1850 ringte og ville ha politikken sin tilbake.

Jeg er enda helt satt ut over at Høyre, FrP, KrF og Venstre skal gjeninnføre retten leger har hatt til å reservere seg mot å henvise til abort. Jeg hadde blitt utrolig lei meg dersom min fastlege gjennom mange år plutselig ikke skulle gi meg muligheten til å ta abort på grunn av hans egen overbevisning. Det er ingen som liker å ta abort. Abort er ikke gøy. Kvinnene som har tatt abort sitter igjen med stor skam- og skyldfølelse etter det de har gjort, og må for alltid leve med det valget de har tatt. Det siste de trenger er å bli dømt av sin egen lege.

Abort er ikke vanskelig politikk. Abort er en rettighet vi har. Ingen barn fortjener å bli satt til verden av mennesker som ikke selv ønsker å bli foreldre, og det for meg er egentlig det viktigste argumentet. Vi lever i verdens rikeste land i 2013. Vi er det tredje mest likestilte landet i verden. Hvor mange år tilbake går vi dersom vi skal tillate at leger nekter å henvise til abort, egentlig? Og hva er dette starten på? Jeg er klar over at Høyre og FrP vil sette landet mange år tilbake, men hvor langt skal vi egentlig tilbake? Hva blir det neste?

Kvinners rettigheter i dette samfunnet har blitt kjempa hardt og lenge for. Det er ikke veldig mange år siden vi ikke fikk stemme, vi ikke fikk jobbe og vi ikke fikk bruke prevensjon. Jeg er ikke villig til å gi slipp på de viktige kampene som er blitt kjempa på vegne av meg og fremtidens kvinner. En ting er å hedre de kvinnene som har brent BHen sin og tatt kampene for oss, en anna ting er å kjempe kampene på vegne av våre barn og generasjonene etter oss. Reservasjonsretten er et stort tilbakesteg der man setter legers egoisme framfor kvinnekroppen. 

Så, kjære nye regjering: 1850 ringte og ville ha tilbake de politiske ideene sine. Mitt råd til dere er derfor å våkne opp i 2013 og sørge for fremtidsretta politikk.

#Reservasjonsretten #Abort #1850 #Tilbakesteg #Kvinnekamp

Feminint undertøy for menn! Hot or not?

 
Jeg kom over denne artikkelen i kveld! http://www.side2.no/underholdning/article3614872.ece Den inspirerte meg til dette innlegget!

Hva synes dere om feminint undertøy for menn? Jeg for min del mener at hver må stå for sitt eget valg av undertøy, og jeg elsker designere som tenker utradisjonelt! Bort med fordommene, inn med mer valgfrihet i 2013 – på ordentlig.
I Norge i dag er det mange fordommer knytta til hvordan vi velger å se ut og hva vi velger å ta på oss. Jeg ønsker meg et mer åpent samfunn med mer fokus på menneskene i stedet for hva menneskene tar på seg. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva naboen, venninna eller randoms i butikken kler på seg, jeg bryr meg heller om hva de mener og hvordan de behandler andre mennesker. Jeg tviler på at jeg får se pappa, lillebror eller kjæresten min kjøpe rosa undertøy med sløyfer på med det aller første, men jeg håper at de nevnte velger selv hva de tar på seg under buksa!


Jeg hadde ikke hatt noe imot dersom dette var meg og kjæresten min!

#Undertøy #Menn #Aksept #Toleranse #Hot #Or #Not

Dyr i nøkkelring-tortur eller helt ok?

I dag så jeg en sjokkerende video fra Kina som viste en nøkkelringtrend som gikk ut på å ha levende dyr i små beholdere som pynt på nøkkelnkippa di. Dyrene blir torturert i hjel i kjempesmå poser med alt for lite oksygentilførsel. Det er grusomt. Ingen fortjener å bli behandla sånn. Jeg synes det var helt horribelt og kan ikke tro at det har slått an! Jeg er helt i mot å ha dyr i fangenskap. At mennesker bruker dyr som underholdning, på bekostning av livskvaliteten til dyrene, er faktisk helt syra. Vi lever i 2013, og man skulle tro vi var kommet lengre enn det. Dersom trenden kommer til Norge ber jeg alle om å ta sterk avstand fra det. Det er kjempeviktig å engasjere seg for dem som ikke kan snakke for seg selv, og dyrs rettigheter burde helt klart bli prioritert framfor trend og “hygge” for oss mennesker. Hvis du er enig anbefaler jeg deg å melde deg inn i en dyrevernorganisasjon. Jo flere som er med, jo mer påvirkningskraft får vi! Er du uenig med meg, så er jeg spent på argumentene.

Hva synes du om nøkkelringtrenden? Hadde du kjøpt det?

#Dyrsrettigheter #Dyrevelferd #Egoisme #2013

Lykke!

Akkurat nå er jeg lykkelig. Jeg har det skikkelig fint. Jeg har en ro inni meg som jeg ikke har kjent på på lang tid. Jeg har hatt en vakker dag sammen med kjæresten min og mine aller beste venninner og kunne ikke hatt det bedre. Samtidig så vet jeg at ikke alle har det like bra, og bruker masse energi på å tenke på det.

De som kjenner meg ville beskrevet meg som ei veldig blid jente. Det er jeg jo, smilet er aldri langt unna munnen min. Jeg setter stor pris på å glede andre mennesker og jeg mener at et vennlig smil i hverdagen til både kjente og ukjente virkelig gjør en forskjell på andre sine liv. Det blir god stemning av sånt. Likevel er jeg ei av de som av en eller anna grunn har konstant dårlig samvittighet. Selv om jeg er evig takknemlig for at jeg har det bra i livet, så går tankene mine ofte på de som ikke har det bra. Jeg undres ofte over hvorfor akkurat jeg er så heldig som jeg er. Da jeg vaks opp lærte jeg fort at “du skal være glad for at du er født i Norge”. Jeg er glad for det. Men jeg føler også mange ganger at jeg ikke fortjener det mer enn noen andre i verden. Jeg lurer på om det er tilfeldigheter som har gjort at akkurat jeg ble født inn i akkurat min familie og i akkurat dette landet. I mange av mine refleksjoner rundt livet og verden har jeg kommet frem til at jeg skal gjøre det beste ut av alle situasjoner og alltid ta vare på de som ikke har det like fint. Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg har det bra, og det jobber jeg masse med å endre på.
Hva er meninga med livet? Verdens vanskeligste spørsmål. Jeg tror meninga med mitt liv er å gjøre en forskjell i andres liv. Og jeg tror ikke at jeg evner å være god med andre dersom jeg ikke har det bra selv.

I dag smiler jeg ekstra bredt. Jeg storkoser meg på tur med kjæresten min. Jeg er så utrolig forelska i Kay! Og det er så deilig. Når vi kommer hjem fortsetter hverdagene. Vi er flinke med hverdagene. Da skal jeg fortsette å bruke ressursene mine på å gjøre en forskjell. Jeg gleder meg.
Og jeg unner virkelig alle sammen å kjenne på de gode følelsene jeg kjenner på nå. Selv om dette ble et veldig fasade-innlegg om min lykke, så mener jeg aldri å fremstå som noe annet enn det jeg er. Jeg har også tunge dager, og har uten tvil hatt et knalltøft år. Vi står i ganske mye i livene våre nå, og kanskje gjør det at jeg verdsetter lykken høyere enn noe annet. Jeg er utrolig takknemlig for hver dag jeg får, spesielt de dagene som den her 🙂

Håper alle der ute får ei fin uke og at dere har det bra!

Hva er det som gjør deg lykkelig?

#Hverdagslykke #Lykkelig #Forelsket #Klisj #Kjærestetur #Livet

Mye vil ha mer!!

Regjeringsskifte har bevist nok en gang hvor enormt egoistiske vi nordmenn er. Vi bor i verdens rikeste land, og selv det er ikke godt nok.

Alt blir tilrettelagt for oss. Fra vi blir født gir staten foreldrene våre penger. Er det noen som tenker på hvor utrolig det egentlig er? I Norge får man faktisk betalt for å få barn. Det er vel de aller færreste landene i verden som gir foreldrene en gitt sum i mnd i 18 år for bare å være forelder. Det synes jeg folk burde være mer takknemlige for.

Vi får billig barnehagetilbud, og kontantstøtte dersom vi velger å være lengre hjemme med barna. Vi får støtte til å ha barna i barnehagen og barna får 13 års gratis skolegang. Vi får stipend fra lånekassa når vi går på videregående og vi får veldig gunstig studielån når vi skal studere. Hvis vi blir syk og ikke kan jobbe, får vi økonomisk hjelp fra staten. Dersom vi trenger medisinsk hjelp, så får vi det. I andre land der det koster 20 000 kroner for abort, får vi dette gratis. Dersom vi får slag er det ingen som stopper deg i døra før du får hjelp og spør om du har helseforsikring. Ingen dømmer deg basert på hva slags sykdomshistorie du har, og uansett hvem du er, så får du like mye hjelp som alle andre.
Hvis du ikke får det jobb, så jobber det folk i det offentlige som også hjelper deg med det. Egentlig er det sånn at det ikke finnes noe du ikke kan få hjelp for, og det er ganske unikt.

Likevel er det mange som er misfornøyde. Folk vil ha forandring. “Vi har det jo godt i Norge, men vi kan alltid få det bedre”. Jeg tror ikke alle skjønner hvor heldige vi er. Det virker på meg som om landet må bli rævkjørt for at enkelte skal forstå at vi har et unikt velferdssystem.

Finanskrisa gikk utrolig bra i Norge, under rødgrønt styre. Vi satsa der andre kutta og skapte flere arbeidsplasser der andre land reduserte. Vi jobba oss ut av finanskrisa på en utrolig bra måte, noe som gjorde at de aller færreste av oss kjente det på kroppen. I resten av Europa og verden var det millioner av mennesker som opplevde store personlige tragedier som følge av finanskrisa.

Det største landet nordmenn reiser til er “landet” Syden. Chartertur med stort fokus på fråtsing og egenrådighet er vi gode på. Vi er flinke til å være gnien i Norge. Når vi reiser skal vi klage over prisene og prute det meste ned. Jeg skjemmes ofte over å være norsk i utlandet.

Til tross for at vi skatter lite i landet vårt, så synes vi at vi gir for mye. Vi er misfornøyde med stortsett alt, vi. Veiene er for dårlig. Og hver gang det er veiarbeid og noe blir gjort på det feltet, så blir vi heller ikke fornøyd. Da går det som regel for sakte. Da hater vi å stå i kø. Da jobber veiarbeiderne for sakte.
Når vi skal på butikken er utvalget for dårlig og prisene for høye. Vi må stå i kø. Vi må pakke varene selv.

Vi er på tur til å bli et egoistisk folkeslag som aldri får det bra nok. Derfor skal vi ha forandring. Vi driter i hvordan forandring det er, vi vil bare ha noe “nytt”. Vi vil gi de blåe en “sjanse”. Tenk at vi har det så godt at vi stemmer på partier kun fordi de må få en sjanse. Tenk at vi er villig til å ødelegge velferdsstaten vår fordi vi ville ha noe nytt. Det er helt utrolig. Jeg blir helt satt ut.

Stopper du noen gang opp og tenker over hvor heldig du er?

#Velferd #Valg2013 #Staten #Norge #Politikk #Tanker #Egoisme #Heldig

Er du redd?

På mandagskveld i Tromsøbyen fant jeg ut at jeg skulle ta meg en gåtur. Jeg var sliten i hodet etter å ha lest mange sakspapirer og trengte å lufte hodet litt. Det regna og var mørkt ute, noe det jo gjerne er på kveldene når det nærmer seg vinter i nord. Jeg gikk litt i min egen verden, hadde en telefonsamtale med mammaen min og brukte lang tid på å fordøye alt jeg hadde lest igjennom. Etter ei stund fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur til søstra mi, hun bor ikke så langt unna sentrum av byen. Da jeg kom dit var begge søstrene mine litt sjokkert over at jeg hadde “turt” å gå hele veien dit aleina. “Jeg går aldri denne veien etter kl 8 på kvelden”, sa de. De viste til overfallssaker senest dagen før, og kunne fortelle både når og hvor det tidligere hadde skjedd overfallsvoldtekter i nært område. Jeg hadde egentlig ikke fått med meg de sakene de refererte til før nesten nettopp, men jeg hadde aldri tenkt på at det var i akkurat det område det hadde skjedd. “Jeg er jo ikke redd, jeg har jo tatt feministisk selvforsvar”, tenkte jeg.
Overfall og voldtekter skjer jo alt for ofte i Norge. Hver eneste uke leser jeg om nye tilfeller, men jeg blir ikke skremt. Jeg synes det er utrolig trist at det skjer og jeg skulle ønske at det aldri skjedde. Målet må jo være at alle skal kunne behandle hverandre ordentlig. Voldtekt er nesten blitt “normalt”. Misforstå meg ikke, jeg mener ikke at det er greit. Det jeg mener er bare at det nesten ikke snakkes om lengre. Det har blitt dagligdags. Skjer det voldtekt i de store byene, så blar vi bare videre i avisa. Vi vil ikke se det. Vi vil ikke høre det.

Vi hadde selveste “voldtektsbølgen” i Oslo for kort tid siden, men den debatten er jo så godt som avslutta. Det var mye fokus på hyppige overfallsvoldtekter på gatene i hovedstaden og debattene ble tatt. Den nye debatten har jo vår nye likestillingsminister satt dagsorden på. Vår nye likestillingsminister og flere i hennes parti FrP mener jo at det er jentene sin feil at voldtekt skjer. “Pass på hva du tar på deg”. “Ikke oppfør deg sånn”. “Ikke dans sexy”. “Ikke gi han DET blikket”. Slike holdninger skremmer meg, og samtidig som jeg svelger mitt eget spy i slike uttalelser, velger jeg å ta stor avstand fra de.
Hva er det egentlig som skjer? Vi hører og leser om voldtekter og overfall, men vi hører liksom aldri noe mer enn det. Forrige uke leste jeg at det var 3 anmeldte voldtekter i Trondheim. Men hva skjer egentlig etter det? Hvor blir det av ofrene? Hva slags hjelp får de? Hva slags dom får overgriperen, om han i det hele tatt blir dømt? Hvor er oppfølginga av disse sakene? Vi vet at det er store mørketall på antall voldtekter i Norge, men det gåes ut ifra at det skjer ca 20 000 i året. Jeg er overbevist om at det skjer så mange, mange fler. Jeg kjenner flere jenter som har blitt voldtatte. Jeg ser på kjøp av sex som en voldtekt. Jeg vet at mange dropper å anmelde voldtekter, og at skammen og skylden fører til at det aldri blir noen sak om det. Det er utrolig trist når jenter tar ansvar for det de har blitt utsatt for. “Jeg drakk for mye”. “Det var min egen feil”. Det er aldri din feil dersom du blir utsatt for overgrep. Den eneste som har skylda er den som gjør det. Uansett hva Solveig Horne måtte mene.

Er du redd? Er du redd for å gå ut på gata etter kl 20.00? Tørr du å vandre alene når det er mørkt? Passer du på hva du drikker og hva du kler på deg når du skal på fest “i tilfelle”? Jeg skjønner at flere er det. Det skal ikke være sånn. Jeg synes ikke at det er greit. Vi skal ikke gå rundt å bekymre oss for at vi kanskje blir voldtatt dersom vi velger å ta oss en tur ut om kvelden. Vi blir fratatt makt. Makten over egen hverdag og makten over vår egen kropp.

#Feminisme #Voldtekt #Nylikestillingsminister #Debatten #Tromsø #Redd 

Sminke- en nødvendighet eller et press?

Jeg har aldri vært ei jente som sminker seg mye og ofte. Aller helst lar jeg vær, og jeg liker det veldig godt. Uten sminke føler jeg meg fri og jeg er fornøyd med meg selv uansett. Jeg er utrolig glad for at jeg har en jobb der det ikke kreves at man er oppdolla og oversminka. Når det er spesielle anledninger bruker jeg som regel å dolle meg litt opp. Har dere tenkt på hvorfor vi gjør det? 

Jeg har venninner som bruker opp til en halvtime på badet om morgenen, og det må de jo få lov til. Men hva er det som gjør at vi bruker så mye tid på hvordan vi ser ut, når det vi er egentlig alltid burde være godt nok? Hvorfor er normen blitt å ha sminke på seg? Hva er det som gjør at vi bruker timesvis i uka på hvordan vi ser ut?
Jeg mener jo at vi er ofre for kapitalismen og skjønnhetstyranniet. Noen tjener på vår usikkerhet. Det tjenes penger på hvordan vi skal se ut, hva vi skal lukte og hva slags produkter vi skal bruke. På reklamer er det noen som forteller oss at rynker ikke er fint. At vi må bruke ekstra penger på kremer som skal hindre alderdommen. Kjendiser står frem og skryter av hårprodukter, sminke og parfymer som vi bare MÅ bruke for å se så fin ut som mulig. Selv om alle vet at vi aldri blir seende ut som Eva Longoria, så går vi fem på. Det funker jo. Vi kjøper jo DEN parfymen og DET pudderet. Hva er det som gjør at vi ikke føler oss bra nok?

I dag har jeg brukt ca 15 minutter på badet i forkant av kveldens hendelser. Jeg har dolla meg opp med sminke, parfyme og hårspray. Jeg brukte ca 5 minutter på å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Jeg har hørt at jeg er ganske effektiv i forhold til andre, og det synes jeg egentlig er helt greit. Likevel er det 20 minutter jeg aldri får tilbake. Jeg brukte de KUN på meg selv for å fremstå bedre enn det jeg er når jeg i stedet for kunne brukt de på kjæresten min, familien min eller på andre viktige ting rundt meg. 


Her er jeg uten sminke. Av og til føles det som om jeg ser sjuk ut.


Her er jeg et kvarter senere.

Hvorfor bruker dere sminke?

#Sminke #Selvopptatt #Egoisme #Kapitalisme

Kjærestehelg!

Denne helga er allerede fantastisk enda den såvidt har starta. I dag sov vi så lenge vi klarte, og det er så deilig! I kveld skal vi i bursdag til ei god venninne og sikkert en tur ut på byen for å sjekke trykket. Vinteren har kommet for fult og det gleder hjertet mitt stort. Vinteren minner meg om tida da jeg og Kay ble sammen. Det er ei utrolig fin tid. Lukta av snø og frost er så deilig, alt føles så friskt og fint. I går hadde vi besøk av venninna mi og nykjæresten hennes, og Kay diska opp med god middag. Nå har jeg fyrt i ovnen og han er klar for fotballkamp på TVen. Ellers så har jeg vært en tur på brudekjolesalg og sjekka trykket på gammeljobben min, her får dere en sniktitt!


Jeg elsker å se på brudekjoler! Det er så utrolig masse flott å velge i, og jeg gleder meg masse til den store dagen vår. Jeg har kjøpt inn litt småting allerede, slik at jeg kan være litt frempå.


Frokost kl 1530! Omelett med salat og hjemmelaga kakao. Snasent!


Jeg elsker vinteren!


Måtte kjøpe nytt merke nå som jeg skal jobbe mer på sykehjemmet. Hadde bare en enkel hvit uten tittel før, så denne farger opp hverdagene på sykehjemmet!

#Hverdag #Helg #Kjærestehelg #Frokost #Vinter #Bryllup #Helsefagarbeider

Kvinne, stå opp for deg selv!

Jeg er mistenkt. Ordene slår meg som ei full bøtte med isvann i trynet på et umenneskelig tidlig tidspunkt om dagen. “Jeg har ikke gjort det, det var ikke meg”. Det eneste jeg er skyldig i, er at jeg ble født inn i “feil” kjønn.

To ganger har jeg opplevd å få statusen “mistenkt” hos politiet for noe alvorlig jeg ikke har gjort, begge gangene på grunn av to jenter som ikke har hatt noe som helst slags grunnlag til å mistenke meg for gjerningene. Jeg kommer fra en liten plass i midt-Troms med drøye 12tusen innbyggere. Alle kjenner alle, sies det, men ingen av disse jentene kjenner meg.
I det siste avhøret jeg var på var politietterforskeren kvinne. Hun kom med kommentaren “Jeg vet hvordan vi jenter kan være”. Aldri før har jeg blitt så sint på en “person av loven” som jeg ble da. Atpåtil var hun kvinne selv. Jeg kunne ikke nedlegge hva som egentlig skjedde. Jeg ble dømt av en kvinne fordi jeg er kvinne?
De handlingene man gjør, eller ikke gjør, gjør man basert på HVEM man er og ikke HVA man er. Det er viktig å huske på. Jeg er ikke “sånn”, og ingen skal få lov til å fortelle meg hva jeg er basert på hva slags kjønn jeg er. Jeg går ikke med på så billig arrgumentasjon som “du har gjort det fordi jenter ofte lager drama”. Jeg kjenner jeg blir ordentlig sint inni meg nå som jeg sitter her å tenker på det. Som tidligere nevnt, så har begge sakene jeg har vært innblanda i kommet fra kvinnelige anmelderne. Selv om 100% av mine erfaringer har vært på grunn av andre jenter, så kunne jeg aldri funnet på å tenkt at grunnen til at det ble dramatikk var basert på kjønn. Jeg er drittlei av at folk, og spesielt andre jenter, bruker kjønn som et slags “bevis” på hva du er. Vi jenter må stille opp for hverandre. Vi kan ikke gå med på at kriminelle handlinger på lavmålnivå skjer av jenter basert på at de ER jenter. Det må bli slutt på at jenter kaller hverandre for hore, bitch og ludder, da blir det fort akseptert at også gutter kan kalle oss for det. Når det kommer til hva slags holdninger vi har til vårt eget kjønn, så har vi jenter lang vei og gå. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt fra jenter (faktisk) at likestillinga har gått for langt. Kvinner er de siste som bør si den setninga der. 20 000 kvinner blir voldtatt hvert år i Norge. Hver fjerde gutt mener at kvinner overdriver hva en voldtekt er.  44% av alle kvinner jobber deltid. Kontantstøtta finnes fortsatt. Typiske “kvinneyrker” er lavtlønnsarbeid. Det eneste kvinner regjerer er minstepensjoniststatistikken. Sånn kan vi ikke ha det, vi er nødt til å ta i et tak. Sammen. For hverandre. For fremtida.


Her er jeg. Først og fremst meg selv, deretter ei jente.

#Feminisme #Likestilling #Mistenkt #Kvinnekamp #Drama #Politikk #Personlig