Da var det klart for årets Halloweendag, nok en dag som en gang hadde en god hensikt, men som kapitalismen har spist opp. Selv om jeg har mange sterke meninger rundt høytider som misbrukes av kapitalismen, så er det ikke det jeg skal skrive om akkurat nå (kjenner at jeg kan spare det til juletida kommer). Dette er et innlegg til alle dere der ute som mener at “likestillinga har gått for langt”.

 Jeg har egentlig alltid likt Halloween. Som barn var jeg på mange Halloween-fester, og var stadig vekk sammen med nabobarna for å gå dør til dør og tigge etter godteri. Jeg har gode minner fra den dagen, og synes det er kjempeartig når nabobarna våre kommer på døra vår utkledd som altmulig rart. Jeg synes det er viktig å ha alt på stell til Halloween, jeg har kjøpt kostymer inn til stebarna mine og jeg har sørget for at vi har mye godteri klart til vi får besøk på døra. Når man er barn er Halloween morsomt, men medhvert som man blir eldre, så endrer tradisjonen seg. Da handler det verken om å få mest mulig godteri eller å kle seg ut som noe skummelt.
I år som i fjor er jeg og kjæresten min invitert på Halloweenfest. Ikke den typen vi hadde da vi var yngre, med skrekkfilm og godteri med blod på, nei, den typen der voksne folk drikker alkohol og kler seg ut. Ofte kler menn seg ut som noe skummelt og kvinner kler seg ut som noe sexy. Det er blitt normen i dag, og overalt hvor du som voksen leter etter kostyme til Halloweenfesten du skal på, finner du korte, utfordrende kjoler eller hvasomhelst med søte dyreører til. Vi jenter skal fremstå som søte, uskyldige eller sexye, mens menn skal få lov til å kle seg ut som hva som helst. Sånn er det blitt i 2013. Hvorfor? 

Vi jenter er konstant utsatt for et urimelig sexpress. Vi lever i et mannssamfunn der menn som gruppe har mer makt og ressurser enn kvinner som gruppe har. Kvinner blir fremstilt som objekter og menn blir sett på som aktive og handlende subjekter. Menn og kvinner blir møtt med ulike forventinger, noe som begrenser begge kjønn. Likevel er det et faktum at den mannlige kjønnsrollen har mer makt og flere fordeler enn den kvinnelige. En dag var det en klok person som fortalte meg at “Du har det best når du er en hvit, middeladrende mann”, og det stemmer. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hver dag blir vi jenter fortalt hvordan vi skal se ut. På TV, på internett og i avisene får vi se idealer som langt ifra passer til virkeligheten. I postkassa, på mailboksen og på internett blir vi tilbudt piller som gjør oss tynnere, kremer som gjør huden vår strammere eller sminke som gjør oss penere. Hele opplegget er så virkelighetsfjernt som du kan få det, og flere og flere strever etter å bli noe som mest sannsynlig er heftig retusjert. Jenter bruker enormt mye tid og penger for å tilfredstille normen i samfunnet.
Det enorme fokuset på kropp og utseende fører til en økt objektivisering der jenter blir mer fremstilt som seksuelle objekter, og ikke mennesker. Personligheta vår blir brutt ned i møte med objektiviseringa og kropp og utseende overskygger hvem vi egentlig er. Likestilling?

Jeg ønsker alle en fin dag og ei fin feiring i helga! Håper at dere velger å ta på dere akkurat det dere vil, fordi dere vil det og ikke fordi normen har bestemt det.

Hva skal du ha på deg på Halloween og hvorfor? Synes du det er greit at forskjellene mellom kjønnene blir så tydelige på denne dagen?

#Halloween #Skjønnhetspress #Skjønnhetstyrraniet #Feminisme #Likestilling #Sexobjekt #Kvinner #Menn 

Jeg har sagt det før, og er ikke redd for å si det igjen; FUCK RASISME.

Den siste tida har det blitt en kraftig økning av rasisme, fremmed”frykt” og høyreekstremisme i Norge og resten av den vestlige verden. I Flere land har rasistiske bevegelser blitt dannet og fått stor plass i mange samfunn. Desverre er fokuset litt for lite på hva vi kan gjøre, og litt for mye på hva som ikke blir gjort. 
Jeg har aldri likt ordet fremmedfrykt rett og slett fordi jeg ikke anser mørkhudede som noe fremmed. Jeg liker heller ikke at man opererer med ord som “frykt” i en så viktig debatt som rasismedebatten. Det handler ikke om “frykt” for det “ukjente”, det handler om mangelen på kunnskap og ikke minst empati.

En viktig del av debatten er romfolket. De er av de svakeste i samfunnet, både med minst penger og de som opplever mest mistenkeliggjøring. Et godt eksempel på det er Maria-saken som nettopp har florert i internasjonal media. Ei blond, lita jente som ble oppdaga midt i en romleir i Hellas, blant brunhudede. De ble sett på som kriminelle, for de kunne jo ikke ha en blond jente midt blant alle de “svarte” folkene? Nei, det måtte jo være en kidnappingssak, der de voksne brukte jenta for å tjene penger. Det viste seg at mora hennes var fra en anna romleir. Siden har vi ikke hørt noe om den saken. Klassisk rasismesak, spør du meg.
Romfolket opplever å bli ekskludert fra samfunnet og sett ned på. I Norge er de selve “grunnen” til at diskusjonen rundt tiggeforbudet kom. Jeg velger å tro det beste i oss mennesker, og du er ikke kriminell før du blir dømt for noe kriminelt. Det går ikke an å se på en gruppe mennesker å dømme alle sammen under ett. Jeg blir ikke med på det. Jeg velger også å tro at ingen ønsker å tigge. Jeg tror at dersom romfolket hadde hatt muligheter i Norge, så hadde de slått seg ned på et anna vis, fått seg jobb og tatt store sjanser i livet. Men sånn er det ikke. For Norge er et uinkluderende land med masse egoistiske mennesker som ser ned på andre pga hudfargen. Vi er rett og slett ikke “kommet så langt” enda. Desverre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den norske debatten om innvandring og mennesker på flukt er prega av fordommer og kunnskapsløshet. Folk over hele verden risikerer sitt eget liv i desperat flukt fra krig og elendighet, så kommer de hit og blir møtt med skepsis og mistenkeliggjøring. Barn som har vært på flukt stortsett hele livet sitt og bodd en årrekke i Norge risikerer utsendelse og deportasjon på grunn av foreldrene sine handlinger. For meg virker det helt bak mål, og asylbarn-politikken i Norge er rett og slett umenneskelig. De aller fleste som søker asyl i Norge kommer hit fordi de har reelt behov for beskyttelse. Jeg tror ikke Norge er så jævla fantastisk at de frivillig kommer hit for å “snylte på skatten vår”, som noen så fint sier. Nei, Norge er et forferdelig land å komme til, det er kaldt på fysisk og psykisk. Dessuten er det ikke lukurativt å komme som flyktning til Norge. Du er lavest på ragnstigen, du får ikke jobb, du får minimalt med penger og bor under forderdelige forhold. Jeg vil ha meg frabedt å høre mer dritt om asylsøkere fra nå av, det er rett og slett ikke et ordentlig valg.

Høyrepopulister ønsker å få frem en forestilling om at innvandrere er “sånn og sånn”. FrPere roper alltid høyest i debatten om kriminalitet, og skylder i all hovedsak på innvandrere for dette. De hevder at innvandrere kommer til Norge og “voldtar kvinnene våre” og at dersom de gjør kriminelle handlinger må de sendes rett hjem, selv om rett hjem betyr døden. Jeg mener at alle kriminelle må behandles likt, og at det ikke skal ha noe å si om du er innvandrer eller ikke. Du fortjener ikke å dø kun basert på hvordan hudfarge du har. En anna ting innvandrere ofte blir utsatt for er dobbelstraff. Dersom de får seg jobb i Norge “stjeler de jobbene våre” og dersom de ikke får seg jobb “snylter de på skatten vår”. Nå må vi nordmenn skjerpe oss her! Vi har et viktig ansvar for framtida og ikke minst for i dag. Den offentlige debatten har endra seg i feil retning, og mangel på kunnskap bidrar effektivt til å skape fordommer og spre rasisme. Et mer inkluderende samfunn er på sin plass, det er på tide å drive debatten i riktig retning, basert på kunnskap, ikke fordommer.

En liten oppfordring! Er du ungdom og i mot rasisme? Meld deg inn i Ungdom Mot Rasisme i dag! Det anbefales på det sterkeste. Jobben som gjøres i den organisasjonen er utrolig viktig, og jo flere som blir med, jo bedre er det 🙂 http://ungdommotrasisme.no/

#Rasisme #Debatt #FUCKRASISME #Asylbarna #Politikk #Inkludering

Jeg har en onkel som har vært med i Høyre så lenge jeg kan huske. Vi er uenige i mange ting, men jeg liker godt å diskutere med han. Det er fint å diskutere med folk i familien som er saklig og som har litt peiling. Det verste jeg vet i de situasjonene det blir politiske diskusjoner innad i familien, er når noen bare kommer med utsagn og påstander uten å argumentere for det. Og som en av de få som er politisk engasjert i familien, så blir det endel sånne. Men sånn er det ikke med onkel. Han har mange gode meninger i mange viktige saker, og jeg er ofte enig i masse av det han sier. Selv om konklusjonen hans er ulik min, så skjønner jeg godt hvor han kommer ifra. Han jobber som daglig leder i en mellomstor bedrift og har mange interessante og nyttige synsvikler på saker i forhold til det han jobber med. Jeg lytter alltid litt ekstra når han forklarer meg saker og ting som har med økonomi og skatt og gjøre, for eksempel. Jeg er jo veldig glad i skatt, men jeg skjønner at det kan være vanskelig for bedrifter, som for eksempel denne, og bli pålagt mange avgifter. Jeg har lært masse av onkelen min, både politisk og personlig, og jeg har stor respekt for den jobben han har gjort i Høyre i 15 år.
Selv om jeg er forferdelig uenig med han i enormt mange saker, så er jeg stolt over han. Hver gang han er i avisa kjenner jeg at jeg blir stolt inni meg, og hvert leserinnlegg han skriver leser jeg ekstra nøye. Lokalavisa vår gir meg ikke fult innblikk i situasjonen i nabokommunen vår Målselv, men når onkel skriver leserinnlegg så blir jeg mer informert om hva slags utfordringer de har der borte.

Onkel er fornøyd med bra oppslutning i partiet sitt, men han har sagt i hele år at han kommer til å melde seg ut av partiet dersom de velger å inngå samarbeid med FrP. Det skjønner jeg veldig godt, men har vel egentlig aldri helt trodd på han. Det er så fort gjort at en sånn “ekstrem” handling bare blir ord når det kommer til stykket, og argumentene endrer seg når de faktiske forhold blir presentert. For eksempel “regjeringsplatformen”. Han kunne jo bare sagt at han ble fornøyd med resultatet og valgte å gi FrP en sjanse. Men sånn er ikke onkel, han står for det han mener. Og det har jeg stor respekt for.
Han har nå valgt å melde seg ut av Høyre som en protest mot samarbeidet de har inngått med FrP. Jeg har stor forståelse for det, men skjønner godt at det må ha vært en vanskelig handling å gjøre. Høyre er, og har jo vært, en stor del av livet til onkelen min, og det er en ganske tøff handling han har gjort. Mer om det kan du lese her http://www.folkebladet.no/nyheter/article8514401.ece

Det kan kanskje virke som om jeg er fornøyd med at onkel har meldt seg ut av Høyre pga at vi har så ulike synspunkter på mange ting. I utgangspunktet er jeg jo glad for hvert medlem de borgerlige mister, men det er ikke sånn at jeg fryder meg over det. Jeg er først og fremst glad for at han har gjort det han har sagt, han har stått ved sine ord, og det er sånne politikere vi trenger. Vi må ha folk som gjør ord til handling. Jeg respekterer det veldig høyt, og håper at flere politikere kan ta lærdom at det. Han er en av de politikerne som ikke sørger for politikerforakt, akkurat fordi han har tatt et så tøft valg som det han har gjort.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Med det ønsker jeg onkel masse lykke til! Kommunisten i familien er kjempestolt over deg! 

#Lokalpolitikk #Høyre #Utmelding #Onkel #Nyregjering

Sosiale medier har tatt fullstendig av i 2013, og de aller fleste har profil iallefall en plass. Jeg har prøvd å bare holde meg til Facebook, men skjønte fort at det ikke gikk. Jeg er forelska i Twitter, og tilbringer mye tid der. Det er ofte der nyehetene kommer til meg først, og jeg digger å diskutere med andre politikere der. Facebok “må” jeg jo bare ha, og den bruker jeg både til å holde meg oppdatert på vennene mine sine liv og til å spre “det glade budskap”. Selvfølgelig har jeg blogg, og det siste jeg registrerte meg på var LinkedIn. Jeg fikk bare beskjed om at det var superviktig ifht nettverksbygging og at veldig mange arbeidsgivere sjekka trykket der inne. Jeg tviler på at mange avdelingssykepleiere logger inn på LinkedIn for å finne ut hvem jeg er når jeg evnt har søkt på en stilling, men politisk kan det være lurt. Og sånn fortsetter det. Det bare baller på seg.
På Facebook (som de fleste benytter seg av) florerer det av unyttig nytt og irriterende statuser. Jeg velger å ikke la meg irritere for mye, men tar det meste med ei klype salt og en god latter. Det artigste jeg vet er når folk skriver statuser som “Noen folk, altså”, “Ååååååh, har hatt en slitsom dag” eller “NAV er så tregt” osv. Det finnes jo ikke grenser for hva folk legger ut av personlig info, og det er sånn samfunnet bare er blitt, enten vi vil det eller ikke. Så må hver enkelt av oss ta et valg når det kommer til hvor mye vi velger å dele av livene våre på nett.
I går kom jeg over en artikkel om “de ti bud” på Facebook! Legger reglene ved her, så dere kan se om dere kjenner dere igjen 😉
Ha en fin dag!!

1. Du skal ikke like dine egne bilder.
Tror folk skjønner at du liker bildet ditt siden du har delt det. Er det ikke litt flaut når det kommer opp i andres newsfeed at du liker ditt eget bilde?

2. Du skal ikke tagge venner i dårlige bilder.
Dårlig gjort.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

3. Du skal ikke dele kjedebrev.
Hehe, det hjelper jo ikke å skrive en hemmelig melding i statusen din for å vise at du er imot brystkreft, for eksempel. Da kan du heller overføre penger til brystkreftforeningen. 

4. Du skal ikke ha den private samtalen med statusoppdateringer.
“Nå er jeg snart hjemme, kjæresten min<3” eller “Du er alt for meg<3”. Ring eller tekst kjæresten din dersom du vil han noe. Eller skriv på veggen hans. 

5. Du skal ikke ha hemmelige Facebook-oppdateringer.
Statusoppdateringer som kun har ett mål – å få andre til å spørre hva som skjer, hva du mener osv, burde du holde deg for god til. Jeg ignorerer alltid meldinger med “Har en stor nyhet” osv. Er det noe du vil, så si det. 

6. Du skal ikke ha et morsomt navn på Facebook.
Potensielle arbeidsgivere eller folk som ønsker å bli kjent med deg søker opp navnet ditt også har du mellomnavn “sliten”, “husmor”, “snart mamma”, “pappa”, “ensom” osv, gir ikke det beste førsteinntrykket.

7. Du trenger ikke oppdatere alle hver gang du har vasket, vært på trening, ungen din har hatt fast avføring for første gang osv.
Det er ikke interessant.

8. Du skal ikke bruke applikasjoner som viser deg hvem som besøker profilen din.
Det er ofte tull, spam, virus etc.

9. Lik ting du liker.
Det er meininga med liker-knappen.

10. Du trenger ikke å skrive “hvor er dislike-knappen”.
Da kan du heller la vær å like. Du trenger ikke å være slem med andre..

Hvor mange kontoer har du på sosiale medier? Er du irriterende på Facebook?

#Facebook #Sosialemedier #Tips #Detibud #Dislike 

Det siste politiske utspillet fra “likestillingsministeren” vår Solveig Horne er at hun vil at foreldre skal ha datenights for å unngå skilsmisse.
Jeg mener også at datenights er viktig for å skille oss voksne fra foreldrerollen og kjæresterollen og for at vi skal ha mer tid til hverandre. Likevel mener jeg at dette ikke er en statlig oppgave, og at Solveig Horne ikke har så mye med mine datenights å gjøre. Jeg tror at hun trenger noen positive oppslag nå om dagene, og det er klart at dette er et populært utsagn! Date til folket, liksom. Men hennes jobb er vel strengt tatt ikke å involvere seg i barnefrie kvelder i de ulike hjemmene i Norges land. “Familiepolitikk er viktig for meg”, sier Horne. Jeg tviler på at de aller fleste er klar over hva slags familiepolitikk hun egentlig vil ha. Hun er jo i mot likestilling. Rett og slett. I tillegg vil hun at kvinner skal gjøre seg avhengig av mannen sin økonomisk. Hadde det vært opp til Solveig Horne, så hadde homofili enda vært ulovlig i Norge, og jeg mener at mange av hennes holdninger ikke hører hjemme noen plass – og aller minst i familiedepartementet. Makan til tilbakevendt og konservativ politikk har jeg ikke sett på lenge.

Datenights er viktig, og hjemme hos oss er vi nesten alt for flinke til å ha de. Jeg er for datenights every night. Vi “rydder” bort barna om kveldene, og fokuserer mer på oss selv når de har lagt seg. Ofte tenner vi stearinlys og skaper en god og rolig atmosfære. Vi er også flinke til å ha barnevakt dersom vi skal ut på noe, enten det er en kulturell opplevelse eller omså bare en tur ut. Det er viktig å pleie kjærligheten til hverandre, spesielt i hverdagene. – De er det jo flest av. Man lever jo først og fremst for seg selv, og ikke for noen andre. Derfor er det viktig å gjøre det som føles bra for deg. Jeg føler meg veldig bra når jeg er alene sammen med kjæresten min og vi gjør noe godt sammen, uten barna. Selvfølgelig føler jeg meg bra også når barna er ilag med oss, og den tida er kjempeviktig. Likevel så er det godt å føle seg verdsatt. Det er godt å bare være kjæreste. Som politiker skal jeg ikke legge meg så mye opp i hvordan andre par i dette landet velger å prioritere aleinatida si. Men jeg skal likevel komme med et lite tips: Gjør hver dag fin. Det er vår leveregel, og det funker utrolig bra for oss.

Dersom Horne er redd for at det skal bli flere skilsmisser her til lands, så kan hun starte med å gjøre arbeidslivet mer familievennlig. Hun kan jobbe for mange viktige saker som er med på å gi de voksne mer tid til familien og kjæresten, men dette sier hun ingenting om. Jeg blir skremt av at hun legger fokuset på noe som simpelt som en datenight-ordning, framfor å ta tak i det som faktisk er viktig. Dersom for eksempel hjelpepleiere hadde hatt rett til heltidsstilling, så hadde det vært med på å skape mer energi og overskudd til å være sammen med kjæresten sin i stedet for å bruke all energi på å jakte på ekstravakter i eningen, og tilbrakt de aller fleste kvelder på arbeid. Jeg vil mye heller at Familieministeren legger fokus på pappaperm og likestilling i hjemmet i stedet for å komme med B-uttalelser om samliv.
Jeg skulle ønske at Solveig Horne kunne ta tak i litt viktig politikk fremover. Jeg venter spent på fortsettelsen. Jeg håper at hun tar i et tak for inkludering av dette samfunnet, både på “homofronten” og på asylfronten. Jeg ønsker at kvinner skal bli mer likestilt i Norge, og håper at hun kan gjøre noe med det. Jeg har selvfølgelig mine tvil, ettersom jeg er fullstendig klar over hvor hun står, men det må være lov å håpe. Lykke til, Solveig, og lykke til Norge.

#Datenight #Kjærlighet #Familiepolitikk #Nylikestillingsminister  

Erlend Bøe som er lederen av Troms Unge Høyre har kommet med en “sterk” reaksjon på mobbehistorien til Birgitte Eriksen. Hennes historie kan du lese her http://www.nordlys.no/nyheter/article6944376.ece 

Jeg er selvfølgelig i mot mobbing, og det tror jeg egentlig de aller fleste er. Men i motsetning til lederen av Troms Unge Høyre, så ønsker jeg å gjøre noe med det. Unge Høyre ønsker å tvinge mobberen til å bytte skole, slik at den som mobber skal “pakke kofferten og flytte”. Høres ut som mye av det samme som det FrP vil gjøre med Mullah Krekar, men det er helt klart en anna sak.
Det var utrolig sterkt å lese historien til Birgitte, og jeg tror de aller fleste kan kjenne seg igjen i den, enten som mobbeoffer, mobber eller vitne. Det er viktig at mobbeofrene forteller sin historie slik at det blir mer fokus på problemet og ikke minst fordi rollene ofte blir snudd i slike situasjoner.
Jeg mener at ingen må flytte. Verken den som blir mobba eller den som mobber. Jeg synes det er helt uakseptabelt å sende noen bort fra en skole i stedet for å ta tak i situasjonen. Birgitte sin historie er desverre ikke unik, og man ser at lærerne ikke strekker til. Det jeg mener vi burde gjøre for å forebygge mobbing er først og fremst å jobbe med de voksne. Foreldre og kommende foreldre er de viktigste personene som kan påvirke barna i riktig retning, og det er en kjent faktor at dårlige holdninger gjerne kommer fra de voksne. Deretter burde man ha mer fokus på mobbing i undervisninga, både i barnehagen og på skolen. Når mobbing oppstår må man ta grep. Jeg tror at konsekvenser er viktig. Hvordan ellers skal mobberne lære?
En anna ting jeg mener er viktig er å ha fokus på de som “bare ser på” at mobbing skjer. Vi har alle vært vitne til negative handlinger, og når de handlingene fortsetter på de samme personene over lang tid, da er de som ser på at mobbinga skjer, også en stor del av problemet.
Felles undervisning og bevisstgjøring på hva mobbing er mener jeg er viktig. At barna får innsikt i hvordan mobbeofre har det og hva de går igjennom både under og etter mobbinga skjer. Kanskje kunne Birgitte og andre mobbeofre som står frem være en viktig ressurs som en del av “mobbeundervisninga”? Det tror jeg hadde hjulpet mange!
Mobbing er først og fremst et empatisk problem. Det blir utført av personer som ikke har evnen til å sette seg inn i andre sin situasjon. Hvis man lærer barn om samvittighet og empati så tidlig som overhodet mulig, så mener jeg at vi kan endre mye. Hvis man ikke fokuserer på rett og galt i oppveksten, hvordan skal man gi barna gode holdninger da?
Mobbing er også et stort samfunnsstrukturelt problem. Når samfunnet legger opp til at alle skal være på en spesiell måte, kle seg på en måte og oppføre seg på en måte, da legger det også opp til at de som ikke “passer inn” i normen blir stående utenfor.
Ingen fortjener å bli stående utenfor. Vi burde bli mer inkluderende i dette landet. Vi har ingenting å tjene på å mobbe noen. Dessuten har jeg troa på karma. Er du en mobber, så slår det ofte tilbake på deg.  

“Det er vår jobb i Unge Høyre å komme med nye ideer og ny politikk” sier Erlend Bøe. Hva er nytt med å flytte mobberen til en ny skole der han/hun kan fortsette å mobbe? Det hjelper ikke å gi problemet videre. Man må ta tak i det der man er, og ikke gi utfordringa til nye lærere og nye potensielle mobbeofre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

#Mobbing #Uenig #Ungehøyre 

I går så jeg en reportasje om dyre vesker på tv2. Nyhetsverdien er absolutt diskutabel, men det inspirerte meg til dette innlegget likevel.

Dama i reportasjen sa at dyre vesker er allemannseie og at  “nesten” alle kvinner har ei veske i titusenkronersklassen. Hun viste frem vesker fra 8000 til 60 000 tusen kroner. Jeg ble helt satt ut av hvor normalt reportasjen fremstilte denne dyre trenden. Jeg vet at noen jenter bruker mye penger på veska si og at noen velger å forsikre den, men jeg kunne aldri tenkt meg å gjøre det.
Jeg elsker veskene mine, og har selv mange forskjellige vesker. Jeg kan gå så langt som å si at jeg er avhengig av vesker. Jeg må ha med meg ei veske på jobb og jeg bruker som oftest småvesker som tilbehør til antrekk dersom jeg skal ut. Vesker er praktiske. Man kan ha alt man vil inni de. Når jeg reiser på helgeturer til hovedstaden har jeg alt jeg trenger i veska mi, det er plass til både ekstra skift og ekstra sko. Når jeg skal på jobb har jeg ofte med meg matpakken, pengeboka, telefonen og ei flaske vann i veska mi. Hvis jeg skal ut på byen holder det med ei lita ei med plass til det aller viktigste; ei ekstra strømpebukse (i tilfelle den jeg har på meg ryker), legitimasjon, kontanter, telefonen og tannbørsten dersom jeg skal sove over hos noen. Jeg har ofte lurt på hvordan menn klarer seg uten vesker? Og skjønner selvfølgelig hvorfor de er avhengig av å ha bukse med mange lommer på. Dersom jeg bruker kjole, skjørt, strømpebukse eller tights en dag, har jeg ingen andre plasser å ha pengeboka mi og telefonen min anna enn i veska mi.
Den dyreste veska jeg har kosta 999,- og jeg kjøpte den til meg selv i bursdagsgave for noen år siden. Yndlingsveska mi fikk jeg hos bestevenninna mi. Den veska jeg bruker aller mest kjøpte jeg for 100,- på loppemarked.
Vesker er fine og se på og fine å ha. Men jeg er ikke villig til å bruke en formue på noe så enkelt som ei veske. Det er mange ting jeg heller vil bruke pengene mine på, feks til en liten oppmerksomhet til kjæresten min eller til dama med frelsesarmeen-bøtta. Jeg synes ikke det er greit å fremstille det som normalt å bruke opp til 100 000,- på ei veske, og personlig kunne jeg aldri forsikra veska mi. Jeg tror de aller fleste er enige i at vesker er en smart oppfinnelse. Men hvor mye er vi villig til å bruke på den?

Denne veska har jeg med meg på jobb i dag! Det er den nyeste veska jeg har og kosta ca 300,-. Evig nok for min del!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hvor dyr er veska di? 

#Vesker #Tilbehør #Hverdag #Mote #Dyr #Trend  

Norge skal taes nye veier. Erna og co har lovet oss at de skal forandre Norge. De aller fleste jeg har snakka med som ikke interesserer seg for politikk stemte på de borgerlige fordi de ønska forandring. De ville “gi de en sjanse”. Jeg mener at vi har det veldig godt i dette landet og at det som burde forandres ikke kan forandres av maktkåte kapitalister, men det er bare min mening, da..

Den forrige regjeringa gjorde veldig mye bra. Spesielt er jeg glad for at de tok likestillinga til nye høyder. De rødgrønne har sørga for at familiestrukturen er mer likestilt, og det er jeg utrolig fornøyd med. Det jeg ikke er fornøyd med er derimot deltidsproblematikken og det kjønnsdelte arbeidslivet. Jeg er selv hjelpepleier som jobber ufrivillig deltid. Jeg har “jakta” på ekstravakter siden jeg starta i helsesektoren i 2007. I fjor ble jeg ferdigutdanna helsefagarbeider og er enormt stolt over fagbrevet mitt! Fagbrevet er gull verdt, har jeg hørt, men har enda ikke sett noe av gullet.
44% av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Det vil si at nesten halvparten av oss ikke har en fast 100% stilling i arbeidslivet idag. Tallet ligger på 13% for menn. 3/4 deltidsansatte er kvinner. De aller fleste av de jobber ufrivillig deltid. Det vil si at de ikke ønsker redusert %, men ikke får høyere stilling. Jeg er en av de. Jeg har ei 50% stilling i helsesektoren, de resterende 50 “jakter” jeg på. Jeg jobber mye ubekvemstid og må regne med å stille opp de aller fleste helgene. For meg er det viktig å jobbe. Jeg blir utrolig skuffa over meg selv dersom jeg har gått 1mnd uten å hatt 100% jobb. Det gjør at ferietidene er sårbare. Jeg må jo ta 5 uker ferie, men de 5 ukene taper jeg 50% inntekt eller mer fordi jeg ikke kan ta noe ekstra i kommunen min i den perioden.
Jeg kan aldri bli fri sålenge jeg jobber ufrivillig deltid. Jeg gjør meg avhengig av mannen min, og stiller meg i rekkene bak resten av kvinnene i den heterofile normen. Når man jobber ufrivillig deltid stiller man med dårlige kort når det kommer til økonomi. I fellesøkonomien i huset vårt er det ingen problem for meg og bidra, og hos oss har vi det veldig greit. Jeg mener at den som tjener mest alltid skal bidra mest, men da skal den som tjener minst jobbe fulltid. Jeg er avhengig av kjæresten min eller foreldrene mine for å få lån, og dermed sagt er jeg ikke så selvstendig som jeg ønsker å være. For ikke å snakke om hvordan fremtida mi ser ut. Jeg aner ikke hva som skjer dersom jeg blir syk, anna enn at jeg vet at jeg taper på det. I tillegg jobber jeg så hardt jeg kan for å ikke bli minstepensjonist!

Mange i helsesektoren har urimelige stillingsbrøker. Kommunen er ekspert på å lyse ut 13,26% stillinger og lignende. At hjelpepleiere jobber 22% en plass og 16,85% en plass for at kommunen skal spare penger er ikke uvanlig.
Samtidig som det er “mangel” på heltidsstillinger i offentlig sektor, så jobbes det så mye overtid i helsesektoren at det tilsvarer minst 68 000 heltidsjobber! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Selv om jeg vet at høyresida ønsker å svekke arbeidsmiljøloven og i all hovedsak kjemper for arbeidsgiverne, ikke arbeidstakerne, så skal jeg også “gi de en sjanse”. Jeg tar ikke ansvar for at vi har blåblå regjering idag, det var ikke min skyld. Men det må jo være lov til å håpe at det blir forandring på dette feltet? Kanskje det skjer underverker for oss hjelpepleiere de neste 4 årene. Fei for egen dør og fiks heltidsjobb til de deltidsansatte som ønsker det. Så lover jeg lavere sykefravær i helsesektoren! Jeg tror de tingene henger sammen. La sånne som meg få ta vare på de eldre uten å måttte bekymre oss for neste lønning. Jobben blir garantert bedre gjennomført dersom den børa løftes av våre skuldre.
Lovfest retten til fast heltid ASAP.

 #Heltid #Deltid #Ufrivillig #Helsesektoren #Hjelpepleier #Utnytting #Blåblå #Håp

Nå skal jeg ta for meg et tema som har rammet de aller fleste, enten nært eller fjernt. Selvmord. Selvmord er et utrolig viktig tema som er vanskelig for mange å snakke om. Jeg tror det er flere som kjenner seg igjen i hvordan man snakker om dette temaet, og at de aller fleste kanskje ønsker en mer åpenhet rundt temaet.
Da jeg vokste opp i Lenvik kommune var selvmord noe som var helt vanlig. Det er stygt å si det, men det ble til slutt så vanlig at det ikke gikk lang tid i mellom hver ungdom eller bekjent man hørte om som hadde tatt sitt eget liv. Det var på grensa til å bli hverdags. Ikke at det skjedde hver dag, men at når det skjedde- så var det ikke noe overraskelse. Jeg ser at dette er noe som ikke har forandra seg og at ungdommen idag også vokser opp til å ha dette temaet sterkt innpå seg. Det skremmer meg. Det skremmer meg når jeg vet at 80% av all ungdom har tenkt på å ta sitt liv en gang i løpet av ungdomstida si. Jeg har også hatt utrolig tunge stunder i livet mitt, og er ikke i tvil om at dette er en statistikk som stemmer. Selv har jeg alltid brukt å sagt at “ALLE” en gang i løpet av det lange liv har tenkt på å avslutte livet sitt. Forskjellen fra å tenke det til å faktisk gjøre det, er derimot det som skiller mennesker i å være friske og syke. Sånn som jeg ser det. For det må ikke være tvil om at idet man begår et selvmord, så er man ikke frisk. I det øyeblikket man velger å ta sitt eget liv bevisst er man nødt til å være syk i gjerningsøyeblikket. Det må være et snev av ikke-friskhet i det sekundet man gjør det. For den avgjørelsen er enorm.

Jeg blir trist av å skrive dette fordi jeg er redd for at noen skal føle seg støtet. Jeg ønsker ikke å støte noen med dette innlegget, tvert i mot så er det eneste jeg ønsker er åpenhet rundt temaet. Jeg mener at dette er et tema som ikke må ties i hjel. Vi må snakke om det. Vi må fortelle om hvordan vi har det og vi må ha fokus på å hjelpe andre, slik at selvmord ikke blir et alternativ. Vi må jobbe hardt for å forebygge selvmord, men hvordan skal vi gjøre det? Hva kan vi gjøre?

Det er mange ulike grunner til at personer velger å ta sitt eget liv. Egentlig så tror jeg ikke at dette er noe man velger, men at man rett og slett i øyeblikket ikke ser en annen mulighet. Det har blitt kartlagt flere årsaker til selvmord, men selve grunnen (dersom det finnes en stor grunn) finnes det vel ingen konkrete svar på. Det som det finnes konkrete svar på er at over 600 personer gjør dette i Norge hvert år. Og at de aller fleste av disse er menn mellom 15-24 år. Og at samfunnet rundt helt klart må ha noe å si. Sosial status, livssituasjon og ikke minst samfunnets forventninger til enkeltindividet er store press-faktorer som tar stor plass i livene til de aller fleste av oss. Noen takler dette helt greit, men selv om kanskje de fleste klarer å leve helt greit med dette, så er dette viktig å snakke om. For jeg synes ikke det er greit. Det er ikke greit at presset til å leve er for mye for mange å takle.

At mennesker må leve med press er ikke noe nytt. Men presset til å prestere har blitt større med tidene. Aldri før har så få vært tilfreds med sitt eget liv som det vi er nå. Det er trist å se at samfunnet forventer at ALLE skal ha minst en bachelorgrad i et eller anna fag som ikke nødvendigvis fører oss noen vei. Det er trasig når barn som vokser opp har to ønsker for livet; Å bli rik og å få et yrke som har med seg en eller anna stor status. Å passe inn. Å se ut sånn som samfunnet sier at vi skal se ut, og mene det samfunnet mener at vi skal mene. At vi skal ha på oss de rette klærne og jobbe med de rette tingene er helt klart vanskelig å passe inn i for de fleste. Folk er forskjellig, og det er på tide at vi setter dagsorden og presser samfunnet i den retninga som vi vil ha den. Jeg vil ha samfunnet i ei mer sunn retning, der fokuset ikke blir på hvor mye du veier, hvordan du ser ut eller hvor mye inntekt du har. Jeg vil at fokuset skal være på hvem du er, hvordan du har det og hvordan vi som medmennesker kan hjelpe deg.

Jeg blir så lei meg når jeg vet hvor mange familier og venner som preges av selvmord hvert år. Det går ikke bort av seg selv, og det følger de aller fleste livet ut. Noe må gjøres!

 #Selvmord #Selvmordstanker #Veienvidere #Framtida #Ungdom

Har hatt ei fantastisk uke sammen med kjæresten min i en av Norges mest romantiske byer! Håper alle sammen får ei fin helg! Husk å lev.

Crazy in love!

På Fløyfjellet!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Min flotte mann!

Vi traff både Kristian Rene fra Paradise og Kronprins Håkon på turen vår! Starstrucked 😉

<3

Kunne spist deg opp både til frokost, middag og kvelds!

Fine Bergen!

Er det ferie, så er det ferie!

Kay tok en “Vidar Johnsen” på Torgallmenningen 😉

Middagshvil hos MB <3

Rødkirka!

Tacokveld!

Sushi på byens beste sushisted!

Jeg fikk roa meg fint ned og bedd for de jeg bryr meg om i denne fine kirka.

Tror Kay drømmer om ei fremtid i sjøforsvaret!

Jeg gikk feil. -.-

Fineste..

Her er jeg! Lykkelig.

#Romantikk #Kjærlighet #Livet #Forelsket #Bergen #Kjærestetur