“En politiker er en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv. En minister er en tittel som brukes på et medlem av en regjering som ofte har ansvar for et bestemt saksområde som ofte inkluderer departement og underliggende etater.”

Hva vi arbeider med er en viktig del av identiteten vår. Det er mye det som utgjør hvem vi er og ikke minst hvordan andre folk oppfatter oss. Jeg er for eksempel hjelpepleier, og det er mange som kjenner meg som det. Jeg er kjempestolt over yrket mitt og jeg kjenner at det betyr mye for meg å være nettopp det. Selv om politikk har vært noe av det jeg har brukt aller mest tid på i over halve livet mitt og fortsatt opptar mye av hjernekapasiteten min, så føler jeg at det er andre viktige roller i livet mitt som betyr mer for meg. Jeg er student, kollega, kone, datter, søster, medmenneske- for å nevne noe.

I 13 år har jeg vært med i SU og SV, og det har selvfølgelig vært med å forme min identitet. Selv om jeg ikke ser på meg selv som “først og fremst politiker” så er det mange i samfunnet som bare kjenner meg som det, og som ikke kjenner meg som noe annet. Folk jeg treffer gjennom jobben min, i politiske sammenhenger og tilogmed på butikken kan kjenne meg som “SV-Katrine”. Og det er jo endel av hvem jeg er, selv om jeg er mye mer enn bare det.
Når man har valgt å engasjere seg for et politisk parti og får verv som en konsekvens av det, så kan man ikke bare velge det bort når det passer seg. For noen vil jeg alltid bare være SV-Katrine, og det må jeg bare akseptere. Og de fleste der ute kjenner meg som det, og bare det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skjønte tidlig at jeg ville engasjere meg politisk, og det har vært (og er) en eviglang lærekurve som bare ikke vil ta slutt.
Det er mange år siden jeg skjønte at jeg måtte skjerpe meg litt på sosiale medier. Det betyr ikke at jeg alltid er “politisk korrekt”, for jeg kan fort lire utav meg litt for mye enn jeg selv har godt av. Og da gjelder det jo å stå for det man sa, eventuelt beklage hvis man har gått for langt.
For eksempel da jeg startet å blogge for mange år siden skrev jeg konsekvent på fjortisspråk. Det ville jeg aldri gjort i dag. Det er vanskelig å bli tatt seriøst hvis man ikke skriver slik at folk forstår hva man vil ha frem. Jeg har også fyrt meg unødvendig opp på radioen, vært rappkjeftig fra kommunestyrets talerstol og sagt ting jeg i dag aldri hadde sagt. Men jeg føler jo at jeg har lært masse. Jeg sier fortsatt det jeg mener, men jeg har jo modnet mye. Det gjelder å tenke seg om to ganger før man trykker “post”, “like” eller “del”.

Jeg gjør enda feil. Jeg kan enda være for snar, skrive for dårlig, si noe teit som høres bedre ut enn det ser ut når det står svart på hvitt i avisa dagen etter. Av og til når jeg åpner avisa og ser et stort bilde av meg selv der jeg ser sur ut med en dramatisk overskrift vil jeg helst bare legge meg ned og vente til morgendagens avis kommer og håpe at folk har glemt hvordan jeg så ut på det bildet i går eller hvor teit det jeg sa var. Men i dag er det ingen som glemmer, og da gjelder det å passe litt bedre på neste gang og håpe at folk ikke baserer hele sitt inntrykk av meg på “den ene saken” der.

Uansett om jeg mange ganger skulle ønske jeg kunne si at “dette sa jeg som privatperson”, “det der skrev jeg på Twitter som fortvilet helsefagarbeider eller innbygger” så går det jo ikke. For så lenge jeg er kommunestyrerepresentant i Lenvik Kommune, listekandidat til Stortingsvalget og nestleder i Troms SV, så er det nettopp det jeg er for mange. Sålenge man har et verv så vil man alltid kunne bli sett på som den rollen man har i det vervet, og den luksusen å bare kunne ta av seg den hatten når det passer oss har ikke vi. Og hvis vi ikke tåler det så må vi ta hatten av og forlate den rollen. For selv om vi fint kan sjonglere de rollene når vi er på hjemmebane, så kan vi ikke det når vi er ute. Vi kan ikke velge hva slags usynlige hatt andre skal se at vi har på oss.
Er du tillitsvalgt i et parti, listekandidat til et Stortingsvalg, er statsråd eller statssekretær, så kan du ikke bare velge selv når du er hva. Hvis du er politiker så er du politiker. Og hvis du da er så heldig at du har fått det ærefulle oppdraget å lede et departement og er minister, ja så er det minister du er. Du kan ikke forvente at hele landet vet om alle de andre rollene du har på toppen av det.
Tåler du ikke å stå for de rollene du har, så tenker jeg at du har to valg; enten akseptere de rollene man til enhver tid har eller forlate de.

#Offerrollekaos #Samfunn #Valgkamp #TromsFrP #Troms #Stortinget #Justisminister #Politikk #Politiker #Ståfordenduer #Skjerpings

Senterpartiet hadde sin første valgkampsticker i lokalavisa i dag (rekordtidlig), Høyre har lansert en ny «tro» på Nord-Norge (velkommen etter), og Arbeiderpartiet har vinglet seg tilbake til at helikopterbasen på Bardufoss skal bestå og lover at hvis de får handa på maktrattet i høst så skal alt ordne seg. Valgkampen er i gang for fult, med andre ord.

Vi er i januar og vinter/vårparten er som oftest veldig hektisk for de fleste partier. Det skal avholdes årsmøter i lokallag og fylkeslag, landsstyremøter girer opp til landsmøter som skal holdes og alle kjemper om flest mulig likes og delinger på sosiale medier. Selv om sosiale medier sørger for at det vi synes er viktig og stort ofte drukner i små, billige saker med morsomme poeng (litt mer enn hva jeg er komfortabel med), så er det helt klart en fordel å være så mye online som overhodet mulig.

Valgkamp blir drevet litt annerledes nå enn tidligere, og alle må bare henge på. Det er fortsatt om å gjøre å være tidlig ute med saker og være flink til å sette dagsorden, selv om det er mye vanskeligere nå enn før. Der vi tidligere har fått gode redaksjonelle saker med bra research opp og frem blir det nå oftere saker som oppstår FORDI noen har skrevet noe på Facebook osv. I lokalavisa mi oppleves det som om det nærmest bare er å sende ukritiske pressemeldinger til en journalist, så blir det sak av det. Noe er enklere enn før, men samtidig er det tøffere. Media mister mer makt, og det er de med flest følgere på twitter, insta og face som får mest plass.
Det skal bli spennende å se hvordan man driver valgkamp om 10 og 20 år! Håper jeg lever til å oppleve det!

For meg er det fysiske møter med velgere som gir meg mest. Å snakke med menneskene som bor i landet vårt ansikt til ansikt vil alltid være viktigst for meg. Et nett-troll på bloggen min kan ikke sammenligne seg med en god dialog med et menneske jeg treffer som engasjerer seg i en sak som er viktig for han/henne.
Jeg gleder meg masse til valgkampen, og for meg er det en større høytid enn jula. Det ser ut som valgkampen blir lang i år, og jeg gleder meg masse til det kickes skikkelig i gang! Det klør i fingrene for første gang på lenge og jeg ser frem til et fint og hektisk år med masse politikk på dagsorden.
Ved sist valg synes jeg valgkampen var tregstartet og defensiv. I år har jeg all tro på at det blir mye mer kamp og at vi kan komme til å se mye mer av det vi ønsker mindre av og mye mindre av det vi ønsker mer av.

Jeg har et ønske for valgkampen i år. Jeg ønsker meg mer enn noe annet at innvandrere ikke skal bli brukt som et middel for å spre frykt, men at de blir omtalt med respekt og verdighet. Tendensene, nå nettopp i USA, men også her hjemme i Norge er at noen ønsker å score poeng på å spre usannheter om en gruppe mennesker som lever iblant oss. Det håper jeg at vi slipper å se noe av og at det heller fokuseres på at alle man snakker om blir behandlet ordentlig.

Lykke til!

Stoka på Stortingets talerstol B-)

#Forandring2017 #Toppmotivert #Samfunn #Politikk #Valg2017 #Gameon

Etter at jeg kom hjem fra Grønland har det gått i ett sett, og det er først nå i slutten av januar at jeg føler at jeg har kommet litt frempå. Jeg har arbeidet hardt siden jeg kom tilbake (det skulle ellers bare mangle etter flere måneder uten å være i lønnet arbeid), og det trengtes for å si det sånn. Det tærer ganske greit på økonomien å være i praksis i utlandet, men jeg ville selvsagt ikke gjort noe annerledes. Turen til Grønland har lært meg utrolig mye, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på det.
Jeg er blitt veldig takknemlig for at jeg har vokst opp her hjemme i Norge, vi har det ganske greit her. Det visste jeg også før jeg reiste dit, men når man får en annen virkelighet så tett på seg så tenker i alle fall jeg mye mer på det. Jeg er også veldig glad for at jeg fikk den muligheten både av universitetet, av lånekassen (høhø) og av familien min som har vært en stor støtte for meg. Uten å kunne ringe hjem å gråte og synes litt synd på meg selv i perioder, så spørs det hvordan det hadde gått B-)
Selv om høsten har vært tung på mange måter, så lengter jeg tilbake dit. Til de flotte folkene, til mine gode venner og kolleger, og ikke minst til de nydelige barna. For jo mer jeg får Grønland på avstand, jo sterkere blir følelsene mine rundt det. Det som gjorde skikkelig vondt gjør vondere og det som var fint blir vakrere. Rart hvordan hjernen fungerer. Men det er et avsluttet kapittel nå og det er på tide å se fremover. Får bare pakke det godt inn ierfaringsryggsekken og ta det frem når jeg trenger det.

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen på tur sørover for nok ei helg i Oslo. Sist helg var jeg på landsstyremøte i SV, det var kjempegøy. Denne helga er det Halvorsenprogrammet som står for tur og til uka skal jeg på kontrollutvalgskonferansen. Det er godt å være i driv igjen, og jeg kjenner å føle at jeg gjør noe fornuftig. Selv om jeg gjorde mye bra i høst og føler at jeg har utviklet meg masse, så var det en helt ny følelse fir meg å stå opp på morgenen og ha en enkel kalender der bare skole og læring stod i fokus. Jeg har tenkt masse på det mamma lærte meg om at “å kjede seg er et luksusproblem”.
Jeg går selvfølgelig fortsatt på skolen, men jeg trenger å ha litt mer å henge fingrene mine i enn bare det. Da er det godt at det er høysesong i politikken, valgår og at jeg får nok vakter på arbeid til å klare meg godt.
Håper alle dere får ei fin helg og ei fortsatt fin vintertid!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

#Hverdag #Helg #Oslove #Grønland #Framtid #Bibichemnitz

På tampen av året blir jeg alltid så sentimental. Det melder seg et behov for å oppsummere året, samtidig som jeg legger planer for det nye som kommer. Et nytt og ubrukt år er den beste gaven!

2016 har vært et langt år. Jeg vandret rundt i søvne på starten av året og hadde det hektisk med jobb, skole og politikk. På mitt 25 år lærte jeg meg å ta det litt mer chill. Jeg lærte meg å si mer nei og jeg ble flinkere til å sette grenser for meg selv. Jeg har tatt gode valg i 2016. Jeg er ikke en egoist, men jeg mener at man ikke kan være ordentlig god med andre hvis man ikke er god med seg selv.

Jeg ble nestleder i Troms SV, og det har vært en kjempefin erfaring! Selv om jeg hadde permisjon hele høsten, så er jeg veldig glad for tilliten og ansvaret jeg fikk politisk i fylkespartiet. Jeg fortsatte som leder av Lenvik SV, noe som nok et år har vært en fin opplevelse. I kommunestyret doblet vi antall mandater ved sist valg, og det har vært artig å ha en partner in crime å samarbeide med i den forbindelsen.
Jeg ble tatt ut på Halvorsenprogrammet i SV og er fortsatt med på det. Jeg lærer masse nytt og er helt klar for valgkamp i år! Nominasjonskomiteen nominerte meg på andreplass til Stortingsvalget og det er jeg så takknemlig og stolt over! Jeg gleder meg masse til å lære enda mer om politikk og til å engasjere meg mer i det jeg bryr meg om.
På skolen har jeg gjort det godt og jeg har vært i praksis på et barnehjem i Grønland hele høsten. Nå som jeg har fått det litt på avstand og hatt tid til å reflektere over alt jeg opplevde der synes jeg det var en god erfaring som jeg ikke ville vært foruten. Jeg har lært enormt masse, og det var også endel av mine nyttårsforsett i fjor på denne tida. Lær mer, lev mer. Det kan jeg med hånda på hjertet si at jeg har gjort! At jeg vender nesen tilbake til Grønland er det ingen tvil om, en del av hjertet mitt er igjen der.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

På det litt mer personlige plan har det gått over all forventning. Jeg er fortsatt lykkelig gift med mannen i mitt liv, og selv om det svinger i vårt ekteskap som i alle andres, så har vi det veldig godt. Jeg er så heldig som har en så flott og romantisk kjæreste å dele livet sammen med. Klisjeen “du vet ikke hva du har før du mister det” har ikke oppstått av ingenting, og etter 4 måneder borte fra han har jeg virkelig fått kjent på hvor godt vi har det sammen. Vi er rocksolid.
Barna vokser til og blir større, og det er så godt å få oppleve. Bella startet i første klasse og Brage i fjerde. Jeg gleder meg over å ha store barn i hus som stadig lærer seg noe nytt og som hele tiden er i utvikling. Det har vært rart å være borte fra de i høst og det har selvfølgelig vært en prosess både for dem og for meg, men det har gått veldig fint.
Jeg sa opp jobben min i 2016. Det har foreløbig vært et valg jeg ikke har angret på. Det har bydd på nye faglige utfordringer, og jeg har det veldig godt tilbake i pleien sammen med gamle kolleger og noen nye.

Nå kan det nye året bare komme. Jeg gikk inn i det etter en lang desember med mye arbeid, og jeg starter januar på samme måte. I 2017 håper jeg verden blir til et bedre sted. Vi er heldige som bor her i Norge, men vi må ikke glemme de som ikke er like heldige. Tenk hvis alle smellene i verden kom fra nyttårsraketter og gleden av å gå inn i et nytt år med frihet og fred.
Jeg skal fortsette å kjempe for mine kampsaker og gjøre det jeg kan der jeg kan påvirke. Jeg skal bli en enda bedre kone, kollega, politiker og venn. Jeg skal fortsette å lære masse. Jeg skal gripe de mulighetene som kommer og ikke være redd for forandring. Jeg gleder meg!

2017! Gi meg mer av de følelsene jeg hadde her: <3

#Hverdag #Nyttår #Nyemuligheter #Glede #Livet