Dette er et innlegg som jeg håper provoserer. Til ære for dere som, i likhet med meg, har gått igjennom facebooksvangerskapene.
Det er mye tragisk i verden. Blant anna arrgumentet “du har ingenting du skulle sagt, du har aldri bært frem et barn”. Det er selvfølgelig sant, jeg har aldri bært frem et barn. Men sannheta er at jeg kan alt om svangerskap. Jeg var der fra dag en, når barnet ble unnfanget og statusen “Har hatt en super kveld på byen med verdens beste” kom, etterfulgt av en “Sååå dårlig idag, ikke spør. Vann og cola <3”.
Uka etter kom denne; “Fyfaen, noen folk assa”. Den kjente statusen der kun de nærmeste (eller de som orker å bry seg) får innsikt i situasjonen i form av en personlig melding. Noen uker senere begynner det å komme opp “har en spennende nyhet å komme med” gjerne etter en “krysser fingrene”. Alt foregår på en mystisk måte, akkurat nok info slik at vi tilskuere kan synse og slarve, akkurat så lite informasjon at vi egentlig ikke har noe vi skulle sagt.
Så kommer nyheten. Du er gravid. BANG! 150 likes (av ca 2000 venner) og et titalls gratulasjoner og <3.
Da starter vi. Du begynner å skrive om morgenkvalmen. Vi får følge deg igjennom flere uker med sure oppstøt og halsbrann. Situasjonen din er ikke unik, og det merkes at du får god kontakt med de som er i samme situasjon som deg. Statuser der du klager over NAV her helt normalt denne perioden. Så kommer det vi alle har venta på. Det første ultralydbilde. Vi som er på sidelinja får full rundtur i livmora di, og på kommentarene under kommenterer du hva som er hvor. Det strømmer på av kommentarer som “såååååååå fin”, “ligner så mye på pappaen sin” osv. Det må det være lov til å le av. Ingenting negativt retta mot deg i det hele tatt, jeg har stor forståelse for at det første bilde av babyen din er stort for deg. Personlig er jeg ikke i stand til å se noen likhetstrekk, for teknisk sett har ikke barnet utvikla seg nok til å vise hvem det er enda. Et embryo, et foster. Etter kommentarene å dømme er barnet ditt både velskapt og vakkert, både med tanke på størrelse, fasong og aktivitet. Der innrømmer jeg at jeg kommer til kort når det gjelder kunnskap. Selv har jeg aldri fullført et 9mnd langt svangerskap, så når det kommer til vekt og høyde i uke 18 er jeg blank.
Bildene av magen i speilet begynner å komme. En ny periode har starta. Bilder av din voksende kulemage i diverse farga-singletter pryder albumet “Svangerskapet mitt/babyen min”. Albumet endrer forøvrig navn når unge nr2 er på tur. Statusene om dine stadig hovne bein, mangel på nattesøvn, bekkenløsning, jordmorbesøk, hender og bein som sparker og slår, og ikke minst din egen utålmodighet preger newsfeeden min. Du er lei av å gå hjemme fordi du slutta tidlig på jobb (jeg har selv tenkt meg fram til at det mest sannsynlig har noe med den tidligere nevnte bekkenløsninga å gjøre), lei av at alle andre er opptatt når du har litt for mye fritid. Men en ting er positivt! Du har mer tid hjemme. Utifra facebook og bedømme, er huset skinnende rent hver eneste dag, og gjøremålene bruker du hvert ledige minutt å skryte av. Vi andre som står i tidsklemma skjemmes av oss selv når vi leser hvor mye du får gjort i løpet av dagene dine hjemme, og vi er veldig klar på at vi ikke ønsker å få besøk av deg akkurat nå.
I går malte du (selvfølgelig med en spesiell type maling uten x type giftstoffer, du har tross alt barn i magen) i gangen din. Hyllene og skoene du kjøpe på Kjøp&Salg i Lenvik passa perfekt til den nye fargen. Idag skal du vaske soverommene og nok en gang sjekke om barnerommet er klart. Tidligere har du både blogga og vist oss på Instragram hvordan barnet ditt skal få det. Alt fra fargevalg til hvordan merke du skal ha på barnevogna er nøye diskutert på ulike sosiale forum. Du har landa på noe som selvfølgelig er latterlig dyrt, men kun det beste er bra nok for det lille fosteret som er på tur.
Siste tida; Stor aktivitet. 4-5 statuser i gjennomsnitt hver dag. Diverse innsjekkinger på forskjellige butikker på Finnsnes. Spontaniteten på topp. Hver gang du “plutselig fikk lyst på knoll&tott-landgang i Tromsø” er det noen luringer som henger seg på. Økonomien er på bånn, men det gjør ingenting. Snart venter andre boller, i form av både barnebidrag, trygd, stønad og kontantstøtte. Du har lært mye de siste 9 mnd. Du kan navnet på alle som jobber på NAV, og rettighetene dine (som for oss andre virker vanskelig å sette seg inn i, tross hvor mye du deler) har du full kontroll på. Du vet eksakt antall kroner som skal rulle inn på kontoen din. Vi som er venn med deg på FB får mye info om akkurat NAV. Det er ikke så rart at mange har negative inntrykk, med tanke på alle de negative erfaringene som blir diskutert på facebook. Der har dere lite skrupler på hva som går ut, og jeg tenker at jeg håper at jeg aldri havner i uføre.
Nå er du klar (og har vært det ei god stund) og det blir stille på Facebook. Alle vi som har sett og hørt fra deg hver eneste dag siden unnfangelsen skjønner med en gang hva som er på gang. I løpet av 1-2 døgn får vi nyheten og meldingene fra andre om at en “velskapt x antall kilo, x antall cm, x kjønn” er kommet til verden er mange. Dine nærmeste legger ut (litt for ferske etter min mening) bilder av både deg og barnet og melder om at alt er bra med mor og barn. Neste uka kommer lykkestatusene fra deg om hvor fint det er å være mor, “hadde verdens fineste fødsel”, “har verdens fineste lillegull, “livet er komplett” og uendelig mye positivitet om ditt nye liv.
Min tolkning av ultralyden din.
Vi skal følge deg, barnet mitt, fra du var et lite frø til første livstegn. Fra første dag i barnehagen, til første dag uten bleier. Vi vet alt om hvordan du utvikler deg, og vi kan datofeste alle dine merkedager. Første tanna, første turen i dusjen, første gang på potta og alle dine uhell. Første fotballkamp, første 6er i matte. Dåp, konfirmasjon, bryllup. Alle dine bursdager og alt du gjør. Det bekymrer meg. Det bekymrer meg også at dere som er facebookgravid gir oss all informasjon, og enda påpeker at vi ikke vet noe om hvordan ting er.
Beklager, men dette opplever jeg som naivt og umodent. I hvor stor grad et menneske ønsker å dele sitt livs eventyr, bør være opp til den enkelte. Om du som bekjent eller venninne er så bitter at at ikke klarer å se andre menneskers behov for å dele en omveltende forandring, så bør du begynne å slette facebookvennen dine. Å skrive at du vet hvordan et svangerskap oppleves, motbeviser du tydelig. Du vil nok spise dine egne ord om du en dag får barn selv. Om dette var et forsøk på å rette fokus på utlevering av egen person på facebook, har du desverre mislyktes. Til neste blogginnlegg kan du vurdere å skrive om å uttale seg offentlig med meninger som dette, under eget navn. Jeg sletter deg nå fra min facebook, slik at du skal slippe å ergre deg over min lykke, eller irritere deg over min ulykke.
Hahaha, det her er noe av det beste jeg har lest!
Delte den på Facebook og fikk over 30 “likes” med en gang. Viser at det er mange som tenker akkurat det samme som deg, men bare ikke har guts til å si det.
Graviditet og å føde et barn er vel noe av det mest personlige som skjer i livet. Å dele hver minste lille ting på facebook blir for mye. Husker en jente som la ut et så ferskt bilde av barnet sitt at navlestrengen ikke var kuttet. ÆSJ
At personen ovenfor tok seg nær av det, viser vel bare at hun føler seg truffet.
Det er noe som heter ytringsfrihet, og det er da virkelig lovt å uttrykke sin mening om det som skjer på sosiale medier. Uansett om oppmerksomhetssyke soon to be-mødre blir fornærmet.
Igjen, kanonbra innlegg!
Målet om å provosere e bekrefta nådd. #win
Det er forskjell på provokasjon for å fremme et poeng og provokasjon for å provosere. Men igjen, dette reflekterer ditt nivå. Mine svangerskap har nok aldri vært på facebook, er bare sterk motstander av negative og trangsynte mennesker. Er betryggende å vite at du ikke kommer langt med politikk.
E på kommunestyremøte as we speak, bære sånn FYI
Du saboterer din politiske fremgang fortere enn du aner, når du velger å utvise så lite respekt for dine medmennesker som dette. Jeg håper du vokser til, å får et bedre perspektiv på sikt. Lykke til på ferden, jeg ønsker deg alt godt.
Du frøken som e så imot negative folk, og mene ho Katrine må vokse..
I og med at du sir du har flere unga, så regne eg med at du e voksen? Sånn i alder altså, ikje mentalt.
For eg vil virkelig ikje påstå at du e så moden skjøll når du blir så fornærma av et innlegg at du går til personangrep, og til og med kritisere politikken til ho Katrine.
Ho hadde ikje vært dær ho e i dag om ho ikje va flink til det ho gjør.
Du oppfordre ho Katrine til å skrive et innlegg om det å skrive meininge under eget navn.
Eg oppfordre deg til å tørre skrive ditt.
Jeg synes det er kult at du skriver det du mener! Ytringsfriheten er et aktuelt tema akkurat nå. I verdens rikeste land, i 2013. Ingen skal kunne kue oss til stillhet 🙂
Kult at det blir litt debatt, men synd at din største kritiker verken tørr å stille opp med eget navn ELLER er saklig i sine påstander.
Prøvde å skrive et morsomt kåseri som eg har fådd masse positiv tilbakemelding på. At nån tar seg nær av det e egentlig bære artig. De som kjenne meg veit jo ka eg meine om de her tingan, og det e det viktigste førr meg. Eg merka ingen nedgang i facebookvennekretsen min, så eg regne det ikkje som et stort tap. Håpe eg har gitt mange en god latter og gjort verden tel en bedre plass på min egen lille måte 🙂
Du skriver det jeg tenker! Episk
Du er veldig flink å skrive, det innrømmer jeg. Ser at jeg har gått for langt mtp at jeg blanda politikken inn i argumentasjonen min.. Men jeg gjorde det bare fordi jeg er sjalu på hvor flink du er pluss at jeg er politisk uenig med deg. Du var dyktig og tøff i kommunestyre idag, jeg fulgte med på nett. Angrer på det jeg skrev ovenfor..
Legger deg til på Facebook igjen, godta?
Den her tråden e jo bare priceless 🙂 Flire så eg pesse meg ut!
Veldig bra skrevet! 🙂 Nå kan det jo diskuteres hvor drøy dette innlegget er, men jeg koste meg i allefall mens jeg leste det, også noen tydelige poeng.
kanskje man skal se litt på hvordan man kan oppfattes selv før man er kritisk til hva andre legger ut og gjør denne kritikken offentlig? her er det de gravide som får “gjennomgå”. hva med de som er i konstant lykkerus og alt er bare fint og hjerte hjerte hjerte… kjærlighet som proklameres gjennom alle kanaler som fins. bilder som deles. kan ikke dette også være provoserende eller i alle fall vekke reaksjoner. Jeg tenker at noen må komme ned fra sin høye hest og ikke være så opptatt av å vinne noe med å få fram diskusjoner. da skal man i så fall ha litt bedre selvinnsikt. og for å være helt ærlig, dersom du har så mange gravide venner samtidig som legger ut all denne informasjonen, og du egentlig ikke kan dele deres glede, da spør jeg meg om kanskje du har for mange “venner” på facebook??
Skulle man ha ramset opp ALT som er irriterende på Facebook i ett blogginnlegg hadde det blitt så langt at ingen hadde lest det.
Jeg synes dette innlegget virker veldig selvmotsigende i forhold til hva du selv legger ut på bloggen din. Ja du har et poeng med at folk burde tenke både to og tre ganger om hva de legger ut på facebook, spesielt når det gjelder barna deres.
Du tar fram poeng som at alt skal deles, første tanna, første fotballkamp osv. Det som da blir selvmotsigende er at du selv legger ut “første skiturbilde” av stedatteren din, og mange andre bilder av stebarna dine. Dette gjør du ikke på en stengt facebookkonto der bare venner har tilgang, men på en offentlig blogg hvor alle kan gå inn å lese, se, manipulere osv.
Jeg stiller meg kritisk i forhold til om du har tillatelse av både mor og far til å dele disse bildene offentlig? Jeg som mor ville i hvertfall stilt meg kritisk til en person som la ut bilder av mine barn offentlig på nett, uten mitt samtykke.
Du sier i mange innlegg at det er viktig å tenke over det man gjør i forhold til barna sine, men før du sier det til andre, burde du kanskje si det samme til deg selv? Selvom det ikke er dine barn du legger ut bilde av. Her kommer også poenget med at bare en mor vet hva det vil si å være mor, eller å bære fram et barn.
Dette innlegget viser at du har liten innsikt i hva det vil si å ha egne barn. Men samtidig må jeg takke deg, dette innlegget gir meg enda en bekreftelse på hvor fantastisk mine barns stemor er, hun ville aldri gjort noe slik. Men så har hun barn selv og vet kanskje mer hva det vil si, enn det du vet.
Hehe, Marie. Bra forsøk på den siste der!
Helt rett!
Hehe, du e like morsom som du va når du va lita 🙂 Artig å se at du e så flink med penna og at du e blitt ei så fin jenta 🙂