SV skal velge ny leder, og jeg ønsker kun det aller beste for mitt parti gjennom 18 år. Derfor håper jeg at den neste lederen heter Kari Elisabeth Kaski.
Kaski er en politiker jeg har enormt stor respekt for. Jeg har stor forståelse for at hun enda ikke har gitt et klart svar til offentligheten om hun ønsker å bli leder av SV, men jeg håper inderlig at hun vil ta på seg den viktige jobben for partiet vårt.
Noe av det aller beste med Kaski er at hun alltid er tilgjengelig. En SMS, en e-post, en tweet eller en messengermelding- Kaski svarer alltid. Uansett hvem du er. Det er noe vi som er medlemmer i SV snakker ofte om.
Det er ikke lenge siden Kaski stilte som motkandidat mot Torgeir Knag Fylkesnes som nestleder i partiet. Den gangen gikk min stemme til Torgeir. I denne runden er valget utrolig lett for meg. I mine øyne er det er bare en åpenbar lederkandidat i partiet vårt nå, Kaski.
Vi trenger en leder som kan fortsette det gode arbeidet som Lysbakken har gjort med å breie ut partiet og nå ut til flere enn bare vi som er lojale mot partiet vårt uansett hva. Hun er utrolig dyktig på mediehåndtering, organisasjonsbygging og politikk. Hun er en moderne og karismatisk politiker som er veldig sterk i debatter. Hun imponerer mange også utenfor sin egen «velgerskare», noe jeg synes er en styrke når man skal lede et parti mot nye høyder.
Som finanspolitisk talsperson har Kaski imponert stort. Hun snakker på en måte som gjør at selv de i omgangskretsen min som ikke bryr seg om politikk faktisk lytter. Hennes milde, men skarpe vesen sammen med hennes enorme kompetanse har gjort at hun er respektert over hele den politiske aksen. Det er sånne politikere vi trenger hvis vi skal utvikle partiet vårt i riktig retning.
Jeg deler ikke min partikollega Bjarne Rohdes syn på Bergstø og jobben hun gjorde i fylkesvalgkampen i Troms og Finnmark for 3 år siden. Jeg er uenig i analysen til Rohde både om valgkampen og om resultatet etterpå, og jeg lot meg ikke imponere av jobben Bergstø gjorde som gruppeleder for fylkestingsgruppa, en oppgave jeg senere har overtatt etter henne da hun flyttet sørover i et hattefokk for å sikre seg en stortingsplass i et helt annet fylke enn sitt eget.
Jeg vil at SV skal bli et større parti som får sette enda mer preg på samfunnet enn vi gjør i dag. Etter min mening er Kaski den som kan ta oss dit.
Fylkestinget i Troms og Finnmark vedtok tirsdag 15.03 rutiner ved hatefulle ytringer og trusler mot fylkestingets medlemmer. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi slapp å behandle en sånn sak og at egne retningslinjer for hvordan vi skal gå frem når vi blir utsatt for hat var unødvendig. Men når det er så mye hat i munnen til folk at man opplever drapstrusler, personlig trakasserende meldinger og skremmende tilbakemeldinger fordi man mener noe i 2022, så er det åpenbart nødvendig med tiltak.
For noen år siden ble det gjennomført en undersøkelse av hets mot politikere. Resultatet viste at 4 av 10 lokalpolitikere har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Halvparten har vurdert å trekke seg fra politikken, og 15% gjorde det. 60% sier at de har endret atferd etter hetsen sier at de har unnlatt å engasjere seg eller uttale seg om konkrete temaer. 1 av 3 har fått dårligere selvtillit som følge av hendelsene og er bekymret for å være ute i offentligheten eller for sikkerheten til de nærmeste.
Vi vet at noen er ekstra utsatt. Yngre, kvinner eller mennesker med annen hudfarge får mer hat enn andre. De siste årene har tonen samfunnsdebatten har blitt mer hatefull, og det fokuseres mer på hvem man er enn hva man sier. Det gjør noe med oss, tryggheten vår og hva slags samfunn vi skal være. Det endrer debatten og gjør at det blir mer normalisert å gå til usaklige personangrep på hverandre, holdninger forandres og flere skremmes fra å engasjere seg.
I fylkestinget fortalte representanter fra ungdommens fylkesråd at de har opplevd ubehagelige meldinger på private sosiale medier-kontoer på bakgrunn av noe de mente. Det er ikke greit. For det er et demokratisk problem når unge folkevalgte blir skremt og trues til taushet. Det kan påvirke de som blir utsatt både psykisk og sosialt, det kan være veldig begrensende og gjøre folk redd. Det kan føre til at flere lar vær å engasjere seg, at de ikke vil si noe om det de mener og at man gir opp å kjempe for det man tror så hardt på.
Vi har mange eksempler på politikere som har blitt utsatt for grove trusler og angrep- og som må ha forsterkede sikkerhetstiltak rundt seg på grunn av det. For ord har makt og får konsekvenser. Hatretorikk skyver grenser og kan i verste fall føre til grusomme handlinger.
Jeg er enig i at politikere setter seg i situasjoner der man blir gjenstand for kritikk, og at man må tåle mer når man velger å ytre seg. Men det finnes ei grense. Vi må være tydelige på at det er straffbart å ytre seg hatefullt eller diskriminerende mot enkeltpersoner. Vi må slå hardt ned på det, si ifra og ta vare på hverandre. Terskelen for å anmelde må bli lavere slik at hets og hat får konsekvenser.
Trusselutøverne er i størst grad mennesker som opplever utenforskap. Og som politikere har vi mulighet til- og ansvar for å skape et samfunn der flere blir inkluderte og færre havner utenfor. Vi må fortsette å jobbe for at alle innbyggerne i Troms og Finnmark skal være likestilte og ha like muligheter. Å forhindre kriminalitet handler om å ha et samfunn som er trygt for alle. Det handler om gode og trygge lokalmiljøer og oppvekstvilkår. Om å sette inn gode forebyggende tiltak og sikre at alle som vokser opp har trygge voksne rundt seg.
Politikere er vanlige folk som mener at vi har noe å bidra med og ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet vi lever i. Det fortjener å bli møtt med respekt, ikke hat. Kampen for et sterkere demokrati der det er plass til alle er en kamp som går på kryss av partigrenser. Det er en kamp for oss, for de som kommer etter og ikke minst for alle som ønsker et sterkt demokrati.
Vi må fortsette å bygge et likeverdig og inkluderende samfunn, og gjøre vedtak som motvirker stigmatisering, ensomhet og utenforskap. Troms og Finnmark skal være et fylke der samhold og fellesskap står sterkt- og der alle som engasjerer seg skal være trygge.
Det var både vondt og gjenkjennbart å være vitne til hersketeknikkene mot en ung politisk engasjert kvinne, fremsatt av både Ordfører og Rådmann i Senja kommune på forrige kommunestyremøte. Med den usunne debattkulturen som ordføreren i Senja legger opp til, står vi i fare for at mange personer velger bort å engasjere seg i lokalpolitikken. Med en valgdeltakelse i Senja på bare 60% ved forrige kommunevalg og et resultat som har gitt oss skarve 17 kvinner av 45 kommunestyrerepresentanter ser vi at vi har en stor jobb å gjøre. Vi trenger å engasjere og rekruttere flere unge kvinner inn i politikken. De er også en viktig del av løsningen på utfordringene vi så tydelig fikk se på forrige kommunestyremøte.
Da jeg ringte til Gunn for noen år tilbake for å spørre om hun kunne tenke seg å stille til valg for SV var det på bakgrunn av hennes ivrige engasjement for andre mennesker. Hun hadde stilt opp som frivillig på mange arrangement, jeg hadde lagt merke til at hun var en jente med bein i nesen og jeg så at det fantes et oppriktig samfunnsengasjement i henne. At hun var en kvinne i etableringsfasen av livet skulle ikke stå i veien for at hun skulle kunne være politiker. Det skulle bli hennes styrke. Unge folk og kvinner er underrepresentert i politiske organer. Kommunestyrerepresentanten Gunn Knørr er tilfeldigvis- og heldigvis en del av begge gruppene.
Som Kvinnepolitisk leder i et feministisk parti blir jeg trist av å se at nettopp en person som Gunn skulle få denne behandlingen i kommunestyret. Ikke bare ble hun utsatt for stadige avbrytelser av ordføreren, hun fikk også kjenne på rådmannens magasin av hersketeknikker like etter at hun hadde forlatt talerstolen. Hendelser som dette er med på å bidra til at vi kan miste unge kvinner i etableringsfasen fra politiske organ. En gruppe jeg synes det er spesielt viktig å ha med på laget. Selv om enkelte godt voksne menn kanskje ser på akkurat det som en seier, så er det et tap for samfunnet. Politiske organ bør være representative for befolkningen, og med en bredde som representerer mennesker i ulike livssituasjoner. Vi skal gjenspeile og representere folket.
Kvinner er utsatte i politikken. Vi opplever mest negative tilbakemeldinger på meningene våre og vi har kortest levetid i politiske forum. De holdningene ordfører og rådmann i Senja viser er ikke med på å snu den negative trenden. I tillegg så svekker det kvinners muligheter i kommunen, og kan stå direkte i veien for at unge kvinner tørr å ta ordet. Jeg opplever at det er et klart signal om at den politiske ledelsen i kommunen mener at menn vet best. Jeg tror nemlig ingenting på at ordføreren hadde snakket sånn dersom det stod en mann på talerstolen. Det er lettere å gå over alle grenser for anstendighet nettopp fordi det var en ung kvinne som hadde ordet.
Hersketeknikker er dessverre noe vi kvinner må håndtere mye av. Og spesielt vi som har engasjert oss i politikken. De vanligste hersketeknikkene i politikken er usynliggjøring, latterliggjøring, og tilbakeholdelse av informasjon. Vi fikk i løpet av få minutter se alle disse tre i aksjon fra Senja kommunestyre. Jeg tror selvsagt ikke at gubbeveldet i Senja planlegger at de skal utsette noen for denne type hersketeknikker. I alle fall ikke hver gang de gjør det. Men dette er holdninger som må løftes opp i offentligheten slik at også ordførere og rådmenn blir bevisst sine egne handlingsmønster. At man i tillegg opplever hånlatter og knising fra kommunestyresalen etter en sånn seanse gjør det ekstra vondt å bevitne.
Ukulturen i Senjapolitikken er et kollektivt problem. Et problem jeg selv har vært en del av i datidens Lenvik. Og jeg trodde kanskje det kom til å bli bedre i den nye kommunen.
Det er under to år til neste kommunevalg. Den lange valgkampen har startet, og jakten på dyktige kandidater som kan stille til valg for alle partier er i gang. Alle parti i Senja har en jobb å gjøre. Både for å skape en god kultur for alle kommunestyrerepresentanter og for å bane vei for nye og unge engasjerte mennesker. Jeg håper for kommunen vår sin del at vi lykkes med nettopp det.
Under et borgerlig vanstyre i 8 år har regjeringen svekket arbeidsmiljøloven ved at det er blitt lettere for arbeidsgivere å ansette arbeidsfolk i midlertidige stillinger. Å jobbe i midlertidig stilling er noe som passer for de færreste, og det er med på å gjøre det vanskeligere for folk å være økonomisk selvstendige. Du får ikke et boliglån med en midlertidig stilling. Det er nesten umulig å planlegge for noe utover kontraktsperioden. Fagmiljøene svekkes og arbeidsmiljøet lider. Når man er ansatt i en midlertidig stilling krever det enormt mye dersom man skal si ifra om urettferdighet på arbeidsplassen. Det er vanskelig å se noen fordeler med midlertidige ansettelser.
Høyresiden argumenterer med at flere kommer seg i arbeid ved midlertidighet, og at dette er et viktig tiltak for å skape flere arbeidsplasser. Det stemmer ikke. Midlertidige stillinger gir bare midlertidige stillinger- ikke flere stillinger. I SV ønsker vi at arbeidslivet skal bygges på hele og faste stillinger, og hvis vi får oppslutning nok til å komme i regjering må vi starte med å reversere svekkelsene de borgerlige har gjort i arbeidsmiljøloven sånn at vi kan styrke retten til fast arbeid igjen.
Til tross for at Erna Solberg i 2013 gikk til valg på at flere skulle i arbeid og færre skulle bli ufør, har vi de siste 8 årene fått rekordmange unge uføre og personer som står utenfor arbeidslivet. At statsministeren på dette svarer at «vi er på god vei» gjør det hele ironisk. Vi er ikke på god vei, vi er på kollisjonskurs. For i tida fremover trenger vi mange flere arbeidsfolk, og vi står foran en stor bemanningskrise i kommunesektoren. Det virker det ikke som om dagens regjering har tatt innover seg. For å sikre rekruttering og sysselsetting i arbeidslivet vil SV blant annet styrke retten til arbeid eller utdanning til unge under 30 år med ungdomsgaranti.
Vi har et av verdens mest likestilte arbeidsliv med svært høy sysselsetting blant kvinner. Likevel er kvinner overrepresentert i deltidsarbeid. Vi opplever at arbeidslivet enda er sterkt kjønnsdelt, noe som er med på å opprettholde lønnsforskjellene mellom mann og kvinne. Vi ser at de lavest lønna i arbeidslivet står stille, og de som allerede tjener mest får mer. Det gjør at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsetter, og at gapet blir vanskeligere å jevne ut. Noe av det fineste med landet vårt er sterke fellesskap og lave forskjeller. SV mener at kvinnedominerte yrker henger alt for langt etter, og at det trengs likelønn og et sterkt lønnsløft i kvinnedominerte yrker. Det vil være med på å sikre et trygt og likestilt arbeidsliv.
De fleste av oss tilbringer det meste av den våkne tida vår på jobben. Da er det viktig at man har en arbeidslivspolitikk som sikrer folk ei skikkelig behandling. SV mener at et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler er avgjørende for å utjevne maktforholdene i arbeidslivet og forhindre at arbeidsfolk blir utnytta. Vi vil stoppe sosial dumping og sikre at arbeidsinnvandrere får samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere. Det skal ikke være et A- og B-lag i arbeidslivet. På arbeidsplassen er alle like mye verdt. En stemme til SV er en stemme for et anstendig arbeidsliv.
Vi lever i et av verdens mest likestilte land, men likevel er det sånn at mange som skiller seg ut fra den trange normen blir utsatt for forskjellsbehandling. «Homo» er fortsatt et utbredt skjellsord i norske skolegårder, transpersoner får ikke god nok behandling i møte med helsevesenet og det er enda politikere som synes homoterapi med mål om å «omvende» legning er helt greit. Blodbankene skriker etter mer blod, men homofile får likevel ikke være blodgivere. Sånn kan vi ikke fortsette å ha det.
Å være skeiv på bygda er fortsatt utfordrende fordi miljøene er mindre. Det er ofte vanskeligere å komme ut og leve som den du er. Det gjør noe med tilhørigheten til hjemplassen din når du ikke føler at du kan være deg selv der. Personlig opplever jeg at mange av mine skeive venner flytter sørover og ikke vender hjem igjen. Det er sterkt uheldig, både fordi bygdene i nord trenger alle innbyggerne vi kan få, men også fordi de skeive miljøene fortsetter å være små, noe som igjen kan føre til at færre opplever at det er greit å være skeiv på bygda.
Jeg er veldig stolt over å være medlem av et parti som i mange år har vært en forkjemper for skeives rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Et parti som kjemper for økt forståelse, for at det skal være trygt å være skeiv og for et samfunn som er mangfoldig og inkluderende.
De siste årene har flere kommuner gjort vedtak om at det skal flagges med regnbueflagget på offentlige flaggstenger. Det høres kanskje ut som en liten kamp for noen, men det er en viktig markering for mange. Det gir et signal om at det er greit å være deg her. Likevel trenger vi mer enn symbolikk, vi trenger en offensiv homopolitikk!
SV vil at alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de vil uten å risikere å bli diskriminert eller trakassert. Vi vil bekjempe all diskriminering av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. I et likestilt samfunn skal alle kunne leve åpent med sin identitet, kjærlighet og seksualitet, uten at det skal få negative konsekvenser. Jeg mener at vi trenger handlingsdyktige politikere på Stortinget som er villige til å gjøre noe med lovverket og sikre at skeive mennesker får gode tiltak og tilbud i hele landet.
Å ha en annen legning eller kjønnsidentitet enn flertallet er ikke en sykdom, en diagnose eller noe man skal bli kurert for. SV er tydelige på at vi må få et forbud mot homoterapi. SV ønsker også at Rikshospitalets behandlingsmonopol på transpersoner må avvikles og at det må lages nye retningslinjer som legger føringer for behandlingen.
Konkret vil SV øke støtten til organisasjoner som jobber med å styrke skeive minoriteters rettigheter og livssituasjon. Vi mener at det skal være tre juridiske kjønnskategorier. Videre vil vi jobbe for å styrke kompetansen til ansatte i helsesektoren, skoleverket og utlendingsforvaltningen, sånn at alle som jobber med folk skal ha kunnskap om de ulike seksuelle orienteringene og kjønnsuttrykkene. Vi vil bidra til åpenhet og kunnskap om kjønnsroller gjennom aktivt holdningsendrende arbeid i skoler og barnehager, sånn at alle barn kan vokse opp med trygghet og frihet til å kjenne at det er greit å være den man er og elske den man vil.
Siste sjans til å forhåndsstemme er i dag! Hver stemme er viktig, og i år e det ekstra spennende. Jeg har stemt på SV, partiet som har vært en så stor del av livet mitt i snart 18 år.
Mine gode venn og partikollega Torgeir Knag Fylkesnes har vært på Stortinget i 8 år på utjevningsmandat. I år kjemper han om direktemandat og vi ser at kampen om utjevningsmandatene er beinhard dette valget.
Jeg er mer enn fornøyd med jobben Torgeir har gjort for oss i Troms de siste 8 årene, og jeg gleder meg over å tenke på hva han kan få til hvis SV blir en del av et nytt flertall.
Torgeir er kystens mann, folkets mann, en kampmann, togfrelst og en ekte sosialist. Jeg e stolt over å få være andrekandidaten hans dette valget også.
Det er 3 dager igjen til de neste 4 årene avgjøres, og vi tar kampen hele veien! Vi trenger stemmen din for at miljø og rettferdighet skal stå sterkt i en ny rødgrønn regjering, og for at vi endelig skal få fart på Nord-Norgebanen!
Riksrevisjonen har undersøkt det psykiske helsetilbudet i Norge og funnet ut at det er stort behov for forbedring. Høyre lovde i 2014 at under en høyrestyrt regjering skulle psykisk helse og rusbehandling prioriteres over somatiske helsetjenester, og de har ikke innfridd løftet sitt. 1 av 4 som blir henvist fra fastlege til psykisk helsehjelp får ikke hjelp, og ungdommer som sliter med psykiske lidelser og rus får ikke god nok behandling. Mange som sliter psykisk opplever at de ikke får hjelp når de trenger det, og tilgangen på psykiske helsetjenester er alt for ulike fra kommune til kommune. Man har ikke sikret god nok brukermedvirkning, og alt for mange ledere innenfor psykiatrisektoren gjør at det ikke jobbes systematisk nok med kvalitetsforbedring. Høyre sin «satsing på psykisk helse» står med andre ord til stryk.
Psykisk helse er noe vi alle har, og psykiske helseplager rammer de fleste av oss i løpet av livet. Vi ser en utvikling der barn og unge trenger mer psykisk støtte og helsehjelp enn tidligere. Da må vi ha behandlinger som hjelper.
Jeg møter utrolig mange mennesker, både privat og gjennom yrket mitt, som forteller om et system med lange ventelister og alt for standardiserte pakkeforløp. Min erfaring er at i psykiatrien finnes det ikke noe «one size fits all» og det er helt nødvendig med individualisert og tilpasset opplegg for den enkelte. Psykiske lidelser er komplekse, kommer til uttrykk på ulike måter og har helt forskjellige og sammensatte årsaker. Det må hjelpetilbudet gjenspeile, og vi må ha varierte og brukerorienterte tilbud av høy kvalitet både i førstelinjetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Et samfunn som gir økonomisk trygghet, deltakelse og trygge oppvekstvilkår har både en forebyggende effekt og kan være med på å gjøre det lettere å håndtere psykiske helseplager. Et samfunn med sterke fellesskap og mindre forskjeller kan være en stor beskyttelsesfaktor for barn og unges psykiske helse.
Vi har lang vei og gå for å bedre hjelpetilbudet og sikre gode forebyggende tjenester innenfor alt fra arbeidsliv, oppvekst og rusforebygging. Vi bør også kunne gi raskere hjelp, være tilgjengelige og sikre at psykisk helse blir sett på som like viktig som det øvrige folkehelsetilbudet.
SV vil øke antall psykiatriske døgnplasser for å kunne hjelpe flere. Vi vil sørge for gode rehabiliteringsforløp for å gi flere og større muligheter til å komme tilbake til hverdagen etter en sykdomsperiode. I stedet for standardiserte pakkeforløp ønsker vi i SV å ha en forløpsgaranti der barn og unge i psykisk helsevern får en god behovsutredning. På den måten sikrer vi at pasientenes behov er avgjørende for hva slags hjelp man skal få, ikke at det bare er to streker under behandlingssvaret basert på hva slags diagnose man har.
Vi vil styrke de lokale tilbudene og ha større vekt på forebyggende tjenester, lavterskeltilbud, psykiatrisk legevakt og skolehelsetjeneste. Det bør være lettere å få hjelp uten henvisninger, og vi ønsker å bygge ut flere brukerstyrte tilbud både i spesialisthelsetjenestene og i kommunene. Til slutt må de distriktspsykiatriske sentrene styrkes økonomisk, og man må legge til rette for kompetanseheving for de som jobber direkte med barn og unge.
13.september er siste frist for å velge hva slags retning Norge skal gå i de neste 4 årene. Det er SV som står på stemmeseddelen min i år igjen, og jeg vil fortelle deg hvorfor.
Norge har de siste 8 årene blitt et land der de som har mest får mer, og de som har minst får mindre. Forskjellene mellom folk har økt fordi regjeringen har prioritert å bruke penger på store skattekutt for de rikeste, samtidig som de har kuttet i velferdsgodene for fellesskapet. SV vil at fellesskapets penger skal gå til skoler, sykehus, barnehager og andre felles goder for alle- ikke bare til de som har mest fra før.
SV har den beste skolepolitikken. Vi vil ha flere lærere, miljøterapeuter og miljøarbeidere i skolen som har mer tid til å hjelpe hvert enkelt barn og passe på at færre blir mobbet. For at flere skal kunne bli lærere må firerkravet i matematikk fjernes. Vi vil også ha en skole som er mer praktisk der barn får mer tid til å være kreative. Det bør minst være en time fysisk aktivitet hver dag. Det er bra for hodet og for kroppen. SV vil innføre gratis skolemat. Og leksene, de skal gjøres på skolen.
Alle skal ha et godt helsetilbud uansett om du bor i Torsken eller i Tromsø. Da må vi bruke mer penger på helse. Alle skoler bør ha egen skolepsykolog, og psykisk helse bør bli mer prioritert. I dag er det alt for mye brannslukking og alt for lite forebygging. Et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering er viktig hvis psykisk helsearbeid er viktig for deg som stemmer. I tillegg vil SV ha en tannhelsereform som skal gjøre det like billig å dra til tannlegen som andre leger. SV jobber for bemanningsnorm og økte lønninger i helsevesenet. Det er spesielt viktig for meg som helsearbeider.
I min hjemkommune Senja er det ingen ungdomsklubb. SV bil at alle kommuner skal ha et tilbud om fritidsklubb, og ha penger nok til å kjøpe inn utstyr og ansette ungdomsarbeidere. Flere må få tilbud om kulturskole og kulturskolen må bli billigere sånn at flere har råd til å delta. Vi må styrke kommuneøkonomien sånn at tjenestene i kommunene blir bedre.
Vi har fått en tydelig beskjed fra FNs klimapanel; vi må slippe ut mindre klimagasser. Det er den eneste måten å unngå at klimaendringene ødelegger naturen vår. SV er det partiet som jobber hardest for Nord-Norgebanen og mener at det er en viktig forutsetning for at landsdelen vår skal få være med på jobben med å kutte klimagasser. SV vil ha mer kollektivtransport, flere ladestasjoner og at vi skal slutte å lete etter olje og heller skape nye grønne arbeidsplasser som ikke slipper ut klimagasser. SV jobber for at færre dyre og plantearter skal dø ut, og er opptatt av å verne mer skog og naturområder, forby engangsplastikk og ta vare på truede dyrearter som ulv og fjellrev.
Arbeidslivet skal være trygt og godt, og de ansatte må ha en arbeidshverdag de kan trives i- med nok tid til å gjøre en skikkelig jobb. Det trengs flere ansatte i flere yrker, for eksempel i skolen, i helsesektoren og i bygg- og anleggsbransjen. SVs rettferdig grønne skifte sikrer også flere trygge arbeidsplasser i nye næringer. Retten til lærlingeplasser må lovfestes sånn at flere får muligheten til å fullføre utdanningen sin, og hele faste stillinger skal være regelen i arbeidslivet.
Torgeir Knag Fylkesnes fortjener fortsatt tillit som Stortingsrepresentant for fylket vårt. Han er en hardtarbeidende og grundig politiker som jobber for oss her nord. Uten han ville fiskeridebatt vært noe de fleste hadde fnøset av og det hadde ikke vært et flertallsvedtak i Stortinget om realisering av Nord-Norgebanen. Etter 8 år der Høyre, FrP, Venstre og KrF systematisk har nedprioritert landsdelen vår trenger vi et sterkt SV der Torgeir får vist hva han kan få til hvis SV blir en del av et politisk flertall. Jeg stemmer på SV fordi det betyr noe hvem som representerer oss i Stor-Oslo. Og jeg stiller til valg for SV fordi jeg tror jeg kan bidra med noe selv. Stortinget trenger arbeidsfolk, og Tromsbenken bør fylles av politikere vi her nord har tro på, med en politikk som er viktig for oss. Godt valg!
Så lenge jeg kan huske har jeg hørt om bemanningskrisa. Om hvordan vi stadig blir en eldre befolkning, trenger flere sykehjemsplasser og samtidig utdanner færre i helsesektoren. Om hvordan vi som land går mot en varslet katastrofe som det virker som om ingen gjør noe som helst med.
Da jeg gikk helse-og sosialfag på videregående fikk vi beskjed om at vi trengtes. At vi aldri skulle bli fri for arbeid når vi valgte helsesektoren. Likevel har flere av de jeg gikk på skole med endt opp med å gjøre noe helt annet. Om få år kommer vi til å mange flere tusen helsearbeidere, spesielt hvis utviklingen får lov til å fortsette.
I distriktene er dette et særlig stort problem, og mangelen på fagfolk i helsesektoren går nærmest på helsa løs. I mange små kommuner har man i årevis valgt å løse utfordringen med å hente inn innleid arbeidskraft fra utlandet, i stedet for å utdanne flere, samtidig som mange i landet vårt går arbeidsledige. Det koster mye penger og er ikke en bærekraftig måte å håndtere utfordringene vi står i på.
I SV mener vi at det ikke går an å vente lenger. Vi er på overtid. Vi ser flere og flere sykepleiere som velger seg bort fra yrket. Det er alvorlig. Og vi trenger ikke engang å spørre hvorfor. Vi vet at helsearbeiderne er lei av applaus og klapp på skuldra, samtidig som de må jobbe ubekvem arbeidstid i lave stillingsprosenter. Vi ser at dårlig bemanning gjør at mange blir slitne. Og vi hører dere når dere sier at lønna er for dårlig. Det er ikke så lenge siden vi ble påminnet hvor viktig de ansatte i helsesektoren er. Hvorfor er det da så vanskelig å behandle dem deretter?
Vi må jobbe strukturert for at det skal bli mer attraktivt å utdanne seg i helsesektoren.
Vi må legge til rette for at flere får muligheten til å utdanne seg ved å gjøre utdanningen mer tilgjengelig i distriktene. Vi vil også styrke utdanningen av helsepersonell. Det skal være enklere å ta videreutdanning, og være mulig for flere å kombinere arbeid og utdanning i helsesektoren.
SV går til valg på å øke grunnbemanningen, sånn at arbeidspresset blir lavere og at flere får hele og faste stillinger. Alle sykehus og kommuner må systematisk kartlegge behovet for helsepersonell i de kommende årene, for å kunne legge en mer strategisk plan for å kunne beholde og rekruttere de ansatte man trenger i framtida. Vi vil gå gjennom og forbedre turnusordningene for alle ansatte i offentlig helsevesen, og jobbe for at de skal få like gode rettigheter som andre skiftarbeidere. Til slutt skal vi gjennomføre en tillitsreform i sykehussektoren som gir ansatte økt handlingsrom for å yte omsorg og behandling. Et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering betyr reell endring for ansatte i helsesektoren, og vi kommer ikke til å slutte å kjempe kampen sammen med de som tar de tyngste løftene i velferdsstaten.
Klimaendringene går raskere, blir mer intense og noen av trendene er nå irreversible. Dette er hovedkonklusjonen i den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Rapportens innhold burde ikke overraske. Vi vet at klimaendringene over hele kloden har ført til kraftigere og hyppigere nedbør, økt tørke, issmelting, surere hav og havnivåstigning.
Jeg tror FNs generalsekretær António Guterres uttalelser i forbindelse med fremleggingen av rapporten satte en støkk i mange av oss; «Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensler og avskoging kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker.»
SV har over mange år jobbet med en helhetlig plan om et rettferdig grønt skifte. Dette er noe som må på plass om vi skal begrense skadene vi allerede har gjort på jorda vår. Vi har heller ikke tid til å vente på at stormaktene skal vise vei. Vi må gå foran som et godt eksempel, ikke bare for å imponere resten av verden, men fordi det på sikt vil være lønnsomt for oss.
Vi må ha en plan for hva vi skal bruke kompetansen i oljenæringen til den dagen den næringen ikke finnes lenger. Vi må skape grønne næringer slik at vi ikke risikerer massearbeidsløshet, men i stedet sikrer folk jobb samtidig som vi sikrer landet langsiktige inntekter fra de nye næringene.
Mange vi har snakket med sier at det grønne skiftet er krevende å sette seg inn i. Flere har sagt at politikere brer om seg av floskler og innarbeidede begrep som ikke er konkrete nok til å kunne forstå hva dette faktisk betyr. Vi er enige med de som sier dette. Vi må bli flinkere å forklare hva det grønne skiftet faktisk er og hva det kan bety for oss her vi bor.
Vi skal møte klimaproblemene og samtidig bygge ny industri, kutte klimagassutslipp og få et samfunn med mindre ulikhet. Vi skal kutte, bygge og dele. Når det kommer til infrastruktur må vi sørge for klimavennlig transport av både gods og passasjerer. Vi trenger jernbane i nord, vi må elektrifisere persontransporten og sørge ladenettverk som legger til rette for dette. For SV er det også viktig at en betydelig andel av midlene i byvekstavtalen i Tromsø går til buss, sykkel og gående.
Biprodukter fra fiskeindustrien har stort potensiale som framtidig industri. Stoffer i rekeskall kan for eksempel brukes i behandling av vaginale soppinfeksjoner og kan ha en blodtrykkssenkende effekt. I tillegg kan enzymer fra arktiske reker kan isolere DNA fra sædceller, noe som i en voldtektssak kan gi en ren DNA-profil av overgriper og dermed styrke beviset.
Biprodukter fra andre fisker inneholder proteinet pepton som kan brukes for å lage medisiner som penicillin og insulin. En bedre utnyttelse av biprodukter vil kunne gi økt næringsaktivitet lokalsamfunnene langs kysten, økt verdiskapning og bidra til en økologisk bærekraftig utvikling. SV ønsker en tydelig satsing på bioindustri. Både i Sør-Troms, Senja-regionen og i Tromsø-regionen er potensialet enormt for denne nye næringen. Petroleumsøkonomiens nødvendige fall vil flytte oppmerksomheten bort fra ikke-fornybare kilder til bærekraftige og fornybare kilder til verdiskaping. Biologiske ressurser, i havet, jorda og skogen, kan skape mat, medisiner, byggematerialer og energi og slik bygge nye og sterke næringer.
Ved å stille strengere miljøkrav og kraftig redusere prisen på tillatelser for vekst når det kommer til havbruk, vil næringen kunne frigjøre midler til å gjøre større investeringer i miljøteknologi og nye løsninger. Oppdrettsanleggene må kunne vise solid dokumentasjon på at teknologien oppfyller miljøkravene, for å kunne få tillatelse. Samtidig må det bli lavere terskel for at staten kan stanse produksjon som skader miljøet eller baserer seg på en uakseptabel dyrevelferd. Oppdrettsanleggene i Troms slipper i dag ut store mengder slam og annet avfall. Dette er grunnlag for nye ressurser, dersom avfallet hentes opp og brukes på ny, for eksempel til biogass eller gjødsel. Dette vil bidra til å redusere klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser.
Mange kommuner i Troms har gjort seg avhengig av inntektene fra oppdrettsnæringen. I dag vil en kommune i Troms få økte inntekter ved å åpne nye områder for havbruk. Dette er ikke en bærekraftig løsning. Inntekter fra oppdrettsnæringen bør heller komme fra vanlig produksjon, ikke fra åpning av nye områder. Det vil gi mindre press for å åpne stadig større områder til en næring som stadig har vesentlige utfordringer, samtidig som det vil gi kommunene mer forutsigbare inntekter.
Det må åpnes og avklares flere områder for flytende havvind i norsk økonomisk sone. Selv om arealkonfliktene er mindre enn ved landbasert havvind, er det ikke nødvendigvis uproblematisk i et miljøperspektiv å sette opp havvindpark. Det må derfor raskt avklares hva som er egnede områder, og hvilke områder som ikke skal kunne benyttes til fornybar energi av hensyn til fiskerier, miljøhensyn slik som sjøfugl, og annen kommersiell aktivitet som skipsfart.
Et rettferdig grønt skifte er naturligvis mye mer enn dette, men det er noen eksempler på den omstillingen vi må gjøre for å både sikre arbeidsplasser i framtida, inntekter vi kan leve av og samtidig sikre klimaet på en best mulig måte. SV har en realistisk og god plan for et rettferdig grønt skifte, og vi er krystallklare på at dette er en av våre hovedprioriteringer i årene framover!
