Bakvendtland

Ganske enkelt har vi fått en Statsminister som er i mot det meste som er statlig, en likestillingsminister som er i mot likestilling, en landbruksminister som er i mot norsk landbruk, en kommunalminister som er i mot de aller fleste kommunene i landet og en finansminister som vil bruke mer penger på asylmottak i Afrika enn på å ruste opp norske skoler. Kort og godt lever vi i Norge, et bakvendtland.
Jeg har ikke hatt de store forventningene i forhold til den kabalen som nå går opp, og jeg synes det er bra at media tar tak i tidligere uttalelser som de nye statsrådene har hatt. Det er ikke sånn at 3 år “gammelt” nytt ikke gjelder i dag, selv om det ble ytra om det for så lang tid siden. Alle som er politisk engasjert vet at det man skriver på sosiale medier og uttaler seg om i det offentlige, alltid kan slå tilbake. Vi vet at vi må tenke oss om når vi poster ting på Facebook og at vi alltid må stå for det vi har gjort. Det er mange konsekvenser av å være engasjert i den offentlige debatten, og “backfiring” er en av de største. Det står stor respekt av de som blir konfrontert med slike holdninger ikke prøver å bortforklare de. Selvfølgelig har jeg problemer med å respektere de faktiske meningene de enkelte kanskje har, men jeg er klar på at å “owne” opp for det du har sagt er mye bedre enn å ikke svare på de spørsmålene som omhandler det temaet.
De neste 4 årene er det viktig at vi som står i opposisjon er skjerpa. Vi må kjempe masse for å ta vare på de tingene vi har fått frem, vi må være nådeløse i vår kritikk av måten ting skal bli gjort på de neste årene, og vi må gjøre alt vi kan for at de neste 4 årene faktisk bare blir 4 år.
Jeg fryder meg aldri over andres ulykke, heller ikke det presset Sylvi Listhaug og Solveig Horne står i akkurat nå. Jeg kan tenke meg at det er ganske tungt å være så i fokus på så mange negative saker som det de to er i dag. Selv om også alle må få en sjanse til å bevise at man kan bedre enn man har gitt uttrykk for, så betyr det ikke at uttalelsene de har hatt kan gå usagt. Jeg venter i spenning på fortsettelsen! At det blir mange kamper å kjempe om de neste årene er vel ikke noen bombe, og vi visste alle at med FrP i regjering, så kom det til å bli underholdning. Det har allerede starta.
Ønsker likevel masse lykke til til de borgerlige! Det blir spennende å holde på med politikk fremover. Takk for all motivasjon dere gir meg! Lykke til også til dere som skal kjempe for de viktige sakene på Stortinget. Vi er mange bak dere 🙂 

#Politikk #Norge #Bakvendtland #Motivasjon #Stortinget

Politikk er livet!

Hei kjære trofaste lesere! I skrivende stund ligger jeg på hotellrommet mitt, nydusja med SV t-skjorta mi, rimelig sliten i hodet, men samtidig mest sannsynlig en av Tromsøs lykkeligste jente akkurat nå. Jeg har vært på besøk hos søstra mi, gått lang tur og kosa meg mye med snøen som har dalt i natt. Jeg gleder meg til vinteren nå, lufta er så lett og deilig på denne tida. Jeg er på fylkestingsamling disse dagene og har 9t fylkesting bak meg, møterumpa har forma seg godt etter trestolene og kroppen er full av god mat og masse inntrykk 🙂
Jeg har hatt to kjempefine dager i nordens Paris og gjør meg klar til den tredje. Som dere vet er jeg mest opptatt av lokalpolitikk hjemme på Finnsnes og nasjonal politikk i det ganske land. Fylkespolitikk er både stort og lite. Jeg har mange meninger som går på regionen min og fylket mitt, men det har ikke engasjert meg mest i det siste. Jeg er veldig interessert i både samferdsel og videregående opplæring, det har jeg alltid vært. Så det er kanskje det jeg er mest ivrig på. Ellers så har vi diskutert de “to store” i dag, henholdsvis Troms Kraft og Troms fylkestrafikk. Jeg involverte meg ikke så hardt i de debattene fordi jeg rett og slett har et distansert forhold til de to. Jeg har selvfølgelig en mening i begge sakene og stemmer deretter, men det engasjerer meg ikke enormt mye, hvis jeg kan si det sånn.
I dag har jeg lært masse. Det beste med politikken er det jeg lærer. Jeg koser meg masse og suger til meg masse lærdom og inntrykk.
Jeg elsker politikk. Det er det beste jeg vet å holde på med (etter å være omsorgsarbeider da;) og det føles så rett at jeg gjør det. Jeg føler at jeg utgjør en forskjell med det jeg holder på med og at jeg får mye tilbake for de timene jeg legger i arbeidet. Jeg klarer ikke å forandre verden på disse dagene, men jeg skal gjøre mitt aller beste for at vedtakene som blir fatta på vegne av våre innbyggere er de beste!

#Politikk #Fylkesting #Tromsø #Livet

Er jeg en lek eller er det kjærlighet?

Vi alle leter vel etter den store kjærligheten? Eller?
Jeg for min del har funnet min, og er det noe vi har til felles, så er det den store gleden vi har over sosialpornografi på tv. Jeg vet at det høres skikkelig klisje ut, men vi digger det. Paradise-sesongen er over, og nå har første uka av kjærlighetsredet på TV3 starta. En serie som i all hovedsak handler om valget mellom penger eller kjærlighet, men som har et fokus på det overfladiske som bare treffer hjerterota mi så inderlig. Selv er jeg langt i fra overfladisk, så det hele blir jo litt selvmotsigende og ironisk, men jeg synes det er chill. Den timen kjærlighetsredet står på, er hjernen min kobla av, og humoren og spenninga er på topp. Det er så deilig å sløve på sofaen uten å måtte tenke. For tida er hjernen på 150% 24/7, så avkobling er et must.

Hva er grunnen til at slike programmer gjør det så bra, egentlig? Jeg er veldig usikker, men jeg tror det har med nysgjerrighet og spenning å gjøre. I dagens samfunn er vi veldig opptatt av å få innblikk i andre personer sine liv, noe vi så til de grader får gjøre i realityprogrammer, og kanskje spesielt i de programmene der det er høy konkurranse, party- og alkoholfaktor. Er vi naive? Tror vi at det faktisk går an å treffe den store kjærligheten på ei uke? Jeg gleder meg til å fortsette å bedøve hjernen min hver kveld og følge med på om noen faktisk finner hverandre. Ekstra spennende er det når jeg har ei gammel venninne som er med i årets sesong, jeg gleder meg masse til å se hvordan hun fremstår og hvor mange hjerter hun høster! Håper alle dere har det fint og at dere får ei flott uke!

#Kjærlighetsredet #Tv3 #Sosialpornografi #Hverdag

Tiggeforbud i verdens rikeste land?

Arbeiderpartiet fortsetter trenden med å kjøre sitt eget løp på venstresida og skal nok en gang støtte de borgerlige. I dag står det i avisa at Oslo AP vurderer å si ja til totalforbud mot tigging i hovedstaden. Dersom AP går med på å nekte folk å tigge, blir det flertall i bystyre for å forby tigging (sammen med FrP og H). 

Jeg er ikke særlig glad i tigging, det tror jeg ingen egentlig er. Grunnen til dette er at jeg konstant blir påminna hvor utrolig bra jeg har det og hvor utrolig dårlig andre mennesker har det. Jeg mener likevel at vi har godt av å vite hvor heldige vi er, og at realiteten i verden er tøff. Dette kan være med på at det norske folk blir flinkere å gjøre noe godt for andre, framfor å kun tenke på seg selv. Vi som har det så bra som vi har det, og bor i verdens rikeste land, burde bruke vår “heldighet” på å gjøre verden til en bedre sted, ikke til det verre.

Det er ikke noe tvil om at tigging ofte blir styrt av bakmenn, og at pengene som oftest havner i lomma på mektige folk som har mye. De som tigger er blant de svakeste i samfunnet, og jeg kan ikke tenke meg hvor nedverdigende, for ikke å snakke om kaldt, det er å sitte gatelangs å be andre folk om penger. Jeg bruker ikke å gi penger til tiggere, jeg gir de heller mat og drikke. På den måten vet jeg iallefall at de har det bra, omså bare for en kort stund.
Likevel, så er tigging viktig. Vi har godt av å skjønne at selv om vi lever i ei lita boble i verdens rikeste land, så finnes det ulike skjebner ellers i landet, også i vårt eget.

Å forby tigging løser ingen verdens ting. Jeg frykter at dersom tigging skal bli kriminelt, så straffer man feile folk. Jeg tror ikke at noen ønsker å tigge. Jeg tror ikke på at det er et reellt valg. Tiggerne kan være fanget i et stort miljø der de tvinges ut på gata hver dag. Muligens kan det være at vårt uinkluderende samfunn med lite fokus på integrering er med på å gjøre dette til siste utvei og kanskje eneste alternativ. Når det er sånn, i verdens rikeste land, at vi ikke evner å gi innvandrere en jobb og gå til, så må vi forvente at det har konsekvenser. Vi må ikke være så naive å tro at et tiggeforbud gjør ting bedre. Innvandrere får ikke større muligheter på arbeidsmarkedet fordi egoistiske politikere ikke ønsker å se hovedstadens realiteter. Dersom tigging skal forbys, noe jeg mener er forkastelig, så må vi iallefall kompansere med noe. Tigging kan man ikke forby før man har et bedre alternativ. Vi må sørge for at alle får seg jobb og blir tatt vare på av velferdsstaten, dersom dette fobudet eventuelt skal fungere. Vi har ikke et godt nok system til det, desverre, og å forby tigging kommer bare til å gjøre vondt verre.

Tigging er ikke ulovlig. Å be om penger er ikke kriminelt. Jeg er redd for at dersom man gjør dette til noe ulovlig, så er man med på å gjøre uskyldige mennesker til kriminelle. For ikke å snakke om at terskelen for annen kriminialitet kan bli mindre, og “problemet” flyttes til andre plasser.

Fattigdommen fjernes ikke av at vi skal vedta at tigging blir ulovlig. Vi må fortsatt klare å se verden for det den er. Jeg tror at tiggeforbud er et forslag som er kommet på bordet kun for at enkelte skal få det bedre med seg selv. Vi kan ikke straffe tiggerne på grunn av at de borgerlige ikke tåler å se at andre kan ha det fælt. Vi kan ikke særiøst mene at dersom man “fjerner” tiggerne, så blir de borte. De må fortsatt skaffe penger til mat på bordet. Nå må Arbeiderpartiet holde seg på rettsida og være med på å fatte rettferdige vedtak. Dette blir for dumt, selv til høyreorienterte sosialdemokrater å være.

#Politikk #Arbeiderpartiet #Tigging #Verdensrikesteland

Blåmandag -> Blå hverdag

De blåblåe har ødelagt mandagene for meg. Jeg har aldri opplevd at mandager har vært så negative og belastende som mandagene etter valgdagen har vært. Først var det valgnatta, en mandag som endte med et trist resultat. Så var det sonderingsresultatet til H/FrP/KrF/V forrige mandag, som la frem resultater som setter landets utvikling tilbake flere tiår. Og i går var det avtalen mellom Høyre og Tilbakestegspartiet (Frrrep) og deres hovedsatsninger som fikk tid på nyhetene. Det tar på når de borgerlige må gni seieren inn i trynene våre på den måten som de gjør, men jeg må vel bare tåle det. Jeg er overhodet ikke umotivert av den grunn, jeg har bare alltid vært så glad i mandager før.

En ting er veldig fin da; jeg klarer å forberede meg mentalt på hva slags tid vi har i møte. Hjernen min venner seg sakte, men sikkert på at jeg skal leve i Europas mest blåe land de neste 4 år. Det blir ei utrolig spennende tid og jeg gleder (og gruer meg) til hva som kommer. Foreløbig er vel satsinga på miljø den største skuffelsen. All familiepolitikk synes jeg er trist, og jeg mener at det er bakvendt likestilling å satse høyere på kontantstøtta og redusere fedrekvota til 10 uker.
Jeg er lei meg på vegne av alle som skal bli foreldre de neste 4 år og håper det går bra med dere alle, sånn på tross av at dere skal tape mer på å bli foreldre med de blå i førersetet. Det er trist at dere ikke skal få ta tidlig ultralyd fordi de borgerlige er redd for at dere kanskje blir å ta abort da, jeg mener at dere selvfølgelig skal ha rett til å ta ultralyd dersom dere ønsker det.

Jeg har holdt på med politikk i 10 år nå og har i utallige skoledebatter vært vitne til at både Unge Høyre og FpU har gjort narr av nynorsk og sagt at “når vi kommer i regjering skal nynorske bort sammen med Mullah Krekar”. Senest i år gjorde FpU-representanten et stort poeng av “Ein gut-guten-gutar-alle gutane” og lovde å fjerne det bortkasta sidemålet i løpet av de 100 første dagene i regjering. Regjeringa selv sier nå at de skal satse på at nynorsk skal bli et mer engasjerende fag. Første fete løgn er gjort, og dere som stemte på H og FrP for å slippe nynorsk kan angre. Ellers så ser jeg at asylpolitikken blir på grensa til umenneskelig og at vi skal straffe asylsøkere basert på handlinger andre asylsøkere kan ha gjort. Jeg rister på hodet og kan ikke fatte og begripe at Erna Solberg har gått med på Tilbakestegspartiet sin latterlige asylpolitikk. Det er ikke engang en høyrepolitiker verdig.

Når det kommer til samferdsel er det jo intet nytt. Her skal blåblå regjering kjøpe asfalt på kredittkort og sette oss (framtida) i gjeld. Jeg melder regjeringa på luksusfellen i dag, og satser på at økonomene i tv3 kan fikse opp i sløsepolitikken til de borgerlige.

Arveavgiften skal bort og Kjell-Inge Røkke m/venner skal slippe å betale så mye formueskatt. Alt dette skal Erna&Siv fikse, men de sier lite om hvor pengene skal komme. Jeg er redd for at dette går ut over oss vanlige folk, og frykter stor oppryddingsjobb om kort tid. Landet vårt skal nå driftes av en stor dose egoisme, og i løpet av kort tid kan vi være der Sverige er i dag.

Privatisering av offentlige tjenester er det jeg tror vi blir å kjenne mest på. Jeg har ikke råd til å kjøpe eldreomsorg til mine foreldre når de blir gamle, og jeg hadde aldri hatt samvittighet til å betalt meg til et bedre liv når det skal gå ut over andre mennesker som kanskje har det verre enn meg. De borgerlige åpner for at så lenge du har penger, så skal det gå deg greit i livet. Jeg tenker mer på de som ikke har all verdens ressurser, det er disse vi burde drive med politikk for. Ikke for egen vinning, ikke for lommeboka til de aller rikeste, men for Ola og Kari Nordmann.

#Borgerligland #Blåblå #Regjering #Asylpolitikk #Miljøpolitikk #Samferdselspolitikk #Familiepolitikk #Luksusfellen #H #FrP #Tilbakestegspartiet #FETLØGN #Fra #UngeHøyre #Og #FpU

Om å bli eldre

I dag har jeg hatt 22årsdag. Det går fint med meg, dersom du lurte. Dette med å bli eldre kjennes på kroppen, men jeg står han av. Like etter midnatt i går kjente jeg noe rart på kroppen, og jeg har i dag funnet mitt første gråe hår. Det gjør meg ingenting, fordi jeg synes grått hår er fint! Men det er likevel litt rart, altså.. Jeg kommer aldri til å farge bort mitt gråe hår i framtida fordi jeg mener det er fint å være naturlig. Men det er klart at det gjør noe med meg. Jeg er bare 22 år! Jeg er evig takknemmelig for hvert sekund jeg får på denne jorda, men jeg liker ikke å bli eldre. Jeg har alltid vært glad i eldre mennesker og gleda meg til å bli en del av den eldre garde. Jeg er for eksempel en del av de menneskene som elsker rynker og gleder meg til jeg selv får det. Bestemora mi bruker enda å si at “leve lenge vil vi, men gammel vil vi aldri bli”, og det passer meg perfekt. Jeg håper jeg får lov til å bli gammel, virkelig. Jeg har masse være glad for i livet mitt, men mange av mine drømmer kan ikke gjennomføres før jeg blir eldre, så jeg har masse å se frem til! Samtidig så vil jeg være ung. Ikke evig ung, type gjøre alt for å se ung ut, for det handler ikke om utseende for meg. Jeg bare trives med å være ung. Jeg er klar for å bli voksen og for å lære mer om livets gang, for det føler jeg at bursdag burde handle litt om. Jeg er iallefall veldig i tenketanken på mine bursdager. Hva har jeg lært det siste året, hva har jeg utretta, har jeg gjort noe bra for andre mennesker? Hva har jeg oppnådd og hva skal jeg oppnå det neste året? Alle disse tankene følger meg gjennom dagen min, og jeg kjenner at jeg virkelig reflekterer.
Selv om dette høres umodent ut og kanskje virker litt motstridende med de verdiene jeg har livet, så må det være lov å være ærlig om hvordan det føles. Det føles skikkelig rart!! 

Jeg har hatt en kjempefin dag. Jeg er overvelda over alt det fine jeg har fått og alle som har tatt del i dagen min. Jeg er så glad for at jeg får lov til å ha bursdag og det er mange ting med denne dagen som har gjort en forandring i livet mitt. Jeg har blitt varta opp siden jeg stod opp i morges, og innser bare hvor heldig jeg er. Jeg har hatt fri fra jobb og skikkelig margekosa meg. Jeg har hatt masse besøk, og det gjør virkelig noe godt med meg. Jeg har verdens flotteste kjæreste, en snill og god familie og mange nydelige venner. Jeg er glad og takknemlig for alle som har gratulert meg med dagen og for alle fine ord jeg har fått. Det betyr enormt mye for meg! Selv er jeg litt for dårlig å gratulere personer med dagen på facebook og kanskje ellers, så jeg føler at jeg ikke fortjener det. Uansett, så skal jeg prøve å bli flinkere til det i framtida. Håper alle dere har hatt en fin dag og at dere har det bra i livet! 🙂

Tidenes sang jeg fikk tilsendt i dag! Flirte meg i hel 🙂

#Bursdag #Ego #TAKK #22år #Eldre #Snartvoksen

Hashtag NAV

Her kommer mitt mye venta innlegg om institusjonen NAV.
Jeg kan starte med å fortelle at jeg ikke har et sekund erfaring med denne organisasjonen personlig. Jeg har forholdt meg til dem i forbindelse med politikk, men aldri tatt i mot hjelp fra NAV selv. Jeg har rett og slett ikke trengt det. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kommer til å trenge det en dag, det tror jeg kanskje de fleste må innstille seg på at man kanskje en dag i livet må. NAV er en institusjon som bidrar folk i flere perioder av livet, og er et utrolig viktig tilbud vi har som mange land ikke har.
Selv er jeg ei positiv og livsglad jenter på 21 år som er frisk og rask, noe jeg er utrolig glad for å være. Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle trengt hjelp fra NAV, og det overrasker meg at så mange på min alder trenger det. Jeg skal gjøre noe som de aller færreste gjør nå, jeg skal snakke opp NAVsystemet. For sånn som jeg ser det, så er det utrolig mange som er misforøyd med NAV i seg selv. På tross av at NAV er et unikt system som er en del av et fantastisk flott velferdssystem, så virker det på meg som om de som roper høyest er de som er negative. Det tror jeg er et stort problem. 

Nav ble stifta med en viktig hensikt; den skulle sørge for at mennesker ikke ble en kasteball imellom ulike offentlige innstanser. Målet var å få mer kunnskap og faglig tyngde under samme tak slik at samarbeidet og oppfølgingen skulle bli bedre. Jeg vet ikke om dette har fungert, men jeg vet at det kommer mange tilbakemeldinger om tregt og uforståelig system. Det er vi nødt til å ta på alvor.

En anna ting jeg mener vi må ta på alvor er naving. Det er klart at vi har et stort problem når naving er et folkelig begrep og at det blir mer og mer sosialt akseptert å utnytte velferdsstaten vår. Jeg elsker å betale skatt. Å bidra til samfunnet er noe av det viktigste for meg og jeg setter stor pris på at vi har et bra skattesystem i Norge. Selvfølgelig så skulle jeg heller ønske at mine skattepenger ikke ble misbrukt av andre, men jeg tror kanskje at man ikke helt kommer unna med det når man har så godt system som det vi har. Men systemet kan alltid bli bedre, og vi MÅ jobbe hardere for at flere skal få kjappere hjelp og for at det ikke skal bli lettere å misbruke systemet.

De som jobber på NAV står mest sannsynligvis i mange tøffe utfordringer i jobben sin. De møter mennesker med ulike skjebner og de gjør helt sikkert sitt aller ytterste for at de personene de har ansvar for skal lykkes. I tillegg til å ha en jobb som er så tøff som det den er, så må de på lik linje som mange andre yrker, finne seg i at folk snakker nedlatende til de og om de. Det som er så dumt er at det er så mye stygt som kommer ut av de som “hater NAV”. Facebook florerer av frustrerte brukere av systemet som snakker respektløst om personer som jobber i NAV. Jeg tror ikke først og fremst utfordringene i systemet handler om menneskene, jeg tror de kan komme av økonomi og praktiske fordringer som gjør at det rett og slett er for mye å gjøre. Jeg har hørt at det er mye papirarbeid som ikke er modernisert, og er sikker på at det kan være en del av utfordringene de møter. Jeg aner ikke hvor mange “klienter” en saksbehandler har, men jeg kan tenke meg at det er mange. Statistikkene viser at det er mange som trenger hjelp av NAV, så jeg kan bare anta at arbeidspresset er hardt. Vi må statusheve de som jobber i NAV og sørge for at de positive holdningene og erfaringene som er der ute virkelig kommer ut til folket. Vi kan ikke ha det sånn at det er blitt ei generell negativ holdning til NAV basert på ytringer vi kun får bruddstykker av informasjon fra.

Når det kommer til NAV, så er det så vanskelig å prate om det uten og snakke om fordommer. Selv om det blir mer og mer “greit” at mennesker naver, så tror jeg at det følger med mange alvorlige sosiale konsekvenser av det. Jeg tror ikke at man lever et lukurativt liv som naver og jeg tror at blikkene som møtes av samfunnet forøvrig når man forteller at man ikke jobber, ikke nødvendigvis er fine. Jeg har som sagt ingenting i mot at man tar i mot hjelp når man trenger det mest, men når man gjør det fordi man ikke gidder å jobbe, så er det et problem. Dersom man går på NAV, så tenker jeg at det er en grunn til det. Dersom man ikke “orker” å jobbe, så er jo det et alvorlig problem. Der tror jeg at samfunnet ikke er kommet langt nok, desverre. Vi må jo hjelpe folk i jobb og kartlegge grunnen til at de ikke lykkes. Vi må bli flinkere å tilrettelegge og til å inkludere. De som har en grunn til å ikke jobbe må få hjelp i sin situasjon slik at de får en sosial arena der de kan bidra med det de kan dersom de kan det. Menneskene er unike, sakene er ulike og dette er bare et generelt innlegg i en debatt som må heves.

Hva synes dere om NAV? Har dere noen erfaringer, og er de positive eller negative? Kjenner du en naver?

#NAV #Naving #Positivitet #Jobb #Erfaringer #Holdninger #Samfunn 

Frihelg og søringbesøk!

Helga har vært kjempedeilig! I går var vi i Tromsø på besøk hos søstra mi og familien hennes, og det var skikkelig koselig. Det er alt for skjelden at vi besøker de, så det var ekstra godt nå. Influensaen har sluppet litt taket og jeg er i bedre form. Jeg merker selvfølgelig på meg at jeg blir eldre med dagene og at bursdagen min nærmer seg… Skulle ønske jeg var 18 igjen!

Ellers så har vi besøk av to flotte søringer og en hund. I går var vi i bursdag hos svigerbroren min + sjekka utelivet og i dag har vi vært i Harstad på hundeutstilling. Jeg har aldri før vært på hundeutstilling, så det var selvfølgelig ekstra gøy.
Å stille ut dyrene sine er en spesiell hobby som jeg enda ikke helt har forstått. Jeg respekterer selvfølgelig at folk gjør det, men jeg har bare ikke samme behovet selv. Det er iallefall mye jobb og masse artig og se, vi har hatt en kjempedag. Spesielt gøy å observere så morsomt Kay hadde det. Håper alle dere der ute har hatt ei fin helg 🙂

#Helg #Update #Hundeutstilling

La ungdommen få lov til å bestemme!

Jeg kjenner mange engasjerte unge. De aller fleste politisk aktive jeg kjenner er under 18 år og gjør en utrolig bra jobb. Min erfaring er at de unge er de mest motiverte og de som bryr seg mest. Mange voksne politikere driver ofte politikk på grunn av egen vinning og basert på egoistisk tankegang. Slik er det ikke med ungdom, jevnt over bryr de seg på vegne av andre. Jeg mener at politikken blir bedre når man jobber med den basert på uselviske tanker. Jeg føler for eksempel at jeg først og fremst holder på med politikk for å endre verden, ikke for å tjene penger.

Stemmerett for 16åringer er spennende. Det er et tiltak jeg mener vi burde fått i gang i hele landet for at ungdom skal få lov til å være med å bestemme. Det er viktig å få ungdom med for å øke den demokratiske påvirkningen av samfunnsretningen, og ikke minst for å øke deltakelsen. 
Jeg kan argumentene til de som er i mot, og jeg synes alle er dårlige. De sier at ungdom ikke bryr seg, at de blir å stemme feil, at de ikke setter seg inn i sakene, at de er umodne og at de ikke vet samfunnets beste. Ca akkurat de samme argumentene til de som ikke ville at vi skulle ha stemmerett for kvinner. Eller stemmerett for 18åringer.

Ungdom blir straffa for kriminelle handlinger fra fylte 14 år. Fra 15 år kan vi bli satt i fengsel. Vi kan ha sex fra vi er 16. Vi får ikke være med på å bestemme hvordan disse tingene skal bli påvirka derimot, og det synes jeg er rart. Selvfølgelig mener jeg ikke at det blir det samme å innføre stemmerett for 14åringer, som for 16åringer. Når du er 16, så er du rimelig oppdatert på hvordan livet fungerer. Og om du ikke bryr deg om politikk og samfunn når du er 16, så kan det godt hende at du ikke bryr deg om det når du blir 25. Engasjement kan ikke måles i alder, men når du er 16, så er du gammel nok til å ta et viktig valg. Det er tragisk å se at ungdom blir så undervurdert i dag og at folk seriøst ikke tar de på alvor. Jeg har trua på ungdommen, derfor har jeg trua på stemmrett for 16åringer. Da jeg var 16 mente jeg akkurat det samme som jeg mener nå, generelt sett. Jeg har utvikla meg mye sida da, men jeg hadde stemt det samme da som det jeg gjør nå. Jeg er ikke redd for at ungdom ikke klarer å ta et riktig valg og jeg ønsker å gi de en sjanse til å vise at de fortjener respekt. Jeg er så latterlig lei av at ungdom ikke får være med.

Vi må ta demokratiet et skritt videre, og vi burde starte med å inkludere ungdommen. Det er på tide å bli mer moderne og mer positiv, og jeg mener vi burde starte her!

God helg! 

#Stemmerett #16år #Politikk #Helg #Samfunn #Kids #Egoisme #Inkludering

Fikk ikke lov til å velge kjønn

Jeg ble født som jente. Som jente har jeg opplevd masse bra og masse dårlig. Kjønnet mitt har i mange tilfeller avgjort utfallet av valgene jeg har tatt og oppgaver jeg har fått. Jeg har hørt at jeg ikke er like bra fordi jeg ikke er gutt. I gymtimene på ungdomskolen fikk jentene “lov” til å ta “jentepush-ups” mens guttene måtte gjøre det på “ordentlig”. Jeg har fått flere rosa klær i bursdagsgave enn blå klær. I tiende klasse da livets viktigste avgjørelse skulle taes, fikk flere jenter i klassen min beskjed om at de burde gå helse-og sosialfag -fordi de var jenter. Som ung politiker har jeg flere ganger hørt at jenter ikke skal stå fremst. Jeg har fått beskjed om å ikke være aggressiv og frempå fordi det ikke kler meg. Jenter skal ikke bry seg om politikk, jenter skal bry seg om husarbeid. Jenter skal ikke bruke banne-ord. Hele livet har folk fortalt meg hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal være kun basert på hva slags kjønn jeg ble født med. Og nå som vi har fått blåblå regjering blir det verre. De borgerlige, som har stått fremst og sagt at staten bestemmer alt og at hvis vi stemmer på dem, så blir det mer valgmulighet og mer frihet, har nå inngått en avtale som gjør det verre for enkeltpersoner og ta valg på vegne av seg selv. Likestillinga går allerede tilbake, og landet vårt skal bli styrt av folk som mener scooterkjøring og billigere alkohol er viktigere enn menneskene. 

Jeg er rystet over mange ting i avtalen mellom H, FrP, KrF og V. Det er mange saker som gjør meg fysisk uvel, egentlig så ser jeg veldig lite som gagner meg. Ikke at jeg er en egoistisk person, men i hele valget har de borgerlige snakka om hvor mye bedre JEG skal få det. Hva er konsekvensene av årets Stortingsvalg i forhold til hva slags kjønn jeg ble født inn i? Jeg tror de kan være mange. Foreløbig vet vi vel lite om hvordan vår blå hverdag blir, men det vi vet er ikke bra.
Leger skal fra nå av kunne nekte å henvise meg til å ta abort dersom jeg ønsker det. En lege som har mange års utdanning skal få lov til å legge bort sin kunnskap og ta avgjørelser som går ut over meg som jente, basert på hva han/hun tror på og hva han/hun ønsker. Det forteller meg at vi er gått mange år tilbake. Legen har en jobb. Den jobben valgte legen selv. Det er ingen som velger å bli gravid for så å velge å ta abort. Å bli gravid er noe som plutselig kan skje, og dersom det ikke passer å få barn, så mener jeg at man helt fritt skal kunne få velge det bort. Det er ingen barn som burde bli satt til verden av foreldre som ikke ønsker det. 
Fra nå av skal vi heller ikke få tilbud om tidlig ultralyd. Dersom jeg vil ha en tidlig ultralyd, så mener jeg at jeg må få lov til det. Ultralyd kan være betryggende for mange som er gravide, og jeg mener at man ikke skal bli sett ned på fordi man velger å sjekke om alt er ok før abort-fristen går ut. Det handler om vår kropp og vår fremtid, den vil jeg ikke at de borgerlige skal bestemme over. 

Dette viser ganske mange ting. Til tross for at landets front-personer i dag er to voksne kvinner med mye selvtillit og makt, så er det ikke dermed sagt at det blir å gagne oss jenter. Partiene disse to representerer er ikke feministiske. De er ikke for likestilling. De har det de trenger, og nå skal de ta fra oss viktige saker vi allerede har vunnet. Jeg skal kjempe for hver og en av de, slik at de skal få kjenne på kroppen sin at dette ikke er greit.

Leger har valgt yrket sitt. Jeg valgte aldri kjønnet mitt. 


Her er jeg vekdig sint på antifeministene som prøver å ta fra meg hverdagen min. Også litt sint fordi jeg er født inn i det “svakeste” kjønnet og klar til å snu om trenden!

#Likestilling #Politikk #Tidligultralyd #Abort #Blåhverdag #Blåregjering #Nyeregjering #Valg #Svakestekjønn