Norsk lov har gitt kvinner rett til selvbestemt abort frem til 12.Svangerskapsuke siden i 1978. Etter uke 12 må man søke til en regional abortnemnd for å få godkjent å utføre en abort. Abort er ikke et spørsmål om å ta et liv eller ikke, det er et spørsmål om jenters kontroll over egen kropp og seksualitet. Det må være opp til hvert enkelt selvstendige individ om man vil fullføre et svangerskap eller ikke, og jeg er så utrolig glad for at vi har gratis abort som en mulighet i Norge. Hvis høyresida får det sånn som de vil, så blir abort noe hver enkelt må betale for å utføre. Å gjennomføre en abort koster samfunnet over 40 000 kroner, og jeg bare vet at aborttallene hadde vært lavere om man måtte betale for det selv. Jeg må bare understreke at det overhode ikke er ønskelig at aborttallene blir lavere enn det de er akkurat nå, for det betyr bare en ting; at det blir satt flere uønskede barn til verden. Å måtte gjennomføre et svangerskap og et helt liv fordi man ikke har råd til å betale for en abort er bare helt utenkelig for meg.
Tittelen på dette innlegget er ganske konsist, og jeg må bare si at jeg er så glad for at abort er en mulighet. Før i tida ble det utført ulovlige aborter, kvinner ble tvunget til å ødelegge sine egne fostre på grusomme måter, både mor og barn døde ofte av feks strikkepinnemetoden, og flere ble ufruktbare etter å ha utført en gammeldags abort. Idag er vi kommet så langt at abort er et valg, et gratis tilbud og ikke minst så er måten det utføres på så mild som det er mulig å få det. Jeg er pro-abort fordi jeg synes det er viktig at kvinner bestemmer over egen kropp. Jeg mener ikke at abort burde brukes som et prevensjonsmiddel, men jeg tror heller ikke på det argumentet når det kommer opp. Jeg kan ikke tro at det finnes jenter som tar abort i stedet for å bruke kondom gjentatte ganger, fordi jeg vet at en abort er krevende og en stor kroppslig påkjenning. Det er mange som er imot abort og mener at det er å anse som drap. Det er jeg uenig i. Det er bevist at fostre ikke har et fult utviklet nervesystem før i 28 uke, og det kan dermed ikke føle noenting. I Norge er det ikke lov å drepe, men det er lov å ta abort. Dermed er det ikke å anse som et drap. Man kan ikke ta større hensyn til et foster som ikke er utvikla enn man gjør til morens rett til kontroll over egen kropp og eget liv. Det går bare ikke an.
Noe som er like viktig å ta opp er hvordan man stiller seg til voldtektsofre. Skal en kvinne være nødt til å gjennomføre et svangerskap og oppdra et barn som konstant minner henne på den verste hendelsen i livet hennes? Jeg mener at man skal selv kunne bestemme om man vil ha barn eller ikke, noe som i og for seg er det viktigste argumentet.
Jeg skulle ønske det var selvbestemt abort til uke 18, slik som det er i Sverige. Og at man kunne fjerne abortnemndene. Det er ikke riktig å måtte stå framfor ukjente folk å forklare hvorfor man ønsker å ta abort om man har vært uheldig. Veldig mange kjenner ikke på seg når de er gravide, noen får ikke symptomer før langt uti svangerskapet. 12 uker går fort, og jeg mener at det er trist å sette uskyldige jenter i den situasjonen bare fordi de er for sent ute å oppdage hva som er på gang.
Jeg tror at vi må snakke mer om abort for at det ikke skal bli et ikke-tema. Mange som tar abort kjenner på mye skyld og skam i forhold til det, men det trenger de overhodet ikke å gjøre! Abort er et voksent valg som jeg respekterer kjempehøyt, og det viser at man tar ansvar for det man har gjort.
