Det siste året har gitt oss alle nye perspektiver. En av de tingene som jeg har kjent mye på er et stort savn for de gode kulturopplevelsene. Tidligere tok jeg nok kulturlivets gleder litt for gitt, noe jeg mistenker jeg ikke er alene om. Derfor er det så utrolig deilig når vi nå kan være mer ute, treffe folk og få nye kunst- og kulturopplevelser.

Pandemien har lært oss at vi mennesker ikke er skapt for å sitte hjemme i stua og begrense sosial kontakt til Teams, Skype eller Zoom. Vi trenger arenaer der vi får nye impulser, og der vi sammen kan dele opplevelser, kjenne på følelser og lære.

SV er partiet for oss som skjønner at kultur er en viktig del av livet. Vi vil at minst 1 % av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Nå er det spesielt viktig at vi må hjelpe kulturlivet på føttene igjen etter pandemien. Kultur kan ikke lengere være en salderingspost i offentlige budsjetter. Vi må tørre å satse på kultur!

SV jobber for et rikt og bredt kulturliv der alle som vil får muligheten til å skape og uttrykke seg i det frivillige kulturlivet, og der alle har tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uansett hvor de bor i landet og hvilken bakgrunn de har.

Måten vi skal lykkes med dette på er at vi skal jobbe fram en sterk offentlig satsing på kultur. Det betyr blant annet et nasjonalt biblioteksløft, med en nasjonal strategi for folkebibliotekene. Videre skal vi øke rammene til kulturskolen slik at flere får et tilbud. Kulturskolene utgjør en hjørnestein i det lokale kulturlivet og bidrar til økt livskvalitet for den enkelte. Derfor vil vi gjeninnføre makspris på kulturskoleplass. Vi vil også ha noen gruppetilbud som er åpne for alle, og flere lavterskeltilbud.

Kultur gir opplevelser og livskvalitet gjennom hele livet. Vi må ha god tilgang til kulturelle opplevelser i alle livsfaser. For de yngste skal vi forsterke den kulturelle skolesekken, og for de eldste skal vi forsterke den kulturelle spaserstokken. Samtidig må vi sikre finansiering av kulturtilbud som tilrettelegger for deltakelse av mennesker med funksjonsnedsettelser.

SVs kulturpolitikk er mye mer enn det jeg har beskrevet her, men det er en pekepinn på hva vi ser for oss at trengs de neste årene. For hva er vi egentlig uten kulturscener, kulturtilbud, museer, lyd og lys, litteratur, film og andre kulturuttrykk? Jeg vil påstå at vi er fattigere uten dette. Og mer ensomme.

Jeg gleder meg til en framtid der vi igjen kan treffes i sosiale lag. Diskutere hva vi har opplevd og la oss bevege eller le til krampa tar oss. Noen ganger er det største i livet å se barna fremføre en vakker instrumental på en kulturskolekonsert – etter måneder med skeive toner fra øvingsrommet.

Andre ganger er det fineste i livet at noen kommer og spiller piano bestefar på sykehjemmet. Vi trenger alle kultur i ulike faser av livet, og det gjelder alle i vårt langstrakte land. Det er med andre ord livskvalitet jeg her snakker om, og da er kultur definitivt verdt å satse på!

Flere ganger gjennom valgkampen nekter KrFs leder, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad å svare på om han er for eller mot selvbestemt abort. Det er på tide at KrF er ærlige på hva de egentlig mener om abort og hvorfor.

Abort er en rettighet som er utrolig viktig for veldig mange. Å ta abort er ikke noe man gjør med lett hjerte, og er en viktig rettighet som først og fremst sikrer kvinners helse og selvbestemmelse. Det er ulike individuelle årsaker som gjør at abort gjennomføres, og jeg har respekt for hver eneste situasjon. I 2021 skal aldri noen måtte bære frem et barn de enten ikke ønsker å bære frem, eller som er så syk at det både setter mor og barnets liv i fare.

Jeg skrev tidligere i vår et innlegg om den store diskusjonen rundt senaborter, og fikk veldig mye respons. De som først og fremst tok kontakt med meg var kvinner som selv hadde tatt senaborter eller som hadde mistet barn i svangerskap. Kvinner som forklarte hvor viktig det var med støtte og omsorg i vanskelige situasjoner, i stedet for en tøff og unødvendig prosess i abortnemnda. De samme kvinnene uttrykte at hele debatten var tatt ut av kontekst og at de sterke ordene som blant annet ble brukt av familieministeren fra KRF var med på å gjøre en allerede vanskelig situasjon vanskeligere.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I abortdebatten kommer det frem mye halvveis argumentasjon, og de som er hyppigst i diskusjonene er godt voksne menn som for eksempel Ropstad. Det er både respektløst overfor oss som har gjennomgått abort og for de som er bekymret for å måtte gjøre det. Det er utrolig trist at vi har en barneminister som helst skulle sett at jenter vokser opp uten å ha mulighet til å ta dette valget selv og uten informasjon til å velge. For å ha det sagt, Kjell Ingolf Ropstad er den siste jeg ville gitt ansvar for familieplanleggingen min til.

KrF kommer med utrolig mye rare påstander i abortdebatten. I forrige uke sa samme Ropstad på politisk kvarter at «det vil bli flere aborter hvis grensen utvides». Det er, med all respekt å melde, bare forbanna tull. De kvinnene som har henvendt seg til meg og fortalt om senaborter forteller hjerteskjærende historier om høyt ønskede barn som ikke ville vært levedyktig hvis svangerskapet ble fullført. Om situasjoner der barnet var så skadet at svangerskapet satte mors liv i fare. Og om hvor vondt det gjorde, men hvor viktig det var for dem at vi lever i et land der vi kan. Ingen som tar seinaborter gjør det for å «drøye så lenge som mulig» eller fordi det «passer litt dårlig å ta abort med en gang», og jeg har stor tillit til at kvinner selv vet best når de gjennomfører noe så vanskelig som abort.

Det er uansett ikke dette abortdebatten handler om for KrF. Hadde de fått bestemme helt alene så ville ingen kvinner fått lov til å ta abort. Uansett årsak. Og det er ganske ekstremt. Sist gang det var ulovlig å ta abort fantes det ulovlige abortklinikker med kritikkverdige og helseskadelige prosedyrer, for ikke å snakke om hjemmeabort med strikkepinner eller andre grusomme metoder for å fjerne foster.

Et sånt samfunn kan vi ikke gå tilbake til. Og det vet Ropstad også, ettersom han nekter å svare ærlig på hva han egentlig står for i abortspørsmålet. Han surrer seg bort med svar som at «vi ønsker et nytt lovverk som styrker barnets rettsvern og menneskeverd», og at man må vente på en utredning som skal fortelle oss om kvinner skal få bestemme selv eller om det er fosterets såkalte «rettsvern» som skal avgjøre om det blir båret frem eller ikke.

Det minste KRF kan gjøre er å være ærlig. De har en nullvisjon. De ønsker ikke at noen kvinner skal få ta valget selv. Eller at de som har havnet i grusomme situasjoner skal slippe å måtte bære frem et barn som ikke er ønsket.

Dagens abortgrense er politisk satt. Grensa markerer et skille for når flertallet av landets politikere synes det er greit å avbryte et svangerskap. Fra SV er vi opptatt av de medisinskfaglige begrunnelsene, og at det er råd fra fagfolk man skal lytte til når man setter grensa for når abort skal kunne gjennomføres. Hvis vi kommer i en situasjon der vi må forsvare abortloven, så gjør vi det. For det skal aldri være noen tvil om at SV er på kvinnens side i saken. Det er helt grunnleggende at kvinner selv skal få bestemme over egen kropp.

I en kommentar i Nordlys etterlyser Tone Angell Jensen en plan fra de som går til valg på en mer offensiv miljøpolitikk, og jeg vil starte med å si at du kan ta det helt med ro; i SV har vi en plan.

Vi har allerede funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å hente ut, og konsekvensene er store. FNs klimapanel har slått kode rød, og det er ingenting å kimse av. Jeg går ikke rundt på en daglig basis og er livredd, sånn som du beskriver, men kjenner på at vi har et stort ansvar å bære for fremtidens generasjoner.

Vi ser rask omstilling til fornybare energiformer andre steder i verden, mens vi henger i bakevja. Tempoet på leting og investering i olje- og gassindustrien gjør det vanskeligere å få nok folk, kompetanse og kapital til annen industri.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi mener at overgangen til en utslippsfri og miljøvennlig økonomi som skal sikre trygge arbeidsplasser må skje på en planmessig måte. Det er også viktig å huske på at vi i over 50 år har eksportert olje og gass, og på den måten bidratt til enorme globale klimagassutslipp. Derfor mener vi at nasjonen vår har et spesielt stort ansvar for både å kutte egne utslipp i Norge samtidig som vi skal bidra til internasjonale utslippskutt.

Vår plan spiller seg ut fra den internasjonale green new deal-bevegelsen og er en gjennomarbeidet plan som er omsatt til norske forhold og premisser. Planen vår heter rettferdig grønt skifte og skal kutte utslipp, bygge opp nye grønne næringer, dele godene og redusere forskjellene i samfunnet.

Det er vår førstekandidat Torgeir Knag Fylkesnes som har stått i bresjen for planen som har vært under arbeid i SV i flere år. Vi må tørre å tenke stort når vi skal omstille oss fra olja til grønne næringer, og vår plan er ambisiøs.

Vi er enige i en ting, du og jeg. At omstilling tar tid. Det har vår plan tatt høyde for. Og vi har ikke sagt at alt skal stenges i morgen eller i går. Jeg bruker å forklare vår plan på denne måten: se for deg en clutch på en bil med manuelt gir. Vi vil trappe ned olja og satse på grønn industri på samme måte som gasspedalen må møte clutchpedalen. Vi øker de grønne tiltakene i samme hastighet som vi trapper ned olja. På den måten kan vi unngå arbeidsledighet og sikre at kompetansen som allerede er i oljenæringen kan brukes i grønn industri.

Planen vår inneholder konkrete tiltak som gjør at vi vrir virkemidler i en grønn retning, stiller grønne krav i utdanning, støtteordninger og anbud samtidig som vi vil bygge ny industri innenfor flytende havvind, batteri, hydrogen, grønn skipsfart, karbonfangst-og lagring og bioindustri. Skattesystemet er sentralt i rettferdig grønt skifte, og skal selvfølgelig fordeles fra de som har mest til de som har minst.

Jeg tilhører en generasjon som har nytt godt av oljepengene, og er takknemlig for det. Men jeg har også tenkt mye på hvordan landet vårt hadde sett ut i dag dersom vi hadde behandlet «det sorte gullet» på samme måte som vi i dag lemfeldig behandler oppdrettsnæringa. Da hadde det ikke vært mye igjen til generasjonene etter. Det er her vår politikk skiller seg fra alternativene. Vi må stille strengere miljøkrav til blant annet oppdrettsnæringen og sikre at godene som høstes av våre naturressurser kommer befolkningen til gode. På den måten får vi mer penger til grønn omstilling- til tross for at noen smålige økonomisk bemidlede mennesker flytter pengene sine til skatteparadis.

Det grønne skiftet er ikke gjort på 1-2-3, og krever en langsiktig plan. Vi i SV har tatt dette på alvor, og har startet arbeidet med dette lenge før FNs klimarapport ble offentliggjort. For de som er spesielt interesserte kan jeg henvise til SVs plan for et rettferdig grønt skifte som ligger i sin helhet på våre nettsider.

Det er tre hovedfaktorer som vil hjelpe oss ut av den fossile tidsalderen til den grønne framtida; vi må først sørge for å kutte utslipp. Dernest må vi bygge ny grønn industri. Samtidig må vi sørge for å dele fordelene dette vil gi. Kutte, bygge og dele. Det er mantraet vårt.

Så kan vi berolige både Nordlys og alle andre som tror at vi skal skru igjen oljekrana med én gang vi opplever regjeringsmakt. Det skal vi selvsagt ikke. De som i dag jobber i oljebransjen skal i fremtiden bruke sin kompetanse i de grønne næringene. Da må man prioritere tiltak i praktisk politikk og i statsbudsjett slik at dette skiftet kan skje så raskt som mulig. Med SV i regjering vil det grønne skiftet få fremdrift, og vi vil samtidig sikre at fordelingen av godene med de grønne næringene vil skje på en rettferdig måte!

I denne valgkampen har jeg hørt mange som har sagt at det ikke er så nøye hvem man stemmer på fordi det «bare er Stortingsvalg». Jeg er enig i at kommunevalgene kjennes nærmere ut enn stortingsvalgene, men det har likevel mye å si hvem som bestemmer nede i Stor-Oslo.

En av de viktigste oppgavene som gjøres på Stortinget er å vedta statsbudsjettet. Dette budsjettet bestemmer hvor mye som skal fordeles til kommunene. Det har med andre ord veldig mye å si for oss ute i kommunene hvem som får flertall og hva slags budsjett de vedtar.

De siste 8 årene har vi sett at kommunene har lidd. Kommunene har fått flere oppgaver og mer ansvar uten å bli økonomisk kompensert for det. Det betyr i praksis at kommunene har måtte brukt av penger som kunne gått til skole, barnehager eller sykehjem på nye oppgaver samtidig som skatteinngangen i kommunene har blitt dårligere.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Alle bor og lever livene sine i en kommune.  Det er her barna skal vokse opp og eldre blir gamle. I noen kommuner er kommunen også den største arbeidsgiveren. Hva slags midler kommunene disponerer betyr med andre ord masse for både de som bor i kommunene og skal motta kommunale tjenester, og de som arbeider i kommunen.

God offentlig velferd og kvalitet i tjenestene er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn, for trygghet i hverdagen til folk og en helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Det skal være høy kvalitet på tjenestene kommunene leverer, som for eksempel barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud. Og kvalitet koster penger. Derfor er god kommuneøkonomi så viktig.

I alt for mange kommuner melder ansatte i skolesektoren og ikke minst i helse og omsorg at de ikke får dagene til å strekke til. I tillegg er det stor forskjell på de kommunale tjenestene man får ut fra hvor man bor. Det trengs flere ansatte, og ansatte koster penger. Framover vil det også være behov for enda flere kvalifiserte ansatte, blant annet fordi befolkningen blir eldre. Det trengs også mer penger til rehabilitering, hjelpen til psykisk syke må bli mye bedre, og barnevernet og skolehelsetjenesten trenger i likhet med helse og omsorg flere ansatte. Vi ønsker å prioritere det.

Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som koster for mye. Det er den blå regjeringen som ikke har prioritert det som er viktigst. Å styrke lokalsamfunnenes velferd er et verdivalg, der fellesskapet for de mange settes foran skattelette for de få rikeste. De verdiene finner du på venstresiden.

SV vil styrke kommuneøkonomien med 10 milliarder kroner. På den måten får man mer handlingsrom i kommunebudsjettet til å gjennomføre gode tjenester i kommunene i stedet for å måtte skjære tjenestene inn til beinet hvert eneste år. I tillegg til økningen i kommuneramma, kommer også andre økte bevilgninger til kommunene, som for eksempel styrking av barneverntjenestene, kulturtilbudene og heltidsløftet. Vi vil gi kommunene større handlingsrom til å kunne utføre oppgavene sine uten at det må gå på bekostning av andre viktige oppgaver. Skal vi få til dette kommuneløftet må vi felle dagens blåe regjering og bytte den ut med et sterkt SV i en ny rødgrønn regjering.

Fagforbundet lanserte i august deltidsrapporten. Den tar for seg deltidssituasjonen blant Fagforbundets medlemmer i hver av de gamle fylkene, og bekrefter nok en gang at store deler av arbeidslivet preges av deltidsstillinger. I tillegg ser vi at kommunene i Troms er verstinger på å lyse ut deltidsstillinger i helsesektoren. Det er på tide å løse deltidskrisen en gang for alle.
SV mener hele og faste stillinger må være normen for et skikkelig arbeidsliv. Sånn er det dessverre ikke i dag. Mange jobber deltid rett og slett fordi jobben er for tung til å jobbe fullt, og mange får aldri tilbud om noe annet. Særlig kvinner med kort utdanning er overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller, og begrenser kvinners og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv og utdanning.
Fortsatt er det kvinnedominerte yrker som er hardest rammet av deltidskulturen. Nå er det på høy tid med et skikkelig økonomisk løft for kommunene, for å øke bemanningen og sørge for en reell rett til heltid. SV vil sikre en lovfestet og reell rett til heltid. Med en ny regjering vil det også være mulig, spesielt hvis SV blir stor nok.

Dagens regjering har på sin side nedprioritert arbeidet for heltidskultur de siste åtte årene, og konsekvent stemt ned forslag fra de rødgrønne partiene på Stortinget om å styrke retten til heltid i loven. Det er først og fremst et hån mot de kvinnene som tar de tyngste løftene i samfunnet og som har stått i front gjennom pandemien. Jeg skjønner ikke hvordan de borgerlige partiene tørr å vise seg på sykehjem og helsesentre nå i valgkampen når de ikke har gjort noe for at de ansatte skal få en bedre arbeidshverdag.

Å gi tid, tillit, faste og hele jobber, og ikke minst nok kolleger til de som jobber i velferden er et viktig skritt i riktig retning på veien mot et mer skikkelig arbeidsliv i helsesektoren. Det vil gjøre hverdagen bedre, både for de som trenger hjelp og de som gir hjelpen.

Mange kvinner på sykehjemmene eller hjemmetjenestene kjenner alt for godt til hvordan det er å alltid måtte være beredt for å shoppe vakter, og aldri kunne planlegge for mer enn en dag av gangen. Med det følger både en økonomisk usikkerhet og en uforutsigbarhet i hverdagen.

SV vil ha et skikkelig løft for kommunene. Derfor har vi foreslått å styrke kommunesektoren med over 10 milliarder kroner mer enn det dagens høyreregjering foreslår i kommunebudsjettet for 2022. Da blir det også mulig for kommunene å prioritere arbeidet med rett til heltid.

I årene som kommer vil det være et stort behov for ansatte innenfor helse og omsorg. Rekrutteringen av helsepersonell vil bli krevende, og særlig i distriktene. På tross av de enorme utfordringene vi står overfor preges sektoren sterkt av deltidsstillinger, ringevikarer og vikarbyråer. Store summer går til innleie av personell fremfor økt grunnbemanning, og faste og hele stillinger. Kvaliteten på tjenestene som gis blir preget av dette, og som hjelpepleier selv tror jeg at vi vil oppleve mer trygghet og tid til omsorg hvis våre forslag blir vedtatt.

Skal vi lykkes med å rekruttere flere og sørge for at nyutdannede og ansatte i helsesektoren blir værende må vi minimum gi ansatte arbeidsvilkår å leve med, og ei lønn å leve av. Derfor står SV sammen med fagbevegelsen i kampen om retten til heltid, og et trygt og seriøst arbeidsliv – for de mange, ikke for de få.

Nå er høstsemesteret i gang og vi er klare for ei ny og spennende studietid. Vi savner et større fokus på studentpolitikk i stortingsvalgkampen, og vet at hvem som styrer landet har stor betydning for studentene.

Under pandemien så vi at studentene ble hardt rammet. Mange ble permitterte fra jobbene sine, og hadde ikke samme rettigheter som de andre ansatte fordi de fikk stipend og lån fra lånekassen. I dag er studiestøtten for lav, noe som gjør at de studentene som ikke kan belage seg på økonomisk hjelp hjemmefra er avhengige av å arbeide mye ved siden av studiene. Og løsningen til de borgerlige var å gi studentene «lov» til å ta opp mer lån. Vår løsning på utfordringen er å gi studentene mer å rutte med, og vi ønsker å innføre både 12 måneders støtte og øke studiestøtta til 2G, noe som er 80 000 mer i året. Skulle vi havne i en ny pandemisituasjon er jeg trygg på at en rødgrønn regjering med et sterkt SV ville behandlet studentene på en mye bedre måte enn vi har sett det siste halvanna året.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den blå regjeringa med Høyre i spissen har også gjort det enda vanskelige for folk å bli det de vil. En viktig sak for oss i SV er å gjøre opptakssystemet til høyere utdanning mer rettferdig, sånn at det er de relevante karakterene som skal vektes mest. Vi vil blant annet fjerne firerkravet til lærerstudiene, fordi vi vet at du kan bli en flink norsklærer selv om du ikke er god med tall. I de fleste utdanningene er det ikke noe «one size fits all» og tallkarakterene dine fra videregående forteller særdeles lite om hvem du er og hva du kan bidra med i ditt fremtidige yrke.

Som studenter fra distriktet er vi spesielt opptatt av at studiene skal være tilgjengelige for folk uansett hvor de bor. Ved å tilby desentraliserte utdanninger kan man blant annet sikre at familiefolk som har etablert seg i mindre kommuner får mulighet til å ta høyere utdanning samtidig som de er i arbeid. Det kommer både studentene og kommunene til gode.

De siste 8 årene har høyere utdanning blitt lagt ned i distriktene, noe som har gjort det enda vanskeligere for folk utenfor sentrale strøk å bli lærere eller sykepleiere. I dag er mangel på fagfolk et stort problem, spesielt i mindre kommuner. Det fører til lavere kvalitet på tjenestene som kommunene skal gi, for eksempel i skoleverket eller i helsesektoren. Det trengs en større satsing på desentraliserte utdanningsløp, sånn at flere kan utdanne seg uavhengig av økonomi og hvor i landet man bor, og sånn at kommunene skal kunne gi gode nok tjenester til innbyggerne sine. SV vil opprette flere studieplasser i distriktene sånn at flere skal ha tilgang på høyere utdanning.

En av de største utfordringene som mange studenter kjenner seg igjen i er boligutgiftene. Det koster å leie, og de fleste studenter leier på det private markedet. SV vil jobbe for flere og billigere studentboliger ved å bygge 6000 studentboliger i året, sånn at flere skal få muligheten til å leie gjennom studentsamskipnaden.

Som studenter er vi stolte av å være med i SV. Vi mener at SV har den beste studentpolitikken og at vi med SV i regjering vil ha bedre forutsetninger for at flere studenter skal lykkes med å fullføre utdanningene sine, samtidig som de får ei god studietid.

Oda&Katrine

I kampen om Nord-Norgebanen blir vi ofte møtt med argumentasjoner som «vi må først kjempe for bedre veier i nord i stedet for et tog ingen vil ta». Hvorfor må vi i nord finne oss i at vi skal være den eneste regionen som må velge mellom bedre veier og tog? Jeg ser ikke noen annen landsdel som finner seg at det er et spørsmål om enten eller.

Mens de lenger sør i landet krever både motorveier, hurtigtog og fergefrie samband (og får det)- sitter altså vi her oppe og nærmest har overbevist oss selv om at vi må velge. Samtidig som denne til tider bemerkelsesverdige nordnorske sjenansen har tatt grep i litt for mange av oss – så skipper vi ut fisk for milliarder av kroner. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Verdiskapningen i nord er det ikke noe å utsette på. Alle vet at vi har hatt en rivende utvikling i landsdelen, og at det har skapt spennende jobber og store kroner til samfunnet. Likevel snakker vi helst om å frakte ut verdiene våre på alle andre måter enn med tog. Helst med vogntog. Men det er ikke sånn tog jeg og SV vil ha. Er det noe vi har mer enn nok av i Nord-Norge, så er det vogntog.

Disse vogntogene er selvsagt en stor belastning på det allerede underdimensjonerte veinettet her hos oss. Og det blir ikke bedre. Etterslepet på fylkesveiene er enormt, og vi har fortsatt ferge på E6. Jeg kan forstå ønsket om bedre veier og bedre infrastruktur nord for Fauske, men jeg nekter plent å måtte velge mellom noen klatter asfalt innimellom telehivene og en togbane som skal vare.

For Nord-Norgebanen skal binde oss til resten av landet. SV vil at jernbanen skal være det beste valget både for feriereisende, pendlere og ikke minst gods og varetransport. Det er viktig for miljø og skaper en enklere hverdag for folk flest.

Vi må heller ikke glemme at reiselivsnæringen har et enormt potensial hos oss. Det er verken bærekraftig eller miljøvennlig å fly turistene inn i landsdelen. Turister har mer fokus på miljø og mange er opptatte av grønne ferier. Jeg tror vi med tiden også vil se at det vil være interesse for å oppleve landet gjennom togreise. Da kan turistene enkelt reise til både Tromsø, Senja og Lofoten på en mye enklere og mer effektiv måte enn i dag.

Nei, vi må brette opp ermene og kaste all mulig underlegenhet til side. Det kler ikke oss å akseptere så dårlige valgmuligheter som å måtte velge vei eller tog. Vi må klare å få til begge deler. SV går til valg på en snarlig gjennomføring av Nord-Norgebanen. Tida er overmoden for at også vår landsdel skal gå på skinner!

SV er opptatt av å styrke fellesskolen og sikre at flere barn rustes for ei god fremtid. Vi vil ha en skole der alle barn blir sett, og der alle elever skal få de samme gode mulighetene til å kjenne på mestring og faglig nysgjerrighet- uavhengig av foreldrenes pengebok eller kulturell bakgrunn.

SV ønsker en sterk offentlig skole der fokuset er på elevene. Vi vil jobbe for flere lærere, miljøterapeuter, pedagoger og fagarbeidere i skoleverket. På den måten kan vi gi barna våre voksne med mer tid til hvert enkelt barn.

Gratis skolemat har vært en kampsak for oss i mange år. Det må bli slutt på at forskjellene på barna våre kommer frem gjennom matpakken. Ved å innføre skolemat sørger vi for at magen ikke rumler og at konsentrasjonen er på topp. Vi vil også ha minst en time fysisk aktivitet hver dag. Det er bra for både hodet og for kroppen. Leksene skal gjøres på skolen med hjelp fra lærere. Da får barna fri fra skolen på fritida, og utdanningsnivået på foreldrene blir ikke et hinder for at barn skal få den hjelpen de trenger.

SFO er et viktig fellesskap for elever før eller etter skoletid. Ei tid for sosial læring, lek og moro. Det er trist når flere barn blir holdt utenfor fellesskapet fordi SFO koster for mye. Som en del av kampen mot barnefattigdom og økte forskjeller skal vi gjøre SFO gratis i hele landet. På samme måte som vi prioriterte barnehagereformen da vi var i regjering sist, vil vi prioritere SFO nå.

En familie med et barn i SFO sparer i gjennomsnitt 13.036 kroner i året med gratis SFO. I noen kommuner i Troms er det snakk om en besparelse på over 25 000 kroner avhengig av kommune og størrelse på SFO-plassen. Det er sosial utjevning i praksis. Gratis SFO gir mulighet til mer fysisk aktivitet, mer tid til praktisk læring og gratis og sunn skolemat til alle barn.

Med borgerlig regjering i 8 år har vi fått mange mislykkede reformer tredd over hodene våre. Et sterkt SV i en rødgrønn regjering skal skape reformer folk faktisk vil ha- og som faktisk fungerer.

Erna Solberg svartmaler fremtiden for den norske skolen. I perspektivmeldingen sier hun rett ut at vi må kutte i velferd de neste 30 årene. Det er en beskrivelse av fremtiden som SV ikke blir med på. Velferd handler om prioriteringer. Vi ønsker å prioritere en bedre skole for våre barn – fremfor skattekutt til de rikeste.

Jeg og Sosialistisk Venstreparti går til valg for en mer rettferdig og inkluderende skole. Vi er villige til å sette hardt mot hardt for å sikre at alle barn får den skolen Erna feilaktig hevder at vi ikke har råd til. En stemme til SV er altså en stemme for flere lærere, skolemat og gratis SFO!

Vi er utrolig heldige som er en del av et demokratisk samfunn. Vi har masse å være takknemlig for, samtidig som vi har flere kamper å vinne. Å delta i valg er noe store deler av verden ikke er forunt, og er ikke noe som har kommet av seg selv. Noen har tatt kampen for oss, og kjempet for retten vår til å stemme ved valg. I flere steder av verden er ytringsfrihet, likestilling og tillit noe man enda kjemper for, mens vi her får det tilsynelatende gratis. Vi kan til og med velge om vi skal være med å stemme.

Ved å bruke stemmeretten er du med på å bestemme hva slags retning Norge skal ta og hvordan landet skal utvikle seg. Du er med på å bestemme hvem som skal være representantene for vårt fylke på Stortinget og hva slags politikk de skal styre på.

Stemmen din er verdt utrolig mye, og hver eneste stemme teller. Å ikke stemme er en stemme til det partiet du liker minst- og det kan ha store konsekvenser for hvilken politikk som skal føres de neste fire årene. Da kan for eksempel en sak du bryr deg veldig mye om bli nedprioritert, eller i verste fall ende opp med det motsatte utfallet enn du egentlig ville.

Vi har full forståelse for at de ulike partienes program ikke står øverst på prioriteringslista som lesestoff. Vi håper du spør deg selv hvilket samfunn du vil ha og hva slags saker som er viktigst for deg. En grei måte å gjøre det på er å google litt eller ta en partitest eller en valgomat, som de fleste medier legger ut i disse dagene. På den måten får du en pekepinn på hvor du ligger mellom rød eller blå, høyre eller venstre. På flere av testene får du også krysse av for hvilket politikkområde som er viktigst for deg.

Vi skal ikke si hva du skal stemme, og vi blir veldig fornøyd hvis valgdeltakelsen er stor. Synes du rettferdig fordeling og miljø er viktig, så kan vi avsløre at det gjør også vi- og det er det som ligger til grunn for at vår stemme går til SV.

Allerede nå kan du forhåndsstemme. I alle kommuner er det lagt opp til forhåndstemming fra 10. august til 10. september. Akkurat i år kan det være en fordel å benytte seg av nettopp dette for å ivareta mindre spredning av covid-19.

Valget avgjøres 13. september. Håper du bidrar ved å stemme på det partiet som er mest riktig for deg, og at du benytter deg av stemmeretten!

Foto: Martin Eilertsen

Jeg hadde forventet en mer korrekt analyse av forholdene i norske kommuner fra en minister enn det jeg leser fra Høyres Henrik Asheim i diverse lokalmedier denne uka. Å påstå at kommunene går med såkalt «dundrende overskudd» og at «kommunene har solid økonomi» forteller meg at det er lenge siden Asheim har tatt turen ut av Stor-Oslo.

For Asheims henvisninger til SSB om kommunenes egne rapporteringer gir et annet bilde av situasjonen enn det innbyggerne opplever.

Jeg er uenig i at kommuneøkonomi er noe de fleste av oss ikke tenker på daglig. Kommuneøkonomi kan ikke bare analyseres med de offentlige regnskapsrapportene, man må også se på situasjonen bak tallene. Da kan man se en virkelighet der kommunale tjenester lider på grunn av manglende midler.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det er tjenestene innbyggerne skal få fra kommunene man må se på, og i de aller fleste kommunene har tjenestetilbudet blitt vesentlig dårligere de siste åtte årene. Det forteller meg at avstanden mellom Statsråd Asheim og sånne som meg, en barnevernspedagog i en lut fattig kommune, er forbausende stor. Det er nok lenge siden Asheim har vært i samtale med folka på gulvet. I så fall har han ikke lyttet til det som han har blitt fortalt.

For det er ikke bare som ansatt at man merker at kommuneøkonomien er dårlig. I Høyres utstillingsvindu for kommunesammenslåingen, Senja kommune, merker innbyggerne sulteforinga godt. Ungdommen har ikke ungdomsklubb, flere sykehjem er nedleggingstrua og vaktmesterne er underbemanna. Planlagte nybygg av barneskoler har måttet utsettes. Ja, i sommer er det så vidt kommunen har tatt seg råd til å klippe gresset utenfor de offentlige byggene.

Høyresidens påstander om styrka kommuneøkonomi under denne regjeringen har vi på gulvet sett lite til. Sannheten er at prioriteringene til de blå først og fremst er til de som har mest fra før.

Det er spesielt at vi, i et av verdens rikeste land, har så lite penger at offentlige bygg ikke blir vedlikeholdt. At skolebyggene til barna våre forfaller. At det ikke er nok helsepersonell på sykehjemmene. At lokalpolitikere til stadighet må stå i frontlinjen og forsvare kutt i velferden til vanlige folk -bare fordi regjeringen ikke har sørget for tilstrekkelige rammeoverføringer til kommunene.

Kommunene har ansvar for helt grunnleggende velferdstjenester i samfunnet, som for eksempel skole, barnehage og sykehjem. Vi fra SV har en litt annen opplevelse av dagens situasjon enn Høyre åpenbart har, og ser nødvendigheten av å styrke kommuneøkonomien for å kunne gi bedre velferdstjenester til innbyggerne.

SV vil styrke kommunesektoren med over 10 milliarder mer enn den borgerlige regjeringen. Det skal vi finansiere med å velge velferd foran skattekutt til de som allerede har mest fra før. Med SVs kommuneøkonomi vil kommunene få et enda større handlingsrom enn de har i dag, og det trengs.

Sist men ikke minst så vil vi lytte til lærerne, helsefagarbeiderne, renholderne, vaktmesterne og alle de som jobber på gulvet. Det er nemlig der vi som politikere kan finne ut hvordan virkeligheten faktisk er. Det holder rett og slett ikke å være en passiv «skrivebordspolitiker» om man skal være en seriøs statsråd, Asheim!