuneøkonomien for å kunne gi bedre velferdstjenester til innbyggerne.

SV vil styrke kommunesektoren med over 10 milliarder mer enn den borgerlige regjeringen. Det skal vi finansiere med å velge velferd foran skattekutt til de som allerede har mest fra før. Med SVs kommuneøkonomi vil kommunene få et enda større handlingsrom enn de har i dag, og det trengs.

Sist men ikke minst så vil vi lytte til lærerne, helsefagarbeiderne, renholderne, vaktmesterne og alle de som jobber på gulvet. Det er nemlig der vi som politikere kan finne ut hvordan virkeligheten faktisk er. Det holder rett og slett ikke å være en passiv «skrivebordspolitiker» om man skal være en seriøs statsråd, Asheim!