Har alltid ønska meg den overskrifta. Det er bare bloggere på topp50-lista som kan ha den overskrifta med god grunn. De som får flere negative kommentarer enn positive på innleggene sine. De som får kroppen og meningene sine kritisert hver eneste dag av misunnelige lesere med selvtillit så lav som en 3åring, med mindreverdighetskompleks kombinert med litt for mye fritid og med “jeg står for det jeg mener, sålenge jeg slipper og fortelle hvem jeg er”-holdninga.
Det er ganske negativt. Og ganske naivt. Mange som kommenterer tror de er anonyme, og gir ikke uttrykk for å ha forståelse for at hvis noen ønsker å finne ut hvem de er, så er det bare et tastetrykk unna. Det er det som er så positivt med teknologien. Jeg husker godt når vi gikk på ungdomsskolen! Da var sosiale nettverk i stor utvikling. Vi gikk fra Blink til Nettby, Facebook kom sigende og i tillegg hadde vi noe som heter Piczo. En slags hjemmeside der vi delte bilder og skrev fine ting om vennene våre. Vi hadde også kommentarfelt der folk kunne skrive anonymt eller med brukernavn for å legge igjen hilsning. Jeg ser tilbake på den tida som ganske fin, egentlig. Vi hadde koder for å komme inn på det som var privat, og kun de nærmeste fikk koden. Vi delte alt. Det er lite som er så morsomt som å logge seg inn på Piczo idag og se på bildene igjen. Uansett, jeg hadde selvfølgelig et poeng med å gå inn på akkurat det temaet! For det var da vi oppdaga IPadresser og verdien av det.
Det var ei jente som var ganske sjalu på venninna vår, så la hun igjen stygge kommentarer om henne under falsk navn. Det var ganske graverende det som ble skrevet, og selvfølgelig måtte vi gjøre noe med det. I den alderen stod hormoner og ønsket om drama ganske høyt, så det endte selvfølgelig opp i full chickfight og utskjelling. Egentlig er det en trist historie fordi hun ble avslørt og må leve med det hun gjorde og skreiv idag. Jeg tror enda det svir litt i hjertet hennes når hun møter oss igjen, men jeg velger å tro på at mennesker kan forandre seg.
Når det gjelder forandring, hva er det som egentlig har skjedd med samfunnet vårt? Har vi kommet så langt at behovet for å gjøre folk vondt stilles høyere enn behovet for å gjøre gode ting for andre mennesker?
Jeg har slutta helt å lese kommentarfeltene på nettavisene. De er fulle av negativitet og “haters”. Vi har utvikla oss til å bli et negativt folkeslag med et alt for stort fokus på oss selv. Det føles som om vi aldri blir fornøyd. Følger dere Jens Stoltenberg på Facebook? Det anbefales egentlig ikke. Ikke fordi han er en dårlig mann, for det er han overhodet ikke. Men at han har veggen sin tilgjengelig for misfornøyde nordmenn er egentlig en skandale. Og det kommer fra ei som verdsetter ytringsfriheten skyhøyt. Det som er dumt med å følge han er alle de tilfeldige meldingene som dukker opp av og til. Bilder folk sender til han der de viser hvor fin veistandarden i Afrika er, og hvor dårlig vi har det i Norge. DE heftige, personlige innleggene om at han gjør en elendig jobb og at bestemor har det verre på sjukehjem enn en voldtektsmann har det i fengsel. NEWSFLASH; Det er ikke sånn det er. Det er ikke sånn samfunnet vårt fungerer. Mann i gata/sofaen er for lite ute til å se hvordan samfunnet egentlig fungerer. Mannen i gata er for lite informert over hvordan resten av verden er, slik at han skjønner at vi er heldig. Mannen i gata er utilfreds på tross av at vi har et av verdens beste velferdssamfunn. Mannen i gata skjønner ikke at det ikke er en selvfølge at alle barn har gratis tannhelse, at vi får gå gratis på skole og veiene blir vedlikeholdt. Det er mulig at det er mangel på forståelse som skaper misnøyen, jeg har ikke helt forstått hva det kommer av helt enda. Trolig har vi det for godt. Det e sannsynlig at vi tar godene våre for gitt.
Facebooken til Jens, ilag med flere politikere og offentlige personer, er offer for vår misnøye (Jeg sier ‘vår’ selv om jeg ikke er misfornøyd med Jens Stoltenberg. Jeg er mest misfornøyd med folks misnøye). Og kommentarfeltene på VG, DB og Aftenposten er offer for vår mangel på kunnskap. Kommentarene på bloggen og på instagrammen til den fineste jenta i klassen, den tøffeste gutten på fotballbanen eller de flinkeste ungdommene på skolen er offer for sjalusi.
Dette må det bli en slutt på. Vi må slutte å oppføre oss som dritt mot medmennesker. Vi må heller prøve å gjøre noe med det. Vi kan ikke sitte innestengt og tenke at verden endrer seg av seg selv. For det gjør den ikke. Vil du ha en forandring? SKAP EN FORANDRING. Gjør en forskjell. Gjør gode ting for andre mennesker og gå opp til Jens Stoltenberg og snakk med han i stedet for å henge han ut på nett som en idiot. Skriv fine ting til rosabloggerne, gi dem ros i stedet for ris. Prøv å vær saklig når du går inn i diskusjoner på internett i stedet for å gå på personkarakteristikker. Hvis det du mener er så ekstremt eller usaklig at du ikke kan stå for hvem du er, så tenker jeg at det er bedre å la vær. Kanskje blir det fred i verden en gang, likevel.
