Lykkelig!

Hei! Her kommer en liten oppdatering fra ferien vår! Akkurat nå er jeg sammen med min livsledsager i Trondheim, en av Norges fineste by! Vi har vært ei uke i mitt ferieparadis Oksrødkilen, also known as the OK! Ei uka fylt med opplevelser og kos sammen med familie og venner. Nå er vi på tur hjemover, og turen i seg selv er fantastisk. Å være turist i eget land må være det beste! Hadde det vært 30grader og sol, så hadde det vært perfekt 😉 Nå suser vi hjem for å gifte bort søstra mi i helga, og for å feriere med Kay sine barn. Jeg gleder meg maks! Ferie er fint, men jeg savner jobb. Så klar for å komme tilbake nå! Ei uke hadde vært nok! Legger ut bilder og mer om hva vi har sett og opplevd når vi kommer hjem 🙂 Ønsker dere fortsatt fine dager! Klem fra lykkelig jente91 B-)

Livsstil: Dyrevenn

Jeg har alltid vært en dyrevenn og har i mange år vært pesco-vegetarianer. Eller semi-veggis som noen kaller det for. Det vil si at jeg ikke spiser kjøtt, verken hvitt eller rødt, men spiser fisk.
Det går ikke en uke uten at noen spør “Hvordan klarer du det??” eller “Jeg hadde aldri klart det!!!”. Sannheten er at alle klarer det. Hvis du klarer å være fattig student å bare spise spagetti-ketchup, så klarer du også å la vær å spise kjøtt. Nå sier jeg ikke at å være veggis bare inneholder spagetti og ketchup, snarere tvært imot. Å være vegetarianer er den beste utfordringa!
Jeg spiser fisk, så det er ikke egentlig en stor utfordring for meg. Hjemme hos oss er det ofte fiskemiddager, og i mange tilfeller bruker vi soya, sopp eller bønner i stedet for kjøtt. Nå skal det jo nevnes at Kay og Kidsa får kjøtt når de vil ha det, men primært er det fisk det går i. Fisk har de beste proteinene, og når man er så heldig at alle i hjemmet liker å spise fisk, så må man benytte seg av det!
Grunnen til at jeg ikke spiser kjøtt er selvfølgelig dyrs rettigheter. I samfunnet i dag er det ikke sånn at noen MÅ spise kjøtt for å overleve. Vi er kommet langt i utviklinga av mat, og vi har tilgang på ulike råvarer som kompenserer for det som finnes i kjøtt. For ikke å snakke om hvor miljøfiendtlig det er å spise kjøtt. Ikke bare står grillinga av sommerkjøttet for 70% av utslippene i sommermånedene, men det er også mye utslipp i transporten det døde kjøttet fraktes i. Fra slaktinga av ei ku skjer til du spiser den i fredagstacoen din har den sirkla rundt i flere hundre mils omkrets med utslipp som går utover den tredje verden. 

Hjemme hos oss er det ingen som går med pels. Jeg vet at det henger en skinnjakke ute i gangen, men jeg vet også at det ikke er min. Det er samboeren min sin, men jeg har aldri sett han bruke den! Heldigvis. Det finnes ingenting styggere enn å pynte seg i andres tragedie. Å gå med pels er for meg som å gå å skryte av at du er for å drepe dyr for egen forfengelighet. For ikke å snakke om pelsdyrnæringa, som er en urettferdig og grusom næring. Det er en skam at dyr påføres psykiske og fysiske lidelser for å gjøre noen rike. Det er på tide at pelsdyrnæringa avskaffes i Norge. 
Det er mange som har jobba for å avdekke forholdene i pelsdyrnæringa, og det er mye dokumentasjon som er avdekka. Dokumentasjonen som ble vist på TV2 for noen år siden burde være nok til at folk slutter å kjøpe pels. Idag produseres det mange forskjellige alternativer til pels og skinn, feks fuskepels, syntetisk skinn osv. Så hvis du synes det ser bra ut, så kan du finne alternativer som både er billigere og mer vennligere. Mitt budskap er at hvis det ikke er nødvendig, så kan du la vær. Argumentene til de som er for å drepe uskyldige dyr for moro skyld er gjerne at “dette har vi gjort i alle år, slik overlevde vi” osv. Det er så latterlig at jeg lar det være ukommentert.

 

I disse app-dager kan du laste ned en app jeg anbefaler som heter “dyretestet”. Den inneholder lister på hva som er testa på dyr og hva som ikke er det. Det gjelder både sminke, kroppspleie og ulike merker man kan boikotte som er med på å undergrave dyrs rettigheter. Jeg bruker primært sminke fra #BodyShop, en butikk som både er flinke med dyrs rettigheter, men som også jobber mye med solidaritet for de som ikke har det så greit som oss. Sminken er dyr, men absolutt verdt hver ei krone!

I flere år har jeg boikotta #Sirkus med dyr. Forholdene til dyrene som reiser verden rundt for å opptre er elendige, og livet i en trailer unner jeg ingen. Jeg er for en sirkusform der det er mer fokus på sukkerspinn og klovner, mer moro med turnere og dans! Og jeg er så naiv at jeg tror at det blir å trekke flere folk. Over 70% av dagens ungdom er imot sirkus med dyr, og jeg er en av de. Det er på tide å slutte å være så konservativ og gammeldags at vi skal la oss underholde av triste elefanter.

Hjemme hos oss har vi ei pusi. Det viktigste du kan gjøre for å ta vare på dyr er å sørge for at det dyret du har har det godt. Husdyr, både i det vanlige hjemmet og i landbruk, fortjener å bli behandla med respekt. Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. 
Å være dyrevenn er ikke bare noe man er, det er også noe man gjør. Hva du gjør det til er ikke bare viktig for deg selv, kroppen din og samvittigheita di, det er snakk om liv. Dyr kan ikke snakke for seg selv, derfor er det på tide at flere av oss snakker på vegne av dem! 
Meld deg inn i en #dyrevernorganisasjon idag! Selv kan jeg anbefale dyrebeskyttelsen, dyrevernalliansen, peta, nettverk for dyrs frihet og NOAH. 

Moskè på Finnsnes

I det siste har det vært debattert endel rundt FMCs (Finnsnes Muslim Community) søknad til Lenvik Kommune der de ber om hjelp til å etablere en moskè på Finnsnes. I Søknaden opplyses det om at organisasjonen har spart ca en halv million kroner, og at det i seg selv ikke er nok til å komme på det åpne markedet på Finnsnes. FMC har 150 medlemmer og i tillegg er det flere fra Heimly mottakssenter som er tilknytta foreninga. Søknaden understreker noe som også er veldig viktig, at “å utøve sin religion er viktig for trivselen til ethvert menneske, i tillegg til å være en menneskerettighet”.

Her er det snakk om noe så uskyldig som å få hjelp til å finne en plass man kan samles på for å be. Og det er helt utrolig hvordan reaksjonen på dette har vært!
Nylig satt jeg i det siste kommunestyremøte å irriterte meg grønn over hvordan menneskesynet til enkelte av representantene er. Det blir altså en diskusjon hvert eneste år over om man skal bosette 10 flere eller 10 færre flyktninger i kommunen. En diskusjon som egentlig er en bagatell, men som enkelte i kommunestyret finner det rett å kverulere på. For noen er det altså så viktig å markere sine rasistiske holdninger at det er det samme hva utfallet blir, sålenge man får markert sine negative holdninger mot enkelte grupper mennesker i samfunnet.
Uansett, så kan det ikke gå ukommentert hen, hvordan mottakelsen av søknaden har vært. Jeg har sett flere stygge kommentarer på folkebladet sine nettsider, på baksida av folkebladet, på facebook og ikke minst på folkemunne. Folk er altså gått helt bananas fordi noen ønsker hjelp til å finne en plass å be?! Jeg er mildt sagt sjokkert. Og de fleste som kommenterer søknaden har ikke engang lest den. De tar det for gitt at dette er nok et “vi vil ha penger”-forsøk fra “de herskens utlendingene”, uten at det engang er det de ber om.
Dette er altså en gruppe religiøse som bidrar til fellesskapet vårt på unike måter og vi skal ikke engang hjelpe de med å finne en plass de kan ha møter og samles for å be på? Småligheten til folk er gått for langt, og jeg skjemmes av mye av det som blir sagt.  Jeg er helt for at vi skal hjelpe de med å få nye lokaler. Her opplyses det om at de har penger, og jeg tenker at vi, som en stor kommune med et stort asylmottak midt i sentrum, burde være store nok til å hjelpe de med å finne en rimelig plass de kan leie en plass å være. 

Når det kommer til måten man uttrykker seg på, så er det flere som har lang vei å gå i forhold til saker som omhandler andre enn “han Steinar i Senjahopen”, for å si det på den måten. Holdningene og frykten for noe man tror er ukjent tar overhand, og det er merkelig at folk uten peiling på hva saken handler om, er negativ kun basert på hvem som søker. Jeg oppfordrer derfor alle i mitt nærmiljø om å besøke Fargerik Kafè på Frivilligsentralen på fredagene. Her kan du ta deg en kopp kaffe, spise god mat, nyte god musikk, det er mye aktiviteter for barn og mange trivelige folk å bli kjent med. Kanskje finner du ut at dette med annen hudfarge og språk ikke er så ulikt likevel.

Vi er alle sammen medmennesker, så vær så snill og oppfør deg som et! 


Mira og Jeg utenfor Al-Aqsa moskèen 🙂
 

Abort er ikke drap

Norsk lov har gitt kvinner rett til selvbestemt abort frem til 12.Svangerskapsuke siden i 1978. Etter uke 12 må man søke til en regional abortnemnd for å få godkjent å utføre en abort. Abort er ikke et spørsmål om å ta et liv eller ikke, det er et spørsmål om jenters kontroll over egen kropp og seksualitet. Det må være opp til hvert enkelt selvstendige individ om man vil fullføre et svangerskap eller ikke, og jeg er så utrolig glad for at vi har gratis abort som en mulighet i Norge. Hvis høyresida får det sånn som de vil, så blir abort noe hver enkelt må betale for å utføre. Å gjennomføre en abort koster samfunnet over 40 000 kroner, og jeg bare vet at aborttallene hadde vært lavere om man måtte betale for det selv. Jeg må bare understreke at det overhode ikke er ønskelig at aborttallene blir lavere enn det de er akkurat nå, for det betyr bare en ting; at det blir satt flere uønskede barn til verden. Å måtte gjennomføre et svangerskap og et helt liv fordi man ikke har råd til å betale for en abort er bare helt utenkelig for meg.

Tittelen på dette innlegget er ganske konsist, og jeg må bare si at jeg er så glad for at abort er en mulighet. Før i tida ble det utført ulovlige aborter, kvinner ble tvunget til å ødelegge sine egne fostre på grusomme måter, både mor og barn døde ofte av feks strikkepinnemetoden, og flere ble ufruktbare etter å ha utført en gammeldags abort. Idag er vi kommet så langt at abort er et valg, et gratis tilbud og ikke minst så er måten det utføres på så mild som det er mulig å få det. Jeg er pro-abort fordi jeg synes det er viktig at kvinner bestemmer over egen kropp. Jeg mener ikke at abort burde brukes som et prevensjonsmiddel, men jeg tror heller ikke på det argumentet når det kommer opp. Jeg kan ikke tro at det finnes jenter som tar abort i stedet for å bruke kondom gjentatte ganger, fordi jeg vet at en abort er krevende og en stor kroppslig påkjenning. Det er mange som er imot abort og mener at det er å anse som drap. Det er jeg uenig i. Det er bevist at fostre ikke har et fult utviklet nervesystem før i 28 uke, og det kan dermed ikke føle noenting. I Norge er det ikke lov å drepe, men det er lov å ta abort. Dermed er det ikke å anse som et drap. Man kan ikke ta større hensyn til et foster som ikke er utvikla enn man gjør til morens rett til kontroll over egen kropp og eget liv. Det går bare ikke an.
Noe som er like viktig å ta opp er hvordan man stiller seg til voldtektsofre. Skal en kvinne være nødt til å gjennomføre et svangerskap og oppdra et barn som konstant minner henne på den verste hendelsen i livet hennes? Jeg mener at man skal selv kunne bestemme om man vil ha barn eller ikke, noe som i og for seg er det viktigste argumentet. 

Jeg skulle ønske det var selvbestemt abort til uke 18, slik som det er i Sverige. Og at man kunne fjerne abortnemndene. Det er ikke riktig å måtte stå framfor ukjente folk å forklare hvorfor man ønsker å ta abort om man har vært uheldig. Veldig mange kjenner ikke på seg når de er gravide, noen får ikke symptomer før langt uti svangerskapet. 12 uker går fort, og jeg mener at det er trist å sette uskyldige jenter i den situasjonen bare fordi de er for sent ute å oppdage hva som er på gang.
Jeg tror at vi må snakke mer om abort for at det ikke skal bli et ikke-tema. Mange som tar abort kjenner på mye skyld og skam i forhold til det, men det trenger de overhodet ikke å gjøre! Abort er et voksent valg som jeg respekterer kjempehøyt, og det viser at man tar ansvar for det man har gjort.

Hvite engler

Jeg har alltid vært fasinert av hjelpepleiere. Fra jeg var lita og fikk se tanta mi jobbe på sykehjemmet. Når oldemora mi var innlagt da jeg var mindre. Til jeg selv begynte å jobbe på helsesenteret når jeg var 16.
I fere år har jeg hatt den æra av å møte hundrevis av pasienter og deres pårørende, jobba sammen med mange titalls hjelpepleiere og sykepleiere og ikke minst gått mange mil i gangene på forskjellige sykehjem rundt om der jeg har oppholdt meg. Jeg har alltid trivdes å jobbe med eldre, og jeg har i mange år følt at det er på grunn av akkurat den gruppa mennesker at jeg har utdannet meg til det jeg har gjort. Akkurat nå jobber jeg med mennesker i alle aldre, men jeg vet at jeg en dag kommer til å jobbe mest med de eldre.
Siden jeg begynte på helse&sosialfag i 07 har jeg opplevd at media har skrevet og snakka negativt om den yrkesgruppa jeg tilhører. Ved å publisere kun de negative opplevelsene folk har på ulike sykehjem i Norge og presentere det som om at de eldre i Norge har det verre enn de som sitter i fengsel, er media med på å skape frykt for det å bli gammel og ikke minst tråkke på et yrke som i utgangspunktet er et yrke vi trenger stor rekruttering til.
Derfor skal jeg gjøre noe jeg føler at mange ikke gjør. Jeg skal gi skryt. Av et sykehjem i indre-Troms. Farmora mi er på avlastning på et sykehjem i hennes hjemkommune, og jeg skulle besøke henne før vi dro på ferie. Som vanlig ble jeg møtt av lange korridorer, mye “arbeidslyder” og ulike lukter av forskjellig opprinnelse. Men det som virkelig traff meg var en atmosfære så fin som jeg aldri har vært borti før. Det er noe med stemninga med eldre folk som er så fin, stillheta og roen de bærer med seg som gjør at det er godt å besøke de. Da jeg kom inn satt det to eldre, flotte og pene kvinner i hver sin rullestol i gangen. De satt å drakk kaffe, så jeg slo likesågreit av en prat med de! De kunne fortelle at de hadde det kjempefint på sykehjemmet, og at “når det førstav skulle gå sånn som det gikk, så er det fint at vi kunne komme hit å bo”. Det var så godt å høre når det fortalte om de hvite englene som møtte de hver dag med et smil og hjalp de med alt de trengte hjelp til. De var skikkelig fornøyde med hvordan de hadde det i sin situasjon, og det var så godt. Kanskje er det fordi jeg ikke lenger jobber så mye med eldre at jeg føler at jeg hører det så skjelden, men jeg skulle virkelig ønske at akkurat de to flotte kvinnene var på 21nyhetene i stedet for en reportasje om hvor fint og flott det er i norske fengsel og hvor fælt det er på norske sykehjem.
Så videre, jeg gikk langs korridorene og leita etter et skilt på ei dør med farmora mi sitt navn på. Ho hadde nemlig bytta rom dagen i forveien og jeg var ganske spent på hvor hun var og om hun klarte å finne frem selv. Jeg møtte flere hyggelige folk som jobba der som smilte og var i farta. Men de hadde en anna type ro med seg enn det jeg husker at vi brukte å ha. De sprang ikke som om det gjaldt liv eller død, det virka som om de hadde god kontroll og at de hadde ro med seg i jobben de gjorde. Jeg gikk inn på rommet til farmora mi, men der var hun ikke. Så jeg lasta av det jeg hadde med til henne (det er så fint å ta noe med som hun kan dele med de andre, feks blader om de kongelige, kryssord, kjeks, godteri, litt drikke osv) og gikk for å finne henne. Der var hun i trimminga sammen med naboen sin! Det var så godt å se hvor fint hun hadde det, og hvor flinke de som jobba der var til å hjelpe henne. Jeg hadde en god følelse inni meg fra jeg satte foten min inn på sykehjemmet til jeg dro hjem.
Jeg kom etter middagshvil-tida, så de fleste var stått opp og klar for ettermiddagskaffe + kake. Det var hjemmelagd kake og nykokt kaffe + saft. Jeg følte at de som jobba der virkelig såg hver enkelt pasient og jeg ønsker virkelig å rose dem for den jobben de gjør! De var hyggelig og grei, de så hvem som trengte hjelp, og de hadde god tid til å sette seg ned for å skravle med de eldre. De tøysa og tulla, og latteren stod høyt på avdelinga! For en fin opplevelse det var. Når jeg dro hjem var jeg betrygga og rolig, det var så godt å se hvordan farmora mi hadde det der! Jeg kjente på hele meg at det var godt at hun var der. Nå kan jeg ta ferie med god samvittighet og med en trygghetsfølelse når det gjelder dette som det er lenge siden jeg har hatt. 

Veldig mange argumenterer med at kriminelle i fengsel har det så mye bedre enn de eldre her til lands. Det er bare tull. De eldre har det kjempefint. Og de fleste eldre setter pris på å ikke bo i nye, fancye arkitektbygninger. De har det godt nok sålenge de har folk rundt seg som kan ta vare på dem der de er.
Når det kommer til norske fengelsstandard, har jeg en ting å si. Hvorfor skal man gjøre det verre enn det er? Kriminelle er like mye mennesker som eldre er og jeg synes alle fortjener en ny sjanse, og alle fortjener å ha det bra. Min erfaring er at det er de eldste sykehjemmene som har best atmosfære. Når vi bygger flere fengsler i dette landet (noe vi må pga mye kriminalitet) så ser jeg ingen grunn til å bygge et dårlig fengsel fordi de eldre har det så traust? Hvor er logikken i det? 
Eldreomsorg er en stor utgiftspost i samfunnet idag. Det er helt nødvendig, og de fleste er enig at det er verdt hver ei krone som går til sektoren. Desverre er det enkelttilfeller der noen har dårlige erfaringer med eldreomsorgen, men sånn er det overalt. Vi har lang vei å gå for å nå til det perfekte, men jeg må si at jeg synes vi er nært. Sålenge de eldre får omsorg, så kan det være det samme om bygninga ikke har fått maling på noen år, om kaffeservise er stygt eller om safta er svak. Nå som jeg er pårørende til noen som oppholder seg på sykehjem, og kan uttale meg fra denne siden av veggen, så må jeg bare si at jeg er storfornøyd med pleien som blir gitt. Og jeg ønsker det beste for alle som har sine nærme på sykehjem og for alle de eldre som er der ute og trenger hjelp!
 

Det beste med å sove sammen med noen er å våkne opp ilag

1. Flykræsj. Den stillinga du liksom bare lander oppi etter en lang dag. Etter kanskje 14 timer på jobb i strekk fra tidlig om morgenen til seint på kvelden. Sliten, trøtt, utmatta. Lander med hodet oppi puta og kroppen henslengt. Våkner ikke av noe. Bare sover ut og ladder opp. 

2. Skje. Etter en fin dag med en romantisk date og mye sussing er alt jeg trenger å bli holdt rundt. Skal nevnes at jeg også holder rundt noen ganger, men det er best å bli holdt rundt! Å bli klemt hele natta. Våkne opp om morgenen sÅ klar for en dusj + sengtøyskifte. Klamt.

3. Krok. Når jeg er trøtt og den jeg sover sammen med ikke er helt klar for natta enda er krok det beste. Da får jeg ligge inntil og være intim, mens partneren min får lese ferdig boka si eller surfe nettet litt. Individuelle behov i fokus.

 

Fredag, arbeidshelg og innsatsvilje

Selv om det er klart for full arbeidshelg og det dèt innebærer, så er fredagsfølelsen like god. Jeg jobber tredelt-turnus + mye helg, men helgene er likevel hellig. Søndagsmorgen er ofte litt trøttere enn andre dager på jobb, men jeg elsker turnuslivet. Nå har jeg 3 vakter igjen før jeg går på ferie, og jeg er sÅ klar! Ferie er som en belønning med topping på når man er i fult arbeid, og selv om jeg er imot å skrive at det er velfortjent, så mener jeg at alle arbeidere fortjener det. Det føles utrolig bra, og innsatsviljen er på topp!
Tidligere var jeg på et jobbintervju som gjorde susen. Det fikk meg til å tenke på hvor utrolig heldig jeg er som har en jobb jeg trives i. Jeg bare vet at jeg er skapt for å jobbe med det jeg gjør. Ord kan ikke beskrive hvor godt det er å hver dag gå til en jobb jeg trives i. Kollegaene mine er herlige, og jeg tror at måten vi jobber på gjør mye med arbeidsmiljøet vi har. Jeg gleder meg til hver dag på jobb og jeg er sikker på at jeg har valgt rett yrke. Det føles utrolig bra, spesielt med tanke på hvor vanskelig det egentlig er å ta “det rette valget” i en alder av 15 år. Det eneste som kunne toppa jobbsituasjonen min nå var om retten til heltid kommer på plass snart! Men jeg trives godt og har ingen problemer med å fylle opp på prosenten. Jeg jobber mye ubekvemstid, men må si at dagene går fort likevel.

I tillegg til å våkne opp med den jeg elsker, var jeg så heldig å få nybakt brød til frokost. For en fin start på dagen! Nå er jeg klar til å nyte helga med stebarna mine før vi reiser på ferie på mandag. Gleder meg til å vise Kay ferieparadiset mitt! Tror dette blir en utrolig fin sommer uansett hva den måtte bringe. Jeg er klar!
 

Livet i bilder den siste uka!

Har et bra liv for tida. Her kan du catche up på de siste dagers hendelser!


 
Skulle kjøre til Narvik, brukte rekordlang tid. Men jeg elsker veiarbeid og veiarbeidere! Finnes det noe mer HOT enn kjekke, brune, skitne menn i gule vester? I think not!


Jeg var turist i Narvik mens Lone var på jobb. Elska det. Fikk shoppa, vært hos frisøren, vært på museum og vært på erotikkbutikken. Win.

Noen ganger trengs det bare en betongblokk med stein for å gjøre meg rørt. Ber som alltid om fred på jord hver eneste dag!

Kunne spist meg i hel på denne ferske sushien i Narvik. Nydelig. Hadde en fin middagsdate med LoneBrødet mitt.

Etter all den gode maten og late dager i Narvik fant jeg ut at det var på tide med en tur til fjells! Men hvor er kondis?

Litt kjærlighet og generell KLISJ var på sin plass. Mamma og stefaren min gifta seg i helga, så det var stor stemning i familien! Mange flotte folk kom fra langveisifra for å feire! Og vi var sosial hele helga!

Det var en nydelig dag med godt vær, god mat, flotte taler og god underholdning! Brudeparet var seff nydelig og jeg gleder meg til det blir vår tur! SUSS

1/3 bryllup overstått denne sommeren! Nå er vi snart klar for ferie!

Tur til Sørvika. Varmt og godt i nord!!! Viktig å fylle dagene med innhold <3

Nordnorge-elsk

In the moment!

God sommer!!!!!