Det gjør sterkt inntrykk å lese innlegget fra Dilani Johnson Collin i Folkebladet mandag 9.august der hun spør om hun har valgt feil land da de kom til Norge som asylsøkere i 2009. Gjennom flere saker i blant annet Nordlys, Folkebladet og NRK beskriver hun hvordan familien Collin har det på syvende år i kirkeasyl. Vi kan ikke forstå hvordan det går an at vi, som et av verdens mest siviliserte samfunn, kan ha en slik situasjon gående i landet vårt over så lang tid, uten at det blir noen løsning. Vi etterlyser handlekraft fra ei lamma borgerlig regjering, og savner vilje til å ta tak i en situasjon vi ikke lengre kan finne oss i at familien lever under.
For oss i SV er det ingen tvil i denne saken. Utviklingen på Sri Lanka er alvorlig, og FNs høykommissær for menneskerettigheter har konkludert med at det er store utfordringer på Sri Lanka. Rivningen av minnesmerket for borgerkrigens ofre på Universitetet i Jaffna, gjennomført på ordre fra den srilankiske regjeringen, er den siste av flere eksempler på at forsoningsprosessen i landet går i gal retning.
Etter at borgerkrigen tok slutt i 2009 ble det vedtatt en resolusjon i FNs menneskerettighetsråd som handlet om at landet skulle etablere mekanismer for sannhetssøken og oppreisning for ofrene under krigen, i tillegg til en særdomstol for rettsforfølgelse av alvorlige krigsforbrytelser. Flere medansvarlige for menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser har i ettertid blitt plassert i sentrale ledende posisjoner i landet.
Den nye presidenten har annonsert at de vil trekke seg fra resolusjonene i menneskerettighetsrådet, og dermed fraskrive seg ansvaret for handlingene som ble gjort under borgerkrigen. Regjeringen i Sri Lanka anerkjenner ikke menneskerettighetsbruddene tamilene opplevde, eller at de er det landet med flest forsvinninger i hele verden.
Norge skal ikke skal sende noen tilbake til forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Det har vi forpliktet oss til. Likevel forsøker vi å sende folk tilbake til land der de er i fare, som i denne saken.
Collin-familien har beviselig tilknytning til Tamiltigrene. Den ene sønnen sitter til og med i fengsel på Sri Lanka! En annen sønn har fått oppholdstillatelse i Canada. Norge er forpliktet til de samme menneskerettskonvensjonene som Canada.
Det er kritikkverdig at UNE har valgt å se bort fra sakens faktum, men heller gjentatte ganger fokuserer på hva som ble sagt eller ikke sagt i det første asylintervjuet med familien. Vi har flere eksempler på at mennesker som søker asyl i Norge ikke stoler nok på myndighetene til å brette ut livshistorien sin ved det første offisielle møtet med landet, og man trenger ikke mye kunnskap for å forstå at asylsøkere står i en til tider umenneskelig situasjon.
Vi har også i flere asylsaker i det siste sett en rigid saksbehandling der fokuset ikke er på menneskene sakene handler om – men på hvor «streng» vi som nasjon skal være mot mennesker på flukt. I denne saken går prestisjen for systemet kommer foran behovet til familien.
I løpet av denne stortingsperioden har SV levert flere forslag som handler om asylsaker. Jo større vi blir etter høstens valg, jo større sannsynlighet er det for at våre forslag fører frem. Vi kommer aldri til å gi oss i kampen for at familien i kirkeasyl skal få opphold, og vi kommer heller ikke til å godta at den strenge asylpolitikken som har vært gjeldende under denne regjeringen skal fortsette.
De borgerlige, med FrP i spissen, har de siste åtte årene ført en umenneskelig asylpolitikk, der hensynet til systemet går foran enkeltskjebner. Det er på tide med et skifte. Norge skal ha et humant asylsystem, der mennesker som søker asyl skal møtes med respekt og få en rettferdig behandling.
Vi trenger en full gjennomgang av UNE. Det burde vært ulovlig for en nemndleder å avgjøre en sak alene, og at alle saker alltid burde vært behandlet av stornemnd. Vi har forpliktet oss til å følge FNs menneskerettigheter, og det er disse som bør være i fokus når vi tar avgjørende valg på vegne av mennesker på flukt. Vi ønsker en uavhengig utredning av UNEs praksis. Praksisen på saksbehandlingen er på villspor, og da må reglene endres slik at UNE kan ta større hensyn til humanitære forhold.
Familien Collin Johnson må få opphold på humanitært grunnlag, basert på situasjonen som er på Sri Lanka, deres tilknytning til opposisjonen, og fordi de har levd i en umenneskelig situasjon lenge nok.