Størst av alt er kjærligheten


Foto: Greenbyname.com

Da jeg leste saken i Folkebladet om den flotte, livlige presten John-Daniel Solhaug som hoppet tau med prestebeltet etter en vielse av et buddhitistisk bryllup trakk jeg på smilebåndene. Da jeg så reaksjonene fra de konservative, kristne bedreviterne på internett ble jeg skikkelig sint.

Jeg er kristen. Det er ingen plasser jeg får så mye fred inni meg som når jeg er i kirka. Jeg ber hver morgen og kveld. Jeg er ingen mønsterkristen, jeg bor sammen med en ateist og synder flere ganger i uka utenfor ekteskapet.
Jeg har vært skikkelig sint på kirka i lange tider, spesielt når det kommer til deres konservative og gammeldagse holdninger når det kommer til kjærlighet. For meg er kjærlighet så stort! Heldigvis for meg er jeg heterofil og får gifte meg med hvem jeg vil, men dersom jeg hadde vært lesbisk hadde det kanskje vært vanskelig å få aksept i det kristne miljøet. Jeg har lenge latt vær å skrive hvor sint jeg har vært. Jeg har latt det gå. Latt det være opp til andre å si kirka i mot. Nå er det nok. Nå er jeg forbanna.

Og så? Han brukte prestebeltet som et hoppetau. Hvis ikke det er et stort tegn på glede så skjønner jeg ingenting. Han er litt småsprø. Han har vært prest for troll på Senja. Han holder Gudstjenester på kjøpesenteret. Han er høylytt og latteren hans runger lenge før man kan se han. Men er det så galt? Er ikke det fantastisk? 
Er det ikke herlig at en prest i 2014 kan være livlig og skape glede der de fleste er konservative og trauste? Jeg ser ikke helt problemet. Jeg ser ikke hvorfor det er så galt å bruke prestebeltet som hoppetau. Det handler ikke om at John-Daniel mangler respekt for klærne sine eller yrket sitt. Det handler om alle de smilene han gir folk. All den gleden han sprer. Og for noen, hvor provoserte de blir. Og akkurat den provokasjonen er ALT som er feil med det kristne samfunnet i Norge i dag. Det blir ikke sett på hvor mye bra som kommer ut av handlinger til folk, det blir sett NED på. I stedet for å se på alt det fine, blir det sett på alt det negative. Men jeg skjønner ikke hvorfor det er negativt. Kall meg dum, men er det så dumt å gjøre noe nytt? Er det ikke akkurat nytenkning vi trenger for å få flere til å fortsette å tro?

John-Daniel Solhaug er en fantastisk flott prest. Noe av det første han fortalte oss var at han hadde skilt seg. Jeg elsker den brutale ærligheten han har. Ungdommene digga han. Han har hjulpet så uendelig mange i livet, og jeg beundrer han for hans kreative og livlige vesen. Jeg var så heldig å få bli konfirmert av han! Hvis jeg ikke husker feil var jeg blant det siste kullet i Lenvik som ble konfirmert av han. Å få oppleve hva han gjorde for ungdommer som ikke hadde det så greit- og for oss som hadde det ganske greit, var kjempefint. Jeg gikk i mange flere Gudstjenester enn det jeg måtte i konfirmasjonstida. Gudstjenestene var annerledes med han. Mer positive. Jeg savner det!
Jeg er takknemlig for å få hatt med han å gjøre, og jeg kjenner jeg blir eitrende når jeg ser hva enkelte får seg til å skrive om han. Har dere glemt hvor bra han er? Har dere glemt de 300 personene som gikk i tog for å få ha han som byprest? Alle leserinnleggene og protestene FOR at han skulle bli i Lenvik? Som engasjert politiker vet jeg alt om hvor vanskelig det er å engasjere folk. Her engasjerte folk seg som en selvfølge.

Kirka kan lære av han. Prester som fnyser når de leser hans nye sprell kan ta seg sammen og prøve å le litt, de også. Er det noe kirka trenger, så er det latter. Latter og glede. Store smil og lykke. Ærlighet. Si det som det er. Du trenger ikke å skjemmes dersom du skiller deg. Det går fint. John-Daniel lærte oss tidlig at man kan feile i livet og at det blir å gå helt fint. Vi lærer så lenge vi lever. Vi trenger flere som han! Helst skulle alle vært som han, tenk hvor fint det hadde vært å gått i kirka da. Og hvor mye kjærlighet som hadde blitt spredt! For det må vi aldri glemme. Det har vi lært, takket være han; Størst av alt er kjærligheten. <3

#Kjærlighet #Sinne #Religion #Lokalprest #Helt #Samfunn 

TAKK!!

Etter å ha vært leder av årets TV-aksjonskomitè i Lenvik kommune har jeg bare en ting å si; TUSEN HJERTELIG TAKK.
Det har vært en flott opplevelse å ha ansvar for tv-aksjonen og jeg har hatt det kjempegøy!

Jeg er skikkelig Ja-menneske, og hadde bestemt meg for å bli flinkere til å si nei. Men da valgnemnda ringte å spurte om jeg kunne lede komiteen i år klarte jeg selvfølgelig ikke å si nei. Og jeg angrer ikke. Det har vært så fint å se alle de engasjerte menneskene som virkelig har gjort en stor innsats for mennesker som ikke har det så godt som oss. Vi nådde målet vi hadde satt oss om å gjøre det bedre enn tidligere år, og jeg er kjempefornøyd!
Vi fikk flere bøssebærere på Finnsnes enn noensinne. For mange, faktisk. Og det er utrolig! Jeg er storfornøyd med innsatsen til rodelederne og bøssebærerne. Da vi stod i banken å telte opp pengene og fant ut at vi hadde over 214 000,- på bare bøssene kjente jeg at jeg ble fylt med glede. Bidraget til Lenvikværingene har vært med på å redde mange tusen liv og jeg er kjempeglad for det! Takk til bedriftene som bidro, takk til Lenvik Kommune, takk til rodelederne, bøssebærerne og ikke minst alle de som gav!

Da vi hadde første møte i komiteen ble jeg skikkelig lei meg da noen sa at lederen ikke skal gå med bøssa, bare administrere. Den holdninga håper jeg at jeg har endra. Fikk lurt til meg et stort område og gikk i timesvis 🙂 Så fornøyd! Og kjempetakknemmelig!


Hvordan kan du si nei til denne jenta? TAKK til alle som sa JA 😀

#Bøssebærer #Dugnad #Stemning #Solidaritet #Kirkensnoedhjelp #Vannforandreralt #NRKtvaksjon #Innsats 

Bare jeg?

I dag da jeg leste igjennom nettavisene en søndagsformiddag fant jeg en artikkel på VG som het “Fem skjerf til under 500 kroner”. Er det bare jeg som synes at å kjøpe er skjerf til 500,- er dyrt? Hvorfor bruker vi uendelig masse penger på hvordan vi fremstår, når vi bare kan være oss selv? 

Jeg er en helt alminnelig ung dame, med en helt alminnelig inntekt. For tida sparer vi heftig til bryllup, og der det kan hentes inn ekstra kronasjer, gjøres det det. Jeg jobber litt ekstra for å kunne leve normalt samtidig som vi skal spare mange tusener på kort tid. Er det fordi jeg er i sparemodus at jeg synes et skjerf ikke burde koste skjorta?
Jeg tror ikke det. Jeg hadde aldri kjøpt et skjerf som kosta så mye uansett hvordan livssituasjon jeg var i. Ikke fordi jeg er gnien, eller ikke unner meg selv det jeg vil ha, men fordi jeg tenker at 500,- kunne blitt brukt til så mye mer enn det! Jeg hater å fråtse. Jeg absolutt hater det når folk gnir inn til andre som ikke har det så bra, at de selv har kjøpt ditt og datt til tusenvis av kroner. Jeg kunne aldri levd med meg selv dersom jeg skulle gått rundt å skrytet av alt jeg hadde kjøpt, når jeg vet at de aller fleste ikke har råd til å gå rundt å kjøpe hva de vil.
Det handler kanskje om forfengelighet. Og jeg synes veldig mange bryr seg alt for mye om seg selv enn om andre. Og ikke minst materialistiske ting. Der er det jo nesten ekstremt hvor mye folk bruker på både møbler og dilldall. Altså, ikke misforstå meg med vilje. Vil du ha et dyrt møblement, så for all del kjøp det. Jeg bare får meg ikke til å gjøre det samme. Det betyr ingenting for meg.

Denne uka har jeg vært i Tromsø på studiesamling. Selv om dagene er hektiske, og vi holder på fra tidlig morgen til sen ettermiddag, og jeg i tillegg har fokus på å treffe gamle kjente og ikke minst på å gjøre litt politisk mens jeg er i byen, så blir det alltids tid til en liten handlerunde. Jeg er kanskje den minst interiør-interesserte jeg selv kjenner. Jeg har veldig kjedelig stil hjemme, og bruker alt for lite tid på å pynte hjemmet mitt opp. Rett og slett fordi jeg ikke bryr meg. Det er ingenting med møbler og pynt som interesserer meg. Jeg er mer opptatt av å ha det rent og fint, enn å ha masse stesj liggende rundt omkring. Pynt og sånn har jeg alltid sett på som mer enn byrde enn noe koselig. Mer støvtørking, mer ting som er i veien, og mer dritt som lagres og stures bort når man blir lei. Jeg synes vi har det helt greit hjemme, altså. Men når de samme lyse, fine gardinene (som passer til alt) har hengt oppe i to år er det kanskje på tide å bytte de ut. Så jeg tok meg en runde for å leite etter flere ting som kunne bidra til en liten, men ikke dyr endring hjemme hos oss. Jeg fant noe fint på Søstrene Grene til under 100lappen. Jeg dro på Freetex og fant noe brukt og fint som kunne passe fint på spisestua. Når jeg nå er ferdig på jobb for denne økta skal jeg gjøre en innsats hjemme. Poenget mitt er at det ikke trenger å være så voldsomt. Og det trenger iallefall ikke å være så dyrt!
Jeg synes det er så overfladisk når det blir for mye. Hjemmet ditt skal jo liksom gjenspeile hvem du er. Og vi er ikke spesielt lukseriøse mennesker hjemme hos oss, og har iallefall ikke behov for å fremstå som noe vi ikke er.

Nå med min fantastiske døgnturnus og studiesamlinger ei uke mnd er jeg lite hjemme. Men når jeg er hjemme har jeg fri. Helt fri. Og jeg har bestemt meg for at jeg hver uke jeg har fri skal ta tak i noe nytt hjemme. For å fikse opp i ting som ikke blir fiksa opp i. Sist gang jeg hadde friperiode tok jeg tak i et etterlengta opplegg; prosjekt storopprydding i kjelleren. Jeg kom nesten i mål. Jeg hadde nok vært ferdig med en gang dersom vi ikke hadde så mye. Det er utrolig hvor mye drit man tar vare på som aldri blir tatt opp og brukt, og som vi aldri kommer til å trenge noensinne. Jeg kastet et hengerlass med dritt og gav bort endel greier jeg vet at jeg aldri blir og bruke. Det er så bortkastet å ta vare på så mye. Vi lever i et overflodssamfunn, og selv i vårt hjem (der det fokuseres mye på å ikke ta vare på så mye) er det helt enormt hvor mye som taes vare på. Hva er det med oss mennesker og vår tilknytning til enkelte materialistiske ting? Vi har det rett og slett for godt!!!!


Nå skal alt som er rosa byttes ut i mintgrønn og blått (har skjønt det sånn at det er in…?). B-)

#Dagensutblåsning #HIVSJITEN #Hverdagstanker #Materialisme #Søppel #Brukogkast #Overflodsamfunnet #Interiør #Gjenbruk 

Meld deg som bøssebærer!

Om akkurat 2 uker fra i dag av går årets TV-aksjon av stabelen. I den forbindelse trengs det flere bøssebærere! Uansett hvor du er fra i Norge og hva slags situasjon du er i, så kan du bidra med noe. Og det som trengs mest er 1,5t av din tid til å gå med bøsser fra dør til dør. Årets TV-aksjon heter “Vann forandrer alt” og går ut på å skaffe rent vann til 1 million mennesker i 8 ulike land. Jeg er aksjonsleder i Lenvik kommune, og har allerede nådd målet om å engasjere flest mulig. I år skal Lenvik gi mer enn vi har gitt tidligere år! Oppfordrer dere til å melde dere som bøssebærere på http://blimed.no/
Det betyr så masse for så mange, og er en ypperlig måte å gi av seg selv. Selv har jeg gått med bøsser i årevis, og følelsen det gir å vite at man er med på å gjøre en forskjell for andre mennesker er ubeskrivelig god. I filmen under kan du møte Agnes, som går 6 timer hver eneste dag etter vann. Vi kan gå 2 timer søndag 19. Oktober for at hun skal slippe å gå etter vann hver dag, og heller gå på skole. 
For meg er årets tema ekstra engasjerende. Det handler ikke bare om at flere skal få rent vann og tilgang på den viktigste ressursen i verden, det handler også om kvinnekamp. I de fleste tilfeller er det unge jenter som går etter vann, og dermed ikke får mulighet til å gå på skole eller til å jobbe. Årets TV-aksjon er ekstra viktig. Håper flere kan bidra! 

God tur til alle bøssebærere og lykke til til alle kommunene med årets TV-aksjon!

#Engasjert #Veldedighet #Solidaritet #TVaksjon #Vannforandreralt #NRK #Lenvik #Norge #Blibøssebærer